Menn som samtalepartnere

[Tabris]

Jeg var litt usikker på hvor jeg skulle legge dette, men legger det her for å vise at jeg ikke mener å generalisere menn og kvinner generelt. Jeg vil her skrive litt om mine personlige erfaringer, og høre hvilke erfaringer dere har om dette.

Jeg merker at når jeg prater med folk (ikke nære venner), så trekker jeg oftest mot menn enn mot andre kvinner. Rett og slett fordi jeg ofte finner deres samtaleemner, og måten de samtaler på, mer interessant. Hos kvinner føler jeg det ofte blir en del "pjatt" og fjasing, mye prat om shopping, sminke, klær, barn, reality-tv, menn osv.

Menn fjaser selvsagt også, men jeg føler det blir på en litt annen måte. Etter min erfaring er de mer direkte, blir fortere ferdig og bruker ikke ti minutter på å diskutere hårkurer. I tillegg er deres "pjatt" ofte mer interessant for meg, fordi det inkluderer gadgets, PCer, spill, internett og mobiltelefoner i stedet for klær, mote og sminke. Hvis de er unge, så blir det kanskje mer gadget-prat. Hvis de er godt voksne, blir det kanskje mer prat om samfunnsutvikling, politikk osv.

Dette gjør at når jeg spiser lunsj på jobb, er på fest med nye folk eller i andre lignende situasjoner, ofte søker mot mennene hvis det faller seg naturlig. Jeg synes generelt sett de er mer interessante å snakke med. Og jeg vil understreke at dette ikke dreier seg om flørting eller ønske om oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Jeg blir bare irritert hvis de begynner å flørte, da føler jeg de ødelegger en god samtale.

Jeg vil også understreke at dette er kun mine erfaringer, og de kan på ingen måte være representative for menn og kvinner generelt. Jeg forsøker ikke å si at detter slik menn og kvinner "er", jeg lurer bare på hvilke erfaringer andre har angående dette.

Endret 17. september 2011 av Tabris

[spinnwild]

Jeg føler akkurat det samme. Var f.eks. på fest i går, hvor jentene samlet seg på kjøkkenet, og gutta ble igjen i stua. Jeg snek meg til stuen for å diskutere fallskjermhopping og jakt, istede for å henge på kjøkkenet å snakke om ikea, kjøkken, mat, sunne livsstilsendringer osv.

Men har nok mye med personlighet. Jeg kan godt trives veldig godt i samtaler med kvinner, sålenge de føler for å prate om interessante tema (altså ikke typisk jentesnakk om gutter, tv ol.). Og jeg har snakket med menn som har vært helt forferdelige å prate med.

Jeg tror man kjenner igjen noe i personligheten til personene, som gir oss hint om vi vil trives best i jente- eller gutte-lagene som er aktuelle.

Noen jenter er mer guttette, og noen jenter er veldig jentete.

Noen gutter er mer jentete, og noen gutter er veldig guttete.

(Bruker ikke ordene feminin/maskulin, da jeg ikke føler det har så mye med dette å gjøre)

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte. Damene på jobben prater bare om barna sine, gjerne avføringsprat midt i lunsjen. Gutta prater mer om dagsaktuelle tema. I tillegg går det en del i fotball og fiske, men heller det enn avføring. Jeg har opplevd flere ganger at en interessant samtale rundt bordet har stoppet opp når det kommer til et par kvinner. Da er det over på unger og bleier med det samme. Der er det stor forskjell på menn og kvinner, de av gutta som er fedre prater ikke så mye om barna sine.

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det også. Derfor var jeg overlykkelig da jeg fant noen venninner som også hadde det på samme måten. Det er deilig å ha en jentekveld som består av gaming og ikke shopping (eller hva enn det er man gjør på en vanlig jentekveld). Det er ikke det at jeg ikke er fornøyd med å være i guttenes selskap, men jeg liker å ha noen jenter med samme interesser som meg, og ikke bare gutter.

Føler heller ikke at jeg er spesielt guttete. Jeg går alltid i kjoler og skjørt, liker å sminke meg osv. Men jeg liker IKKE å SNAKKE om sminke og klær. Jeg er ikke så veldig snakkesalig av meg til å begynne med, så når jeg først skal snakke, foretrekker jeg å holde samtalene interessante.

[Tabris]

Litt interessant å se at det er flere som tenker slik, og har erfart noe av det samme.

[Gjest Håpløs]

Jeg synes faktisk samtaler fungerer best når både menn og kvinner deltar.

[Personlig12]

Jeg er slik også. Kvinnfolk kan blir litt slitsomme i lengden

Så du er ikke alene om det nei.

[Christian_S]

Begge kjønn kan jo sveipe innom interessante emner, selv om jeg må innrømme at jeg ramler ut dersom det blir for mye sminke og hårkurer - akkurat som jeg ramler ut dersom det blir for mye snakk om fotball, jakt eller biler...

[AnonymBruker]

Jeg merker at når jeg prater med folk (ikke nære venner), så trekker jeg oftest mot menn enn mot andre kvinner. Rett og slett fordi jeg ofte finner deres samtaleemner, og måten de samtaler på, mer interessant. Hos kvinner føler jeg det ofte blir en del "pjatt" og fjasing, mye prat om shopping, sminke, klær, barn, reality-tv, menn osv.

Menn fjaser selvsagt også, men jeg føler det blir på en litt annen måte.

Kan bare signere, og si jeg har de samme erfaringene som du har.

