I dag kom 14-åringen hjem påvirket av noe..

[Rakel]

Har ei jente på 14,5 år som skulle på "Fredagsklubben". Hun får da være inne til 11.00, men de siste gangene har det blitt litt senere da hun tar følge med andre når det stenger.

I dag var hun sen, og klokken ble over 12 før vi hørte hun kom inn. Hun bare hang fra seg, og løp opp til soverommet. sa at hun var trett.

Jeg sa bare "neida, den holder ikke". Forventer at hun kommer inn og sier hei, og gjerne en forklaring til hvorfor hun var sen.

Så jeg går opp og ser at hun er helt rar i øynene, akkurat som et glassfilter oppå.. hun er også litt rødsprengt rundt kantene, helt tydelig at det er noe. Den hvite singleten hun har på er sørpete, og sminken er litt klint utenfor.

Jeg spør hva som har skjedd, og hun svarer irritert at det er ingenting. Hun er bare trøtt. Ber meg om å gå ut litt sint.

Jeg kjenner bare at jeg blåser meg litt opp (billedlig) og sier kraftfullt at "Nei, jeg kan se at du har tatt noe" Hun svarer nei, bare trett og sminke utenfor..

Jeg ber henne om å kutte ut tullet, sier at jeg ikke er dum, og at dette er veldig tydelig. Ber henne fortelle hva som har skjedd.

Da svarer hun "Ok, skal jeg være helt ærlig?". Jeg sier Ja, og hun forteller at hun har drukket alkohol sammen med flere andre som jeg vet hvem er.. Hun sier at det var flere som drakk mer enn henne, og at hun hadde kontrollen, det var lenge siden, og at 2 som ikke drakk følgte henne hjem...? Videre sier hun at dette var første gang, hun ville prøve for nå hadde hun sjansen at en kunne kjøpe for henne. Hun sier at hun har drukket 2 Cider og 2 Smirnoff.

Det som skremmer meg mest er holdningen hennes. Hun spør liksom hva som er problemet. "Alle" gjør det, og at ingenting har skjedd. Tar ut armene, og sier "Se, jeg er helt fin. Det eneste er øynene mine, og så..?"

Hun sier også at vi er så strenge, og at hun ikke får lov til noe kjekt, les: guttebesøk, fest og alkohol.

Sier at vi alltid finner ut alt, og følger med på alt.

Hun sier til meg at jeg skulle bare visst hva noen i klassen hennes gjør. Forteller at de sniker seg ut om natten, hopper ut vinduet når de har husarrest, og reiser til byen og fester hele natten. 14 år gamle barn!!! :O

Så sier hun at jeg burde heller vært glad for at hun ikke gjør det.

Jeg er litt satt ut, og livredd for at dette skal utvikle seg videre. Holdningen hennes skremmer meg..

Jeg kjeftet litt, predikerte, sa jeg var skuffet.. Klemte henne og sa at jeg var bekymret og livredd for henne.

Hun sa unnskyld, og så spurte hun om vi kunne snakke i morgen.

Men hva bør jeg si? Hva kan jeg gjøre for å unngå at hun går den galne veien? Tydelig at det er dårlig miljø på skolen.

Hun er den på skolen som er den "populære", og som andre jenter ser opp til, så hennes valg vil også påvirke andre. Syns det er trist at hun synes fest og alkohol er det store og spennende, og vet ikke hvordan jeg kan snu det.

Please, gi meg noen tips! (Lenge siden jeg har vært kalv selv nå, og det er nok helt andre tider og hjelpemidler kanskje...?)

[AnonymBruker]

Uff, jeg har ikke noen tips å komme med. Det er lenge siden jeg også var "kalv" men jeg har ei datter på akkurat samme aldre som din, å jeg grøsser ved tanken på at så unge drikker alkohol og det som værre er.

Så senest på facebook statusen til ei på samme alder som skulle ut å feste idag, så denne tråden får jeg bare henge meg på å se hvilke råd som kommer.

