hvordan skal jeg hjelpe min 10 år gamle sønn?

[Gjest gjest]

Hei

for ett år siden flyttet vi, jeg ble skilt for tre år siden og barna mine byttet skole. for datteren min var dette veldig bra, da hun mistridves på den forrige skolen og det var stort sett bare rot og bråk i den gamle klassen.

for min sønn er det annerledes. Han hadde en veldig god kompis på den forrige skolen. Han prater stadig vekk om han, og det hender vi har invitert han hjem til oss, og min sønn har besøkt han. Men alltid på min sønns initiativ. Min sønn er full av sorg over at dette vennskapet ikke føles så naturlig for den gamle kompisen som for han.

På den nye skolen fikk han etterhvert noen nye venner, men nå har alle sluttet å komme på besøk. Ingen ringer på døra lenger. På skolen er han eldel alene i frimunuttene. De andre guttene er veldig fotballgutter, det er ikke min sønn. Det spilles fotball i alle frimutter. Til og med læreren er fotballspailler.

Min sønn har blitt en ensom ulv, og nå har han liksom gitt opp litt. Han sier at de andre er "dumme". De kaller han ting også. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Selvsagt kan læren hjelpe til litt, men han kan ikke skaffe min sønn venner. Jeg forsøker å oppfordre han til å invitere med seg noen hjem, men ingenting skjer. Han er nok ikke den som er flinkest sosialt, men sammen med de han er trygg på (feks søskenbarn) fungere han helt normalt.

Blir så trist, jeg vil gjerne hjelpe han!

Har også forsøkt å melde han på noen aktiviteter, men har ikke funnet noe som passer for han. Han er dessverre lite sporty....

[skuggfaks]

Dette høres kanskje teit ut, og jeg har ikke barn selv så jeg vet ikke hvordan det fungerer.

Da jeg var 10 år var jeg ikke veldig aktiv og hatet fysisk aktivitet. Mamma ville at jeg skulle være ute i lufta og bevege meg, så etter en del mislykkede forsøk på flere sporter, så begynte jeg på rideskole. Når man begynner på rideskole tidlig sammen med andre på ens alder, er det veldig lett å få venner fordi alle er så nye når det kommer til hester. Det er også en veldig god erfaring for barn å være i kontakt med dyr.

Kanskje det er lurt å se etter nye måter å få han i godt humør på, istedet for å fokusere på alt som ikke går som det skal? Jeg er sikker på at når man har noe i livet som gjør en glad, så er det lettere å hanskes med de tingene som ikke gjør en glad. Spesielt når man er 10 år.

Masse lykke til. Jeg håper alt ordner seg

[_Malene]

Huff, ikke noe greit.

Men jeg lurer på, hva er det han driver med på fritiden nå? Regner med han er hjemme for det meste, men han har vel noe han liker å drive med, noen interesser?

[Mixelite]

Hva med motorinteresse? Avhengig av hvor man bor, er det en del trialklubber som har sykler for utleie og kjører kurs for nybegynnere. Nå har vi vært en del på trialløp rundt omkring i landet, og trialmiljøet er generelt veldig åpent og inkluderende, både når det gjelder voksne og barn. Trial krever mye av den voksne, bare så det er sagt. Kjørere under 16 år skal ha med seg en voksen ledsager til enhver tid, men du verden så mye man får igjen for det

[Gjest Mor]

Åh, dette kjenner jeg så alt for godt igjen

Min sønn var også den eneste som ikke spilte fotball. Finnes det noe annet han kan være interessert i som dere f.eks. kan invitere andre med på? Svømmehall, bowling, baking hjemme, etc. etc.

Forsøk å se utenfor klassen etter venner, kanskje noen andre holder på med noe som han også kan være interessert i?

Min sønn ble aldri bestekompis med noen i klassen sin, men alt har gått seg til etterhvert, og han går nå på vgs.

Ønsker dere lykke til!

