Singel for alltid?

[AnonymBruker]

Nei, jeg har aldri hatt en kjæreste.

Grunnen er vel at jeg er livredd for å bli avvist og såret. Jeg er min egen verste fiende når det kommer til forhold, fordi jeg overhodet ikke klarer å stole på noen mann på den måten. Ellers er jeg veldig utadvent og sosial, har mange venner og blir fort glad i mennesker. Jeg trodde denne frykten skulle gå over etterhvert, og jeg har prøvd å jobbe med det, men vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Jeg klarer ikke styre følelsene mine, og ender alltid opp med og dytte de som liker meg så langt bort som mulig.

Jeg skjønner jo egentlig at det ikke er verdens undergang å bli avvist, men akurat der og da er det den verste følelsen i hele verden. Har aldri blitt avvist, har bare frykten for det.... det ender alltid med at jeg sårer de, før de får muligheten til å såre meg. Også dette gir meg dårlig samvittighet, det er jo ikke noe jeg ønsker å gjøre mot noen som helst.

[-Jiinxs-]

Hvor gammel er du?

Har du blitt såret før eller er du bare redd for at det skal skje med deg?

Du må vel bare tenke på om du har mer å vinne med å ta en sjangse.

Vel verd det. Og om du blir avvist så vet du at den personen ikke var den rette for deg.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Har du blitt såret før eller er du bare redd for at det skal skje med deg?

Du må vel bare tenke på om du har mer å vinne med å ta en sjangse.

Vel verd det. Og om du blir avvist så vet du at den personen ikke var den rette for deg.

Jeg er 24 år. Jeg har tidligere vært utrolig sjenert men det har jeg klart å riste av meg. Jeg har egentlig ingen grunn til å være sjenert eller å være redd for å bli såret, men det kjennes ut som om jeg har en sperre som nekter å slippe noen inn. Frykten min er ikke logisk, er derfor vanskelig å finne en løsning på problemet. Jeg ønsker overhodet ikke å ha det slik.

jeg blir utslitt av å prøve å vise tillit, når den egentlig ikke eksisterer. Dette med forhold er utrolig vanskelig for meg, og det og se at andre tar så "lett" på slike ting er helt uvirkelig for meg. Med dette mener jeg personer som går fra det ene forholdet til det andre.

Jeg ønsker å gjøre en forbedring ved meg selv, istede for å finne en mann som er "tålmodig nok" til å vente lenge nok til at tilliten min bygges opp - det kommer til å ta sin tid.

[jente27]

jeg kjenner til dette, men da som ei som er sammen med en som har det på samme måte som deg..... å det er ikke alltid like lett... forskjellen er at han har opplevd å bli avvist (ikke i et forhold) og derfor er ekstra redd for å bli avvist igjen. bakgrunnen hans i forhold til at han har blitt avvist gjør at jeg gir han tid til å kunne stole på meg, men lurer på hvor lenge jeg skal vente også..... frykten for å bli avvist i ett forhold er vel ganske naturlig vil jeg tro!

[AnonymBruker]

jeg kjenner til dette, men da som ei som er sammen med en som har det på samme måte som deg..... å det er ikke alltid like lett... forskjellen er at han har opplevd å bli avvist (ikke i et forhold) og derfor er ekstra redd for å bli avvist igjen. bakgrunnen hans i forhold til at han har blitt avvist gjør at jeg gir han tid til å kunne stole på meg, men lurer på hvor lenge jeg skal vente også..... frykten for å bli avvist i ett forhold er vel ganske naturlig vil jeg tro!

Ja, frykt for å bli avvist er naturlig til en viss grad. Jeg føler det blir dårlig gjort ovenfor han jeg "prøver" å ha et forhold til. uansett hvor mye han prøver å være god, tålmodig og støttende får han ingenting tilbake og det må være sårende det også. Jeg vil jo så gjerne men får det liksom ikke til. Blir et steg frem og to tilbake. Jeg "forsvarer" meg selv ved å såre den andre personen før han sårer meg. Og det er jo helt feil!

Vet ikke en annen måte å forklare hvordan det føles, men jeg blir frustrert og skuffet over meg selv.

[Gjest Katten.]

Hoi, dette hørtes ikke særlig sunt ut.

Husker dog at jeg virkelig fryktet avvisning når jeg var yngre. Nå er en brutal avvisning noe av det artigste man opplever på byen.

Men uansett, har du vurdert å gjøre selvtillits-øvelser og lignende?

[Gjest MorAase]

Vær ærlig, åpen og dirkete. Både med deg selv og andre. Si ting rett ut som de er, uten å være ond. Det er lov å si til en frier at du ikek stoler ett sekund på ham, og at det ikke finnes noen rasjonell grunn for å misstro akkurat ham.

Jeg vil anta at din frykt ligger i tidligere erfaringer og oppvekst. Derfor er det viktig å være ærlig, åpn og dirkete mot deg selv. Det er eneste måten du vil vinne den faktiske årsaken til din frykt. Det igjen vil gi deg det du trenger for å komme deg videre. Så fremt du VIL videre og ikke trives med å ha deet litt misserabelt da.