Vet ikke hvem jeg er uten kjæreste...

[AnonymBruker]

Jeg er 30 år og nysingel (ikke mitt valg). Har to søte små barn, en god jobb og ytre sett er vel egentlig alt greit nok. Men jeg har hatt kjæreste siden jeg var 20 (tre forskjellige, barnas har samme far) og nå vet jeg liksom ikke helt hvordan man fungerer som singel. Hvem er jeg uten en mann ved min side? Rollen som alenemor har jeg hatt noen år, så den er jeg trygg på, men jeg har alltid hatt noen og nå når jeg ikke har det, så er det så tomt.

Synes det er kjempeskummelt å bli singel, for har bare hatt meget kort tid mellom kjærestene jeg har hatt tidligere, så har ikke rukket å "kjenne på det" skikkelig. Men det må jeg etter alle solemerker nå, og jeg merker at jeg har godt av det også. Ikke bare danse til andres pipe, men finne min egen rytme og stå på egne ben.

Men - og dette er sikkert tåpelig av meg - jeg er så usikker på hvordan man gjør det! Hvordan ER man singel? Det virker så utrolig stusselig, samtidig som det er litt godt også. Er så redd for å bli ensom og alene resten av livet. Og så er det kjærlighetssorgen, da. Den svir som bare f*** og blir en ekstra belastning midt oppi alt dette nye.

[AnonymBruker]

Det er en spennende oppdagelsesreise du skal ut på. Å lære og være singel handler mye om hvilke rolle du tar på deg i sosiale sammenhenger og hva du liker å gjøre når du ikke har noen forpliktelser. Hvem er du når du ikke må ta hensyn til en annen person? Hva er det du og bare du liker å fylle dagene dine med? Det er essensen, så det er bare å kaste seg ut i det og prøve litt forskjellig.

[Gjest Håpløs]

Jeg har vært singel lenge og det jeg føler er at singellivet krever at man tar mye mer ansvar og planlegger mer. Man kan ikke bare ta en tur med kjæresten på hytta, men man må spørre venner, avtale når det passer og masse organisering rundt mat spleising osv. Hver helg må man tenke ut hva man skal finne på hvis ikke blir man sittende alene. Det fungerer fint å være singel, men man må jobbe litt hardere fordi man kun er en som bidrar og ikke to.

[Gjest Heloise]

Jeg har vært singel lenge og det jeg føler er at singellivet krever at man tar mye mer ansvar og planlegger mer. Man kan ikke bare ta en tur med kjæresten på hytta, men man må spørre venner, avtale når det passer og masse organisering rundt mat spleising osv. Hver helg må man tenke ut hva man skal finne på hvis ikke blir man sittende alene. Det fungerer fint å være singel, men man må jobbe litt hardere fordi man kun er en som bidrar og ikke to.

Alt dette har jeg alltid gjort, selvom jeg har hatt kjæreste "hele tiden". Visste ikke at det kunne være så "enkelt" å ha kjæreste.

Uansett - Lykke til TS og kos deg med Deg-tid!

Har selv aldri vært så veeeldig mye singel etter tenårene men har aldri hatt no problem med å være "meg", hvis du skjønner hva jeg mener med det Sikkert spennende for deg fremover! Og så har du barna, så ensom blir du ihvertfall ikke

[AnonymBruker]

Alt dette har jeg alltid gjort, selvom jeg har hatt kjæreste "hele tiden". Visste ikke at det kunne være så "enkelt" å ha kjæreste.

Uansett - Lykke til TS og kos deg med Deg-tid!

Har selv aldri vært så veeeldig mye singel etter tenårene men har aldri hatt no problem med å være "meg", hvis du skjønner hva jeg mener med det Sikkert spennende for deg fremover! Og så har du barna, så ensom blir du ihvertfall ikke

Jeg sa da ikke noe om at det er så enkelt å ha kjæreste, men som singel møter man en del utfordringer man slipper billig unna når man har kjæreste. Det er i hvertfall min erfaring etter å ha vært både i forhold og singel, men mest singel. Når jeg er i forhold blir jeg plutselig invitert på masse hytteturer og middager, men som singel er jeg selv som må arrangere disse tingene hvis det skal bli noe av. De fleste er opptatt med sin egen kjæreste og familie, så at enkelte single føler de faller utenfor er ingen nyhet.

