Selge voksen hund

[AnonymBruker]

Hei.

På grunn av at livssituasjonen min har forandret seg, så vurderer jeg å selge min 4 år gamle hund. Men jeg er så usikker på hvordan det vil bli for henne. Er det noen som vet hvordan hunder reagerer på å bli omplassert i voksen alder? Vil hun alltid lengte tilbake?

Uff, blir gal av å tenke på at hun ikke skal ha det bra og gå rundt og være lei seg.

[Sugerøret]

kontakt FOD Gården eller Charlottes ( Trondheim ) De kan hjelpe eller kansje fortelle deg hva du burde/ikke burde

Jeg ville brukt standard kontrakt om jeg skulle selge hunden privat,krev at du skal informeres om hunden skal avlives,slik at du får muligheten til å kjøpe den tilbake OM vedkommende som har kjøpt hunden,f.eks går lei (eller annet) og bruker den kjappe løsningen med avlivning

Personlig har jeg ingen erfaring med omplassering av dyr,så jeg håper noen med erfaring svarer.

Tror nok at hunden vil slite litt ja, men om du +ny eier har litt is og tid.Gå gradvis frem slik at hunden blir kjent med ny eier.At nye eier kommer på besøk,går turer osv.Da får en jo også sjekket ut om ny eier er "ok" og at kjemien mellom hund og ny eier er god.

[Gjest Belle Gunnes]

Ikke bruk FOD.

[Sugerøret]

Ikke bruk FOD.

hvorfor ikke? Hørt flere som er fornøyd med de

[Gjest Belle Gunnes]

Veldig veldig dårlig erfaring her Desverre for hundens del og andre hunder jeg så derfra. Ønsker ingen samme opplevelse (ingen historie jeg vil ta offentlig)

Men tror og håper det har blitt bedre der nå.

[Kajal]

Jeg har en hund jeg overtok da den var fire år. Den trengte under tre dager på å tilpasse seg, så var det som om den alltid hadde kjent oss. Tror det skal gå helt fint for hunden så lenge den kommer til et nytt godt hjem. Husk at hunder ikke kjenner savn som oss. De lever i nuet! Det blir nok mye vanskeligere for deg enn for hunden. Når hunden flytter er det best at du ikke har noe videre kontakt med den.

[Gjest Survival]

Det er delvis sant det som Kajal nevner med at hunder lever i nuet, men hunder kan fortsatt føle et slags savn. Jeg har en hund som lengter etter vårt tredje familiemedlem når han er borte. Hun går rundt i huset og sukker, legger seg på plassen hans, lukter og ser etter han heletiden. Dette kan jo kalles et slags savn.

Jeg tror at noen hunder kan reagere svært negativt på å bli omplassert. Det er også erfaringene jeg møtte da min venninne prøvde å omplassere sin tibbegutt. Det endte med at hun tok han tilbake da han absolutt ikke ville roe seg hos de nye eierne og konstant trippet rundt, samt viste større grad av nervøsitet overfor nye mennesker.

På den andre siden er det hunder som lett finner seg til rette hos de nye eierne. Et par dager så er hunden godt i gang med å ta seg til rette i det nye hjemmet som i det gamle. Om dere omplasserer er det jo denne erfaringen dere ønsker å møte, men dessverre fungerer det ikke alltid like sånn.

[Teriyaki]

Det er veldig forskjellig hvordan en hund takler omplassering. Noen hunder trenger bare noen dager på å komme over savnet, og tilpasser seg raskt. Andre hunder derimot sliter lenge, noen blir til og med deprimerte, rett og slett. Veldig individuelt, med andre ord.

Jeg vet ikke med den yngste hunden vår, da han er veldig mentalt sterk og slikt, og selv om han er ekstremt knyttet til oss allerede, så tror jeg han kunne ha taklet å bli omplassert hvis man gjorde det på riktig måte.

Seksåringen vår derimot, tror jeg hadde slitt veldig.

Får uansett veldig vondt i hjertet mitt med en gang jeg hører ordet omplassering. Så jeg skjønner dette er noe du tenker mye på. Men dersom du velger å omplassere hunden, pass på å ikke ta den første og beste, og ta dere tid til en tilvenningsperiode, altså at hunden får bli kjent med den nye eieren gradvis, før den flytter inn.

Vi skal forresten kjøpe omplasseringshund om et til to år, i stedet for ny valp. Nå er jeg veldig glad i valper, og ønsker egentlig å kunne forme hunden fra den er liten, men som sagt så får jeg så vondt i meg, at jeg tenker det vil være fint å hjelpe en av alle hundene som legges ut på finn.no. Det er tross alt ikke alle hunder som kommer til gode, nye hjem.

[Gjest Belle Gunnes]

Bare som et lite svar til min aversjon mot FOD. Her er en FB-siden med erfaringer om FOD. https://www.facebook.com/groups/105859820521/?notif_t=group_added_to_group

Det er godt det finnes omplasseringshjelp der ute, men fanatisme og realisme er to forskjellige ting.