[AnonymBruker]

Det viktigste er å prate åpent om ALT! Og prat om det å være forsiktig når det gjelder alkohol og sex og gutter. Du kan ikke passe på henne 24/7, men å fortelle henne om ansvar og konsekvenser ting medfører vil gjøre at hun kan passe bedre på seg selv.

Jeg har en 16 år gammel datter dette fungerer godt med. Hun forteller meg alt, og jeg må bare godta at hun går på fest. Nekter jeg henne og motabeider henne, vil jeg ikke få vite noenting. Spill på lag med henne og fortell hva du er redd for, og farer hun må passe seg for. Heldigvis er det ingen gutter inn i bildet enda...

Fortell gjerne at hun er populær og et forbilde, kanskje hun kommer på bedre tanker?

[uten filter]

Jeg har en 16 år gammel datter dette fungerer godt med. Hun forteller meg alt, og jeg må bare godta at hun går på fest. Nekter jeg henne og motabeider henne, vil jeg ikke få vite noenting. Spill på lag med henne og fortell hva du er redd for, og farer hun må passe seg for. Heldigvis er det ingen gutter inn i bildet enda...

Fortell gjerne at hun er populær og et forbilde, kanskje hun kommer på bedre tanker?

Snakk om å være naiv.

[Gjest Heloise]

Jeg begynte å drikke alkohol da jeg var 13, og var innimellom på "fyllefester" med venner da jeg var 14 og opp. Selvom jeg drakk alkohol inntok jeg aldri noe annet, ikke engang sigaretter var jeg borti. Det KAN jo hende hun snakker sant, at hun kun har drukket. Og selvom hun drikker alkohol betyr det jo ikke nødvendigvis at hun er interessert i annet. Jeg hadde sjansen til å prøve ting, men det hadde jeg null interesse av.

Nå vet jeg at det er og var svært få på den alderen som tenkte/tenker slik som jeg gjorde da jeg var typ 14 år ung...

Det er flott at du passer på! Håper datteren din ikke har noe ønske om å rote seg opp i noe annet og at hun har venner som ikke vil henne noe vondt.

[Schotten–Baumann]

For å være litt ukonstruktiv .....

Har en bekjent som ga datteren Antabus fra hun var 13 år gammel.

[AnonymBruker]

Det er dessverre ganske normalt, og det er sant som hun sier at det er de som er verre. Det betyr ikke nødvendigvis at hun kommer til å røyke eller ta andre ting. Det beste er å bare gjøre som du gjør. Vise at dette ikke er greit, men at det er fordi du er bekymret for henne og glad i henne etc. Ikke la den eventuelle straffen dra ut i det uendelige, det hjelper sjelden. Sannsynligheten for at hun drikker igjen er jo stor, og da er det bedre at hun velger å komme hjem og bli "tatt" enn å ikke komme hjem for å slippe unna.

Det er verste er om du prøver å være "venninne" med datteren din for da blir det utnyttet, å tenke noe annet er naivt synes jeg. Nå er det 10 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen, men husker veldig godt hvordan det var. Det var de med mest slepphendte foreldre som endte opp som unge tenåringsmødre eller rusmisbrukere. Selvfølgelig ikke alle, men majoriteten av de som det gikk galt med hadde foreldre som ikke var strenge.

Alle på ungdomsskolen, med et unntak av de få som var "nerder" drakk i helgene i mer eller mindre grad. Alle i min klasse endte opp som normale voksne menneske med unntak av en. I vår klasse var det 30stk. Jeg tviler på at tenåringer har forandret seg så mye siden den gang med unntak av tekniske dippedutter og moter. De aller fleste kommer til å begynne å drikke.

