Hvor mye ting eier dere?

[Zinnia]

Jeg prøver for tiden å rydde opp i alt jeg har av ting, både det som er hjemme hos meg selv, og kasser med diverse nedpakket som står hos mine foreldre. I denne prosessen har det da dukket opp mange spørsmål, og jeg er veldig nysgjerrig på hva som er "normalt" for andre, og hvor store forskjeller det er.

For å begynne med begynnelsen, deler av familien min har klare samlertendenser, de kaster ingenting, og har en holdning om at man må ta vare på ting, da de alltid kan ha et eller annet bruksområde. Jeg føler sterkt behov for å frigjøre meg fra dette. Ikke det at det ikke er bra å ta vare på ting, men når alt flyter, og mye av det ikke er i bruk ser jeg ikke vitsen. Jeg har tenkt mye på dette, og har et ønske om å (stort sett) kun ha ting jeg trenger og bruker, slik at jeg vet hva jeg har og hvor jeg har det, og heller investere i opplevelser, livskvalitet og innhold/gjøremål i livet mitt.

Jeg er også i 20-årene og kommer sikkert til å flytte på meg flere ganger i løpet av de neste årene, og da ønsker jeg også at det skal være overkommelige mengder, og jeg har som mål å ikke ha noen ting lagret hos andre (tenker da særlig på de kassene o.l. som står hos foreldre). Men hvis jeg sier disse tankene høyt i min familie føler jeg at jeg møter veldig mye motstand, det virker som de synes det er fullstendig uhørt og at jeg nærmest begår en synd ved å kvitte meg med ting, og jeg får da skikkelig dårlig samvittighet. Jeg merker også at jeg synes det er vanskelig følelsesmessig å kvitte meg med ting jeg har fått av andre, fordi jeg føler at det er veldig galt på en eller annen merkelig måte.

Så det var vel her alle spørsmålene begynte, hvordan er holdningene til bruk og kast i deres familie? Har dere som er på min alder ting stående hos foreldre, eller tok dere med alt da dere flyttet ut? Hvilke ting kaster dere? Hva taes vare på?

Jeg begynte for eksempel på en av disse kassene som har stått i en 5 år eller noe, og der fant jeg blant annet barnebøker, tegninger fra klassekamerater fra førsteklasse på barneskolen, bursdagskort gitt til meg fra min fireårsdag, postkort fra barndommen med og uten tekst på osv. Jeg kastet en del av bursdagskortene, men følte meg skikkelig slem etterpå.. Er det normalt å ta vare på slikt? Forandrer dette seg i forskjellige faser i livet?

Kom med innspill, jeg er kjempenysgjerrig :gjeiper:

[Kvist]

Jeg har en liten eske til sånt jeg, med vekt på LITEN, går det ikke oppi den og ikke er i bruk, ja da vil jeg ikke ha det. Bursdagskort og julekort etc kastes istedetfor å legges bort. Jeg tar bare vare på noen få ting, og velger å knytte minner til andre ting enn fysiske ting.

Jeg har også en eske til datteren min der jeg legger ting fra hennes barndom, hun er bare to år og jeg tenker at om jeg ender med to esker innen hun er stor nok til å gå igjennom den selv så er det ingen krise.

Ellers er det viktigste for meg ikke å kaste, men å la være å anskaffe. Jeg kan finne på å bruke 300 kr på å reparere når det hadde kostet 300 for en ny jeg, rett og slett fordi jeg misliker bruk-og-kast.

[AnonymBruker]

Har en samlerfamilie, og er nok en samler selv. Foreldrene mine har en hel bunkerlignende sak til å sette ting vi ikke klarer å kaste i. Der har jeg mange hundre KG ting, ja. Har også en leilighet som er full, i tillegg til at masse ting fortsatt står inne på gamlerommet hos foreldrene mine.

Kommer nok aldri til å kaste de tingene, men så er jeg en sånn person som blir glad over å se de igjen, og som plutselig kan få lyst på/bruk for en og annen ting jeg har lagret et sted.

[Gjest Apophis]

Bedre å gi vekk enn å kaste

I min familie blir vi kvitt det som ikkje brukes lengre, enten ved å gi det vekk, selge det eller kaste det. Prøver alltid å få gitt vekk først, så sant det er noe som andre kunne tenkt seg å ha selvsagt.

