Gå til innhold

Hvorfor veier du det du gjør?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mange som slanker seg her inne og ønsker å gå ned i vekt

Så hvorfor ikke fortelle litt om deg og dine grunner og uvaner på hvorfor du ønsker og gå ned eller føler deg overvektig?

Jeg kan starte:

Jeg er ikke overvektig har en BMI på 21.0 men alikevell sliter jeg med og ha en del ekstra løsfett på kroppen, spesielt etter jeg veide 75kg for noen år siden. Så jeg vil gjerne stramme meg opp.

Jeg har hatt en uvane som å spise en del godssaker, sjokolade, brus og juice og spesielt pizza i ukedagene, mye smørbrød og ikke minst hamburgere dynket i ost... Jeg tenker alltid " jeg er jo så aktiv på jobben og går rundt hele dagene i 9 timer så dette går fint" helt til jeg etter noen mnd går på vekta og blir overraska over at pila vipper over 70kg!

Jeg har nå begynt og bare spise snop og søtsaker på lørdager, men da spiser jeg i hauer! jeg kan ta en kjeks eller to i ukedagene, men ikke mer enn det. ett eller to glass juice til dagen, ellers bare vann med is i.

Ett annet problem er at jeg ikke har motivasjon til å trene, jeg er så sliten når jeg kommer hjem fra jobb, jeg løfter tunge ting om dagene, jeg løper opp og ned 5 etasjer dagen lang.. så jeg orker ikke tenke på trening når jeg kommer hjem etter middagen og etter hunden har vært ute..

Men nå veier jeg 62kg og er fornøyd med det, bare jeg får vekk løsfettet men det forsvinner ikke uansett hva jeg gjør.

Så fortell om dere selv :D :popcorn:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har kraftig beinbygning og var lubben som barn, og har alltid slitt med noen ekstra kg uavhengig av aktivitetsnivå. Har i perioder klart å gå ned i vekt v.h.a. mye trening og strengt kosthold, men har alltid lagt på meg igjen, dvs. typisk jojoslanker i mange år. Nå føler jeg omsider at jeg begynner å få til et kosthold og en treningsrutine som gjør at jeg kan klare å holde vekta på et greit nivå, men jeg vil alltid måtte passe på hva jeg spiser. Problemet mitt er ikke godter og junkfood, men rett og slett at jeg er veldig glad i både å lage og å spise god mat, slik at jeg lett spiser for mye selv om jeg spiser noenlunde sunt. Og så jeg glad i vin, lørdagskosen min er gjerne 2-4 glass vin i stedet for smågodt, f.eks.

Skrevet

Takk nanne:) Vet du at angelina jolie drikker rødvin, hun mener det virker slankende og det er en del av dietten hennes ;)

Skrevet

Jeg tror ett av mine problem er at jeg elsker mat, og spiser nok litt for mye til hvert måltid. Jeg var veldig aktiv da jeg var yngre, og da trengte jeg mye energi fordi jeg var i vekst. Men jeg sluttet å vokse i høyden, sluttet å være aktiv, men fortsatte å spise like mye. Da vokste jeg i bredden i stede. Jeg er ikke veldig stor nå, og jeg tror ikke folk tenker over at jeg er stor, men mer "kraftig". Problemet mitt er at jeg er så lav, at kraftig betyr at jeg ser ut som en plugg.

Jeg blir lett stresset hvis jeg har mye å tenke på, og da blir jeg kvalm. Når jeg er kvalm så hjelper det med mat. Jeg tror det er en av grunnene til at jeg ikke tar av.

Skrevet

Fordi jeg har mange psykopater rundt meg som opptar mye av min dyrebare tid...

Skrevet

Mitt problem er at jeg er glad i øl. Særlig om sommeren kan det bli mange halvlitere når været er bra og man kan sitte ute i sola. Legger alltid på meg om sommeren av all øldrikkingen.

Gjest Vinglepetra
Skrevet

Mitt problem er nok at jeg spiser altfor mye usunt, litt for ofte. Ellers er jeg ikke så glad i å trene. Jeg er ikke overvektig har en BMI på 22,9 , men ønsker å stramme opp kroppen og bli kvitt de enorme lårene mine :S

Skrevet

Jeg har en bmi i øvre del av normalområdet (rundt 24), men vil gjerne gå ned 5-6 kg. Problemet mitt er at det alltid er kaker og godteri på jobben. Jeg klarer å la være å kjøpe godsaker, men ikke å la være å spise hvis det står framme. Hjemme spiser jeg stort sett sunn mat, iallfall på hverdagene. Jeg er disiplinert når det gjelder trening og trener 4 ganger i uka, så jeg kunne nok gått ned i vekt hadde det ikke vært for daglig småspising på jobb. I dag hadde vi eplekake...