Jeg synes kanskje at kl. 11 som innetid i helger er litt lite når man er 14-15. Det kommer nok ikke til å gjøre at hun ikke drikker, men å utvide denne til kanskje kl. 12 (eller høre litt rundt om når "alle andre" må hjem) kan være med på å gjøre at hun føler at du gir henne litt ansvar selv, og dermed føler hun kanskje at hun må bevise noe overfor deg som forelder. Husker godt hvor voksne vi følte oss som fjortiser. Det er kjipt å være den som må tidligst hjem, og dermed tøyer mange denne grensen noe som fører til kjefting hjemme (da blir det enklere å tenke at "jeg kommer uansett til å få kjeft for brudd på innetid, så da kan jeg likesågodt få kjeft for å ha drukket i tillegg"). Ungdommer kommer til å drikke uansett innetid, de begynner bare litt tidligere på dagen om nødvendig.

Det ble veldig negativt dette her, men jeg prøver vel å si at dette er normalt, og at sjangsen for at det går bra er stor. Vær flink å opplys henne om prevensjon osv. selv om de fleste vet om alt dette allerede er det bedre at du er sikker på at hun er godt opplyst enn å prøve å fornekte at det kan skje. Vær streng, men vis at det er fordi du bryr deg. Lykke til det går nok bra

[Gjest mann]

Har ei jente på 14,5 år som skulle på "Fredagsklubben". Hun får da være inne til 11.00, men de siste gangene har det blitt litt senere da hun tar følge med andre når det stenger.

I dag var hun sen, og klokken ble over 12 før vi hørte hun kom inn. Hun bare hang fra seg, og løp opp til soverommet. sa at hun var trett.

Jeg sa bare "neida, den holder ikke". Forventer at hun kommer inn og sier hei, og gjerne en forklaring til hvorfor hun var sen.

Så jeg går opp og ser at hun er helt rar i øynene, akkurat som et glassfilter oppå.. hun er også litt rødsprengt rundt kantene, helt tydelig at det er noe. Den hvite singleten hun har på er sørpete, og sminken er litt klint utenfor.

Jeg spør hva som har skjedd, og hun svarer irritert at det er ingenting. Hun er bare trøtt. Ber meg om å gå ut litt sint.

Jeg kjenner bare at jeg blåser meg litt opp (billedlig) og sier kraftfullt at "Nei, jeg kan se at du har tatt noe" Hun svarer nei, bare trett og sminke utenfor..

Jeg ber henne om å kutte ut tullet, sier at jeg ikke er dum, og at dette er veldig tydelig. Ber henne fortelle hva som har skjedd.

Da svarer hun "Ok, skal jeg være helt ærlig?". Jeg sier Ja, og hun forteller at hun har drukket alkohol sammen med flere andre som jeg vet hvem er.. Hun sier at det var flere som drakk mer enn henne, og at hun hadde kontrollen, det var lenge siden, og at 2 som ikke drakk følgte henne hjem...? Videre sier hun at dette var første gang, hun ville prøve for nå hadde hun sjansen at en kunne kjøpe for henne. Hun sier at hun har drukket 2 Cider og 2 Smirnoff.

Det som skremmer meg mest er holdningen hennes. Hun spør liksom hva som er problemet. "Alle" gjør det, og at ingenting har skjedd. Tar ut armene, og sier "Se, jeg er helt fin. Det eneste er øynene mine, og så..?"

Hun sier også at vi er så strenge, og at hun ikke får lov til noe kjekt, les: guttebesøk, fest og alkohol.

Sier at vi alltid finner ut alt, og følger med på alt.

Hun sier til meg at jeg skulle bare visst hva noen i klassen hennes gjør. Forteller at de sniker seg ut om natten, hopper ut vinduet når de har husarrest, og reiser til byen og fester hele natten. 14 år gamle barn!!! :O

Så sier hun at jeg burde heller vært glad for at hun ikke gjør det.

Jeg er litt satt ut, og livredd for at dette skal utvikle seg videre. Holdningen hennes skremmer meg..

