Lei av småfrekk 7-åring.

[Gjest Shelob]

Kort fortalt: Mannen og jeg har vært sammen i 3 år, bodd sammen i 1,5. Jeg har en jente på 12, han har en jente på 7, som er hos oss annenhverhelg + litt til. Jenta er snill og grei, men i det siste har det kladdet litt mellom meg og henne.

Mannen og jeg har en temmelig tradisjonell arbeidsfordeling i hjemmet, han klipper plen og kløyver ved mens jeg vasker klær og lager mat. Dette har fungert helt greit, selv om jeg synes jeg får urettferdig mange fler "arbeidstimer" enn han. Denne fordelingen av oppgaver har gjort at jeg har hatt mye å gjøre med datteren hans ifht spising, rydding, påkledning osv, og hun henger stort sett med datteren min og meg i helgene, ettersom han er opptatt med beising, plenklipp etc. Dette har fungert OK frem til nå, hvor hun har begynt å gi meg kommentarer og det jeg oppfatter som kritikk for "jobben" jeg gjør.

Det går mye på mat. Den er feil, vond, jeg har ikke kjøpt riktig dressing, vi mangler riktig melk, pizzaen smaker rart, hun vil ikke rydde tallerken etter seg - eller, hun vil gjøre det om 2 timer, når det passer henne, hun vil ikke dusje, pusse tenna osv.

Nå er kanskje dette helt normalt for en 7-åring, men jeg mener at faren, som er hennes primære omsorgsperson, som da skal "ta" disse støytene.

Jeg har sagt fra til faren at jeg vil at han skal bruker mer tid med henne, overta handling av mat når hun kommer, lage frokost og inkludere henne i ting han skal. Samtidig ønsker jeg å kunne stikke ut på ting med min 12 åring UTEN at 7-åringen alltid skal være med.

Problemet er at han ble KJEMPESUR (nå på 4. dagen) - og jeg spør bare ER DET MEG? Eller er det ikke normalt å ta seg av det praktiske rundt sitt eget barn?

Jeg har skjemt han bort rett og slett og latt han drive med sitt mens jeg har tatt altfor mye ansvar.

Dette er i alle fall ikke 7 åringen sin skyld, og jeg mener at han må komme på banen.

Nå sier ikke jeg (som han tror) at hun aldri skal få være med meg mer, eller at jeg ikke skal smøre så mye som en brødskive, men jeg er drittlei av å bli tatt som en selvfølge eller å bli grillet for ting som ikke er bra nok.

Nå må jeg legge til at jeg pga av klassisk oppvekst i alkoholiker/psykisk-sykdomhjem, er ekstra var for kritikk og har vanskelig for å bare trekke på skuldrene av ting.

Begynner å lure på om han helst var ute etter barnepass og husmor heller enn en kjæreste! Æsj, skikkelig dårlig periode nå altså.

Jeg var i tvil om jeg skulle sette denne i Barn og Familie eller Samliv og Relasjoner.

[Gjest frøkenDings]

Syns dere må ta dere en skikkelig prat ang fordelingen av husarbeid og alt det der. Han må selvfølgelig hjelpe mer til rundt sin egen datter.

Det jeg reagerer på ved deg er at du sier du gjerne vil finne på ting med din datter, uten at 7åringen blir med. Kan du ikke gjøre det når 7åringen ikke er tilstede?? Kan love deg at datteren hans føler på kroppen at du ikke likestiller henne med din egen datter når hun er hos dere..

[Gjest damen]

Hans datter er hans ansvar. Han har rett og slett bare vært heldig å ha en partner som har "fritatt" han.

Du sitter i en kjip rolle der du fyller skoene til en oppdrager og omsorgsperson, men samtidig er du ikke mor og du har ingen autoritet. Den autoriteten må faren henns "gi" deg.

Jeg har gått igjennom akkurat det samme selv, og jeg trakk meg helt tilbake fra det jeg vil kalle oppdragelsen av hans barn. Han "overlot" de til meg, men uten de nødvendige fullmakter og uten at barna og jeg hadde fått bygget opp en gjensidig respekt. Det endte selvfølgelig galt.