Skrevet

Nå i det siste har jeg vært flinkere med uvanene mine, men tidligere (og til dels fremdeles) har de vært som følger

- Jeg er vant til å ha middag med familien hver dag, og da sitter vi alltid lenge (1 time, om ikke mer) rundt middagsbordet og prater. Da blir det veeeldig lett å fortsette å spise selv om man egentlig er mett, og jeg spiser mye mer enn om jeg bare hadde feks 15 min på å spise middag.

- Jeg er utrolig dårlig på å begrense meg med maten når jeg spiser sammen med andre

- Før trengte jeg alltid å ha noe godt om jeg feks skulle se på film

- Jeg går mye ut (er student)

Nå har jeg som sagt blitt flinkere, men det er to grunner til at jeg ikke går enda raskere ned enn jeg gjør, og det er dette med middagene, + at jeg drikker mye alkohol i helgene. Jeg er flink til vanlig, men med en gang jeg er i en sosial setting hvor der er feks godteri eller god mat så forsvinner hemningene.

Skrevet

På vei nedover nå, og dette er andre gang i livet jeg må gå ned mye.

Tidligere så la jeg på meg mye i løpet av flere år fordi jeg mistrivdes med livet, og derav begynte å trøstespise. Når jeg fikk barn skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe med overvekten, og gikk ned 45 kilo. Dette holdt lenge, helt til jeg ble inmobil pga skade.

Etter 10 måneder på sofaen med litt for mye kos og en voldsom apetitt (spiser mye normalt sett pga trening), gikk jeg opp 25 kilo.

Nå som jeg har begynt å bevege meg igjen så er også kiloene på vei av. Har tatt av 5 kilo nå, og fortsetter til jeg har fått tilbake kroppen min.

I min normale hverdag kan jeg kose meg med det jeg vil, både mat og vin uten at jeg legger på meg. Men når hverdagen er å ligge på sofaen nytter ikke det.

Gjest HunterLady
Skrevet

Jeg har BMI på 20. Er 174 og veier 63 kg.

Min store svakhet er pasta!! Gud som jeg elsker pasta. AV ALLE SLAG! Også er jeg en anelse litt for glad i potetgull.

Bortsett fra pastautskeielser innimellom og litt salt på enkelte kvelder, så klarer jeg faktisk å spise noenlunde sunt. Men jeg er en kvinne med god matlyst, så jeg greier rett og slett ikke alltid å spise så lite som jeg burde. Spiser store porsjoner! :spise:

Skrevet

Jeg er 163 høy, og veier ca 61 kg. Har en bmi på 23.

Grunnen til at jeg veier det nå, er at jeg bokstavelig har slitt ræva av meg fra 80 kg og til 65 kg. Etter jeg var innlagt på sykehuset sist gikk jeg ned 4 kg til.

Grunnen til at jeg ikke klarer å gå ned mer er rett og slett fordi jeg har ikke vært flink nok til å passe på hva jeg har puttet i munnen. Og det er flere år med feil type mat for min del som har sendt meg på sykehuset også flere ganger.

Etter operasjon i morgen og streng fett og sukkerfri diett i 3 måneder så kommer jeg vel sikkert til å gå ned enda mer. For min del vet jeg av erfaring at det faktisk ikke er mer enn det som skal til.

Skrevet

Jeg spiser for store porsjoner, rett og slett. Burde slutte å spise når jeg er mett, men det gjør jeg ikke. Er også glad i comfort food; pasta, ost, saus mm.

Skrevet

Jeg har BMI på 20. Er 174 og veier 63 kg.

Min store svakhet er pasta!! Gud som jeg elsker pasta. AV ALLE SLAG! Også er jeg en anelse litt for glad i potetgull.

Bortsett fra pastautskeielser innimellom og litt salt på enkelte kvelder, så klarer jeg faktisk å spise noenlunde sunt. Men jeg er en kvinne med god matlyst, så jeg greier rett og slett ikke alltid å spise så lite som jeg burde. Spiser store porsjoner! :spise:

Jeg er like høy som deg og veier et par kilo mindre (før jeg ble gravid da vel og merke - akkurat nå veier jeg av naturlige grunner noen kilo mer). Jeg syns det blir litt absurd å skulle si noe om uvaner og en analyse av hvorfor vekta er som den er når jeg er i nedre del av normal BMI. Nå vet jeg det er individuelt hvordan kiloene er fordelt, men jeg hadde virkelig ikke vært fornøyd med kroppen min om jeg gikk ned i vekt (jeg har dog ikke noe behov for å gå opp heller), så jeg lever godt med de utskeielsene jeg har. I mitt hode er for øvrig ikke pastaspising noen uvane så lenge man er normalvektig.

