Fysikk

[Hedda-78]

Er det nokon som hugsar noko frå fysikk-timane her? Det eg lurer på er: dersom ein skal flytte eit "legeme" f.eks ein trekloss, fra pkt A til pkt B på eit underlag, og friksjonen og massa er konstant, stemmer det ikkje at ein brukar like mykje energi (Joules) på forflytninga uansett om ein gjer det raskt eller sakte?

Diskusjonen kom opp fordi eg meiner ein brukar like mange kaloriar på å gå hurtig ei strekning som å gå sakte den samme strekninga, ein berre brukar litt kortare tid. Blodomløp, lunger og hjerte blir jo trent bedre om ein går fort, men kaloriforbruket er det same, meniner eg. Eller er eg heilt på viddene?12

[Silfen]

Aner egentlig ikke jeg da....

MEN; når jeg trener, forbrenner jeg alltid flere kalorier på step enn jeg gjør på sykkel, med samme motstand. Men jeg vet ikke hvor nøyaktige de maskinene er da

Logisk syns jeg det høres ut som om det er riktig at man forbrenner flere kalorier ved intens aktivitet enn om man daffer avgårde.12

[Gjest Anonymous]

Til høgere puls du får, jo mer forbrenner du.

Går du tur sakte, så forbrenner du noe, men ikke så mye som en som går fort å får opp pulsen. Det blir det forbrenning av.

Har du så høy puls at du svetter, ja da forbrenner du.

[Gjest Kinga]

Search'et hjernen min for fysikk-formlene som begynner å dra litt på årene...Nothing much found (erased mon tro?)

Men er det ikke sånn at objekter som beveger seg horisontalt med høyere hastighet, har større kinetisk energi? Den energien må jo komme et steds fra...

Tenker en bil som kræsjer med 60 km/t i hastighet gjør større skade (overfører energi) enn en bil med 30 km/t.

Kan ikke noen glupinger hjelpe oss litt her da?12

[Gjest Anonymous]

Det blir litt mer komplisert nå en ser på et menneske som beveger seg langs en horisontal flate.

I eksempelet med klossene ser en bort ifra den vertikale kraften fordi den er lik 0, og ser kun på den horisontale.

Der regner man friksjonen som konstant uansett fart da det er frikjson mot en flate over et definert felles areal.

Når det gjelder mennesket bruker man krefter på å holde kroppen oppe. Dvs at de kreftene musklene bruker i vertikal retning må være lik gravitasjonen for at kroppen skal holde seg paralellt med veien. Dette bruker en energi på. Jo raskere en går, desto mindre "demper" en kroppens fall mellom hvert skritt. Ergo bruker en mere krefter jo raskere en går.

Luften er et medie som endrer friksjon i noe større grad enn en flate, så her er det en liten faktor med økt friksjon. En ser som oftest bort i fra denne da forskjellen er for liten.

Ang spørsmålet om kinetisk energi. Der er det farten som avgjør(E= 1/2 masse x fart^2)

Det vil si, jo høyere fart, jo større kinetisk energi

Dette i motsetning til potensiell energi som tar utgangspunkt i den energien et stillestående legeme innehar ( E= masse x gravitasjon (9.81 m/s) x høyde)

(Disse kan settes lik hverandre for å finne ut f. eks. farten til et legeme som blir sluppet fra en gitt høyde.)

Tilslutt må det nevnes en av Newtons lover. kraft = motkraft. Dersom en bil i 90 km/h treffer front i front med en lik bil som går i 50 km/h, vil begge bilene totalt bli utsatt for samme kraft.

Ble kanskje litt mye fysikk terminologi, men jeg håper det svarte på spørsmålene.

[Gjest Anonymous]

Glemte å nevne at det også må tilføres energi i form av akselerasjon når et menneske beveger seg. Dette for å kompensere for tap av fart som følge av luftfriksjon. Medfører at jo høyere fart en ønker å oppprettholde, desto mer energi må en tilføre i hvert skritt for å kompensere.

Måten et menneske tilfører bevegelse energi på er annerledes enn f.eks. bil. Bil avleverer energi fortløpende mens mennesket kun tilfører bevegelsen energi ved hvert fraspark.

Igjen, Håper svarene var til hjelp

________________________

Realisten

[Lille]

Men hva hvis det regner...blir man våtere om man går sakte fra A til B, enn hvis man løper?12

[Hedda-78]

Æææææææhhhhh.....anonym, eg skjønte ikkje ein skit. Dersom du berre tek det eksempelet med klossane.... Det er berre prinsippet eg vil ha svar på eigentleg.

Skjønnar jo at mennesket er litt meir komplisert enn ein trekloss (dei fleste av oss i allefall ), ein brukar jo meir energi når ein joggar enn når ein går like fort, fordi ein løfter heile kroppen fra bakken, men dersom ein syklar i staden for å gå, da?12

[Gjest Anonymous]

Hei Hedda

Dersom en kloss holder konstant fart over en flate fra A til B vil det kreve like mye energi uansett fart. Så du har i prinsippet rett.

Ang sykling.....Avhenger av teknikk. Ligger noe midt i mellom det jeg skrev om bil vs mennesket. Energitilførselen er jevnere, men fremdeles litt "støtvis". Det man slipper er å bruke krefter på å holde kroppen oppe. Det tar sykkelen seg av.

OK?

PS.

Den kommentaren ang regn.

Det var en gjeng m forskerspirer som satte seg ned for å finne ut av dette en gang.

De kom fram til at lett jogging (hva nå det er) skulle være den "tørreste" metoden.

_____________

Realisten

[Gjest Anonymous]

Spørsmålet om regn kom opp i en forelesning jeg var på. Det svaret vi fikk var at hvis du ser for deg et menneske som en kloss, så vil mengde regn på den vertikale siden ( lår mange + +) få like mye vann uansett om du går eller løper. Men den horisontale siden ( hodet) vil få så mye regn avhengig av hvor lenge du er ute- så svaret var løå som f... Dette er jo teoretisk med regn som kommer helt vertikalt ( så for Bergensere passer ikke dette) Og hvis vi løper så begynner vi jo å svette i tillegg....

[Gjest Anonymous]

Energi = Kraft * Strekning

Vi antar at lekamen alt har ein viss fart, og at denne skal oppretthaldast over strekninga ved å trekkja i klossen med same kraft som friksjonen.

Då ser vi at sidan Kraft = Friksjon = konstant, vil energiforbruket og vera konstant uavhenging av kva fart klossen har.

Bruker vi større kraft enn friksjonen, vil vi og bruka meir energi. Denne ekstra energien går isåfall med til å auka farten til klossen.

Her har vi antatt at friksjonen er konstant. Men eit menneske som bevegar seg vil møta større friksjon dess større farten er. Eg vil tru at dette i hovudsak har med auka friksjon i steg-rørsla å gjera, men litt og at luftmotstanden aukar proporsjonalt (jamt) med fart*fart. Når kraften aukar med farten, ser ein av formelen at energien aukar tilsvarande.

PS. Når det regnar er vert du i teorien minst våt med høgast fart frå A til B når vertikalt regn eller regnet har ein fartskomponent i retning B til A. Men det er i teorien. I praksis tippar eg at det er slik at opptaket av vatn i kleda dine er avhenging av farten du bevegar deg med, og at det av den grunn kan finnast ein "optimal" fart.

[ElleVille]

Jøss! *ler*

Er det virkelig noen som forsker på om man skal gå fort eller sakte om det høljregner ute? Jeg trodde det var logisk å løpe som F.

Tror jeg mangler et nivå... 12