Etter råd fra bl.a Familievernkontoret trakk jeg meg helt ut av alt som gjald barna. Jeg var for dem mer som en venn i samme hus, men jeg tok ingen som helst ansvar for deres helse, oppdragelse, at de pusset, stod opp, kledde på seg, spiste sunn mat etc. Jeg liker å tenke på det som om jeg var en slektning på besøk som var mer opptatt av at vi kunne ha det hyggelig sammen og ikke kjase med regler og ansvar.

Selvfølgelig gikk jo familielivet som normalt med middager, klesvask, kjøring til treninger osv, men når det ble leggetid f.eks løftet jeg ikke en finger. Når samme unge nektet å stå opp neste morgen fordi hun hadde vært oppe for lenge dagen før, så løftet jeg ikke en finger. Hvis de ikke ville ha middagen jeg lagde så sa jeg "neivel" og bare trakk på skuldrene.

Jeg brød meg ikke om de gikk på skolen i skitne klær eller glemte gymtøy. Det tok tid; noen uker faktisk, før mannen så at dette var noe han måtte fikse selv. Og jeg har et mye bedre forhold til ungene hans nå enn når jeg gikk rundt og var regeldama.

*Han* er pappaen og tar ansvar for sine barn. Om du hadde hatt særkullsbarn så hadde *du* tatt hovedansvaret for de. Barna har en mor og en far, du er en bonus, og du blir utnyttet...

[AnonymBruker]

Han er sur i FIRE DAGER fordi han fikk litt kritikk!?!?

Minner meg litt om mannen min. Han ble nemlig sur fordi jeg syns det var på tide at han sluttet å behandle sine barn langt oppi tyveårene som babyer..... Vel, jeg sa ikke det ordrett sånn, men mer at han kunne behandle dem etter alderen de er. Han duller for mye med dem og det benytter de seg av.

Det er veldig vanskelig når den andre parten ikke tåler kritikk som gjelder barna. Da lukker de ørene og vill bare ikke høre om det.

Det beste er å la dem seile sin egen sjø. Så la henne klage på dressingen da. Si til henne at hvis hun ikke liker din dressing så kan hun spørre pappa om han kan kjøpe en selv. Til slutt blir han lei av det maset og tar hintet.

[Gjest Shelob]

Syns dere må ta dere en skikkelig prat ang fordelingen av husarbeid og alt det der. Han må selvfølgelig hjelpe mer til rundt sin egen datter.

Det jeg reagerer på ved deg er at du sier du gjerne vil finne på ting med din datter, uten at 7åringen blir med. Kan du ikke gjøre det når 7åringen ikke er tilstede?? Kan love deg at datteren hans føler på kroppen at du ikke likestiller henne med din egen datter når hun er hos dere..

Jeg er litt enig i, og jeg tar henne ofte med fordi jeg ikke har samvittighet til å la henne sitte igjen alene med Nintendoen mens faren driver i garasjen. Og når hun spør meg direkte om hun kan bli med, så skal jeg love deg at jeg smelter og sier ja med en gang.

Det jeg reagerer på er at dette har blitt en selvfølge, han lurer aldri på om det passer for meg.

Dessuten har jeg selv datteren min 50% og har lyst å ha tid bare hun og jeg, uten "småunger". Skal vi noe gøy så er det jo gjerne i helgene.

Hvorfor tar ikke han som far med seg sin unge på noen happenings innimellom? det hadde vært en befrielse. Og ja, jeg har spurt han, han har ikke noe svar annet enn at han gjør en formidabel innsats med huset, til nytte for alle - og det er jo sant, men han må faktisk prioritere barnet sitt før vedlikehold av bygninger.

[Gjest Shelob]

Hans datter er hans ansvar. Han har rett og slett bare vært heldig å ha en partner som har "fritatt" han.

Du sitter i en kjip rolle der du fyller skoene til en oppdrager og omsorgsperson, men samtidig er du ikke mor og du har ingen autoritet. Den autoriteten må faren henns "gi" deg.

Jeg har gått igjennom akkurat det samme selv, og jeg trakk meg helt tilbake fra det jeg vil kalle oppdragelsen av hans barn. Han "overlot" de til meg, men uten de nødvendige fullmakter og uten at barna og jeg hadde fått bygget opp en gjensidig respekt. Det endte selvfølgelig galt.