Jeg kjeftet litt, predikerte, sa jeg var skuffet.. Klemte henne og sa at jeg var bekymret og livredd for henne.

Hun sa unnskyld, og så spurte hun om vi kunne snakke i morgen.

Men hva bør jeg si? Hva kan jeg gjøre for å unngå at hun går den galne veien? Tydelig at det er dårlig miljø på skolen.

Hun er den på skolen som er den "populære", og som andre jenter ser opp til, så hennes valg vil også påvirke andre. Syns det er trist at hun synes fest og alkohol er det store og spennende, og vet ikke hvordan jeg kan snu det.

Please, gi meg noen tips! (Lenge siden jeg har vært kalv selv nå, og det er nok helt andre tider og hjelpemidler kanskje...?)

Hei

Beklager med dette kommer med territoriet når man har ungdom i huset.

Hva bør du gjøre for å hindre at det går den gale veien?

Akkurat det du gjør nå.

Hun ba jo om å snakke mer i morgen. Hun var også ærlig og la kortene på bordet for deg. Dere snakket sammen og det endte med at begge var ærlige med hverandre, og dere var venner.

Det ser ut som et godt utgangspunkt for meg

Hun sier også at hun ikke agerer like mye ut som enkelte andre, og at hun gjerne vil få respekt for dette.

Det kan hun jo godt få, men samtidig bør du holde fast på dine grenser for hva som er aksepteret av deg som forelder, og at der du setter grensen er det du forventer av henne.Nemlig at hun ikke slipper alle tøyer, og ikke blir "like ille" som "de andre".

At hun ville prøve når hun hadde sjans til å få noen til å kjøpe for seg, bør du ta opp i rolige former og si fra at du ikke setter pris på det.

At hun føler for å teste ut er normalt,og du vil ikke kunne hindre det, men her er det viktig at du som forelder holder tunga rett i munnen og sier fra om hva du syns er bra og mindre bra. Du trenger ikke bli enig med henne i hennes holdninger, siden du er den voksne som kan se konsekvenser hun ikke ser (ennå).

Ønsker dere begge lykke til med å navigere dette farvannet framover.

Men som sagt syns jeg det virker som dere har et godt utgangspunkt når dere kan snakke sammen slik dere gjorde, og du holdt på grensene i denne situasjonen.

Jeg tror hun vil huske det, og det vil hjelpe henne når hun skal foreta sine valg å oppleve at du er tydelig, så hun vet hvor grensene går og hva hun har å forholde seg til.

PS, du kan ta opp med henne at røde øyne som hun hadde også kan være et tegn på at man har røkt mariuhana/hasj til å slappe av på.Noen gjør dette på fest og sender rundt så venner kan få et trekk.Da sier omtrent ingen ungdom nei til et trekk, hvis de ikke vil ende opp som potensielt "mobbeoffer" eller bli ledd av i vennegjengen.

Ingen grunn til hysteri, men det er noe å si fra om at man vet om det tegnet, og at man ikke syns det er positivt hvis sånn røyking blir en del av hennes festvaner.

Den typen uventet holdning som du merket kommer ofte under påvirkning av sånt beroligende stoff som har blitt røkt.

Men igjen kan du tenke på at hun var ærlig og dere hadde en samtale som endte bra.

Si bare fra at du er kjent med at sånt røykes på fester og at det ikke er positivt å bli festrøyker av sånt.Ha nulltoleranse for det i framtiden.

Be om å alltid få se henne når hun kommer hjem, slik som dere tydleigvis har pleid å ha en regel om tidligere, og da bør hun ikke være beruset eller ha røkt noe sånt.

Dette er en vanskelig tid, for både henne og deg som forelder, mer er du tydelig og konsekvent, samt villig til å lytte når hun snakker og vise respekt for hennes behov for å få credit for å ikke være blant de verste, tror jeg det vil gå fint

Hilsen en mann.

