Kvinnelige akademikere!

[Genesis]

Dere kvinner med høy utdannelse og høye stillinger. Føler dere at enkelte menn styrer unna, og ikke tar "utfordringen" det er å skulle date en kvinne med intellekt og ambisjoner? Eller kanskje at mange synes det er spennende og ha en å sparre litt med, fremfor en medgjørlig kvinne som trives i en mer tradisjonell kjønnsrolle (hvor mannen er hovedforsørger).

Har sett i noen tråder det er gjengs oppfatning at partnermarkedet er vanskligere for kvinner i høystatusyrker og stillinger. Man kan jo diskutere grunnene til at det evt. er slik. De er nok mange og komplekse. Enkelte hevder yrker burde være underordnet, men det er nok forbeholdt en ideel verden. Trenden er jo som mange har pekt på at karrierekvinner velger menn med minst like "gode jobber" som dem selv.

[AnonymBruker]

Helt siden ungdomsskolen da vi begynte å få karaterer og 6-ere ble slengt mot meg har jeg hatt trøbbel med å både få menn på kroken og å unngå at de føler seg mindreverdig etter vi har innledet et forhold. Det eneste fantastisk bra forholdet jeg har hatt hittil er med en mann som hadde høyere utdanning enn meg, og han var også sikker på seg selv. Så jeg tror dessverre det ligger noe i det.

Men når det er sagt så er venninnen min kjemiker og geolog, hun er samboer med en som har fagbrev som elektriker, og de har det veldig bra. Nå er han en veldig selvsikker mann som også er bevisst på seg selv.

Så jeg hakke peiling?

[AnonymBruker]

Dere kvinner med høy utdannelse og høye stillinger. Føler dere at enkelte menn styrer unna, og ikke tar "utfordringen" det er å skulle date en kvinne med intellekt og ambisjoner? Eller kanskje at mange synes det er spennende og ha en å sparre litt med, fremfor en medgjørlig kvinne som trives i en mer tradisjonell kjønnsrolle (hvor mannen er hovedforsørger).

Har sett i noen tråder det er gjengs oppfatning at partnermarkedet er vanskligere for kvinner i høystatusyrker og stillinger. Man kan jo diskutere grunnene til at det evt. er slik. De er nok mange og komplekse. Enkelte hevder yrker burde være underordnet, men det er nok forbeholdt en ideel verden. Trenden er jo som mange har pekt på at karrierekvinner velger menn med minst like "gode jobber" som dem selv.

Har aldri hatt det problemet. Kommer jo an på hvor "down to earth" man er selv og hvor trygg mannen er på seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg er kvinnelig akademiker og har ikke "draget" på menn i det heletatt. Det er nok ikke min utdannelse som gjør meg uattraktiv for menn, men jeg tror ikke det gjør saken bedre at jeg er flink til å snakke og argumentere og at jeg omgås professorer og phd-kandidater til hverdags. Jeg tror at jeg ikke appellerer til bekytterinstinktet til menn, at jeg ikke er noe "å vise frem" hverken til kompiser eller familie.

[Admeliora]

Jeg føler ikke at problemet ligger i at menn trekker seg unna meg, men at jeg trekker meg unna menn jeg ikke finner likeverdige. Og da mener jeg ikke i utdannelse eller yrke, men intellektuelt.

[Kosemose]

Jeg føler ikke det er sånn. Men jeg tror at hvis jeg utstråler: "Jeg er akadmiker og jeg ser litt ned på de som går rundt uutdannede og uopplyste, og jeg tror jeg er smartere og klokere enn dem" så vil de sikkert skygge banen, naturlig nok

Jeg tenker at folk jeg føler meg på bølgelengde med, føler det samme for meg, noe annet ville vel være litt rart?

[Wunderbarbara]

Dere kvinner med høy utdannelse og høye stillinger. Føler dere at enkelte menn styrer unna, og ikke tar "utfordringen" det er å skulle date en kvinne med intellekt og ambisjoner? Eller kanskje at mange synes det er spennende og ha en å sparre litt med, fremfor en medgjørlig kvinne som trives i en mer tradisjonell kjønnsrolle (hvor mannen er hovedforsørger).