Etter råd fra bl.a Familievernkontoret trakk jeg meg helt ut av alt som gjald barna. Jeg var for dem mer som en venn i samme hus, men jeg tok ingen som helst ansvar for deres helse, oppdragelse, at de pusset, stod opp, kledde på seg, spiste sunn mat etc. Jeg liker å tenke på det som om jeg var en slektning på besøk som var mer opptatt av at vi kunne ha det hyggelig sammen og ikke kjase med regler og ansvar.

Selvfølgelig gikk jo familielivet som normalt med middager, klesvask, kjøring til treninger osv, men når det ble leggetid f.eks løftet jeg ikke en finger. Når samme unge nektet å stå opp neste morgen fordi hun hadde vært oppe for lenge dagen før, så løftet jeg ikke en finger. Hvis de ikke ville ha middagen jeg lagde så sa jeg "neivel" og bare trakk på skuldrene.

Jeg brød meg ikke om de gikk på skolen i skitne klær eller glemte gymtøy. Det tok tid; noen uker faktisk, før mannen så at dette var noe han måtte fikse selv. Og jeg har et mye bedre forhold til ungene hans nå enn når jeg gikk rundt og var regeldama.

*Han* er pappaen og tar ansvar for sine barn. Om du hadde hatt særkullsbarn så hadde *du* tatt hovedansvaret for de. Barna har en mor og en far, du er en bonus, og du blir utnyttet...

Herregud, takk - jeg reagerer altså normalt! Takk og pris

Og ja, jeg har særkullsbarn (som jeg skriver) hun er 12 år gammel og bor hos oss annenhver uke.

[Jade]

Kanskje faren kan ta henne med på butikken, og så kan de kjøpe inn litt ting hun liker? Kanskje hun føler at hun er på besøk? Hun er jo "hjemme" hos faren sin. Og kanskje hun kan få være med på å lage pizza neste gang? Føle seg litt mer inkludert? Nå vet jeg ikke om hun klager for å klage, eller om hun rett og slett synes maten smaker ekkelt. Helt enig med at faren bør engasjere seg mer (og kutte ut den 4-dagers surmulingen!!).

Men hva mener du med påkledning? Klarer ikke jenten å kle på seg selv? Eller må du passe på at hun kler på seg?

[Gjest Shelob]

Kanskje faren kan ta henne med på butikken, og så kan de kjøpe inn litt ting hun liker? Kanskje hun føler at hun er på besøk? Hun er jo "hjemme" hos faren sin. Og kanskje hun kan få være med på å lage pizza neste gang? Føle seg litt mer inkludert? Nå vet jeg ikke om hun klager for å klage, eller om hun rett og slett synes maten smaker ekkelt. Helt enig med at faren bør engasjere seg mer (og kutte ut den 4-dagers surmulingen!!).

Men hva mener du med påkledning? Klarer ikke jenten å kle på seg selv? Eller må du passe på at hun kler på seg?

Hun er jo med meg og lager mat, kaker og boller ofte da, akkurat som hun er med meg på alt mulig annet. Hun klager ikke på ALL mat altså.

Hun og faren drar gjerne og handler innimellom, film til han og spill eller leke til henne, men sjeldnere mat og ting som er til alle.

Jeg tror genuint at hun synes mye mat smaker rart, smaksløkene får vel prøvd seg i den alderen tipper jeg. Men når hun gnåler for 3. gang under frokost at hun ikke liker H-melk så tar jeg det som ren syting. Drikk vann da for f...

Hun kler på seg selv, men altså regntøy når det regner, vindjakke når det blåser, votter og lue? Man må liksom tenke litt for en 7-åring, mens 12 åringen min kan selvsagt sånne ting selv. Eller tåler å fryse litt hvis hun glemmer noe.

[nissejenta]

Virker som at du har skjemt han bort ja! Du er jo tross alt ikke mamman hennes. Synes han overlater altfor mye ansvar til deg.. :omg:

[Gjest imli]

Her må faren verkeleg ta tilbake ansvaret sitt. Ærleg talt.