[Gjest mann]

Det er verste er om du prøver å være "venninne" med datteren din for da blir det utnyttet, å tenke noe annet er naivt synes jeg.

Dette var ikke en forelder som prøvde å være veninne, dette var etter min oppfatning en forelder som taklet det fint og viste hvor skapet skal stå, uten å komme opp i en krangel med ungdommen sin, som fører til at ungdommen trekker seg vekk.

Godt jobbet.

[Gjest otrivin]

For å si det sånn, det finnes mange verre enn henne. Du skal være glad du ikke er min mor.

Ikke nekt henne alt hun har lyst til, da blir holdningene verre og hun begynner bare å drite i hva du sier på alle områder. Prøv i verste fall å få til en avtale med at hun sier ifra hvor hun er, hvem med, hvem du kan ringe hvis noe skjer og hun ikke svarer, hva hun drikker og hva de gjør når de drikker på en hyggelig måte slik at du fortsatt har kontroll. Det er ikke alt som kan stoppes. Prøv å ha en åpen dialog slik at du får vite ting istedet for at hun holder ALT skjult og stenger deg ute.

Det virker sikkert teit når det kommer fra en 18-åring som ikke har barn eller noe, men jeg har vært 14 år, en ganske ille 14 åring, og jeg har hatt en mor og sett i ettertid hva greien har vært. Jeg har mange venner som har vært i lignende situasjoner som dette osv, så jeg vet hvordan utfallet har pleid å bli avhengig av foreldrenes reaksjoner.

[Gjest Gjest]

Jeg synes kanskje at kl. 11 som innetid i helger er litt lite når man er 14-15. Det kommer nok ikke til å gjøre at hun ikke drikker, men å utvide denne til kanskje kl. 12 (eller høre litt rundt om når "alle andre" må hjem) kan være med på å gjøre at hun føler at du gir henne litt ansvar selv, og dermed føler hun kanskje at hun må bevise noe overfor deg som forelder.

Imidlertid syns jeg ikke klokka 23 er for tidlig, og det er ikke smart å belønne at jenta brøt reglene og kom ruste hjem, med å la henne få være ute lenger.Da sender man miksede signaler.

Skal jenta få forlenget tiden hun kan være ute, fordi hun viser ansvar, bør det heller være en belønning som kommer etter et par fester der jenta kom edru hjem.

Sånt kan man avtale, og da blir det et bedre signal å sende også, om at man gir økte privilegier på bakgrunn av ansvarlighet.

Da blir det noe å bevise og noe å bli belønnet for, og grunnlag for bedre stemning i heimen etterpå.

[Gjest mann]

Imidlertid syns jeg ikke klokka 23 er for tidlig, og det er ikke smart å belønne at jenta brøt reglene og kom ruste hjem, med å la henne få være ute lenger.Da sender man miksede signaler.

Skal jenta få forlenget tiden hun kan være ute, fordi hun viser ansvar, bør det heller være en belønning som kommer etter et par fester der jenta kom edru hjem.

Sånt kan man avtale, og da blir det et bedre signal å sende også, om at man gir økte privilegier på bakgrunn av ansvarlighet.

Da blir det noe å bevise og noe å bli belønnet for, og grunnlag for bedre stemning i heimen etterpå.

Beklager, glemte å bruke nick.

Hilsen mann

[Gjest otrivin]

Imidlertid syns jeg ikke klokka 23 er for tidlig, og det er ikke smart å belønne at jenta brøt reglene og kom ruste hjem, med å la henne få være ute lenger.Da sender man miksede signaler.

Skal jenta få forlenget tiden hun kan være ute, fordi hun viser ansvar, bør det heller være en belønning som kommer etter et par fester der jenta kom edru hjem.

Sånt kan man avtale, og da blir det et bedre signal å sende også, om at man gir økte privilegier på bakgrunn av ansvarlighet.

Da blir det noe å bevise og noe å bli belønnet for, og grunnlag for bedre stemning i heimen etterpå.