Eg har ting stående på loftet til mine foreldre, det plager ikkje de så mye siden loftet er relativt stort. For det meste er det ting eg ikkje fikk med meg når eg flytta inn med samboeren min. Kjempemange bamser, bøker, sikkert gamle papirer/kort, dagbøker, bilder og litt forskjellig småplukk. Pluss ein god del barneutstyr/klær som eg brukte når eg var liten og som min mor har spart til meg til den gang eg får egne barn

Eg prøver å få gitt vekk/solgt det som bare tar opp plass, som bare står og støver ned og det eg veit at eg ikkje kommer til å få bruk for/som eg ikkje har brukt på kjempelenge. Har ein relativt stor leilighet for tiden, men vil egentlig bare bli kvitt det som eg kan kvitte meg med siden det er eit helsike å flytte når man har sinnsjukt masse ting som skal være med på flyttelasset.

[Zinnia]

Helt enig med dere om at det beste er å la vær å anskaffe seg nye unødvendige ting og å gi vekk i stedet for å kaste. Det kom kanskje ikke så klart frem i det første innlegget, men det er dette jeg prøver på å strekke meg mot . Så jeg har gitt masse til Fretex, og hvis jeg har noe som jeg tror er til nytte for venner eller familie gir jeg det vekk med glede.

Men det er klart at i denne omstillingsprosessen så blir noe kastet også. Jeg ser jo hvordan min families holdninger har preget og fremdeles preger meg, så jeg har jo (i mine øyne ihvertfall) opparbeidet meg en altfor stor mengde unødvendigheter som nå må vurderes om de er verd å beholde eller ikke. Og det er mye lettere å kvitte seg med det hvis jeg vet det kommer til nytte et annet sted, da er det ikke noe problem. Jeg kjenner at jeg ikke takler den følelsen av å ikke ha kontroll på alle tingene, eller at jeg drukner i ting. Føler at jo mindre ting det er, jo lettere er det å holde orden både i leilighet og hode.

[AnonymBruker]

Jeg har en liten eske til sånt jeg, med vekt på LITEN, går det ikke oppi den og ikke er i bruk, ja da vil jeg ikke ha det. Bursdagskort og julekort etc kastes istedetfor å legges bort.

*snipp*

Så artig å se hvor forskjellige vi er. Jeg forsøker å ikke "oversamle" og gir bort det vi evt. ikke trenger. Jeg er student så det er ikke mye jeg fornyer, men har "rike" svigers som har spandert på oss en del nye ting til leiligheten, og det som jeg da hadde fra før av (sofa, bord osv. kjøpt på fretex) har jeg med glede gitt bort til en "fattig" venn av familien. Hun arver også de klærne jeg har vokst ut av da jeg har en lei tendens til å legge på meg..

Men jule/bursdagskort, konsertbilletter, flybilletter til ferie osv. scrapper jeg i album. Det er så utrolig koselig å se på i ettertid

[Gjest Applecore]

Av gamle ting jeg ikke bruker så har jeg tatt vare på favorittbamsene mine, gamle brev og postkort som folk jeg er glad i har skrevet til meg, skolestiler, tegninger og småting med affeksjonsverdi, f.eks noen dokker jeg har sydd selv (dritstygge) og ting som jeg føler at jeg ville angre på hvis jeg kastet dem.

Og så har jeg en perm med skriblerier og lapper som jeg og venninner har skrevet på skolen + lister og morsomme ting. Gode minner

Alt dette får plass i en sekk (bamsene), en stor bag (tingene med affeksjonsverdi) og et par permer.

[HerbGirl]

Ting du er i tvil om du trenger å beholde eller ikke - er sannsynligvis ting du ikke trenger, kvitt deg med det.

Helt enig med de over her som sier at det viktigste er ikke å kaste, men å la være å anskaffe seg ting.

Bruk det du har - reparer - kjøp bruk - arv fra andre - kjøp tidløs kvalitet.

Ang. ting fra barndommen: veldig lite er tatt vare på. Har noen fotografier og tegninger og noen skolebøker. Men veldig mye er kastet. Alle typer kort kastes kort tid etter "begivenheten" er passert.

[Gjest Uglefot]

ja,dette kjenner jeg meg igjen i..jeg har bodd for meg selv i 13 år og fikk mye "hybelstuff" da jeg flytta for meg selv i julegaver. Kopper,bestikk,glass,kaseroller osv. alt dette står nå stuvet bort på loftet til foreldrene min i 3 store esker Dette fordi da jeg flytta inn hos samboeren så hadde jo han alt av utstyr. Jeg tok med meg enkelte ting som betyr ekstra mye for meg men dobbelt sett med bestikk,kopper og kar trenger man jo ikke.

Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med de 3 store eskene. OM forholdet med samboeren en dag plutselig skulle ryke så er jo de 3 eskene greie å ha.

Og så tar jeg vare på "alt" julekort,gamle brev,dungevis med jalla smykker fra h&m som jeg aldri bruker. man forandrer seg ganske mye når det kommer til stil både på interiør og klær over 10 år.

Jeg har tatt vare på alt av dagbøker siden jeg kunne skrive, og å lese dem er jo ikke noe gøy,blir jo bare flau..