[Gjest Shelob]

Ja. Det er godt å høre. Nå er vi på 5. dagen med ikke så god stemning her. Jeg lurer på om jeg skal ta det opp eller ignorere han. Neste helg kommer datteren hans og da har jeg uansett tenkt å iverksette nye planer.

[skruf]

Ja. Det er godt å høre. Nå er vi på 5. dagen med ikke så god stemning her. Jeg lurer på om jeg skal ta det opp eller ignorere han. Neste helg kommer datteren hans og da har jeg uansett tenkt å iverksette nye planer.

Du bør ta det opp med han før jenta kommer neste helg. Håper bare du iverkesetter dine planer uten at hun føler seg avvist og utestengt av deg, hvis hun nå er vant med å være mest med deg og forholde seg til deg så kan hun fort sitte igjen med den følelsen.

[Gjest Shelob]

Du bør ta det opp med han før jenta kommer neste helg. Håper bare du iverkesetter dine planer uten at hun føler seg avvist og utestengt av deg, hvis hun nå er vant med å være mest med deg og forholde seg til deg så kan hun fort sitte igjen med den følelsen.

Jeg ser hva du mener. Jeg skal tenke på det frem mot neste helg. Også skal jeg snakke med mannen min om hvilke planer vi har for helgen. Kanskje kan vi slippe antakelser og skuffelser hvis vi har en formening om hvilke ønsker folk har.

[Gjest regine]

Du bør ta det opp med han før jenta kommer neste helg. Håper bare du iverkesetter dine planer uten at hun føler seg avvist og utestengt av deg, hvis hun nå er vant med å være mest med deg og forholde seg til deg så kan hun fort sitte igjen med den følelsen.

Dette er forsåvidt greit. MEN - da kan jo bare far fortsette å skyve ansvaret over på stemor, fordi "ellers blir det så vondt for barnet". Det er mao. altfor enkelt å igjen overlate ansvaret for situasjonen til ts, og ikke der det hører hjemmme - hos FAR.

Det forundrer meg stadig når jeg leser om denne typen problemstillinger hvor fraværende fedre både tillates å være og tillater seg selv å være. Ungen har da vel for pokker samvær for å være med FAR, ikke en eller annen tilfeldig kjæreste av far (og dette er IKKE negativt ment overfor stemødre, det handler om det prinsipielle). Det er svært mange - også her på KG - som er sååå opptatt av fars rettigheter, samvær er jo det helligste av det hellige uansett. Selv omn det faktisk finnes mange av denne typen situasjoner som ts forteller om - far er i praksis svært komfortabel med å overlate ansvaret til andre. Og spørsmålet blir da - hva gjør DET med barnets følelse av å være ønsket/uønsket??

[Gjest damen]

Jeg mener at du bare bør informere far om hvordan det heretter kommer til å bli, for det er ikke noe som bør være åpent for debatt.

Noe a la; "Jeg vil heretter overlate ansvaret for ditt barns helse og oppdragelse til deg. Jeg vil selvfølgelig behandle henne med kjærlighet og respekt, slik som jeg alltid har gjort, men jeg vil ikke lengre være ansvarlig for henne under dine samvær.

På samme måte som jeg tar hovedansvaret for mitt eget barn så ønsker jeg meg at du gjør det samme for din datter.

Derfor vil jeg ikke lengre ta del i de delene av hennes liv som mest angår hennes foreldre, og jeg ønsker at du heretter spør meg før du overlater henne til meg for lengre perioder.

Min rolle overnfor henne vil endre seg fra å være en "reservemamma" til å bli en voksen støttespiller og en venn om hun vil. Tannpuss, klær, helse, underholdning, skolearbeide, bursdager, kropp og psyke vil heretter bli ditt felt.

Jeg vil alltid være her for henne og for deg, men på en litt annen måte heretter."

[MaxUflax]

Nå vil jeg først si og ønsker dere legger merke til dette; Jeg forteller ikke noen hva som er rett eller galt nå eller legger mer skyld på noen parter, dette er slik "jeg" ser og tenker når jeg leser tråden og problemet.

Der har væert par i 3 år, bod sammen i 1,5 år. dere har fordelt oppgaver og vært fornøyd med dette i det store og hele..

