Søke ny jobb?

[Rosabya]

Hei!

Jeg trenger litt innspill på følgende problem: (hold fast, dette blir langt!)

I juni leverte jeg min bachlor i Organisasjon og ledelse. Jeg fikk da ordnet meg fulltidsstilling på en matbutikk gjennom venner for å kunne ha en jobb og tjene litt penger. Er litt ubesluttsom og litt usikker på egne ferdigheter (finnes jo ikke praksis i org.-ledelse utdanning), og tenkte at å jobbe på matbutikk og tjene penger vil være ålreit. Planen var i utg.pkt å jobbe der sommer for så å begynne å lete etter mer relevante jobber. I sommer fikk jeg tildelt en del ansvar og arbeisoppgaver som gjorde jobbben betydelig mer interessant enn jeg hadde forventet, og da jeg ble spurt om jeg ville jobbe der et år fremover, så takket jeg ja. Etter en uke eller så virket det som ting begynte å forandre seg, kanskje var det pga ferietid osv i sommer at jeg fik mye arbeidsoppgaver og ansvar, kanskje gjorde jeg en dårlig jobb. Dette vet jeg ikke da det er stor mangel på tilbakemeldinger på arbeidsplassen. Jeg er i alle fall nå plassert hovedsakelig i kassa, noe jeg synes er ålreit, men langt fra spennende og utfordrende, og ikke det jeg trodde jeg skulle få holde på med dette året da jeg takket ja.

I dag oppdaget jeg to stillinger innenfor administrasjon av et kundesenter på et flerbrukssenter. Dette er to stillinger som gir meg høy puls og real arbeidslyst. Jeg har veldig lyst til å søke på disse stillingene, men er usikker da jeg muntlig har lovt meg bort på matbutikken. Jeg har samlet litt argumenter (jepp, ivrik for/imot-liste-skriver), og har følgende foreløpig. Muntlig avtale teller egentlig ikke, er det ikke så? Det står i alle fall ingen slutt-dato på kontrakten min. Da jeg sa ja til å være der et år var jeg i en arbeidshverdag som var mye mer utfordrende og spennende enn den har blitt nå, og jeg jobber nesten 30t "for lite" i mnd i fht normal arbeidsmengde. Da jeg spurte om fler timer, var ikke det mulig å få før nærmere jul når rushet starter. På mot-siden står det personlige forholdet både jeg og samboeren har til ledelsen og at de var så snille og ga meg jobb litt "under bordet". For egen del er jeg ikke redd for å ødelegge dette, men er redd for å stille samboeren opp mot dem.. Mye moral i meg..

Dette ble langt, jeg bleklager det. Blir veldig glad for innspill til for/imot-lista mi.

[Chiquita]

En muntlig avtale er like bindene som en skriftlig - i allefall i teorien.

Men - selv om du har en avtale om å jobbe der i et år, så kan du jo si opp stillingen din når som helst.

Det er 100% lov, bare sjekk ut oppsigelsestiden din

[Mus-Katt]

Dessverre teller også muntlig avtale.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg ringt sjefen din på matbutikken og spurt om et raskt møte så fort som mulig. Jeg hadde vært ærlig og redelig. Jeg hadde sagt at du er klar over at dere hadde en avtale, men at du nå har funnet en stilling som du ønsker veldig sterkt å søke på, fordi det er relevant for utdannelsen din og for egen-utvikling.

Si at du derfor ønsket å ta opp dette på en ordentlig måte, og at du på en måte håper på forståelse.

Det er jo ofte mange yngre som trenger en side-jobb, så det bør ikke være så vanskelig hvis de trenger en til de "normale" oppgavene.

Om du først sier ifra om dette så ville jeg ikke forventet at du kan evt jobbe der frem til du får en annen jobb.

[AnonymBruker]

Jo, en muntlig avtale er bindende. Samtidig er det jo bindende for dem også - de burde jo ha gitt deg arbeidsoppgavene de lovet deg!

Men: du har jo mulighet til å si opp?! Søk på de andre jobbene, og se om du får dem. Deretter sier du opp med gullende ren samvittighet dersom du faktisk får en mer interessant stilling. En oppegående sjef bør jo skjønne det.

Sitter selv for tida og griner etter jobb. Kjipe, kjedelige og enkle arbeidsoppgaver innenfor et felt jeg har noen få fag i, fra bachelornivå. Men masteroppgaven min er innenfor noe heeelt annet, og hadde jeg kommet over en mer relevant jobb hadde jeg søkt på flekken.

[Gjest navnelapp]

Ein munntleg (eller skriftleg for den del) avtale om å binde seg til eit år hos ein arbeidsgjevar utan nokon kompensasjon er i strid med arbeidsmiljølova sine oppsigelsesbestemmelsar. Bindingstid kan vere aktuelt viss arbeidsgjevar gjev ei motyting, som f.eks. betalt utdanning, sertifikat osv.. Viss ikkje arbeidsgjevar forpliktar seg til å yte noko tilbake anna enn lønn gjeld dei ordinære reglane i arbeidsmiljølova, og du kan seie opp på vanleg måte. Det er ikkje noko behov for eit møte. Du kan jo risikere at du ikkje får den jobben du søker på. Arbeidsgjevar som utlyser stillingar er uansett budd på at arbeidssøkaren kan ha oppseiingstid, så du har inga hast.