[Gjest liv børresen]

Hei

for ett år siden flyttet vi, jeg ble skilt for tre år siden og barna mine byttet skole. for datteren min var dette veldig bra, da hun mistridves på den forrige skolen og det var stort sett bare rot og bråk i den gamle klassen.

for min sønn er det annerledes. Han hadde en veldig god kompis på den forrige skolen. Han prater stadig vekk om han, og det hender vi har invitert han hjem til oss, og min sønn har besøkt han. Men alltid på min sønns initiativ. Min sønn er full av sorg over at dette vennskapet ikke føles så naturlig for den gamle kompisen som for han.

På den nye skolen fikk han etterhvert noen nye venner, men nå har alle sluttet å komme på besøk. Ingen ringer på døra lenger. På skolen er han eldel alene i frimunuttene. De andre guttene er veldig fotballgutter, det er ikke min sønn. Det spilles fotball i alle frimutter. Til og med læreren er fotballspailler.

Min sønn har blitt en ensom ulv, og nå har han liksom gitt opp litt. Han sier at de andre er "dumme". De kaller han ting også. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Selvsagt kan læren hjelpe til litt, men han kan ikke skaffe min sønn venner. Jeg forsøker å oppfordre han til å invitere med seg noen hjem, men ingenting skjer. Han er nok ikke den som er flinkest sosialt, men sammen med de han er trygg på (feks søskenbarn) fungere han helt normalt.

Blir så trist, jeg vil gjerne hjelpe han!

Har også forsøkt å melde han på noen aktiviteter, men har ikke funnet noe som passer for han. Han er dessverre lite sporty....

[altflyter]

Det er jo kjempemasse han kan være med på som ikke er trening. Skyting på blink syntes mange unge gutter er kjempekjekt, OG de lærer seg å ha respekt for våpen under veldig kontrollerte forhold, eller bueskyting som også er kjempekjekt. Finnes det en hobbygruppe i nærmiljøet, eller en brettspillklubb? Er turgruppe helt uaktuelt?

[Gjest Liv Børresen]

Hei.

Jeg kjenner igjen situasjonen, og jeg har erfart at det er ikke alltid påmskolen man treffer venner. Meld sønnen din inn i en fritidsaktivitet, og be han prøve selv om sporten eller klubben ikke akkurat er førsteønslet. Press han litt til å prøve to ganger, man kan gjerne gå to ganger uten å betale medlemskap. Og prøve gjerne individuelle aktiviteter som badminton, svømming, stuping, friidrett e.l.

Og,- så må han ta litt initiativ selv også. La han forstå at han ikke er et offer i sin egen hverdag. Han må være aktiv selv, og ta sjansen på at det kan bli positivt for han å komme inn i et nytt miljø der han ikke har noen rolle som populær eller utenfor.

Og så kan det være lurt av deg som mor å kreve av han at han skal prøve.

Lykke til!

Med vennlig hilsen

Liv

[AnonymBruker]

Kjenner til problemstillingen. På barneskolen var sønnen min den eneste i klassen som ikke interesserte seg for fotball og resultatet var at han både var alene i friminutt og i fritiden. Han ramlet ut av det sosiale med sine jevnaldrende. Han vantrivdes på skolen og i klassen. Det var tunge år.

Prøvde å få han med i andre aktiviteter, men det er ikke alltid så lett når det bare var barn fra andre bydeler som var med der.

Alt ordnet seg ikke før han begynte på ungdomsskolen. Der ble alle elever mikset i nye klasser med elever fra ulike bydeler og han havnet i en klasse der nesten ingen av guttene interesserer seg for fotball. O lykke. Nå har han truffet mange han deler interesser med og det er en helt annen gutt. Han er glad og trives på skolen. Venner ringer, de overnatter hos hverandre og finner på ting sammen (bassengturer, leirdueskyting, friluftsliv, dataspill, fisking.....).