Først, etter 3 år og halve denne tiden under samme tak og du som har dette barnet rundt deg og passer på/tar ansvar for som stemor, for meg virker det litt som du lar barnet å klage og kritisere og bare tar i mot trassing med at hun nekter gjøremål som andre må gjøre? Vel, hva med å heller si Vi har bare H melk så liker du ikke det har vi vann i springen, vi kan kjøpe fks lett melk neste gang du kommer istede. på denne måten får hun beskjed på en helt grei måte om at du har hørt henne og er villig til å imøtekomme kravet og ikke trenger koentere dette noe mere. For om du IKKE sier fra til barnet, viser at du ikke liker tonen og bare tar i mot vil barnet fortsette med dette og bedre vil det ikke bli, for om du går til far og han må sifra for deg får ikke du respekten du fortjener, å straks far er ute på jobb fks så bryr denne jenta seg ikke mye om hva du mener eller gjør og føler større kontroll en deg for du gjør jo ikke noe likavel tenker barnet..

Vil ikke barnet pusse tenner? javel, men da må man forklare viktigheten med dette og kreve det, er du som er voksen og bestemmer, er du som vet best. Bestemt og myndig har du all rett til å være i eget hjem etter all denne tiden med far og dette barn.

Rydde fatet fks, sett opp et valg til henne enten rydder hun fatet som alle andre uten å mukke ellers blir det null tv,spill ++ den kvelden og stå ved det.. er ikke stygt gjort og det går under normal høflighet og folkeskikk, takke for maten og rydde kan alle.. Klager hun på at maten smaker rart eller pluttselig ikke liker noe hun har spist mange ganger før?? javel, da er det bare å si at hun kan slippe og spise det og at det er skiver i brødboksen. en gang vil hun se at man må spise hva man får, leve som andre og infinne seg med normale og gjeldene regler, ja far bør bruke litt tid med datter og kasje ta en litt strengere tone på de store tingene som går på direkte stygge komentarer å den slags, uten tvil, gjærne også gjøre det meget klart for datteren at du som stemor bestemmer når han ikke er hjemme/inne og at du forteller ham alt uansett så om hun ikke oppfører seg pent vil han få vite det og ta tak i det.. Vis hvertfall at du hører henne og ikke tilatter å bli snakket til slik. Du er faktisk med på opdragelsen du også, du er ikke kokken og hjemmehjelpen hennes.

Mannen gjør mindre en deg og du føler han ikke deltar der han bør og ikke gjør det godt nokk fks.. Vel, ikke missforstå, men er jo litt din egen feil det da.. Du har jo latt det gå så langt fordi du ikke har sakt fra MYE tidligere i små doser og kansje latt han få en liten peke pinn i ny og ne.. Nå er mannen vant med dette og kansje ikke engang vet hvordan du har følt lenge at du følte uretferdighet på oppdelingen.. å når han først får beskjeden nå så ble det et bøtte lass med ting han måtte ta stilling til og følte kansje litt frustrasjon og at han ikke ble verdsatt for det han gjorde av det fysiske arbeidet?? jeg bare danner meg en tanke på hva JEG kunne tenkt og følt i en slik servering av problemer..

Her er det helt klart rom for forbedringer for dere, DU kan sette ned foten, barnet er 7 år, din stedatter over lengre tid, er i DITT hjem hvorDINE regler gjelder på hva som angår dine gjøremål og rutiner/skikker. Få respekt, det fortjener alle voksne fra barn i et normalt etablert hjem. Mannen din, snakk med han, han bør snakke med datter, inkludere deg og gjøre klart at du ikke er hushjelp og kokk men en voksen som bestemmer og holder orden.

Ta opp med annen din ting som å være med på handleturen før datteren kommer fks, be datteren si hva hun liker og kansje hun kan få bestemme en middag den helgen hun er der?? litt kjekkere for datter, lettere for deg og inkluderende for alle.. er jo bare å skrve ned hva hun liker og ønsker dere hadde der som hun pleier ha/få hos mor.. tror dere finner en løsning jeg, men ro ned din mann og si at du ikke var ute etter å angripe eller fornærme, kreve å dette men at du ønsker snakke med han så dere kan bli enige om ting for du ønsker å gjøre det best mulig for alle i hjemmet som alene tid med din datter fks at mannen da tar sin datter med på en tur eller ne.. bare ikke si ting at han føler datteren sin ikke er likt eller i veien for deg.. kansje han følte dette og er litt fornærma pga det nå.. Løser seg garantert, er et puslespill med barn og steforeldre til tider men man må kreve og regne med å bli krevd av også, men respekt skal alle parter ha, å det må du skaffe deg.

