Nytt forhold med en mann med to barn

[Zootkah]

Jeg har møtt drømmemannen min, og denne mannen er uten tvil en jeg kunne ønsket å delt resten av mitt liv sammen med. Vi deler de samme interessene og passer sammen som hånd i hanske.. Bortsett fra en ting..

Denne mannen har to barn, og det er ikke slik at jeg "hater" små mennesker.. Men jeg har problemer med å forholde meg til de uten å ane hvorfor.

Jeg er en veldig utadvendt person uten noe form for problemer med å forholde meg til andre mennesker. Jobben min består av å blant annet holde store presentasjoner og avholde større møter, ikke noe problem.. Men sett meg i samme sofa som et barn og jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal gjøre av meg..

Jeg begynner å komme i den alderen hvor de aller fleste av mine venninner har barn, og til og med disse barnene har jeg alltid holdt en liten avstand til..

Og jeg ønsker å presisere at det er ikke fordi jeg ikke liker de, men fordi jeg føler meg svært utilpass med barn.

På grunn av dette har jeg store problemer med å avgjøre hva som er best..

Jeg er utrolig glad i denne mannen og stortrives i hans selskap, men vet rett og slett ikke hvordan jeg vil takle å leve sammen med to små barn (de er under fem år).

Det verste er jo hvis vi skulle ha gjort et forsøk, forsøket går nedenom og hjem og disse barna blir igjen de som må oppleve noe de selv ikke kan rå over..

Samtidig er jeg fremdeles ung, med store planer for min egen karriere og hobby..

Hva med den dagen jeg selv ønsker å få barn, kanskje gifte meg? Han har selv sagt at han gjerne kan få et barn til med meg, men er det kun for min skyld? Vil det være noe spesielt for han å få et barn til, når han allerede har opplevd dette to ganger tidligere - mens det vil være første gangen for meg?

Dette er første gangen jeg lufter tankene mine overfor noen andre og håper at noen har noen gode råd..

Med vennlig hilsen

Endret 18. september 2011 av Zootkah

[AnonymBruker]

Samtidig er jeg fremdeles ung, med store planer for min egen karriere og hobby..

Hva med den dagen jeg selv ønsker å få barn, kanskje gifte meg? Han har selv sagt at han gjerne kan få et barn til med meg, men er det kun for min skyld? Vil det være noe spesielt for han å få et barn til, når han allerede har opplevd dette to ganger tidligere - mens det vil være første gangen for meg?

Hvor gammel er du og hvor gammel er han?

Jeg er litt i samme situasjon.. Vi har kun datet i 3-4 uker, men han er drømme mannen på alle områder.. Tror ikke jeg kunne latt han gå, til tross for at han har en sønn på under 5år, hvis det fortsetter som det gjør og vi kunne klart å tilbragt hele livet sammen.. Er jo det jeg ønsker, en mann å dele livets opp og nedturer med..

Han er ikke fjern for tanken på flere barn.. Så.. Jeg vet ikke.. Det er ett pakketilbud, men..

[pia 12]

Jeg har møtt drømmemannen min, og denne mannen er uten tvil en jeg kunne ønsket å delt resten av mitt liv sammen med. Vi deler de samme interessene og passer sammen som hånd i hanske.. Bortsett fra en ting..

Denne mannen har to barn, og det er ikke slik at jeg "hater" små mennesker.. Men jeg har problemer med å forholde meg til de uten å ane hvorfor.

Jeg er en veldig utadvendt person uten noe form for problemer med å forholde meg til andre mennesker. Jobben min består av å blant annet holde store presentasjoner og avholde større møter, ikke noe problem.. Men sett meg i samme sofa som et barn og jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal gjøre av meg..

Jeg begynner å komme i den alderen hvor de aller fleste av mine venninner har barn, og til og med disse barnene har jeg alltid holdt en liten avstand til..

Og jeg ønsker å presisere at det er ikke fordi jeg ikke liker de, men fordi jeg føler meg svært utilpass med barn.

På grunn av dette har jeg store problemer med å avgjøre hva som er best..

Jeg er utrolig glad i denne mannen og stortrives i hans selskap, men vet rett og slett ikke hvordan jeg vil takle å leve sammen med to små barn (de er under fem år).

Det verste er jo hvis vi skulle ha gjort et forsøk, forsøket går nedenom og hjem og disse barna blir igjen de som må oppleve noe de selv ikke kan rå over..

