Må man tro på Gud for å gifte seg i kirken?

[helenaa]

Inspirert av en (heller dårlig) artikkel i bryllupsmagasinet: Hva synes dere: Må man tro på Gud for å gifte seg i kirken?

Hvorfor velge kirken eller hvorfor velge å ikke gifte seg der?

Nysgjerrig nå. Vet ikke helt hva jeg mener selv...

[Gjest sexysadie]

Synes du disse brudene virker gudsfryktig der de freidig vandrer opp kjerktrappa både 2 og 3 ganger med en ny fyr...?

[Gjest Madam Felle]

For min del behøver en ikke tro på Gud for å gifte seg i kirken. Min personlige mening er at det blir mer personlig å gifte seg i kirken enn hos byfogden.

jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi ser, men ikke at det finnes en Gud som liksom skal være så god som de religiøse snakker om.

[Gjest sexysadie]

Nærmere deg min gud......

[jea]

Tror ikke på gud , men likevel riktig for oss å gifte oss i kirken..

[la sposa]

jeg synes at man bør være kristen for å gifte seg i kirken. eller hvertfall at en av de er det. Man avlegger tross alt et løfte til Gud og for min del ville det være unaturlig siden jeg ikke ser meg selv som kristen. Kjæresten er heller ikke kristen. Men jeg forstår godt at mange ikke ser på det å gifte seg i Tinghuset som et godt alternativ. Det gjør ikke vi heller. Vi skal derfor få en dommerfullmektig til å vie oss i et lokale som vi synes er litt mer høytidelig. Det blir en veldig personlig seremoni med musikalske innslag og diktlesing. Gleder meg sånn :-)

[aline]

Jeg ville heller ikke valgt å gifte meg i kirken siden jeg ikke tror på gud, fordi det for meg vil bli helt galt å begynne ekteskapet med den jeg skal dele livet mitt med i en kirke som ER det jeg ikke tror finnes, og fordi man lover til gud, som jeg ikke tror finnes, å være trofast etc.

For min del vil det bli helt feil.

Men dette er en følelsessak, og det som er rett for en, er ikke nødvendigvis rett for en annen.

Jeg ville heller ikke valgt en femminutters vielse på ett upersonlig kontor, men dersom jeg en gang skal gifte meg, så vil jeg heller ha en vielse utført av en dommer el. slik la sposa sier, ett sted som er riktig for meg og min kjære.

Kirken blir ihvertfall heeelt galt.

[Rapitap]

Det virker jo ikke slik, men de som gifter seg i kirken burde det ja.

[Rapitap]

Tror ikke på gud ' date=' men likevel riktig for oss å gifte oss i kirken..[/quote']

Akkurat det derre, skjønner jeg ikke....har selv flere vennepar som sier det samme som deg Jea, men jeg skjønner det ikke!

Please, educate me!

[Isiselin]

Jeg tror ikke på Gud, men det gjør min tilkommende (til en viss grad i allefall) og vi skal gifte oss i kirke, men jeg tror jeg ville ha giftet meg i kirke selv om ikke han heller var kristen.

Jeg tror det har mye med tradisjon å gjøre. I tillegg er det noe med høytideligheten og inderligheten i stemningen i en kirke... Jeg tror ikke jeg helt kan forklare hvorfor det å gifte seg i en kirke er veldig viktig for meg.

Jeg ble en gang kalt en hykler på grunn av mitt forhold til kirken som institusjon i forhold til kirken som bygning, men jeg vet bare at jeg har respekt for kirken. Ikke fordi jeg tror på Gud og fordi en lover noe for Gud, men mye på grunn av det tradisjonelle den symboliserer og jeg har veldig respekt for tradisjoner. Jeg har også veldig respekt for mennesker så å gifte seg der så mange andre har giftet seg blir på en måte å forsterke det jeg lover... Nei, dette ble litt rotete... Det jeg sier; vanskelig å forklare følelser! Hehe!

[hanni]

Vi hadde kontorvielse - og for meg var det helt fint! Men vi er ikke så romantiske heller da.. Rakk likevel å bli rørt i løpet av de 3 minuttene det varte....eller noe. Er utmeldt av statskirka og JEG ville følt det nesten hyklersk å gifte meg i kirka. Jeg hadde aldri greid det. (Har veldig stor respekt for det å tro) For meg var feiringen med familien det viktige. Men den lille seremonien var faktisk stemningsfull.

Men svar på spørsmålet: Nei, jeg synes ikke at man må tro for å gifte seg i kirka. Men når man (som meg) har tatt et bevisst skritt UT av kirka, blir det veldig feil. Hva er det egentlig å tro? Hvor går grensa mellom en troende og en ikke-troende?

[Rapitap]

Men, det er jo som å si at religion en grei tradisjon, liksom....du 'I' der oppe...

[VesleBråka]

Hvor går grensa mellom en troende og en ikke-troende?