Enig!

[Gjest mann]

Ikke nekt henne alt hun har lyst til, da blir holdningene verre og hun begynner bare å drite i hva du sier på alle områder.

Dette tror jeg er et viktig poeng.

Hun kommer til å prøve ut forskjellig sammen med sine venner, og det kan ikek stoppes.

men man kan faktisk hjelpe til ved å ha klare grenser for hva som ikke er akseptert. Undom som vet de må vise seg i døra og si godnatt edru, er mer tilbøyelig til å roe ned på mengden som drikkes, og hva som testes, uten at det betyr at de ikke har lov til noe som helst.

Poenget er å roe ned tempoet, ikke å forby noe som er en normal del av en sosial tenårings liv.

[Gjest otrivin]

Dette tror jeg er et viktig poeng.

Hun kommer til å prøve ut forskjellig sammen med sine venner, og det kan ikek stoppes.

men man kan faktisk hjelpe til ved å ha klare grenser for hva som ikke er akseptert. Undom som vet de må vise seg i døra og si godnatt edru, er mer tilbøyelig til å roe ned på mengden som drikkes, og hva som testes, uten at det betyr at de ikke har lov til noe som helst.

Poenget er å roe ned tempoet, ikke å forby noe som er en normal del av en sosial tenårings liv.

High five! Neida, men dette er veldig sant. Og som over, belønning og skryt når hun gjør noe bra (det manglet jeg og da forsvant VIRKELIG lysten til å forbedre seg og alt ble verre *understreke*), åpen dialog, at det skal være som sagt grenser.

(F. eks. hos meg og en del venner jeg har, så tror jeg foreldrene bare ga opp og det har ihvertfall i min situasjon ført til at jeg ville teste ut HVOR mye jeg kunne gjøre før mamma reagerte, og hun reagerte ikke da jeg kom hjem ruset på heroin for da var hun altså gitt opp og hun merket det ikke en gang, så da tok jeg en alvorsprat med henne for å si det sånn. For da skjønte JEG at noe var galt og så langt bør det IKKE gå. Skrev ikke dette for å blande MEG inn, men fordi jeg kjenner ganske mange som har gjort akkurat det samme (evt. med sex, andre stoffer, mer alkohol, bli borte flere netter), for å se hvor langt de kan dra grensene før foreldrene setter foten helt ned.)

[Gjest mann]

High five! Neida, men dette er veldig sant. Og som over, belønning og skryt når hun gjør noe bra (det manglet jeg og da forsvant VIRKELIG lysten til å forbedre seg og alt ble verre *understreke*), åpen dialog, at det skal være som sagt grenser.

(F. eks. hos meg og en del venner jeg har, så tror jeg foreldrene bare ga opp og det har ihvertfall i min situasjon ført til at jeg ville teste ut HVOR mye jeg kunne gjøre før mamma reagerte, og hun reagerte ikke da jeg kom hjem ruset på heroin for da var hun altså gitt opp og hun merket det ikke en gang, så da tok jeg en alvorsprat med henne for å si det sånn. For da skjønte JEG at noe var galt og så langt bør det IKKE gå. Skrev ikke dette for å blande MEG inn, men fordi jeg kjenner ganske mange som har gjort akkurat det samme (evt. med sex, andre stoffer, mer alkohol, bli borte flere netter), for å se hvor langt de kan dra grensene før foreldrene setter foten helt ned.)

Tror ikke TS skal være redd at hennes datter vil prøve heroin, bare så det er sagt.

Skryt av det man forventer av adferd syns jeg heller ikke trengs.Man kan anerkjenne det, men man trenger ikke skryte av det.Skal man være tydelig så tar man det for gitt, men viser seg positiv til at det overholdes.