Har sett i noen tråder det er gjengs oppfatning at partnermarkedet er vanskligere for kvinner i høystatusyrker og stillinger. Man kan jo diskutere grunnene til at det evt. er slik. De er nok mange og komplekse. Enkelte hevder yrker burde være underordnet, men det er nok forbeholdt en ideel verden. Trenden er jo som mange har pekt på at karrierekvinner velger menn med minst like "gode jobber" som dem selv.

Nå er ikke jeg noen professor eller lege, men jeg har høyere utdanning og en "kul" jobb med mye ansvar. Såpass at folk løfter på øyenbrynene og virker imponert når jeg sier hva jeg gjør. Jeg tjener godt over snittet også.

Jeg har sjeldent opplevd annet enn at jobben min har vært et pluss, eksen min sa faktisk at jobben min var en av mange grunner til at han likte meg så godt da vi møttes. Han var like høyt utdannet som meg. Men nå er det sånn at de fleste av mine venner og bekjente, og menn jeg møter også har høyere utdanning, så det er liksom ikke noe tema.

Jeg synes yrkesvalg sier ganske mye om hvem folk er, jeg. Så skjønner ikke helt hvorfor det skulle være underordnet info for å bli kjent med folk. Ikke fordi jeg bryr meg om menns "status" eller lønn, men jeg vil jo ha en med ambisjoner, og en som er intelligent og litt avansert i den intellektuelle verden. Disse er ofte høyt utdannet.

Det er vel ikke sånn at høyt utdannede kvinner bare vil ha menn med høyere utdannelse, men det er jo naturlig at man omgås folk i samme type jobb/stilling som en selv. Og enkelte menn takler jo faktisk ikke at kvinnen har bedre jobb og lønn enn ham selv, dessverre. Så da må hun jo velge en som er på samme nivå som hun selv.

Selv har jeg opplevd at enkelte menn har virket usikre eller stille når jeg har sagt hva jeg gjør og hvis lønn blir et tema. Det har da hovedsaklig vært menn som selv har jobber som ikke krever noe utdannelse, eller hvertfall lite. Det er jo synd at de reagerer sånn, men jeg vil jo uansett ikke ha en mann som ikke liker at jeg er høyt utdannet. Hallo liksom.

Det med å ønske tradisjonelle kjønnsroller handler vel mest om personlighet. Det er jo ikke sånn at alle kvinner som er lavt utdannede ønsker å stå på kjøkkenet mens mannen sitter i godstolen. Høyt utdannet eller ikke - jeg sender nok ikke ut en eneste husmorvibb, så de mennene som er ute etter ei som bare vil stelle hjemme ville nok ikke blitt interessert i meg uansett.

Endret 18. september 2011 av Wunderbarbara

[Gjest made4u]

Selv synes jeg intelligens er en attraktiv egenskap, i alle fall har jeg alltid følt meg tiltrukket av intelligente mennesker.

Nå trenger man ikke å være akademiker for å ha høyere intelligens enn snittet, men akademikere uavhengig av kjønn er gjerne mer intelligente enn de fleste, og det gjør menneskene til utfordrende bekjentskaper.

Jeg har alltid trivdes best sammen med intelligente mennesker, kanskje fordi jeg er smartere enn snittet selv og således finner intelligente mennesker mer interessante å konversere med.

Har alltid ønsket meg ei intelligent jente, ei med ben i nesa og som vet hva hun vil og kan utfordre meg som menneske. Ei slik jente, gjerne ei med egen karriere, tiltrekker meg mer enn ei som vil stå ved kjøkkenbenken og skal jobbe hjemme mens hun blir forsørget av mannen.

Ser at flere norske menn er min motsetning der, spesielt dem som f.eks. reiser til Asia for å finne seg ei der, som i dårlig grad inkluderes i det norske samfunn og vår kultur, hvor dem gjerne lever i "forhold" med veldig tradisjonelle kjønnsroller. Selv fatter jeg ikke hva noen av partene får igjen for et slikt forhold til hverandre.

En utfordring er hva jeg trenger, og balanse i et forhold. Og det kan jeg bare oppnå med ei jente som ikke finner seg i hva som helst og som stiller krav og liker å bli stilt krav til.

Så akademikerjenter er ikke nødvendigvis uspennende, snarere tvert imot vil jeg si at dem er over snittet spennende, i alle fall sett gjennom mine øyne.