Jeg synes dette er et veldig bra spørsmål. Noen synes man skal være frelst, dvs gå i kirken og be inderlige bønner hver søndag minimum. Men er man ikke-troende hvis man er døpt og konfirmert og medlem i statskirken? Hvis man liker å være døpt, konfirmert og medlem i statskirken, men ikke nødvendigvis tenker på religion hver dag, ikke har for vane å be, men at man synes det er godt å være kristen fordet? Hvor hører egentlig alle disse hjemme i diskusjoner om religion? Jeg synes at det her på KG ofte kun er plass til de som er veldig kristne av seg og de som har meldt seg ut og er veldig bastant imot.

Hvorfor er det så liten plass og respekt for de midt imellom? De utgjør tross alt majoriteten av medlemmene i statskirken, likevel er de uglesett.

[Gjest Tex]

Jeg regner meg for kristen, og ønsker å gifte meg i kirken. Det ville ikke vært aktuelt for meg å gifte meg noe annet sted og uten Guds velsignelse.

[Fakse]

Du må ikke gjøre det så vanskelig veslebråka! Om man tror på gud, så innebærer det nøyaktig det. Det har ingenting med hvor ofte man går i kirka å gjøre eller om man ber aftenbønn. Det er rett og slett avhengig av om man tror på den guden som det står om i bibelen. En trenger slett ikke å tro på alt som det står om i bibelen heller, og en trenger ikke være sikker (det heter jo å tro..).

Men om en IKKE tror at det finnes noen gud, da synes jeg at man bør gifte seg et annet sted for årespektere de som tror.

[Gjest gurimalla]

Vi hadde kontorvielse - og for meg var det helt fint! Men vi er ikke så romantiske heller da.. Rakk likevel å bli rørt i løpet av de 3 minuttene det varte....eller noe. Er utmeldt av statskirka og JEG ville følt det nesten hyklersk å gifte meg i kirka. Jeg hadde aldri greid det. (Har veldig stor respekt for det å tro) For meg var feiringen med familien det viktige. Men den lille seremonien var faktisk stemningsfull.

Samme som meg... Hadde aldri kunnet gifte meg i kirken - tror ikke på Gud.

Jeg har ikke noe problem med folk som sier at de er kristne selv om de aldri går i kirken. Vurderingen av om folk er kristne eller ikke får de ta selv. Hvis noen regner seg som kristen kunne det aldri falt meg inn å si at "Nei du er ikke kristen for du går i kirken bare en gang i året og tenker på Gud bare en gang i uken."

[VesleBråka]

Det er det jeg mener. Jeg synes at hvis folk godkjenner seg selv til vielse i kirken så burde det holde. Å flisespikke om at "du er der av feil grunner, du misbruker guds hus, du er ikke kristen NOK eller tror ikke NOK" det blir så feil for meg. Jeg tenker på religion som veldig åpen og inkluderende, det er ikke noen terskel for å få høre til der.. Derfor er terskelen for å få gifte seg i kirken også veldig lav for meg. Jeg stiller aldri spørsmål om folks valg av vielsessted. Jeg har tilogmed hørt unge folk i min familie mene at "hvis de ikke gifter seg i kirken, så kommer jeg ikke" fordi de synes at tradisjoner skal opprettholdes. Hvis du ikke er verdens mest religiøse menneske, så er ikke det noe hinder for å gifte seg i kirken? De synes nok at rådhuset er et alternativ som er skapt av veldig vrange folk. Hvis jeg inviteres til bryllup så kommer jeg uansett hvor det er, det bestemmer paret selv, men jeg kunne aldri ha undersøkt om de har de rette årsaker til å velge kirken..

[VesleBråka]

Kanskje hele denne problemstillingen er et utslag av janteloven. Du må ikke tro du kan bruke et gudshus hvis du ikke har gjort deg fortjent til det. Du må ikke tro at du inkluderes uten å bevise noe.

Jeg er ikke så glad i janteloven..

[Gjest MrsL]

Hvordan skal man definere hvor kristen man er???

Jeg ser ikke på meg selv som kristen i forhold til fundamentalister. Det er mye i kristendommen......og andre religioner for den saks skyld jeg ikke setter pris på.

Men å gifte oss i kirken det skal vi. Jeg har en barnetro. Den har jeg vaklet til og fra gjennom oppveksten og i mitt voksne liv. De siste årene har jeg fundert mye på dette og kommet frem til at jeg vil love fremfor Gud.

Jeg går ikke i kirken, da presteskapet står for meg som noe gammeldags og av og til vel selvopptatt. Men jeg tror på nestekjærlighet og og medmenneskelighet. De vakre tingene Gud og religion står for. Ett bryllup handler nettop om disse tingene og derfor velger jeg å gifte meg i kirken.

[Holly Hobbie]

Jeg regner meg for kristen, og ønsker å gifte meg i kirken. Det ville ikke vært aktuelt for meg å gifte meg noe annet sted og uten Guds velsignelse.

Slik foeler jeg det ogsaa.

Jeg vil ha Guds velsignelse for det partnerskapet vi inngaar. Jeg vil love aa elske min mann fremfor Gud og menigheten. Jeg tror jeg ville giftet meg borgerlig hvis jeg ikke var kristen - hadde ikke folt meg komfortabel med kirken hvis jeg ikke trodde paa Gud.

At kirkevielse er mer stemningsfullt og tradisjonsrikt ser jeg paa som en bonus!