Men det vi sikkert er enig om er at når en ungdom holder avtaler og viser at de vet hva som er grensene, da kan man vise at man stoler på dem, lytte til dem og avtale at de med sin ansvarlighet kan få lov til ting som de virkelig ønsker å få lov til, dersom de syns reglene er for strenge.

Men jeg syns ikke TS trenger være redd for at sin ungdom skal gå helt av skaftet. Det virker som de har et bedre forhold enn det.

At jenta ikke kom hjem til klokka 23 handlet sikkert om at hun visste hun var for påvirket, oga at litt seinere kom hun, men prøvde å stikke rett på rommet siden rusen ennå ikke var gått ut av kroppen.

Hun ble ferska allikevel, men mor håndterte det bra, etter min oppfatning.

Jeg tror det kan gå fint om de fortsetter å snakke sammen, og bli enig om hva som ungdomen får lov til når hun bare viser at hun (fortsatt) er tillten verdig.

(På samme måten tas privilegier vekk igjen når reglene ignoreres, og da må man ha en ny samtale og motivere til å fortsette å være den ansvarlige jenta som ikke er av de aller verste og som vet hva som er greit for dem hjemme.)

[Gjest mann]

(På samme måten tas privilegier vekk igjen når reglene ignoreres, og da må man ha en ny samtale og motivere til å fortsette å være den ansvarlige jenta som ikke er av de aller verste og som vet hva som er greit for dem hjemme.)

(Da kan nemlig "privilegier" komme tilbake igjen, som var midlertidig borte, når man viser at man er den ansvarlige ungdommen man forventes å være.)

Jeg tror det vil gå bra

[Gjest otrivin]

Tror ikke TS skal være redd at hennes datter vil prøve heroin, bare så det er sagt.

Skryt av det man forventer av adferd syns jeg heller ikke trengs.Man kan anerkjenne det, men man trenger ikke skryte av det.Skal man være tydelig så tar man det for gitt, men viser seg positiv til at det overholdes.

Men det vi sikkert er enig om er at når en ungdom holder avtaler og viser at de vet hva som er grensene, da kan man vise at man stoler på dem, lytte til dem og avtale at de med sin ansvarlighet kan få lov til ting som de virkelig ønsker å få lov til, dersom de syns reglene er for strenge.

Det trodde ikke jeg heller, men jeg kjenner UTROLIG mange som vil gjøre mye denne moren helt klart ikke vil hvis situasjonen skulle forverre seg. Men ettersom jeg har skjønt har dette kun skjedd EN gang? For da er det jo allerede litt tidlig å snakke som både jeg og mange andre har gjort her.

[Rakel]

Takk for mange gode svar, nyttige tips og "tankevekkere"!

Gjest_mann.. regner med du arbeider med dette, eller?

Kunne nesten virke sånn..

Dette er et vanskelig kapittel i livet, som de fleste vil komme opp i, så håper mange kan komme med alt av nyttige tips og ideer. Både de som har tenåringer, og fra tenåringene selv, eller de som nettop har vært der.

Jeg har ei jente som nå er 22 år, bor og studerer i Spania. Hun gikk det ganske rolig og greit med i tenårene, av den grunn at hun var heldig og fant sin lidenskap i tenårene.

Derfor gikk hennes tid med til dans hele tiden, og hun fikk dekket sitt behov for spenning der.

Fester og drikker litt nå, men jeg har ingen bekymringer med det.

Nummer 2, som er 14 nå, er en helt annen type. Hun er "hardere", skal være så kul, og vil prøve ut grenser. Vi får virkelig prøvd oss med henne... hun har hatt kjæreste i 1 år nå som er 2 år eldre, men som hun har hatt hele styringen på. Hun gjorde det slutt nylig, og nå er det en ny hun finner spennende. Hun kunne heller ikke forstå hvorfor hun ikke fikk overnatte hos typen da. Vi har en del utfordringer med henne, prøver bare å ta det "step by step".