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke at problemet ligger i at menn trekker seg unna meg, men at jeg trekker meg unna menn jeg ikke finner likeverdige. Og da mener jeg ikke i utdannelse eller yrke, men intellektuelt.

Samme her.

Jeg tror jeg mer kresen enn mange av mine uutdannete medsøstre.

Da jeg ble singel for litt siden ble en kompis av en kompis så glad, fordi da kunne han prøve seg. Slemt å si, men når sms-en fra han inneholder 7 skrivefeil i en setning og det føles å snakke med et barnehagebarn, så takker jeg for meg. Når enkle ord og uttrykk blir møtt med "hæ?" og alt-må-gis-med-t-skje og forklares ihjel blir det turn-off.

Intellekt og utdannelse henger veldig ofte sammen (nå får jeg bank!!) og derfor søker jeg mot menn med utdannelse. Trenger ikke være noe prestisjeyrke, er lykkelig med en sykepleier eller lærer jeg, poenget er at han har mye mellom ørene.

[Admeliora]

Samme her.

Jeg tror jeg mer kresen enn mange av mine uutdannete medsøstre.

Da jeg ble singel for litt siden ble en kompis av en kompis så glad, fordi da kunne han prøve seg. Slemt å si, men når sms-en fra han inneholder 7 skrivefeil i en setning og det føles å snakke med et barnehagebarn, så takker jeg for meg. Når enkle ord og uttrykk blir møtt med "hæ?" og alt-må-gis-med-t-skje og forklares ihjel blir det turn-off.

Intellekt og utdannelse henger veldig ofte sammen (nå får jeg bank!!) og derfor søker jeg mot menn med utdannelse. Trenger ikke være noe prestisjeyrke, er lykkelig med en sykepleier eller lærer jeg, poenget er at han har mye mellom ørene.

Som jeg skulle sagt det selv. Noe av det første jeg ser på hos en potensiell partner, dersom vi skriver til hverandre, er måten han skriver på. Det sier ganske mye om vedkommende. Jeg har funnet ut at jeg vil heller være singel enn å være sammen med en som drar meg nedover.

[AnonymBruker]

Som jeg skulle sagt det selv. Noe av det første jeg ser på hos en potensiell partner, dersom vi skriver til hverandre, er måten han skriver på. Det sier ganske mye om vedkommende. Jeg har funnet ut at jeg vil heller være singel enn å være sammen med en som drar meg nedover.

Samme her. Tør ikke si det høyt, det er visstnok veldig slemt å dømme folk etter måten å skrive på, men det er sannheten. En fyr som ikke mestrer normal rettskriving og å formulere seg skriftlig er turn-off.

Så gjennom fingrene ang. dette en gang; jeg ble sammen med en fyr som skrev mye feil og hadde ikke vgs engang. Trenger vel ikke nevne at det forholdet hadde kort levetid...

Intellekt er viktig! Vil ha en å se opp til og som likeverdig partner, ikke en jeg føler er barnet eller eleven min...

[AnonymBruker]

Samme her.

Jeg tror jeg mer kresen enn mange av mine uutdannete medsøstre.

Da jeg ble singel for litt siden ble en kompis av en kompis så glad, fordi da kunne han prøve seg. Slemt å si, men når sms-en fra han inneholder 7 skrivefeil i en setning og det føles å snakke med et barnehagebarn, så takker jeg for meg. Når enkle ord og uttrykk blir møtt med "hæ?" og alt-må-gis-med-t-skje og forklares ihjel blir det turn-off.

Intellekt og utdannelse henger veldig ofte sammen (nå får jeg bank!!) og derfor søker jeg mot menn med utdannelse. Trenger ikke være noe prestisjeyrke, er lykkelig med en sykepleier eller lærer jeg, poenget er at han har mye mellom ørene.

Hehe, helt enig. Skrivefeil er skikkelig turn-off, og det er greit å ha samme vokabular i hvert fall.

Det finnes dog rørleggere som leser Nietzsche og blikkenslagere som spiller sjakk og snakker fransk.

Kjæresten og jeg har begge høy utdannelse, men likevel er vi først og fremst tente på hverandre og ser gjerne på lettere ting på TV sammen. Det viktigste er nok at vi KAN ha glupe samtaler og har en følelse av å ha en felles plattform og felles verdier.