[Rosabya]

Takk for raske innspill. Jeg har tenkt tanken på å si ifra om at jeg ønsker å søke på en jobb, men det er som en her sier at jeg vet jo ikke om jeg får jobben. Det er dumt å si noe da. Arbeidslivet er jo et kynisk spill.

Det er ingen god ledelse på matbutikken. De ansatte er fabrikkarbeidere, og man får hele tiden høre om bunken med ventende søknader som kan erstatte en. Jeg har aldri hørt det bli sagt om meg, men om andre. Uansett føler jeg meg ikke uunnværlig i jobben min, hvem som helst kan utføre jobben jeg gjør. Føler ikke at jeg "lar noen i stikken" på den måten. Jeg hadde som sagt mer ansvar og flere arbeidsoppgaver på det tidspunktet jeg sa ja til å bli med videre. Ble ikke lovet noe mer, men fikk intrykk av at de ville ha meg med så de kunne ha noen som stengte osv. Og trodde jeg skulle få fortsette i samma leia. FIkk inntrykk av at jeg skulle få mer ansvar enn kun kassearbeid. Når det er sagt har jeg ikke tatt opp dette med ledelsen, men jeg kjenner at dette ikke er en jobb jeg setter over andre mer relevante jobber, noe jeg ikke tror kommer overraskende på ledelsen her.

Det er vanskelig å være "profesjonell" egentlig. Selvom jeg på en måte må tenke på meg selv, er det også et personlig forhold mellom spesielt min samboer og ledelsen, men også mellom meg og samboeren og assisterende butikksjef og samboeren hans. Jeg tror de vil ha forståelse for situasjonen, men man vet jo aldri. I følge kontrakten min er jeg i prøvetid, og har 14 dagers oppsigelse. Jeg er sikker på at det ikke er vanskelig for dem å finne noen nye, men jeg er jo inneforstått med at det blir mer jobb for dem å gjøre dette, og at det kan være et irritasjonsmoment.

[Gjest navnelapp]

Takk for raske innspill. Jeg har tenkt tanken på å si ifra om at jeg ønsker å søke på en jobb, men det er som en her sier at jeg vet jo ikke om jeg får jobben. Det er dumt å si noe da. Arbeidslivet er jo et kynisk spill.

Det er ingen god ledelse på matbutikken. De ansatte er fabrikkarbeidere, og man får hele tiden høre om bunken med ventende søknader som kan erstatte en. Jeg har aldri hørt det bli sagt om meg, men om andre. Uansett føler jeg meg ikke uunnværlig i jobben min, hvem som helst kan utføre jobben jeg gjør. Føler ikke at jeg "lar noen i stikken" på den måten. Jeg hadde som sagt mer ansvar og flere arbeidsoppgaver på det tidspunktet jeg sa ja til å bli med videre. Ble ikke lovet noe mer, men fikk intrykk av at de ville ha meg med så de kunne ha noen som stengte osv. Og trodde jeg skulle få fortsette i samma leia. FIkk inntrykk av at jeg skulle få mer ansvar enn kun kassearbeid. Når det er sagt har jeg ikke tatt opp dette med ledelsen, men jeg kjenner at dette ikke er en jobb jeg setter over andre mer relevante jobber, noe jeg ikke tror kommer overraskende på ledelsen her.

Det er vanskelig å være "profesjonell" egentlig. Selvom jeg på en måte må tenke på meg selv, er det også et personlig forhold mellom spesielt min samboer og ledelsen, men også mellom meg og samboeren og assisterende butikksjef og samboeren hans. Jeg tror de vil ha forståelse for situasjonen, men man vet jo aldri. I følge kontrakten min er jeg i prøvetid, og har 14 dagers oppsigelse. Jeg er sikker på at det ikke er vanskelig for dem å finne noen nye, men jeg er jo inneforstått med at det blir mer jobb for dem å gjøre dette, og at det kan være et irritasjonsmoment.

I denne situasjonen syns eg du skal tenke på deg sjølv og på den karriera du skal bygge. Det tar seg mykje betre ut med ein studierelevant jobb på cv-en enn å jobbe i matbutikk. Det er lov å vere egoistisk på egne vegne i ein slik situasjon! Lykke til!

[Mus-Katt]

En god sjef er en som forstår og aksepterer at en av arbeidstakerne ønsker å ta et relevant skritt i sin karriere, og gjør dette uten å ta til barnslige takter. Om de oppfører seg dårlig når du tar det opp så vet du iallefall at du tar det riktige valget, tenker jeg.

[Vera Vinge]

Du skal selvfølgelig søke på de relevante jobbene som er lyst ut. En arbeidsgiver kan ikke holde deg til et løfte om å jobbe der et år, med mindre du har fått andre gjenytelser som lovliggjør en bindingstid, slik en over var inne på. Du kan si opp som andre mennesker, og jeg ville ikke nølt et sekund med å søke når du nå kan få en relevant jobb. Jeg syns det er et viktig poeng at du ikke venter for lenge med å komme deg i relevant jobb etter studiene hvis mulig, slik at faget fortsatt føles ferskt for deg. Takler ikke sjefen din dette, lurer jeg på hvorfor det er en person det er viktig for deg å være på godfot med.