[Jellybean78]

Personlig foretrekker jeg å prate med folk som har

noenlunde samme interesser/holdninger som jeg har,føler at

det er lettere å ha en meningsfylt samtale om et tema hvor

en kan utveksle felles erfaringer o.a.

Selvfølgelig trenger en ikke å ha samme syn på ting,det er

jo tidvis interessant å diskutere ulike synsvinkler rundt en

sak,men føler at i lengden kan det kanskje bli litt slitsomt.

Dette gjelder forsåvidt alle,uavhengig av kjønn.

[Gjest Gorgonzola]

Interessant betraktning. Kan det være sånn at du tilfeldigvis finner flere menn enn kvinner som deler dine interesser og emner som du gjerne samtaler om? Kanskje det også er sånn at for kvinner så oppleves det å prate med menn som mindre krevende fordi dere antar (sikkert med rette) at ord, uttalelser og meninger ikke tolkes i hjel av mottaker som igjen kan skape grobunn for baksnakking, irritasjon og reaksjoner dere ikke tenkte ville komme? Eller blir det litt vel mye båssetting?

Artig at du Tabris, som jeg opplever som en etterrettelig, skvær, tydelig og kompetent debattant, som stort sett påpeker at du blir indignert over generaliseringer - med denne tråden balanserer hårfint i forhold til akkurat det

Endret 23. september 2011 av Gorgonzola

[Tabris]

Interessant betraktning. Kan det være sånn at du tilfeldigvis finner flere menn enn kvinner som deler dine interesser og emner som du gjerne samtaler om? Kanskje det også er sånn at for kvinner så oppleves det å prate med menn som mindre krevende fordi dere antar (sikkert med rette) at ord, uttalelser og meninger ikke tolkes i hjel av mottaker som igjen kan skape grobunn for baksnakking, irritasjon og reaksjoner dere ikke tenkte ville komme? Eller blir det litt vel mye båssetting?

Jeg tror nok at du har et poeng her. Jeg har nok en del interesser til felles med en del av de menn jeg har truffet. I tillegg liker jeg litt mer måten de samtaler på, selv om jeg vet det blir en veldig vag ting å si. Jeg er så allergisk mot det "typiske" kvinnepjattet (sminke, klær, mote, småbarn, reality-tv...) at jeg villig hører på samtaler om bil, PCer eller nesten hva som helst annet som kan være av noen som helst interesse. (Men jeg setter grensen ved fotball. ). Det har kanskje med hvilke miljø man vanker i, selvsagt, men jeg finner oftere geeksnakk hos menn enn kvinner. Og, ikke minst, mindre fnising, jatting og pjatting. Selv om menn har en lett og "overfladisk" samtale, så er den likevel ofte annerledes enn hos kvinner, etter min erfaring, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det er.

Artig at du Tabris, som jeg opplever som en etterrettelig, skvær, tydelig og kompetent debattant, som stort sett påpeker at du blir indignert over generaliseringer - med denne tråden balanserer hårfint i forhold til akkurat det

Hehe, tusen takk for fine ord! Og, ja, jeg er veldig klar over det, derfor var jeg veldig klar i hovedinnlegget på at dette er utelukkende mine erfaringer, og ikke noe jeg dermed antar kan eller skal gjelde for alle menn eller kvinner.

[Gulphild]

Jeg føler i større grad at menn er mer stødige samtalepartnere på den måten at de forsøker å forstå meg ut i fra det jeg sier, de prøver å forstå det fra mitt synspunkt. Mens kvinner i større grad henger seg opp i feil språkbruk, uheldig språkbruk, og så kommer belæringen.

(Ja, jeg generaliserer, jeg har opplevd det motsatte og)

[Gjest Gorgonzola]

Mens kvinner i større grad henger seg opp i feil språkbruk, uheldig språkbruk, og så kommer belæringen.

Ja, akkurat dette aspektet fremkommer i særdeleshet her har jeg merket, uten at jeg merker meg det. Kvinner er nifse i forhold til det.

[Cacho]

Det er godt å høre at det er flere av oss...

Jeg jobbet tidligere i et mannsdominert miljø, hvor de fleste kvinnene som jobbet der jobbet på kontoret - deriblandt jeg. En av de andre sekretærene og jeg selv, foretrakk å sitte i lunsjen med "gutta våre" (altså de som jobbet i våre respektive avdelinger), da vi også hadde fullstendig allergi mot bæsjebleier og strikkeoppskrifter.

Resultat: Vi ble "frosset ut" av de andre kvinnene, fordi vi ikke gadd å sitte ved "damebordet" i lunsjen...

Nuvel - sjå jeg bryr meg...

[Cordelia]

Det varierer sterkt på hvilket miljø jeg er i. Foretrekker personlig blanda drops, for mye av det ene eller det andre blir ofte litt ekstremt av meg.

Nå har jeg vel flest venninder, men de er rimelig oppegående og blir lite shoppningprat. Er heldig sånn.

[Tabris]

Nå har jeg vel flest venninder, men de er rimelig oppegående og blir lite shoppningprat. Er heldig sånn.

Jeg tenker egentlig ikke på venner, de har man jo valgt selv. Jeg mener en litt mer perifer omgangskrets, som f.eks kollegaer på jobben eller annet.

[Cordelia]

Jeg tenker egentlig ikke på venner, de har man jo valgt selv. Jeg mener en litt mer perifer omgangskrets, som f.eks kollegaer på jobben eller annet.

les; første avsnitt.