Lykke til p beklager en haug med skrivefeil.. å ikke føl kritikk eller "vet best" fra min side, er bare mine tanker og innspill, er selv stefar og stadig under tilpassing i eget hjem, men ville aldri byttet ut dette med noe

[Gjest Jytte]

Det er litt merkelig å lese slike innlegg. Her hjemme har vi hatt akkurat de samme diskusjonene ... men vi har vært mor, far og to barn fra fødsel til de flyttet hjemmefra.

Mannen min vil ha H-melk, jeg drikker skummet melk, mens ungene foretrekker lett-melk. Yngstesønnen skal ha Heinz ketchup, mens eldstemann og faren vil ha Idun Ketchup. Jeg spiser kun brød med hele korn, yngstesønnen og faren vil bare ha grovbrød med sirup. Jeg foretrekker sunn mat, mens mannen elsker gammeldagse middager med poteter og saus. Jeg kjøper syltetøy med mer bær og mindre sukker, mens mannen min kjøper syltetøy med mest mulig sukker. Vi har to lett-margariner i kjøleskapet, jeg bruker rapsolje når jeg steker, mens mannen bruker smør og margarin. Jeg elsker innredningsprogrammer, 71 grader nord, hageprogrammer, matprogrammer, osv .. mens mannen elsker all sport, helst så mye som mulig hver dag. Jeg har alltid stått opp tidlig ... ukedag som helg, det samme har mannen min, mens ungene våre har kunnet sove hele dagen mens de bodde hjemme. De kunne sitte oppe og spille og se film hele nettene og sove hele dagen i perioder.

I en familie er de fleste forskjellige ... problemer til ny-familier ser ut til å dreie seg om mangel til å akseptere og etterleve disse forskjellene. I en familie som min, hvor jeg og mannen har bodd sammen med våre to barn helt til de flyttet hjemmefra ... der må vi akseptere slike forskjeller.

[AnonymBruker]

Litt off topic, men er det sånn at steforeldre ikke skal ha en oppdragende eller ta ansvar for barnet-rolle?

Min mann er ikke biologisk far til mitt eldste barn, men han behandler henne på lik linje som vårt felles barn. Det er liksågodt han som meg som setter igang med lekser, han som hjelper henne med hårvasken og tannpussen. Det er like gjerne han som leser bok for henne på sengekanten. Ville blitt helt feil om han bare skulle ha "hjulpet til" med sitt eget.

Han grensesetter begge barna på lik linje som meg, han belønner og gir sanksjoner ved god og dårlig oppførsel.

Jeg synes det blir litt feil når enkelte skriver at stemor bare skal ha en slags venninerolle til barnet der hun ikke skal ta noe ansvar. Hva om far er på møte en kveld da, skal ungen hans da legge seg uten tenner er pusset?

[Gjest Shelob]

AHVH - dette ble fryktelig mye ansvar over på meg igjen. Jeg setter ned foten og sier fra hva som ikke er akseptabelt til henne, det er helt greit. Og jeg har aldri sagt at jeg ikke vil hjelpe til med henne, la henne delta eller passe henne om han skal noe.

Jeg vil bare at han skal ha hovedansvaret. Og jeg vil at han skal lure på hva han og datter, eller alle, skal finne på til helgen. Ikke hvilke planer han har for seg selv, mens vi andre tre finner ut av noe som er hyggelig for oss. Han har helt barnefri annenhver helg og kan kose seg med vedstabling, billøp og div de helgene. Jeg er ikke den som beslaglegger tiden hans akkurat.

Han skal da tilbringe tid med datteren sin når hun er her 6 dager i måneden.

[Gjest Shelob]

Den som tidlig i ttåden skrev at jeg har fått jobben uten å ha autoriteten - traff spikeren på hodet. Det er akkurat sånn jeg føler det. Masse praktiske oppgaver uten retten til å bestemme noe.