Samtidig er jeg fremdeles ung, med store planer for min egen karriere og hobby..

Hva med den dagen jeg selv ønsker å få barn, kanskje gifte meg? Han har selv sagt at han gjerne kan få et barn til med meg, men er det kun for min skyld? Vil det være noe spesielt for han å få et barn til, når han allerede har opplevd dette to ganger tidligere - mens det vil være første gangen for meg?

Dette er første gangen jeg lufter tankene mine overfor noen andre og håper at noen har noen gode råd..

Med vennlig hilsen

[AnonymBruker]

Så lenge du har en positiv holdning til barna og er villig til å gå hardt inn for å lære deg å omgås barn så burde du klare å bli flink på dette etter hvert. Men for all del: Ikke flytt inn eller forplikt dere på noen som helst måte før du har funnet ut om du kan trives sammen med barna.

[pia 12]

ja du kjøper en pakke . men syntes det er viktig att du er åpen mot han om dette . forklar han att du ikke er vant med barn , att du ikke helt finner deg komfortabel med barn . og ja jeg tror det blir kjempe stas for han og få barn med deg , lykke til videre

[AnonymBruker]

Jeg hadde lenge samme forholdet til barn som du beskriver. Men samtidig har jeg alltid vært veldig glad i barn, jeg bare ble så usikker rundt dem. Dette var helt til jeg begynte å jobbe i barnehage, da tok det ikke lang tid før det ble fullstendig naturlig. Nå er jeg en av de som får best kontakt med barna fordi jeg er flink til å lytte og er rolig og trygg.

Jeg tenker at du kanskje bør prate med han om dette. Jeg vet ikke hvor langt dere er kommet i forholdet, men du kjenner sikkert selv om det passer å ta det opp med han. Jeg tenker også at det mest sannsynlig vil gå seg til når du blir vant til barna. Bare ta det skritt for skritt, kjenn på dine grenser. Vær ærlige med han og med dem tenker jeg. Kanskje han har noen gode tips å komme med, og hjelper deg om han ser du strever litt?

Mitt tips i forhold til barn; lytt til dem. Ha samtaler med dem og vær interessert. (Ikke på lat altså, det gjennomskuer de glatt ) Prat om deg og dine interesser og finn ut om hva de liker. Og prøv å slappe av. Vær åpen for dems innspill.

Masse lykke til, jeg tror det kommer til å gå kjempebra

Og når det gjelder felles barn en vakker dag, prat med han, dere finner ut av det sammen.

[Mamma1]

Ja, det er like spesielt å få barn hver gang, om det et nr 1 eller nr 3. Vær glad du for at han kan litt om dette, det fører til st livet med baby blir mye bedre.

[Zootkah]

Hvor gammel er du og hvor gammel er han?

Jeg er litt i samme situasjon.. Vi har kun datet i 3-4 uker, men han er drømme mannen på alle områder.. Tror ikke jeg kunne latt han gå, til tross for at han har en sønn på under 5år, hvis det fortsetter som det gjør og vi kunne klart å tilbragt hele livet sammen.. Er jo det jeg ønsker, en mann å dele livets opp og nedturer med..

Han er ikke fjern for tanken på flere barn.. Så.. Jeg vet ikke.. Det er ett pakketilbud, men..

Jeg er 28 år og veldig barnslig :o)

Godt å høre at det er flere i samme situasjon, det føles veldig rart å plutselig skal forholde seg til noen av livets utfordringer..

[Zootkah]

Tusen takk for svar folkens.. Vi er heldigvis veldig åpne mot hverandre og han vet utmerket godt hvor usikker jeg er i forhold til dette.. Det gjør jo også at han blir redd for at jeg kommer til å reise fra han.

Vi bor hver for oss, eier hvert vårt hus og jeg tror kanskje det bør fortsette slik helt frem til jeg blir kjent med barna og visa versa.

Selv om man liksom føler at man har lyst til å flytte sammen og starte det nye livet sammen fortest mulig :o)

[Gjest Illiya]

Tusen takk for svar folkens.. Vi er heldigvis veldig åpne mot hverandre og han vet utmerket godt hvor usikker jeg er i forhold til dette.. Det gjør jo også at han blir redd for at jeg kommer til å reise fra han.

Vi bor hver for oss, eier hvert vårt hus og jeg tror kanskje det bør fortsette slik helt frem til jeg blir kjent med barna og visa versa.