[Gjest Gjest]

ikke ukjent problem stilling nei.min sønn er også alene og finner seg ikke til rette sosialt.skolen har vert veldig flinke og dette skole året begynnte bedre enn sist.men ingen på døren nei!

prøver å ta han med på andre aktiviteter som bading og kino etc men han savner sin venn fra tidligere han også. og i sommer hadde vi oss en kjøretur til gammle stedet hvor vi bodde.han såg plutselig litt annerledes på det da og syntes ting var anleis enn han hadde forestillt seg.tror det er noe som må til for å komme videre,men kan ikke tvinge andre å komme heller.

nå har han faktisk hatt lyst å vere med å se på fotballen bare for å vere tilstede med dei andre.men har også prøvd karate trening. håper d går seg til for gutta våre og at vi prøver å delta på det som er i nermiljøet utenom fotball.

alle er flink å be i bursdager heldigvis.

[Gjest Gjest]

Skriv alle guttene i klassen på et ark. Gå gjennom med sønnen din hvem som er sammen med hvem og hva de fordlkjellige gjør. Du vil ende opp med en eller to til som ikke spiller fotball eller gjør som "alle andre" (ofte da..)

Ta kontakt med lærer og be han om å sette sønnen din litt sammen med denne andre, og forklar at siden sønnen din er alene og det virker som denne andre er alene kan de prøve å finne tonen.

Vi gjorde dette, og læreren var kjempefornøyd. det vi fikk vite senere var at moren tild en andre hadde ringt og sagt til læreren at barnet henne svar ensom og utenfor, så det passet bta at vi ringte.

Evt kan du kontakte foreldrene til den gutten dere "tenker på" og spørre om han vil komme på besøk en lørdag. Mange som ofte sitter hjemme og tror at det skal ringes til dem - og de ikke ringer selv..

Et annet spm. - en mor vi kjenner forteller at sønne hennes er alene og har vanskelig for å finne venner. At det noen ganger er noen innom, men sjeldent. Vi andre kjenner forklaringen på dette. Sønnen hennes har et stygt språk mot de andre, er voldsom og de orker han rett og slett ikke.. Hjemme er han nok en liten engel, men ute sammen med andre så er han virkelig det de kaller "teit" og "slem".

Så om det har vært unger på døren - hvorfor har de sluttet å komme??

(du kan ringe lærer å høre om hvordan han oppfører seg i friminuttene mot de andre med-elevene...)

[Mixelite]

Et annet spm. - en mor vi kjenner forteller at sønne hennes er alene og har vanskelig for å finne venner. At det noen ganger er noen innom, men sjeldent. Vi andre kjenner forklaringen på dette. Sønnen hennes har et stygt språk mot de andre, er voldsom og de orker han rett og slett ikke.. Hjemme er han nok en liten engel, men ute sammen med andre så er han virkelig det de kaller "teit" og "slem".

Så om det har vært unger på døren - hvorfor har de sluttet å komme??

(du kan ringe lærer å høre om hvordan han oppfører seg i friminuttene mot de andre med-elevene...)

-men har dere sagt dette til denne moren? Hvis det var min sønn, ville jeg foretrekke å få beskjed om det, slik at jeg kunne jobbe med det, heller enn at "alle andre" vet det og snakker om det.

[Gjest Gjest]

-men har dere sagt dette til denne moren? Hvis det var min sønn, ville jeg foretrekke å få beskjed om det, slik at jeg kunne jobbe med det, heller enn at "alle andre" vet det og snakker om det.

Episoder er tatt opp, men hun unnskylder han hele tiden.

Etterhvert valgte man å ta det opp med skolen istedet så de kunne jobbe med det.

Å si noe mer direkte til moren vil ikke skje fra vår side, og ikke andres heller tror jeg.

[Gjest gjest]

bor BFvder dere bodde før? i så fall kunne jo barnet bodd hos ham?

[AnonymBruker]

Korps?

[Mixelite]

Episoder er tatt opp, men hun unnskylder han hele tiden.

Etterhvert valgte man å ta det opp med skolen istedet så de kunne jobbe med det.

Å si noe mer direkte til moren vil ikke skje fra vår side, og ikke andres heller tror jeg.

Nei, det kan jeg skjønne.