[AnonymBruker]

Det viktigste å lære først er å stole på deg selv og at dine avgjørelser er riktige. Nå har du ingen å konferere med. Det er helt og holdent opp til deg selv. Bygger opp selvfølelsen!

Det andre er å planlegge ditt sosiale liv /voksenkontakten. Det er litt mer styr som singel, enn når man vet at man har noen hjemme å være sosial med. Du må liksom oppsøke det sosiale utenfor hjemmet; planlegge kinobesøk, trening, hytteturer osv. for å kunne være sosial (Dersom du ikke har venner som renner inn og ut dørene dine hele tiden da). Før hadde du kjæresten hjemme, og hadde kanskje nødvendigvis ikke så stort behov for å være sosial med venner.

Det vil nok ta en stund før du "finner deg sjæl" igjen etter så mange år i tosomheten, men du vil nyte det når du først kommer dit! Det er faktisk ganske deilig å være sin egen herre

[Gjest Katten.]

Det er derfor jeg mener alle mennesker bør være singel i en høvelig periode, i løpet av sine år etter rundet tyve. Man lærer seg selv å kjenne på en helt annen måte.

Du, TS, må rett og slett bare finne din egen vei i livet som er foran deg nå.

[Gjest Yellow Taxi]

Det er derfor jeg mener alle mennesker bør være singel i en høvelig periode, i løpet av sine år etter rundet tyve. Man lærer seg selv å kjenne på en helt annen måte.

Du, TS, må rett og slett bare finne din egen vei i livet som er foran deg nå.

Det er en av de merkeligste påstandene jeg har lest her inne. Tror du virkelig ikke at det er mulig å være i forhold hvor man opplever individuell uvikling tilsvarende (eller over) det man kan gjøre alene?

[Gjest Katten.]

Nei, jeg mener man lærer andre ting om seg selv - som man ikke har muligheten til å lære i et forhold - som singel. Det finnes selvfølgelig unntak, men jeg har sett alt for mye bekrefteleser til min antagelse.

[AnonymBruker]

Nei, jeg mener man lærer andre ting om seg selv - som man ikke har muligheten til å lære i et forhold - som singel.

Som hva da? Og vil man ikke kunne lære et eller annet om seg selv som singel 40-åring, som man ikke kan lære om seg selv som 40-åring i et forhold? Man lærer jo hele livet...

Går nesten ikke an å unngå å være i et forhold, eller avbryte et velfungerende forhold som man tilfeldigvis gikk inn i før man fylte 20, bare for å "lære noe om seg selv". Har lært masse om meg selv, som jeg ikke hadde hatt muligheten til å lære hvis jeg ikke var i et forhold.

[Viljaa]

Beklager avsporing, men jeg klarer ikke å la være å nevne dette. Er trøtt, og leste feil. Trodde overskriften lød "vet ikke om jeg er uten kjæreste - hvordan finner man det ut?"

Okej dårlig humor, tror jeg skal tusle til køys snart

[Gjest Katten.]

Som hva da? Og vil man ikke kunne lære et eller annet om seg selv som singel 40-åring, som man ikke kan lære om seg selv som 40-åring i et forhold? Man lærer jo hele livet...

Går nesten ikke an å unngå å være i et forhold, eller avbryte et velfungerende forhold som man tilfeldigvis gikk inn i før man fylte 20, bare for å "lære noe om seg selv". Har lært masse om meg selv, som jeg ikke hadde hatt muligheten til å lære hvis jeg ikke var i et forhold.

Selvfølgelig utvikler man seg selv - du vil bare (mest sannsynlig) ikke møte de samme utfordringene i et forhold som man gjør som singel. Det er en helt annen realitet, både fysisk, følelsesmessig, økonomisk og sosialt.

Det at du skriver at jeg mener man nærmest skal bryte et forhold kun for å lære om seg selv, er bare en idiotisk vri på mine ord.

