Biologisk familie skuffer igjen

[daemonia]

6-åringen vår er ikke min manns biologiske sønn, men han regner ham som det siden han har vært den eneste farsfiguren og mannlige rollemodellen gutten vår har hatt.

Jeg har prøvd å holde kontakt med hans biologiske familie på farssiden, foruten far. Han har kommet med gjentatte drapstrusler, og er blitt rusmisbruker, så det kommer aldri til å være aktuelt å la ham få ha kontakt med gutten.

I det siste har gutten vår hatt en svært utagerende adferd i form av sinneutbrudd, frekkheter, og sparking og slåing. Men bare i perioder. Vi har hatt kontakt med barnevern som videre har henvist oss til en spesialist som har kommet frem til at det er starten på livet hans som kan være årsaken, og at han antakelig har mange spørsmål.

Så vi spurte om han noen gang tenke på hvordan det var før, og da begynte han å fortelle at han lurte på om den ordentlige pappaen hans var blitt frisk nå (vi har fortalt at han tar tabletter og slikt som gjør at han blir veldig sint av og til), og om han har en annen familie som bryr seg om ham og tenker på ham. Og gutten vår sa at det er når han tenker på det så blir han ekstra sint og klarer ikke å stoppe fordi det er så vondt at ingen av dem bryr seg om hvordan han har det.

Jeg har som sagt prøvd å holde kontakten og oppfordre familien til biologisk far til å ta kontakt og komme på besøk, men det er alltid unnskyldninger. De har så mye å gjøre, de har lovet seg bort til noen andre akkurat da, og det ene med det andre.

Men etter det gutten vår fortalte så har jeg satt himmel og jord i bevegelse for å få tak i guttens onkel på farssiden, og etter et par telefonsamtaler avtalte vi at han skulle få treffe onkelen sin på kjøpesenteret her, så skulle vi spise pizza sammen der, både jeg, barna, og onkel og kona.

Dette skulle skje i dag siden begge barna hadde planleggingsdag på skolen og i barnehagen.

Vi ble enige om å møtes på Dolly Dimples kvart over 1, og når klokka ble halv 2 prøvde jeg å ringe og høre om de var langt unna. Ingen svar. Jeg ventet til klokka 2, og ringte en gang til. Fremdeles ingen svar. Og slik fortsatte det til klokka var 3.

Da satt gutten vår på stolen på Dolly Dimples og måtte kjempe mot tårene mens han sa at det er jo bare pappa K som er ordentlig glad i ham, og mamma, og besten, og onkel x, og onkel y. Den andre pappaen og den andre onkelen er bare slemme og er ikke glad i ham. Det sa han selv. Ikke ville han ha pizza heller, selv om det morsomste han vet er å gå på cafe og lignende. Ikke har han sagt så mye etterpå heller.

Jeg kommer aldri igjen til å ta initativ til noe kontakt med dem. Nå er det bevist en gang for alle at de ikke bryr seg nok.

[AnonymBruker]

6-åringen vår er ikke min manns biologiske sønn, men han regner ham som det siden han har vært den eneste farsfiguren og mannlige rollemodellen gutten vår har hatt.

Jeg har prøvd å holde kontakt med hans biologiske familie på farssiden, foruten far. Han har kommet med gjentatte drapstrusler, og er blitt rusmisbruker, så det kommer aldri til å være aktuelt å la ham få ha kontakt med gutten.

I det siste har gutten vår hatt en svært utagerende adferd i form av sinneutbrudd, frekkheter, og sparking og slåing. Men bare i perioder. Vi har hatt kontakt med barnevern som videre har henvist oss til en spesialist som har kommet frem til at det er starten på livet hans som kan være årsaken, og at han antakelig har mange spørsmål.

Så vi spurte om han noen gang tenke på hvordan det var før, og da begynte han å fortelle at han lurte på om den ordentlige pappaen hans var blitt frisk nå (vi har fortalt at han tar tabletter og slikt som gjør at han blir veldig sint av og til), og om han har en annen familie som bryr seg om ham og tenker på ham. Og gutten vår sa at det er når han tenker på det så blir han ekstra sint og klarer ikke å stoppe fordi det er så vondt at ingen av dem bryr seg om hvordan han har det.

