Hvorfor er kirker stort sett lukket i dette landet?

[Hoppetaujenta]

Når folk er i sjelelig nød eller trenger å sitte litt og tenke på de som har gått bort, dem som er alvorlig syke eller bare finne litt sjelefred; hvorfor er religiøse steder så utilgjengelige når en trenger dem?

Jeg er ingen kirkegjenger selv, men vet at det finnes store og gode kirkerom som gir plass til ettertanke. Gudsbilder, engler, kanskje svak beroligende musikk i bakgrunnen, tente lys og trygghet som gir trøst for mange.

Det skulle vært mulig å få snakke med en prest om religiøse spørsmål, eller bare en som kunne være tilstede og lytte til hverdagsproblemer i et lite menneskes liv, en gang i blant.

Hvorfor er Guds Hus så lite tilgjengelig og stengt for menneskene utenom "åpningstiden"?

Endret 18. september 2011 av Margareth

[Gjest Kim]

Fordi Norge er en primært sekulær nasjon som ikke har bruk for tankegodset kirken kan tilby.

Kirken er i mange områder (f.eks Oslo) i stor grad en anakronisme som primære funksjon er å holde bisettelser og giftemål.

Kirkene, prestene og systemet bak koster oss ganske så mange skattekroner, spesielt sett i forhold til bruk pr. capita.

Mange av kirkene burde vert konvertert til andre bruksområder, da tomtene ofte har bra beliggenhet og selve byggningene i seg selv er vakre eksempler på relgiøs arkitektur.

Her hvor jeg bor (grünerløkka) er det en hel drøss med kirker mellom sentrum og bjølsen, vi kunne sikkert lagt ned 2/3 av kirkene i området og fortsatt gitt et godt tilbud til de faste brukerene.

Endret 18. september 2011 av Kim

[Hoppetaujenta]

Jeg skjønner hva du mener og er ganske enig, men la oss ta resten av de kirkene som er igjen når 2/3 er lagt ned; hvorfor er de ikke tilgjengelige for dem som har behov for det? Noen finner trøst i religionen, kanskje enda flere ville ha benyttet seg av dem om de visste at det var et sted som var åpent og tok i mot dem?

[Gjest Kim]

Jeg skjønner hva du mener og er ganske enig, men la oss ta resten av de kirkene som er igjen når 2/3 er lagt ned; hvorfor er de ikke tilgjengelige for dem som har behov for det? Noen finner trøst i religionen, kanskje enda flere ville ha benyttet seg av dem om de visste at det var et sted som var åpent og tok i mot dem?

Ja det er et godt spørsmål og et prakteksempel på forskjellen mellom protestantiske kirken (som primært er en høytids og funksjons kirke) og den katolske (tankegodset om vicarious redemption, scapegoating, avlat og mange av de ekstremt negative tingene ved katolisismen satt tilside) er en samlende kirke der presten og kirkens funksjonærer er tilgjengelige så og si hele tiden.

Endret 18. september 2011 av Kim

[Cuckold]

Når folk er i sjelelig nød eller trenger å sitte litt og tenke på de som har gått bort, dem som er alvorlig syke eller bare finne litt sjelefred; hvorfor er religiøse steder så utilgjengelige når en trenger dem?

Jeg er ingen kirkegjenger selv, men vet at det finnes store og gode kirkerom som gir plass til ettertanke. Gudsbilder, engler, kanskje svak beroligende musikk i bakgrunnen, tente lys og trygghet som gir trøst for mange.

Det skulle vært mulig å få snakke med en prest om religiøse spørsmål, eller bare en som kunne være tilstede og lytte til hverdagsproblemer i et lite menneskes liv, en gang i blant.

Hvorfor er Guds Hus så lite tilgjengelig og stengt for menneskene utenom "åpningstiden"?

Dette har nok dels som Kim er inne på å gjøre med at det er et lite mindretall av befolkningen som er aktivt troende kristne. Men det kan også ha å gjøre med at kirken som hellig sted har mindre betydning i den protestantiske tradisjon enn i den katolske. Hvis du har vært i gravkirken i Jerusalem vil du ha sett at den er delt mellom en hel rekke kristne retninger: etiopiske kristne, koptere, armenere, ortodokse og katolikker - men protestantene glimrer med sitt fravær. For protestantene betyr ikke den fysiske kirken så mye, for protestanten er det budskapet, det skrevne ord som står i sentrum, ikke fysiske steder og gjenstander.