[frkharepus]

Hei ts!

Vi har ved to anledninger tatt til oss omplasseringshunder. Dette var hunder som skulle omplasseres pga jobbsituasjon og familiesituasjon. Førstemann fant vi på dyrenett.no og nr 2 fant vi på finn.no. Vi foretrakk disse fremfor FOD da vi ønsket å møte hunden hjemme hos eier, samt møte eier og få oppleve hans/hennes relasjon til hunden og få høre hele livshistorien til hunden. Så første gangen vi møtte hunden var hjemme i dens eget miljø i et par timer,koste litt med den, pratet masse med eier og gikk en liten tur med den. Neste gang tok vi med hunden hjem for en "prøveperiode" på 14 dager. I løpet av denne tiden fikk vi se om hunden passet til oss,og ikke minst om vi passet til den. Eier kom og hilste på ca den 10.dagen.

Den første hunden (4 år gammel) vi overtok tilpasset seg veldig fort, og følte seg som hjemme allerede første kvelden. Da lå han rett ut på kjøkkkengulvet, og vi måtte gå over han uten at han leet så mye som et øyelokk. Han var kjempeglad da eier kom på besøk i prøveperioden (han var generelt glad i alle som kom på besøk....), men etter hilsing var det oss han kom og la seg ved. På oss virket det ikke som han hadde noe savn etter eier.

Hund nr to (3 år gammel) var litt mer urolig de første dagene. Gikk rastløs rundt og småpep litt. Dette tok slutt den 4.dagen, og det gjentok seg ikke igjen da eier hadde vært på besøk. Vi dro også på telttur en langhelg, og etter den turen ble det tydelig at det var oss han hørte sammen med. Han kom stadig bortom og dyttet oss med snuten.

Når du legger ut hunden din til omplassering/salg (vær klar over at du vil få mange useriøse henvendelser hvis du annonserer hunden som gratis......), så ta deg god tid til å møte de potensielle nye eierene til hunden din. Se hvordan de samhandler med hunden din,og hør hvilke synspunkter de har på hundehold, og hva slags liv de kan gi hunden din. Og ikke hver redd for å avvise noen hvis du kjenner på magefølelsen at det ikke stemmer. Gi dem en prøveperiode, besøk hunden og du ser fort om den trives eller ikke. Vi skrev aldri noen kontrakt, men avtalte muntlig at eier kunne komme på besøk når eller hvis hun/han ønsket det, samt at eier skulle få beskjed dersom det skjedde noe alvorlig med hunden som gjorde at den måtte avlives.

Ønsker deg alt godt i det vanskelige valget du står overfor.

[AnonymBruker]

Vi tok over en fire år gammel hannhund for noen år siden. Han fikk med seg "eiendelene sine" fra sitt forrige hjem, for å ha noen kjente og trygge lukter med seg, og slo seg helt til ro allerede første kvelden. Det tok bare et par dager før han hadde gått seg til i våre hjemmerutiner.

Vi kjente hundens eiere litt fra før og hadde møtt hunden ved flere anledninger, så alt var ikke totalt fremmed for den. I tillegg er denne hunden generelt glad i alle mennesker og svært tillitsfull, m.a.o. ingen enmannshund. Tror nok det kan være store individuelle forskjeller.

Er enig med frkharepus i rådene om hvordan finne en seriøs interessent, og kan bare tilføye at du også kan prøve å lete litt i ditt eget nettverk. Det var jo slik vi fikk vår herlige hund Forrige eier vet nå at hunden har det bra, siden vi kjenner hverandre noe. Det er betryggende for dem, og for oss. Vi vet hvordan hunden har hatt det tidligere, og har lett fått tak i diverse helsehistorikk osv.

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for alle tips og råd. Jeg skal kontakte raserepresentanten for å komme i kontakt med eventuelle nye eiere, men jeg har ikke gjort det enda. Føler at jeg bare utsetter og utsetter avgjørelsen, men noe må skje. Jeg kan ikke beholde henne bare fordi det er grusomt å skilles fra henne, jeg må gjøre det beste for hunden.

Det var i grunnen fint å lese at det er mulig å ta ting sakte. La de nye eierne hilse på henne først, at hun kan dra dit på besøk og bli litt kjent. Jeg er så redd for at hun ikke skal ha det bra.

Jeg gav bort et kull med kattunger for en stund siden, og fikk de merkeligste henvendelser fra folk. Så det finnes raringer der ute.

[muesli]

Me overtok ein hund når den var 6 år.

Me møtte hunden hos dei 1 gang, var litt på tur med ho og slik.

Så kom dei heim til oss, var der ein time og to, så for eigaren.

Har gått kjempe fint, heilt frå starten. Har ikkje merka noko som kan tolkes som savn.

Hunden vår faller ganske lett til ro uansett kven me er ho, kanskje det har noko med det å gjere.