Selv om man liksom føler at man har lyst til å flytte sammen og starte det nye livet sammen fortest mulig :o)

Vil minne deg på at det ikke er bare barna du får med i pakken. Du må også forholde deg til hans eks på mange områder, så hva slags forhold han har til henne og hva slags person hun er, spiller også en rolle.

Og hva med dette at han kan tenke seg å få ET barn til med deg? Kanskje du ønsker deg flere egne barn med tiden? Hva er holdningen hans til det?

[rigelgutten]

..

Endret 1. oktober 2011 av rigelgutten

[Zootkah]

Vil minne deg på at det ikke er bare barna du får med i pakken. Du må også forholde deg til hans eks på mange områder, så hva slags forhold han har til henne og hva slags person hun er, spiller også en rolle.

Og hva med dette at han kan tenke seg å få ET barn til med deg? Kanskje du ønsker deg flere egne barn med tiden? Hva er holdningen hans til det?

Ja du har helt rett.. Jeg har fått inntrykk av at de har et godt forhold og samarbeider bra,men det er noe jeg må tenke på..

Jeg er også usikker på holdningen hans til flere barn, har faktisk ikke tenkt tanken en gang..

Z

[Zootkah]

Jeg har møtt drømmemammen, så snill og god. Dessverre må jeg si at han har tre barn fra før,disse begynner å bli voksne. Har selvfølgelig veldig lyst til å få egne jeg også , og da to barn minst. Han virker ikke interessert, i tillegg er han mest sannsynlig steril etter kreft. Så jeg vet ikke.. Vil på en måte finne ut om han kan få barn før jeg blir i forhold med han. Vi har jo ingen frattid. Hvorfor skal jeg orke å engsjere meg i hans søte små troll når jeg aldri kan få egne ? Kjenner jeg er litt deppa,endelig funnet drømmemannen så er han steril ?

Ja er ikke det "typisk"?

Hva skal man gjøre da? Vil du noen gang forsone deg med at du ikke vil få egne barn?

Er drømmemannen verdt den store drømmen din?

Jeg er ikke helt sikker på om jeg er en typisk "mamma", er nesten ikke sikkr på om jeg kommer til å velge å få meg egne barn en gang, selv om dette er veldig sannsynlig..

Men vil man klare en hverdag som "stemor" til 2?

Jeg er så redd at dette vil gå på bekostning av alle drømmene mine..

Z

[AnonymBruker]

Ja er ikke det "typisk"?

Hva skal man gjøre da? Vil du noen gang forsone deg med at du ikke vil få egne barn?

Er drømmemannen verdt den store drømmen din?

Jeg er ikke helt sikker på om jeg er en typisk "mamma", er nesten ikke sikkr på om jeg kommer til å velge å få meg egne barn en gang, selv om dette er veldig sannsynlig..

Men vil man klare en hverdag som "stemor" til 2?

Jeg er så redd at dette vil gå på bekostning av alle drømmene mine..

Z

Jeg er "stemor" til to små barn. Det byr egentlig på få problemer Den uka de er hos oss er på mange måter den beste uka Har et greit forhold til xen hans og jeg er ikke sjalu selv om samboeren min og hun prater sammen flere ganger i uka.

Eneste problem er at han egentlig ikke har lyst på flere barn... Ettersom det ikke er aktuelt for meg å ikke få barn, så plager dette meg veldig. Men han virker ikke helt fremmed for å få flere barn heller, selv om det ikke står høyest på ønskelista, for å si det sånn...

[Zootkah]

Jeg er "stemor" til to små barn. Det byr egentlig på få problemer Den uka de er hos oss er på mange måter den beste uka Har et greit forhold til xen hans og jeg er ikke sjalu selv om samboeren min og hun prater sammen flere ganger i uka.

Eneste problem er at han egentlig ikke har lyst på flere barn... Ettersom det ikke er aktuelt for meg å ikke få barn, så plager dette meg veldig. Men han virker ikke helt fremmed for å få flere barn heller, selv om det ikke står høyest på ønskelista, for å si det sånn...

Så godt å høre at det er noen med gode erfaringer :o)

Jeg kan jo på en måte forstp at de er litt redd for å få flere barn mtp hva skjer hvis dere også skulle gå fra hverandre? Det er nok veldig kjipt å ha barn med to forskjellige mødre, som man ikke lenger er i et forhold med.

Det skal ikke være enkelt dette?