Blir det noensinne bedre?

[Gjest Tulla]

Har akkurat levert min lille jente på 15 mnd i barnehagen etter at hun har vært syk i 4 dager. Nå sitter jeg på kontoret og har egentlig mest lyst til å grine, og klarer ikke å konsentrere meg! Kjenner at det begynner å slite på å føle seg som en dårlig mor når jeg leverer i barnehagen, og føle at jeg ikke får gjort alt jeg skal på jobben.

Å levere i barnehagen er noe av det værste jeg gjør, men det jeg som må gjøre det fordi mannen min begynner på jobb før barnehagen åpner og det er helt fastlåst. Det dummeste er jo at hun virker som om hun trives godt i barnehagen og de sier at hun er så harmonisk, men jeg haaaater det! Det føles helt feil!!!!! Hadde innbilt meg på forhånd at dette ikke kom til å bli så vanskelig, for jeg er jo veldig glad i jobben min og!!

Jenten min har nå gått i barnehagen i 1 måned.. Så mitt spørsmål er: Blit det noen gang lettere?? Eller er dette noe som bare er sånn?

[Carrot]

Er det verst for deg eller for henne? Tror du må stille deg det spm fordi at DU som mor har en oppfatning av at bhg er ille er synd. Det jobber menensker i bhg som har ett mål - å ivareta barnet ditt best mulig mens de er der..

Dersom det er du som syns dette er ille kan du gjøre to ting; jobbe med deg selv og din innstilling til bhg eller slutte jobbe og være hjemme med barnet.

[Gjest tulla]

Er det verst for deg eller for henne? Tror du må stille deg det spm fordi at DU som mor har en oppfatning av at bhg er ille er synd. Det jobber menensker i bhg som har ett mål - å ivareta barnet ditt best mulig mens de er der..

Dersom det er du som syns dette er ille kan du gjøre to ting; jobbe med deg selv og din innstilling til bhg eller slutte jobbe og være hjemme med barnet.

[Gjest tulla]

Det er verst for meg, jeg ser det. Og jeg vet at hun koser seg der og de som jobber der er fantastisk...

Jeg lurte bare på om det blir enklere etterhvert.........

[Gjest navnelapp]

Sjølvsagt blir det det. Og om nokre år går ho på skule, og du skyssar henne ut døra og ho klarer seg sjølv. Steg for steg skal ho lausrive seg frå deg, og bli eit sjølvstendig menneske som treng deg og pappaen mindre og mindre.

[AnonymBruker]

Joda, joda. Det blir bedre etter hvert. Ting går seg til og jenta di blir større og mer selvstendig. Tror det er mest du som sliter. Mye av tia i barnehagen går vel bort til formiddagslur for jenta?

Jeg har selv 3 skoleunger som begynte i barnehagen da de var rundt året og det går veldig bra med alle sammen (sålangt i alle fall). Jeg har i alle fall ikke registrert noen skader på dem.

[Kosemose]

Ja, det blir enklere etterhvert. 15 mnd, da er de fortsatt små, de legger seg tidlig, språket er ikke så godt utviklet og de utvikler seg veldig mye veldig fort. Jeg skjønner godt at du syns det er leit å levere fra deg ungen din så mange timer hver dag når hun er så lita, og tror mange føler på det samme, selv om de også syns det er deilig å være sammen med voksne på jobben, og selv om de vet at barnet har det toppers i barnehagen.

Men som sagt - det blir bedre!

(og datteren din har det topp! Hun får leke med barn som er mye morsommere å leke med enn foreldrene sine, hun får oppleve masse, hun får utviklet gode sosiale relasjoner og god sosial kompetanse)

[makkapakka]

den dårlige samvittigheten til enhver tid må du lære deg å leve med når du har fått barn. Allerhelst ville jeg være hjemme med barnet mitt, og ikke levere i barnehagen fordi jeg syns han hadde det best med meg som ga han den riktige omsorgen. MEN det er ikke riktig. Barn har godt av å sosialisere seg med andre barn og lære seg reglene når de må være blandt andre. Dette har gjort det lettere å sosialisere seg i andre sammenhenger også.

Det blir ikke bedre før du slutter med den dårlige samvittigheten for alt. Tenk at det er godt for både deg og barnet å sosialisere seg i løpet av hverdagen så tar dere igjen all kosen når dere kommer hjem.

Hater du å levere i barnehagen vil barnet ditt merke dette og plutselig blir det vanskelig for barnet også.