Det jeg gjorde med hun første, og som jeg nå gjorde i dag med 14-åringen, er å inngå en avtale

Avtalen går ut på at jeg betaler fører kortet dersom de ikke drikker før fylte 16 år.

Jeg benytter 16 år, fordi det er et nært mål, overkommelig, og kan friste mer. 18 er alt for langt frem.

Hun tenkte litt på det, funderte, og jeg sa at hun ikke skulle gjøre avtale dersom hun ikke ønsket det eller trodde hun ville holde det. Hun spurte om det var 10. de osv.

Det som avgjorde var at jeg minnet henne på hvordan hun kunne sette standaren, og at andre jenter ville gjøre som henne. Hun ville dermed hjelpe andre jenter med å avstå fra alkohol. (Var tips fra en av dere)

Så la jeg frem visjonen, og minnet på hvor kult det ville føles når hun kunne kjøre rundt i egen bil om ikke så lenge. (Kan starte allerede som 17-åring på kurs.)

Vi har nå gjort avtale om dette, så får jeg se hvordan det går da....

Gjorde også som du, gjest_mann sa, avtale om å komme hjem kl. 23.00 nå, og at hun kunne være til 12, dersom hun viste at vi kunne stole på henne fremover.

Hun skal nå sitte på med ei nabojente de neste gangene, eller ikke gå..

Regner med fortsatt utfordringer på mange plan, men håper at denne bøygen er ryddet unna foreløbig. Tvi, tvi..

Og når hun blir 16, så tar jeg det derfra...

[AnonymBruker]

Dere er i hvert fall klar over utfordringene, og prøver å "ta kampen", det tror jeg er viktig. Man vil nok aldri oppnå det man ønsker av en tenåring der og da, men det betyr noe i det lange løp at foreldre har satt grenser, men også gitt tillit der det er fortjent.

Jeg leser kanskje noen av innleggene her litt feil, men jeg synes ikke en skal bagatellisere det når en 14-åring kommer hjem påvirket. Alkohol er ikke akkurat så mye bedre enn hasj når man er så ung, og det er selvsagt problematisk at mindreårige ruser seg i forbindelse med en ungdomsklubb (jeg har en kamerat som jobber et slikt sted, og de ville vært glad for tilbakemeldinger om at det skjer, og for at foreldre bryr seg og følger opp. Det kan jo også være snakk om å holde dealere e.l unna mindreårige). Derfor er det i mine øyne viktig at man som forelder viser at man ikke aksepterer dette, uansett om det var to-tre øl eller noen trekk av en joint. Det betyr ikke så mye at det finnes andre som er verre, som 14-åring er man formbar og utsatt, og det er lite konstruktivt å alltid sammenlikne seg med de som gjør enda mer alvorlige ting enn en selv. Sitt eget ambisjonsnivå bør man jo sette høyere, ikke lavere...

Så er det selvsagt også sant at selv om man prøver alkohol eller eksperimenterer litt i tenårene, vil de aller fleste klare seg bra, og selv om det er en slitsom tid for foreldrene, er det jo en forholdsvis naturlig del av oppveksten og lov å senke skuldrene litt. Jeg er enig i at det er viktig å gi privilegier på grunnlag av fortjent tillit - jeg hadde selv strenge foreldre - helt greit -, men de ga meg heller ikke slakkere tøyler når de "burde". Det bidro for mitt vedkommende til at jeg slet lenge med selvtillit og usikkerhet i forhold til egen vurderingsevne etc, og har antagelig gitt meg en del problemer helt opp i 30-årene. Hvis man motiverer utfra å gi litt mer frihet osv dersom tenåringen viser seg verdig, kan det være en sterk motivasjon for å oppføre seg bra. Avtaler om førerkort o.l er jeg personlig litt skeptisk til, da det tross alt er nokså lett å snike seg unna en gang i blant, men en kan vel selv kjenne på om man stoler på hverandre. Jeg ville ikke gjort det, mens for andre er det riktig.