  • Liker 2
Gjest HunterLady
Skrevet

Jeg er like høy som deg og veier et par kilo mindre (før jeg ble gravid da vel og merke - akkurat nå veier jeg av naturlige grunner noen kilo mer). Jeg syns det blir litt absurd å skulle si noe om uvaner og en analyse av hvorfor vekta er som den er når jeg er i nedre del av normal BMI. Nå vet jeg det er individuelt hvordan kiloene er fordelt, men jeg hadde virkelig ikke vært fornøyd med kroppen min om jeg gikk ned i vekt (jeg har dog ikke noe behov for å gå opp heller), så jeg lever godt med de utskeielsene jeg har. I mitt hode er for øvrig ikke pastaspising noen uvane så lenge man er normalvektig.

Vel, et par kilo mindre har dog veldig mye å si. Du veier ca 2 kg mindre enn meg, det sier jo seg selv at du da har mer å tape på å gå ned mer.

Jeg har forresten en god del magefett og rumpefett, og jeg vet at dette kunne vært unngått hvis jeg hadde trent oftere og spist sunnere. I mitt hode så er pasta usunt, selv om jeg gjerne later som at det er sunt fra tid til annen.

Jeg kunne nok gått ned 5 kg og fremdeles sett normalvektig ut. :)

Skrevet (endret)

Jeg er 1.73 og veier 52-53 kilo. I følge BMI er jeg ca. 17 og undervektig, noe som ikke er tilfellet. Har bare valdig lav fettprosent, men god muskelmasse.

Haha; og glemte å skrive; veier som jeg gjør for jeg trener daglig og spiser sunt. :popcorn:

Endret av *Maja*
Skrevet

Vel, et par kilo mindre har dog veldig mye å si. Du veier ca 2 kg mindre enn meg, det sier jo seg selv at du da har mer å tape på å gå ned mer.

Jeg har forresten en god del magefett og rumpefett, og jeg vet at dette kunne vært unngått hvis jeg hadde trent oftere og spist sunnere. I mitt hode så er pasta usunt, selv om jeg gjerne later som at det er sunt fra tid til annen.

Jeg kunne nok gått ned 5 kg og fremdeles sett normalvektig ut. :)

I mitt hode er ikke et par kilo så mye, men ok. Det jeg uansett ville fram til er at selv om BMI kun gir en indikasjon, håper jeg ikke man blir veldig opphengt i vekt når man tross alt er i nedre del av normal BMI (sier ikke at du er det, men følte bare for å kommentere det).

Jeg har for øvrig også fett på rumpa, men jeg velger å si ja takk til de formene jeg har. ;)

Skrevet

Øl og sjokolade. Men veier greit, så burde trene- for "fettet" sees veldig enda jeg veier 56 og er 163 cm høy..

Skrevet

Ost. Kake. Sjokolade. Og så blir det litt lite trening i perioder.

Men så lenge jeg klarer å holde meg sånn ca på vekta og ikke går opp mer enn en kilo, er det greit. Men kroppen min venner seg til vekta den er på. Det kreves ofte mye innsats på å gå ned et par-tre skarve kilo, men når jeg gjør det så aksepterer kroppen det, og da legger den ikke på seg så lett såframt jeg passer på at det ikke blir FOR mye ost og kake. Men jeg unner meg lørdagsgodt og litt "lillelørdagsgodt" :)

Skrevet

Jeg er 1.74 og veier 87kg.

Jeg har kraftig beinbygning, ingen tror på at jeg veier så mye når de ser meg. Men det er en del ekstra kilo på meg ja.

Problemet mitt er at jeg er for glad i mat. Jeg er nesten redd for å ikke få nok.

jeg husker når jeg var liten og familien skulle dele på en stor pizza fortet jeg meg å spise for å få mest mulig. Jeg ville heller aldri dele det som var spiselig.. om jeg hadde en pose potetgull, og vennene mine spurte om å få, sukket jeg og ga dem ett flak hver.Jeg er ikke sånn nå, men jeg er fortsatt sånn at jeg spiser til det er tomt. Jeg lar det aldri så igjen mere mat etter jeg og typen har spist middag osv. Nesten rart jeg ikke er større enn jeg er.

Jeg spiser ikke så veldig usunt, jeg spiser bare mye mat. Men prøver å skjerpe meg nå! Skal kjøpe vekt idag, så jeg har kontroll, for etter jeg flyttet ut har jeg lagt på meg enda noen kilo. :sukk:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...