[AnonymBruker]

Det at du skriver at jeg mener man nærmest skal bryte et forhold kun for å lære om seg selv, er bare en idiotisk vri på mine ord.

Du skrev selv: "Det er derfor jeg mener alle mennesker bør være singel i en høvelig periode, i løpet av sine år etter rundet tyve."

Er det ikke det du mener, da?

[AnonymBruker]

Jeg er 30 år og nysingel (ikke mitt valg). Har to søte små barn, en god jobb og ytre sett er vel egentlig alt greit nok. Men jeg har hatt kjæreste siden jeg var 20 (tre forskjellige, barnas har samme far) og nå vet jeg liksom ikke helt hvordan man fungerer som singel. Hvem er jeg uten en mann ved min side? Rollen som alenemor har jeg hatt noen år, så den er jeg trygg på, men jeg har alltid hatt noen og nå når jeg ikke har det, så er det så tomt.

Synes det er kjempeskummelt å bli singel, for har bare hatt meget kort tid mellom kjærestene jeg har hatt tidligere, så har ikke rukket å "kjenne på det" skikkelig. Men det må jeg etter alle solemerker nå, og jeg merker at jeg har godt av det også. Ikke bare danse til andres pipe, men finne min egen rytme og stå på egne ben.

Men - og dette er sikkert tåpelig av meg - jeg er så usikker på hvordan man gjør det! Hvordan ER man singel? Det virker så utrolig stusselig, samtidig som det er litt godt også. Er så redd for å bli ensom og alene resten av livet. Og så er det kjærlighetssorgen, da. Den svir som bare f*** og blir en ekstra belastning midt oppi alt dette nye.

Det høres ut som om du har veldig godt av å være singel i en periode. Du får bare prøve deg fram, finne ut av deg selv og av livet ditt. Hvis du nå er tredve og knapt har vært singel, er det kanskje på tide.

[Daniel84]

Finn ut hva du er mens du er singel, og ikke stress deg videre til neste mann. Trenger barna dine å se enda ett mislykket forhold?.. Husk at du må tenke på de også. Og om du ikke vet hvem du er i en alder av 30, så er det jaggu meg på tide å finne det ut

[AnonymBruker]

Alt dette har jeg alltid gjort, selvom jeg har hatt kjæreste "hele tiden". Visste ikke at det kunne være så "enkelt" å ha kjæreste.

Uansett - Lykke til TS og kos deg med Deg-tid!

Har selv aldri vært så veeeldig mye singel etter tenårene men har aldri hatt no problem med å være "meg", hvis du skjønner hva jeg mener med det Sikkert spennende for deg fremover! Og så har du barna, så ensom blir du ihvertfall ikke

Men hadde du vært så høy i hatten om du var singel? Prøv å vær singel i voksen alder, så forstår du .... og tror du barna kan fylle tomrommet man savner?

[Gjest Katten.]

Du skrev selv: "Det er derfor jeg mener alle mennesker bør være singel i en høvelig periode, i løpet av sine år etter rundet tyve."

Er det ikke det du mener, da?

Alle har også godt av å bo noen måneder i en annen nasjon. Det betyr ikke at du må dra nå, dra fra jobb, familie og alt av relasjoner.

Jeg bør f.eks. sove på denne tiden av døgnet. Jeg bør også slutte å bry meg med mennesker som tolker alt ekstremt istedet for at de ser verdien i noe, for så å tilpasse det sitt eget liv. Det betyr ikke at jeg gjør alt det umiddelbart.

[Gjest Heloise]

Men hadde du vært så høy i hatten om du var singel? Prøv å vær singel i voksen alder, så forstår du .... og tror du barna kan fylle tomrommet man savner?

Jeg er ikke høy i hatten, snåling

[AnonymBruker]

Og så har du barna, så ensom blir du ihvertfall ikke

Du har ikke skjønt mye, har du? Som tror at barn og partner er samme greie?

[Gjest Heloise]

Du har ikke skjønt mye, har du? Som tror at barn og partner er samme greie?

Huff og huff. Du er dum, du. Så dum du er. Dumme dumme deg. Huffameg.