Mye av småmøblene jeg har kjøpt opp igjennom årene har muttern og fattern fått. ellers så gir jeg en del til fretex/bruktbutikker. Men det er de små tingene som er værst å kvitte seg med.

[Gjest fr21_5ffdsa]

En del ting, men jeg har kvitta meg med minst 4 av dagbøkene fra barneskoletida. Har en del saker liggende hjemme hos mine foreldre da jeg leier en leilighet nå med minimal plass til slik ufornuftig oppbevaring. Har ellers kastet relativt mye av barndomsting etter at jeg ble gift.

[cellar]

Jeg har ingenting hjemme hos mine foreldre som jeg ville savnet om det ble borte. Har vel én skuff med gamle klassebilder og pynteting + gamle cd'er. Jeg kasta alt jeg hadde av gamle skolebøker og tegninger da jeg flytta, men jeg tror kanskje mamma og pappa har "gjemt vekk" noen esker med det på loftet. De har også noe klær fra da vi søsknene var mindre lagret, men det er jo ikke mitt i den forstand.

Jeg liker å ha alt jeg eier der jeg bor, og tror jeg skal ta en real opprydning snart igjen. Er mye ubrukelig en samler opp i løpet av kort tid.

[AnonymBruker]

Har alt for mye ting & tang og er utrolig dårlig til å kaste det som ikke er i bruk, (eller har vært i bruk på mange år), men har skjerpet innkjøpene de siste 3 årene slik at jeg ikke skaffer flere unødvendige greier.. Bor nok en middels "samler" i meg

Jeg og mannen er begge rundt 30 år, foreløpig barnløs og eier enebolig på ca 185 kvadrat, og på grunn av at jeg tar vare på så mye greier har vi nærmest ingen ledig oppbevaringsplass i huset vårt, og det er vel egentlig ille?!

Fra barndommen har jeg bl.a tatt vare på en del ting jeg håper våre fremtidige barn vil få glede av. Dette er 4-5 kasser med barnebøker, 1 kasse med leker som lego og togbane, 1 stor eske barneklær, 1 stor eske kosedyr o.s.v..

I tillegg er det jo en del minner som dagbøker, kort/brev o.l, men dette tar ikke såå mye plass egentlig.

Tidligere handlet jeg enormt mye klær, det er nesten overveldende mengder, og jeg oppbevarer dette "lageret" i skap og i kasser og kommoder i boden - må se til å sortere og kvitte meg med noe snart!

Andre interiørting har jeg også vært "flink" og handle tidligere, og har så masse duker/løpere og gardiner, pynteputetrekk, pledd o.s.v som jeg aldri rekker å bruke selv om jeg skulle byttet ut det som er i daglig bruk ganske ofte. Har sikkert 12 dyner og hodeputer og en mengde sengetøysett! I tillegg til diverse pyntegjenstander, bilder/rammer og lysestaker som samler støv i boden, men dette er jo fine ting som jeg k a n s k j e får bruk for en dag..?! Huff, blir litt oppgitt av å tenke på hvor mye tid og penger jeg brukte på shopping før!!!

Og så er det 3 svære bokhyller fulle av bøker/pockets, alt fra "jentelitteratur" til fagbøker til romaner/krim og noen biografier. Har lest de fleste bøkene 2 ganger, og har faktisk bestemt meg for å levere enhver bok til nærmeste fretex neste gang jeg har lest en av dem.

Mannen min har en hobby som krever mye oppbevaringsplass, så han bruker minst like stor del av bodene som meg i tillegg til at han har en del sportsutstyr/klær som krever rom.Han er flinkere enn meg til å kaste klær som ikke har vært i bruk på lenge, men av en eller annen grunn gjelder ikke dette sko. Han har sikkert 35 par sko, og dette er kanskje ikke så mye i forhold til hva mange jenter har, men jeg kjenner ihvertfall ingen andre menn som er så opptatt av skotøy som min gubbe! Har kanskje i underkant av 30 par sko selv, men mine pumps og ballerinasko og sandaler i str. 36 tar mye mindre plass enn hans svære sko i str. 45

(Men for all del, jeg tar det jo igjen med alt det andre greiene jeg insisterer på å lagre..)

I helga skal jeg forsøke å ta i et tak, jeg ser behovet klarere nå når jeg faktisk har listet opp alle (unødvendige) tingene her i huset

[Gjest Consensio]

Jeg kjöper aldri ting som ikke skal brukes til noe spesifikt.

Eier mye, men samtidig lite. Det jeg eier er ting som möbler, klär, utstyr som behöves i et hjem. Bortsett fra det så har jeg en del böker, men gir de gjerne bort dersom noen sier de önsker seg en av mine böker - ikke noe jeg er knyttet til med andre ord.

