Overflatisk personlighet

[Gjest Gjest]

Jeg har i slekta/familien, 2 personer, en mor og en datter, som jeg har ganske mye kontakt med, ofte daglig. Etter som årene går, har det blitt mer og mer tydelig for meg at disse to personene ikke evner å reflektere i dybden på noe som helst. De er veldig hyggelige, pene og søte, glad i mat, glad i å se på TV, de går på byen og shopper og lever vanlige liv. Moren har div. assistentjobber, datteren går på vg.skole. De har normalt stor bekjentskapskrets.

Det som slår meg når jeg snakker med de, er at det aldri handler om annet enn dem selv, om klær og sminke, eller om folk de kjenner, hva andre sier og gjør, gjerne i intrige-stil. De har ingen interesse for kultur, politikk, samfunnsliv, fag.... all samtale er overflatisk og klisje-preget.

Jeg har flere ganger forsøkt å gå litt i dybden når vi har snakket, for å lodde om det er noe tankevirksomhet i dypet, men det er som å snakke inn i et tomrom.

Er det flere her inne som har erfaring med slike grunne og overflatiske mennesker?

[Tabris]

Jeg vet godt hva du mener, og forsøker selv å unngå mye kontakt med overfladiske mennesker. Når jeg treffer nye mennesker som jeg "må" omgås en del (kollegaer på jobb, inngifte osv), så forsøker jeg å lodde etter et eller annet vi kan ha felles, en eller annen interesse, hobby eller tema vi begge finner interessant. Om så det bare er en hobby de har, så kan jeg pense samtalen inn på det for å lære mer om noe nytt. Men mennesker som ikke har noe som helst slikt finner jeg slitsomme, og synes det er vanskelig å omgås dem. Jeg har lav toleransegrense for pjatt, så de finner nok meg like uinteressant som jeg dem.

[Sheherasade]

Selvsagt, slike personer finnes vel overalt. Sånn er det bare. Folk er ulike og har forskjellige interesser. Det er bare å være klar over det, bestemme seg hvor mye tid man gidder å bruke med den type mennesker, og deretter justere seg litt når man først er sammen med dem. Og få annen type input fra andre steder.

Men det er ikke kult med folk som BARE skal diskutere dype ting hele tiden heller. Jeg liker best å ha venner som har ulike aspekter ved personligheten sin. Alt til sin tid.

[AnonymBruker]

Jeg har en søster som er slik. Jeg synes det er tragisk, men allikevel så må man bare akseptere at slik er hun. Blessed are the ignorant. Det som er irriterende er at "alt" kommer rekende på ei fjøl til henne, kanskje derfor hun er som hun er, hun har aldri hatt det vanskelig?! Jeg vet ikke, men det gjør jo til at vi ikke har noe nært forhold. Vi har ingenting felles. Så jeg bare jatter med. Tar opp "ting" når samtalen tillater det, men hun har ikke dybden til å følge samtalen mer enn overflatisk. Dette er min storesøster på 50 år, da må man bare akseptere at slik er det bare.

Oppdaget nylig også dette "fenomenet" på noen av mine kolleger på jobb. Vi hadde nylig en hendelse utenom det vanlige på jobb, og der kom det da i forskjellige nyanser, men allikevel tydelig etterhvert frem en "overflatiskhet" hos noen av gjengen. Flere biter i puslespillet falt på plass for å si det slik.

Tror vi alle vil møte mer eller mindre overflatiske personer flere ganger gjennom livet vårt.

[Gjest Gjest]

De aller fleste er slik er min erfaring.

[Gjest pekan]

De aller fleste er slik er min erfaring.

Mange av oss prøver å framstå slik ovenfor folk vi ikke er trygge på, fordi vi er redde for å bli sett på som sure, rare, kjedelige osv. Jeg vet det ikke akkurat hjelper, men det er et slags selvforsvar. Er lei av å få "korrigerende" kommentarer hver gang jeg sier noe som ikke er helt A4. Eller å bli unngått av venner fordi jeg forteller at ting går litt trått for tida.

Samtidig som jeg vet at det i lengden er bedre å bare være seg selv, så får folk ta det som de vil. Det er bare så slitsomt når livet fremstår som en konkurranse i lykkelighet...

[Gjest Nanette]

Jeg syns det er vanskelig å omgås folk som er sånn, rett og slett fordi de virker altfor grunne til at jeg har noe som helst til felles med eller noe å prate med de om og da foretrekker jeg å heller bruke tida på de som er... Ja, litt mer som meg... Mennesker som i voksen alder kun har erfart et verden er ei rosa boble, finner jeg meget lite interessante.

[Gjest BabyBlue]

Politikk, religion og "dype" emner er vel ikke noe man tar opp med personer med mindre man kjenner de? Er lett å fornærme personer om man sier noe feil i slike temaer. Så ja, jeg vil si at folk flest tar opp litt overfladiske temaer sånn helt i begynnelsen av bekjentskapet.

[Gjest Gjest]

Men, og dette skjønner jeg virkelig ikke, hjernen er jo som den er, rent anatomisk. Og evnen til refleksjon er jo noe vi har i kraft av hjernen, som i utgangspunktet er nokså lik da...

Hvordan er det i det hele tatt mulig å bare være overflatisk?

[AnonymBruker]

jepp sjefen som jeg hadde på 56 som innbilte seg at hun var 23 år.. oppførte seg slik, hadde klær deretter og innholdet i hodet var enkelt og greitt idol og Jan thomas. Gikk ikke an å prate med henne om hva som hadde skjedd i verden eller eks.vis hva som var på nyhetene da ble blikket bare fjernt.. og så var det alltid stakkars henne uansett. (og det var det vel faktisk og.