Gjest Kane Skrevet 2. desember 2003 #1 Skrevet 2. desember 2003 Vrien overskrift det der.. Men altså, når vi snakker med andre mennesker - snakker vi da slik at de skjønner oss? Er vi tydelige på hvem vi er, hva vi vil frem til og hvordan vi vil ha det? Eller bare tror vi at vi er det? Har jo vært mange gode diskusjoner her inne på akkurat det - og det er jo viktig for ethvert samliv i dag at man kommuniserer - men klarer vi da å skille hva som er våre meninger og vår påvirkning og det som faktisk er den andre sine meninger? Jeg har lest to bøker i det siste som er veldig gode på dette med mellom menneskelig relasjoner, begge tar for seg at vi ofte tillegger andre mennesker egenskaper ut fra vår oppfatning av dem.. Gjør dere det? Tillegger andre mennesker egenskaper.. "han er sååå teit" "hun er bare billig" osv... Eller ser dere klart at det er din egen oppfatining som påvirker deg...? Jeg tenker på det når jeg skal gi tilbakemelding til de jeg jobber sammen med for eksempel - passe på å si at jeg har et problem med... Eller at min oppfatning er den at.... Gjør dere dette? Tenker dere over hvordan det budskap dere sender blir oppfattet av mottakeren??
Arketypen Skrevet 2. desember 2003 #2 Skrevet 2. desember 2003 Problemet med kommunikajon er jo følgende: A sier noe til B, B opfatter/griper tak i kun deler av det A sier (pga noe trigger ekstra pge A sin bakgrunn, syn på a etc) B svarer a ut fra det B har grepet fatt i kun. A hører bare deler av det B sier.... etc...
Gjest Kane Skrevet 2. desember 2003 #3 Skrevet 2. desember 2003 pga noe trigger ekstra pge A sin bakgrunn, syn på a etc.... etc... Nettopp! Det er jo dette som gjør det hele så vrient.. Men det er mulig å si ting slik at det ikke kan misforstås - men gjør vi det?
Suzy Skrevet 2. desember 2003 #4 Skrevet 2. desember 2003 Kommunikasjon er alltid et sjansespill Arketypen, fordi mottager (B) sin oppfatning av det sender (A) sier (altså budskapet) farges av mottagers personlige bakgrunn Tro, meninger, politisk tilhøringhet og selvfølgelig setting - tid og sted - samt det som farger samtalen i seg selv; eventuelle dialektiske/språklige utfordringer, kjønn (kvinne eller mann - evt to av samme kjønn), tonefall (opprømt, lei, glad), stemmebruk (hvor høyt/lavt snakker sender f.eks) - ALT dette påvirker og forkludrer budskapet og mottagers mulighet til å oppfatte dette. Og på toppen av det hele blir det vanskeligere jo mer komplekst budskapet er... MEN for å svare deg Kane så tenker jeg veldig mye og ofte på hvordan jeg kommuniserer - både på jobb og privat. Jeg jobber med informasjon og har tidligere jobbet som journalist, så dette er helt essensielt for meg. Er nok mye flinkere til å tenke over hvor mye jeg tilrettelegger for at budskapet mitt skal komme mest mulig uforkludret fram på jobb - privat er det mye, mye vanskeligere... Paradoksalt nok blir kunnskapene mine om budskap/sender/mottager tåkelagt veldig av mine tidligere erfaringer og følelser, som former hvordan jeg forholder meg til de hjemme hos meg. På jobb klarer jeg alltid å ta et skritt tilbake for å analysere situasjonen - hjemme er jeg i det med hele meg... Skulle gjerne vært flinkere og dermed fått tatt opp ting på bedre måter/vært flinkere til å være positiv og negativ, slik at kommunikasjonen med de jeg bryr meg mest om i verden kunne foregå "smertefritt".
Arketypen Skrevet 2. desember 2003 #5 Skrevet 2. desember 2003 Man må jo da bruke kommunikasjonteori aktivt. Bla a bruke åpen kommunikasjon, der vi er ute etter å FORSTÅ det A sier, ikke forberede eget svar.... Da spør man for å få utdypet og bekreftet. Dette gjøres i svært liten gred. Spesielt når vi duskuterer, mye fordi vi har sett på de elendige (les ikke konstruktive) debattene på tv.
Gjest Kane Skrevet 2. desember 2003 #6 Skrevet 2. desember 2003 Når du tror du vet hva som kommer - hva med å ta et lite sekund og tenke over at det kanskje er ikke er en sannhet for deg, men for den som sier det til deg - kan jo være denne personen har en helt annen oppfatning av det som sies enn du har som motager... Se litt på dette ; Teorier om handling av Agyris/Schøn sier noe om vår Uttrykte teori og vår Bruks teori, altså om vår forståelse, hva vi faktisk gjør, våre mål og intensjoner og dersom plan og handling er ens / lik .. Slutningsstigen sier noe om hvordan vi oppfatter det som skjer eller sies til oss , dette er Abstrakt; 4 Forståelse 3 Antagelse /betydning (det demrer) [attribusjon, tilskrive egenskaper] 2 Tolke / sosial eller kulturell kontekst (sammenheng) 1 Observasjon Konkret vil det si at ; Utgangspunktet for kommunikasjon er noe som sies eller gjøres. - det starter med at vi observerer, vi tolker og sjekker med vår kunnskap for å oppnå forståelse. (altså er vår forståelse basert på tilgjengelig/gammel kunnskap/erfaring) Fra noe konkret til egne tolkninger, med på å gjøre det abstrakt.. Tolkningen skjer uhyre fort. (eks. Gå over veien og det kommer en bil..) - vi har med forståelsen inn i observasjonen, vi tar ut det vi finner viktig og får det bekreftet, vi observerer altså ikke nøytralt, vi tolker ikke nøytralt eller danner ny nøytral forståelse. - slutningsstigen beskriver kun prosessen. Det essensielle er at vi alle har : Selektiv persepsjon = utvelgende oppfatning (av omverden via sansene) - ikke en passiv prosess, vi henter ut det vi ser fra den forståelsen/livs erfaringen vi har.. Dette påvirker oss hver eneste dag - poenget er at de fleste av oss ikke er klar over det og derfor lett kommer i konflikt med oss selv eller de rundt oss... Dette er verdt en tanke og en diskusjon - Påvirker dette sammlivet vi har med andre medmennesker positivt eller negativt?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå