Vil bare forsvinne

[Tyah]

Vist dere skal forstå dette innlegget kan dere lese dette innlegget først:

http://forum.kvinneguiden.no/?showtopic=581785

Jeg sendte barnevernet en e-post og jeg fikk svar. Og de sa at det var bra at jeg tok mot til meg og kontaktet de og de ba meg ringe de. Det gjorde jeg ikke. Jeg klarte det ikke. Og jeg trodde det skulle bli bedre. Men det har det ikke. Det har skjedd 2-3 episoder som dette etterpå.. Ikke med alkohol inni bildet da, men trusler.

Samtidig som det er helt jævlig for meg å bo hjemme. Så har jeg også problemer fordi det går utover skolen. Jeg har også sosialangst og har hatt det i ett par år nå. Legen min har ført meg videre til psykolog nå, så jeg skal få hjelp.. Men det kunne ta tid å komme til psykologen, sa han.

I bunn og grunn så vet jeg ærlig ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal gjøre av meg. Akkuratt nå sitter jeg på rommet mitt med en fæl hodepine og er skrubbsulten (kom nettopp hjem fra skolen) Men jeg tørr ikke å gå inn å spise, etter det som nettopp skjedde. Han truet meg igjen..

Føler ikke jeg har noen grunn til å stresse mer, og jobbe mer.. Det blir ikke bedre! Det kommer aldri til å bli bedre. Vil bare forsvinne, det hadde vært det aller beste.

Vet ikke hvor jeg ville med dette innlegget, men måtte få det ut en eller annen plass.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan flytte på hybel.

Foreldrene dine er pliktige til å forsørge deg enda noen år mens du går på skole.

Nav kan hjelpe deg å legge fram krav om bidrag fra begge foreldrene dine, for det har du krav på.

Du må også ta kontakt med barnevernet sånn at du kan henvise til den saken når du setter fram krav om bidrag.

[Gjest Moulu]

uff..jeg aner ikke hva jeg skal si..

[AnonymBruker]

Kjære deg, du MÅ få deg vekk fra der du er! kontakt barnevernet, de kommer til å hjelpe deg og du kommer til å ha det mye bedre. bare hør på meg, dette er ikke bra for deg. du er ung, du skal komme deg videre, du skal bli bedre, du må bare tørre å ta steget frem, ok? ikke være redd.

[Gjest Setareh]

anbefaler deg å kontakte barnevernet nå som du er 17. de kommer til å hjelpe deg! du kan ikke være der du er nå, det er farlig for din helse både psykisk og fysisk. Ta kontakt med barnevernet, du er ung og har framtida foran deg.

[Gjest otrivin]

Du kan ikke høre om du kan få henvisning til en akutt innleggelse på psykiatrisk da? Bare for å få snakket med noen og litt ro noen dager, nytt mot mens du venter på psykolog og evt. komme deg ut osv? Kjenner flere som har hatt nytte av det i lignende situasjoner

[Gjest Moulu]

hvor bor du? (by)

[La Guapa]

Huff så trist lesning

Hvis du vil snakke med de på Barnevernet for å få råd, så kan du ringe dem anonymt.

Det er trist at du har måttet oppleve slike episoder som du beskriver.

Kanskje du kan få hjelp til å flytte. BV kan hjelpe deg å se på bolig i din kommune. Siden du er under 18 år finnes det nok tilbus skal du se. Ingen skal behøve å leve livet slik aom du har gjort.

Ring dem du...de er der for å hjelpe deg

[Tyah]

Moulu: Jeg bor litt utenfor Bergen.

Tusen takk for svar dere.. Har vært fullstendig ute av meg den siste dagen, så har ikke sjekket svarene her en gang. Aner fortsatt ikke hva jeg skal gjøre. Har så mange ting å tenke på for dagen at jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre..

[skruf]

Jeg synes du skal ta det store steget å gjøre som barnevernet sa; nemlig å ringe dem! Du kan ikke ha det sånn, ingen skal ha det sånn. Du er bare 17, du har hele ungdomstiden og voksenlivet foran deg, kom deg unna det destruktive miljøet hjemme før du blir helt ødelagt! Det at du lider av sosial angst er kanskje ikke så rart når en tenker på hvordan du har det hjemme....

Ring NÅ kjære deg, ikke vent til i morgen eller neste uke i håp om at det skal blir bedre. For det tror jeg ikke det blir....

Mange gode tanker til deg

[Tyah]

Jeg har vært hjemme nå de siste to dagene. Mamma og min bror er også hjemme fordi de er sykemeldt. Idag presterte mamma og si at hun ville begynne på jobb igjen fordi hun ikke takler å være hjemme med meg! Og det sa hun til pappa, som med en gang begynte og pese på meg. Jævlig rart, fordi jeg har sittet på rommet mitt i hele dag. Og kun snakket med henne om hva jeg skal gjøre angående skolen. Resten av dagen har hun vært på kjøretur med min eldre bror som er 25.

Under middagen, så sa pappa at jeg bare skulle holde kjeft og begynne å si 1/4 del av de tingene jeg faktisk sier til de. Mens min bror fikk sitte der og jabbe om alt. Og jeg fikk ikke si en dritt. Jeg er 17 år, bor fortsatt hjemme. Han er 25, og han sitter der og en guden over alle guder. Vet ikke hva de vil fra meg? Skal jeg flytte ut?

Så brøt jeg helt i sammen foran de og spurte hva i helvette de ville jeg skal gjøre. Skal jeg flytte ut!? skal jeg holde kjeft hele tiden? er dere ikke glad i meg? hva har jeg gjort galt? .. Fikk ikke noe svar. Eneste de sa var at jeg skulle komme meg til psykolog.

Nå sitter jeg på rommet mitt og griner. Klarer ikke å finne ut om det er jeg som har rett eller de.. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Og vil helst bare vekk herfra. Jeg vet jeg kan ringe min søster, alltid. Det har hun selv sagt. Men jeg er redd hun blir sur på meg siden jeg ikke har vært på skolen på en stund..

[Rainbow]

Ring søstera di,hun har jo sagt at du kan gjøre det uansett hva som skjer. Hun kommer til å skjønne at du ikke har hatt motivasojn til å dra på skolen når forholdene er sånn! Og så kan kanskje hun være sammen med deg når du ringer barnevernet, eller ringe for deg? Du har såvidt tatt kontakt med dem nå, og det var jo et bra svar du fikk. Nå gjenstår bare å ta telefonen dit.

Jeg skjønner det er skummelt, men en måte å trosse angsten for å ringe er å skrive ned at du vil si, i detalj. "Hei, jeg heter...og er 17 år..jeg sendte mail til dere forrige måned fordi jeg ikke greier å bo hjemme lenger." Osv. Så forklarer du akkurat hvordan det er, sånn som du har forklart det her. Skriv ned alt, og når du ringer da, kan du bare lese opp det du har skrevet. Bare grip telefonen og tast nr, uten å sitte og drøye og grue deg med tlf i hånda.

Dette klarer du, du kommer til å føle deg letta og glad etterpå! Søstera di kan sitte ved siden av, eller du kan be henne ringe og forklare hva du vil ha sagt. Lykke til, det skal ikke være sånn, det er ikke normale familieforhold, og det er veldig manipulerende å skylde på deg når det er de som har problemer.

[gullhjerte]

Hvis du synes det er vanskelig å ringe, og vite hva du skal si, kanskje du kan lese opp e-posten du skrev?

Huff, jeg håper sånn du får hjelp. Du fortjener ikke å bo under slike forhold.

[AnonymBruker]

Først en god

Sitter her med tårer i øynene

Ingen fortjener å ha det slik! Ta kontakt med søsteren din. Ring barnevernet.

- Milli