[Anglofil]

Nei, det føler jeg ikke, men så er ikke jeg en som ser ned på noen, og jeg tror det handler mye om det Kosemose skriver. Jeg har både lenger utdanning og tjener veldig mye bedre enn ham, men det bryr han seg ikke nevneverdig om, og ikke gjør det heller. Det er liksom ikke det som er viktig, og hvis man utstråler det så tror jeg også at man ikke blir skremt. Tror jeg, man kan jo aldri vite sikkert.

Mvh Yvonne

[Genesis]

Samme her. Tør ikke si det høyt, det er visstnok veldig slemt å dømme folk etter måten å skrive på, men det er sannheten. En fyr som ikke mestrer normal rettskriving og å formulere seg skriftlig er turn-off.

Så gjennom fingrene ang. dette en gang; jeg ble sammen med en fyr som skrev mye feil og hadde ikke vgs engang. Trenger vel ikke nevne at det forholdet hadde kort levetid...

Intellekt er viktig! Vil ha en å se opp til og som likeverdig partner, ikke en jeg føler er barnet eller eleven min...

Tror du er inne på noe viktig når du skriver vil ha en å se opp til! Dette virker viktig for mange kvinner!

[Gjest made4u]

Nå er det slik, at dess høyere utdanning noen har, jo høyere intelligens kan man forvente at dem har.

Men det er mange svært intelligente som ikke har så høy utdanning, da gjerne spesielt intelligente personer. Det er nemlig slik at alt for mange svært intelligente mennesker har endt opp som skoletapere, selv om dem aldri skulle vært det. Akkurat det er et belyst problem også, og mange ønsker å gjøre noe med dette...

Skoleverket, selv om dem prøver så godt dem kan, er ikke like godt tilrettelagt for alle. Spesielt gjelder dette de minst intelligente, men også de aller mest intelligente (og da snakker vi om intelligente godt ut over hva som kreves for å ta Master- eller Doktor-grad).

Det kan gjerne bli et problem for dem som har 2-3 standardavvik høyere/lavere intelligens enn snittet. Således kan en elev med 140 i IQ oppleve skolegangen mer utfordrende enn en elev med 125 i IQ (sistnevnte er også meget intelligent og har muligheter heller enn begrensninger).

Så at en person er snekker, bartender eller bilmekaniker er ikke nødvendigvis ensbetydende med at personen ikke er intelligent. Det sitter mange svært intelligente mennesker der ute, som er arbeidsledige og uten utdanning ut over grunnskole og kanskje litt videregående skole. Mange av dem langt mer kunnskapsrik enn hva deres status skulle tilsi, og med potensiale som går langt utenom de fleste andre. Jeg vet om flere slike...

Hvor interessant eller uinteressant et mennesker er, ser jeg ikke i lys av hvilken utdanning, tittel og lønn personen har (selv om det er riktig som noen påpeker at det kan si en del om en person).

[Admeliora]

Tror du er inne på noe viktig når du skriver vil ha en å se opp til! Dette virker viktig for mange kvinner!

En ser det jo på flere områder i livet, ikke bare når det gjelder forhold. Det er alltid mer motiverende når en har noe å strekke seg mot. Er det viktigere for kvinner å ha denne faktoren i forholdet?

[Genesis]

En ser det jo på flere områder i livet, ikke bare når det gjelder forhold. Det er alltid mer motiverende når en har noe å strekke seg mot. Er det viktigere for kvinner å ha denne faktoren i forholdet?

Personlig trenger jeg en kvinne som også kan utfordre meg intellektuelt! Men jeg kjenner mange som ikke tenker i de baner i det hele tatt! Flere av mine kamerater med mastergrad pluss dater/er samboer med kvinner uten noe særlig akademiske ambisjoner eller mål i livet. Og hvis det er snakk om utdannelse er det alltid en retning med lavere status enn mannens.

Veninne mine med mastergrad pluss, finner seg helst gutter med tilsvarende. De som har vært i forhold med mindre intellektuelle/ lavere utdannede gutter enn dem selv har brytt ut og oppgitt at det blir kjedelig i lengden. Trekker ingen konklusjoner, men det ligger nok noe i at på partnermarkedet er utseende kvinnens fremste attribut, mens menns sterkeste kort er ressurssterk personlighet, ambisjoner og handlekraft. Derfor denne skjevfordelingen!