Mens katolikker legger vekt på hellige fysiske steder, hellige gjentander (relikiver) og hellige mennesker (helgener) og deler menneskene inn i de som står Gud spesielt nær ved å forsøke å leve spesielt hellig (munker og prester, som jo den dag i dag lever i sølibat), har protestantisk kristendom revet ned disse katgoriene og skillene; hos protestantene kreves det at alle skal leve hellig, man forholder seg ikke til helgener eller relikvier, og kirken skal ikke være stort mer enn et samlingssted for troende, et sted primært viet forkynnelse. Protestanter har lagt langt mer vekt på forkynnelsen, på opplesning fra Bibelen på tilhørernes eget språk og på en predikants utlegning av skrifstedene. Selve opplevelsessiden av gudstjenesten er tonet kraftig ned i protestantismen, mens forståelsen av teksten står i sentrum. Mens man i katolsk tradisjon tvert imot har hatt fokus på opplevelsen av det hellige, stillheten, stemningen, lukten; innen katolisismen har man dyrket en gudstjenesteform som i langt større grad taler til det sanselige og ikke-intellektuelle hos mennesket. Noe som nok kan forklare at en del protestanter føler en viss fascinasjon for katolisismen.

Endret 18. september 2011 av Cuckold

[kaprifolen]

Det har også trist nok noe å gjøre med at de norske kirkene ikke kan stå såpass ubevoktet som det er vanlig nedover i Europa... Her stjeles det fra kollekten, mens i andre land har det stått millioner i form av kirkesølv fremme for ulåste dører.. Skal sies at dette også har måttet bli strengere de senere år, grunnet innvandring og turisme av respektløs art...

[lilleGrethe]

Først og fremst har det med økonomi å gjøre. En åpen kirke er avhengig av at det er folk der som har låst opp, passer på at alt er bra, at stearinlysene ikke starter en brann, osv.

Prestene har ikke tid til å være i kirken hele tiden, - de har oppgaver de skal utføre på sitt kontor og i samfunnet (dåpssamtaler, prekenskriving, sorgsamtaler, osv.) Kirken har ikke mange ekstra ansatte som kan bruke mye av sin tid til å vokte kirken. Det vil si at åpne kirker krever frivillige som stiller opp.

Kirken jeg sogner til har åpen kirke et par timer på lørdager, i tillegg ble det holdt åpent en god del i forbindelse med 22. juli. Disse dagene er det frivillige som stiller opp for å holde kirken åpen. Om det er folk som kommer innom, er jeg faktisk ikke sikker på.

Kirker i de større byene har kanskje større kapasitet til å holde åpent flere dager i uka, men på mindre steder må nok folk besøke kirken i kirketiden, eller når kirken holder åpent til faste tider.

[Bijate]

Fordi Norge er en primært sekulær nasjon som ikke har bruk for tankegodset kirken kan tilby.

Kirken er i mange områder (f.eks Oslo) i stor grad en anakronisme som primære funksjon er å holde bisettelser og giftemål.

Kirkene, prestene og systemet bak koster oss ganske så mange skattekroner, spesielt sett i forhold til bruk pr. capita.

Mange av kirkene burde vert konvertert til andre bruksområder, da tomtene ofte har bra beliggenhet og selve byggningene i seg selv er vakre eksempler på relgiøs arkitektur.

Her hvor jeg bor (grünerløkka) er det en hel drøss med kirker mellom sentrum og bjølsen, vi kunne sikkert lagt ned 2/3 av kirkene i området og fortsatt gitt et godt tilbud til de faste brukerene.

Kirkene i Oslo brukes ikke bare til bisettelser og giftemål. Hver menighet har f.eks ansvar for konfirmanter i området, ergo en god del konfirmantundervisning tar plass i kirken. Det finnes tilbud til barn og unge via Ten Sing og barnekor, som også bruker opp sine timer i løpet av uka, samtidig som det gjerne er eldretrim, hyggemøter, strikkeklubb(you name it!). Jeg tror faktisk ikke at hvis vi hadde lagt ned 2/3 av kirkene i området så hadde det vært et like godt tilbud til alle. Det hadde kanskje kommet flere på gudstjenstene, men utover det tror jeg det hadde vært problematisk.

Uansett, nå vet jeg ikke helt hvor du bor, men i Oslo finnes det bra mange kirker som er åpne hver dag hele uken(litt begrenset i tidspunkt), og jeg vil tro at ved spesielle anledninger så har kirkene åpent.