Jeg har som sagt prøvd å holde kontakten og oppfordre familien til biologisk far til å ta kontakt og komme på besøk, men det er alltid unnskyldninger. De har så mye å gjøre, de har lovet seg bort til noen andre akkurat da, og det ene med det andre.

Men etter det gutten vår fortalte så har jeg satt himmel og jord i bevegelse for å få tak i guttens onkel på farssiden, og etter et par telefonsamtaler avtalte vi at han skulle få treffe onkelen sin på kjøpesenteret her, så skulle vi spise pizza sammen der, både jeg, barna, og onkel og kona.

Dette skulle skje i dag siden begge barna hadde planleggingsdag på skolen og i barnehagen.

Vi ble enige om å møtes på Dolly Dimples kvart over 1, og når klokka ble halv 2 prøvde jeg å ringe og høre om de var langt unna. Ingen svar. Jeg ventet til klokka 2, og ringte en gang til. Fremdeles ingen svar. Og slik fortsatte det til klokka var 3.

Da satt gutten vår på stolen på Dolly Dimples og måtte kjempe mot tårene mens han sa at det er jo bare pappa K som er ordentlig glad i ham, og mamma, og besten, og onkel x, og onkel y. Den andre pappaen og den andre onkelen er bare slemme og er ikke glad i ham. Det sa han selv. Ikke ville han ha pizza heller, selv om det morsomste han vet er å gå på cafe og lignende. Ikke har han sagt så mye etterpå heller.

Jeg kommer aldri igjen til å ta initativ til noe kontakt med dem. Nå er det bevist en gang for alle at de ikke bryr seg nok.

så trist . håper du får en ordentlig beskjed om hvorfor de ikke kom

[daemonia]

så trist . håper du får en ordentlig beskjed om hvorfor de ikke kom

Ja det håper jeg også, men jeg kommer ikke til å spørre etter det. Hvis han virkelig bryr seg så klarer han fint å gi beskjed selv om hvorfor. Og den beskjeden burde kommet når klokka var kvart over 1, og ikke i kveld klokka halv 10 eller hva det nå blir til.

Uansett hva forklaringen blir så hjelper det ikke den stakkar gutten som sitter her og stirrer tomt på TV'en og ikke vil snakke med meg

[Batteri]

så trist . håper du får en ordentlig beskjed om hvorfor de ikke kom

Totalt off topic, men hvorfor må du sitere hele dette lange innlegget?

[AnonymBruker]

det er ikke familien til guttens far som har skylden for at han har knullet og fått barn. Om de ikke ønsker å treffe han, så er det latterlig av deg å forvente det.

[daemonia]

det er ikke familien til guttens far som har skylden for at han har knullet og fått barn. Om de ikke ønsker å treffe han, så er det latterlig av deg å forvente det.

Veldig sjarmerende svar fra deg, AB, men jeg skal prøve å gi deg et noe mer fornuftig et:

Når noen garanterer at de skal komme etter at jeg har forklart hvilke problemer gutten har på grunn av at han ble sviktet på det groveste i tidlig barndom, så forventer jeg at de holder ord.

Og om det var det at denne onkelen ikke ønsket å treffe ham så hadde det bare vært til å gi beskjed! Når vi luftet tanken om at mannen skulle adoptere gutten så var det jo protester og surskap fra hele familien til eksen.

[Gjest *Røyskatt*]

Heldigvis har gutten en familie som elsker ham, både din, og sånn som jeg forstår det, din manns. Jeg tror jeg ville kuttet kontakten fullstendig til eksens familie, da jeg regelrett ser på disse løftene og så svikene som ekstremt skadelige.

[daemonia]

Heldigvis har gutten en familie som elsker ham, både din, og sånn som jeg forstår det, din manns. Jeg tror jeg ville kuttet kontakten fullstendig til eksens familie, da jeg regelrett ser på disse løftene og så svikene som ekstremt skadelige.

ja det har vært veldig skadelig. Han har jo fått en veldig negativ atferd etterhvert i perioder, og det er når han har tenkt mye på de andre.

Eneste vi kan gjøre er å fortsette å ta i mot råd for å tette igjen de hullene som er der etter de to første årene.