[Admeliora]

Nå er det slik, at dess høyere utdanning noen har, jo høyere intelligens kan man forvente at dem har.

Men det er mange svært intelligente som ikke har så høy utdanning, da gjerne spesielt intelligente personer. Det er nemlig slik at alt for mange svært intelligente mennesker har endt opp som skoletapere, selv om dem aldri skulle vært det. Akkurat det er et belyst problem også, og mange ønsker å gjøre noe med dette...

Skoleverket, selv om dem prøver så godt dem kan, er ikke like godt tilrettelagt for alle. Spesielt gjelder dette de minst intelligente, men også de aller mest intelligente (og da snakker vi om intelligente godt ut over hva som kreves for å ta Master- eller Doktor-grad).

Det kan gjerne bli et problem for dem som har 2-3 standardavvik høyere/lavere intelligens enn snittet. Således kan en elev med 140 i IQ oppleve skolegangen mer utfordrende enn en elev med 125 i IQ (sistnevnte er også meget intelligent og har muligheter heller enn begrensninger).

Så at en person er snekker, bartender eller bilmekaniker er ikke nødvendigvis ensbetydende med at personen ikke er intelligent. Det sitter mange svært intelligente mennesker der ute, som er arbeidsledige og uten utdanning ut over grunnskole og kanskje litt videregående skole. Mange av dem langt mer kunnskapsrik enn hva deres status skulle tilsi, og med potensiale som går langt utenom de fleste andre. Jeg vet om flere slike...

Hvor interessant eller uinteressant et mennesker er, ser jeg ikke i lys av hvilken utdanning, tittel og lønn personen har (selv om det er riktig som noen påpeker at det kan si en del om en person).

[Gjest Cosette]

Som jeg skulle sagt det selv. Noe av det første jeg ser på hos en potensiell partner, dersom vi skriver til hverandre, er måten han skriver på. Det sier ganske mye om vedkommende. Jeg har funnet ut at jeg vil heller være singel enn å være sammen med en som drar meg nedover.

Jeg har alltid vært en sånn som bedømmer folk veldig etter hvordan de skriver eller snakker, så jeg skjønner poenget ditt. Selv har jeg alltid lagt vekt på retorikk og ikke minst grammatikk når det gjelder meg selv.

Men kjæresten min skriver ikke spesielt imponerende. Det vil si, han skriver jo ikke verre enn resten av befolkningen, men du ville ikke tenkt over at han var så fantastisk velformulert heller. Men han kan så absolutt matche meg hva intelligens og refleksjonsevne angår allikevel. Vi har bare helt ulike områder vi er flinke på. Jeg er "bokflink" og tar f.eks. alt som har med språk veldig lett. Dette med skriving faller derfor veldig naturlig for meg. Han, derimot, tar alt realfaglig, matematisk, logisk og naturvitenskapelig utrolig lett, og gjør det bra innenfor dette feltet. Der har ikke jeg sjans til å overgå ham, og utfordres mentalt hele tiden.

[Gjest made4u]

Jeg har alltid vært en sånn som bedømmer folk veldig etter hvordan de skriver eller snakker, så jeg skjønner poenget ditt. Selv har jeg alltid lagt vekt på retorikk og ikke minst grammatikk når det gjelder meg selv.

Men kjæresten min skriver ikke spesielt imponerende. Det vil si, han skriver jo ikke verre enn resten av befolkningen, men du ville ikke tenkt over at han var så fantastisk velformulert heller. Men han kan så absolutt matche meg hva intelligens og refleksjonsevne angår allikevel. Vi har bare helt ulike områder vi er flinke på. Jeg er "bokflink" og tar f.eks. alt som har med språk veldig lett. Dette med skriving faller derfor veldig naturlig for meg. Han, derimot, tar alt realfaglig, matematisk, logisk og naturvitenskapelig utrolig lett, og gjør det bra innenfor dette feltet. Der har ikke jeg sjans til å overgå ham, og utfordres mentalt hele tiden.

Intelligensmessig kan to personer være tilnærmet like intelligent (score det samme på intelligenstest) men ha individuelle styrker og svakheter på forskjellige kriterier intelligens måles ut fra.

Engasjement er også en faktor, ikke noe som forteller noe om intelligensen til et menneske, men definitivt noe som forteller noe om hvor seriøst eller useriøst man tar diverse.