[Gjest navnelapp]

Eg har tilbrakt nokre dagar i etasjen over ei mamma som er heime med tre barn, ein nyfødd, ei på to og ei på fire. Uff, uff. Eg hadde veldig lyst til å gå ned til henne og be henne pent om å sende dei to største i barnehagen. Så mykje skriking og skjelling er det lenge sidan eg har hørt, alle saman like frustrerte og ulykkelege.

[helenaa]

Hvorfor føles det feil å levere henne i barnehagen når hun trives der? Det skjønte jeg ikke. Er problemet at du savner henne?

Ellers kan jeg bare si som de andre her: selvsagt vil det bli bedre. Du må også lære deg din nye rolle som mor og fulltarbeidende. Det er ikke bare barna som trenger tilvenning!

[Tweak]

Selvfølgelig blir det lettere! Det avhenger jo av at barnet faktisk trives der OG veldig mye på din innstilling (som barnet merker, så konsentrer deg om å slappe av)

Når barnet plutselig en dag løper inn og ikke har tid til å gi deg en klem en gang, da lover jeg deg at du ikke sitter og tenker som i dag

[AnonymBruker]

Jeg har ei på 22 mnd som har gått i barnehagen siden hun var 11 mnd, synes også det var forferdelig å levere henne i begynnelsen. Jeg hadde heldigvis litt ferie tilgod og innarbeida timer så de første 2 mand prøvde jeg å få til en dag med mamma hvor vi koste oss bare vi to. Samtidig jobbet jeg 80% dager slik at hun fikk korte dager og jeg fikk bedre samvittighet.

Nå synes jeg det går greit, hun trives, snakker om alle de andre barna, opplever ting og er stortsett fornøyd. Det eneste som er litt tøft er alle sykedagene, før dårlig samvittighet overfor jobb da jeg er hjemme med henne og samtidig er jeg redd for at jeg sender henne tilbake i barnehagen for tidlig.

Jeg velger å fokusere på at hun har det bra i barnahagen og det at tiden mellom jobb og leggetid + helgene skal være kvalitetstid (dvs at vi finner på ting, er ute og er sammen, pc og rydding kan jeg ta etter leggetid).

[lille katt]

Det blir bedre etterhvert, men det er vanskelig når de er så små. Og det SKAL være vanskelig, det er sånn vi mødre ER. Du er helt normal .

Anbefaler denne artikkelen som setter dette litt i perspektiv. Håper mange leser den:

Myten om den kule mor

Min dårlige samvittighet har dalt med barnas alder, men også med antall barn... Kjenner meg litt igjen i det Alt godt skriver. Da vi ventet nr. 3, hadde jeg mange tanker om at de eldste kunne være hjemme mye mer siden jeg og etterhvert mannen min skulle ha lang permisjon. Tenkte også litt på å ha deltidsplass i barnehagen fra i høst. Men så har det vist seg at barseltiden har vært mye hardere enn forventet, og at helsen min ikke har vært helt på topp nå etter sommeren, og at jeg rett og slett har hatt behov for den avlastningen barnehagen har kunnet gi meg. Samvittigheten slapp taket når jeg innså at jeg rett og slett ikke maktet oppgaven selv.

Bortsett fra dette synes jeg det er MYE lettere med den eldste som nå er blitt 4,5 år. Selv om hun er en veldig hjemmekjær mammajente, er hun blitt så stor at hun savner vennene sine og tenker på alt hun går glipp av. Hun VIL gjerne være i barnehagen. Med en gang vi kommer hjem, vil hun ringe på hos nabobarna og leke mer. De løsriver seg fortere enn man er forberedt på .

[Gjest Gjest]

Jeg er alenemor, og når jeg får dårlig samvittighet for å være på jobb skyver jeg den bort ved å tenke på at jeg bør være stolt av at jeg gjør en god jobb og får god lønn slik at jeg er i stand til å forsørge barnet mitt. Jeg gir det mulighet til å vokse opp i et trygt område, hun får delta i fritidsaktiviteter, jeg kan kjøpe det hun trenger av klær og utstyr til barnehage (nå skole). Å ha en jobb er også en måte å være en god mor på.

En annen ting jeg tenke på da datteren min var liten og jeg leverte henne i barnehagen var å gjøre mest mulig ut av tiden _før_ barnehagen åpnet. Vi spiste alltid frokost hjemme og tok god tid med påkledning osv. Da ble den lille timen hjemme (inkludert tiden vi brukte på å gå til barnehagen kvalitetstid - det er også verdt å ta med seg).