Eneste "unyttige" gjenstander jeg har er suvernier fra reiser som står i hyllene/henger på veggene.

Om jeg får julekort e.l så henger de ofte på kjöleskapet en stund för de havner i söpla. Er veldig streng på å gi bort/bytte/selge noe för jeg kjöper nytt.

Er knyttet til telefonen min, kamerautstyret og laptop'en min. Dette fölger meg overalt.

[Knirke]

Gamle timg ala barnebøker og tegninger ligger godt gjemt på loftet til mine foreldre (de har masse plass)

Selv har jeg flyttet over 10 ganger, og 3 ganger bare det siste året, så jeg har bare ting og klær nok til å fylle ett rom. Det eneste som ikke er plass til på rommet er sykkelen og vinterdekkene til bilen :gjeiper: . Har noen ting stående på lager, men det skal jeg kvitte meg med...

Får helt fnatt av å ha for mange ting! Det eneste jeg samler på er bøker

[AnonymBruker]

Av diverse bruksgjenstander har jeg noen spørsmål jeg stiller meg selv: Har jeg brukt denne gjenstanden det siste året? Kommer jeg til å bruke den det neste året? Er dette en gjenstand som vanskelig vil kunne erstattes, selv om det er lenge til den blir brukt? Vil et nykjøp av denne gjenstanden være dyrt?

Om jeg kan svare nei på disse spørsmålene går det i bosset eller blir gitt bort.

Av pyntegjenstander vil jeg bare ha ting jeg syns er pene og som jeg er glad i rundt meg. Hater nips!

Jeg har tatt vare på endel ting som har personlig verdi fra barndommen, f.eks brev fra venninner (jeg og bestevenninna mi pleide å skrive hele bøker til hverandre med masse morsomme historier osv), noen tegninger osv. Disse blir nok aldri kastet.

Jeg hater å ha rot rundt meg, og er generelt glad i å kvitte meg med ubrukelige ting. Samboeren min kommer fra et skikkelig samlerfamilie, og svigermor har huset fullt av ting. Skjønner ikke at hun orker...

[palle]

jeg hater å ha ting jeg ikke trenger. jeg elsker å kaste, og kaster ofte. det er likevel med litt delte følelser..

markedet trenger at vi kaster, om kanskje ikke så ekstremt som i dag. i 2011 produserer norge dobbelt så mye søppel som i 95 og med nesten et tonn per innbygger er det mest i europa. vår økonomiske vekst har også gitt en ekstrem økning i søppel, og avfallsveksten er nå høyere enn den økonomiske.

i verden totalt produseres det omtrent så mye mat som hele jordens befolkning trenger, problemet er at usa og europa har dobbelt så mye som de spiser. i norge kaster vi 25 prosent av spiselig mat, verd nesten ti milliarder.

jeg aner ikke hvordan, men jeg håper at vi enten klarer å snu denne utviklingen, eller at det bygges opp et fungerende organ som klarer å gjenvinne verdien i søppelet.

verden er full av mennesker som ikke eier en dritt. den er til å bli litt kvalm av, vår holdning.

[Gjest Chevy]

Min far er en samler, min mor er ikke det- min mor kaster. Da jeg bodde hjemme hadde jeg samme samlertendensen som min far, mens nå nÅr jeg bor med sambo vil jeg bare kaste alt som ikke er ibruk! Alt i boden som jeg ser at vi ikke kommer til og bruke mer- vil jeg kaste. Samme med gamle slitte klær og diverse som hoper seg opp.

Bruker man det ikke er det ikke noe og ha på. Dessuten syns jeg det er deilig med full kontroll på hva vi har- goooood plass i boden og i skaper osv:)

[otilie]

tar bare vare på ting jeg har bruk for.. og noen spesielle ting som det er gode minner fra, men det er ikke mye. så havner det noe på kottet som heg tenker mine fremtidige barn kan få osv:)

går igjennom ting og tang innimellom og gir bort/kaster ting jeg ikke bruker.

tror ikke jeg har så sinnsykt mye ting, men jeg har jo en del. Men trur nok at noen har mer enn meg!

[Casall]

Jeg tok veldig mye på vare på ting før, alt fra klær til duppeditter, kjekt og ha liksom. Men nå når vi flyttet siste gangen så tok jeg et skikkelig skaju og kastet alt av rariterer jeg ikke bruker eller kommer til å bruke. Så nå har vi bare ting vi bruker og synes er fine, vi har jo endel ting da selvfølgelig, men det er ting vi må ha. Også har vi et lass med glass ogsånn, som samboeren har vunnet på fiskekonkurranser, som han nekter å kvitte seg med. Og det er MYE.