35-årig samboer som blir fornærmet over femårings oppførsel..

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en viss irritasjon over samboeren min sin barnslige oppførsel til tider overfor barna mine og meg. Tidlig imårrest kom han inn på badet og sier følgende.. "Når skal ********* begynne å hilse egentlig? H*n hilste hverken nå eller når hun kom hjem igår" Med påfølgende trykke døra hardt igjen for så å dra på jobb uten å si hade når jeg sier "H*n er litt morgengretten. Ikke bry deg om det"

Hvor mye skal man liksom kreve at en voksen mann uten barn skal skjønne? Femåringen kan jo være slik overfor meg av og til også. Hårsåre mann, kjenner jeg blir lei her jeg sitter og grubler på kveldingen..

Er dette noe man bør ta opp med ham? Da han kom hjem etter jobb idag var han blid som en sol igjen.. Så vet sannelig ikke jeg.

Er det femåringen eller 35-åringen som gjør feil her?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en viss irritasjon over samboeren min sin barnslige oppførsel til tider overfor barna mine og meg. Tidlig imårrest kom han inn på badet og sier følgende.. "Når skal ********* begynne å hilse egentlig? H*n hilste hverken nå eller når hun kom hjem igår" Med påfølgende trykke døra hardt igjen for så å dra på jobb uten å si hade når jeg sier "H*n er litt morgengretten. Ikke bry deg om det"

Hvor mye skal man liksom kreve at en voksen mann uten barn skal skjønne? Femåringen kan jo være slik overfor meg av og til også. Hårsåre mann, kjenner jeg blir lei her jeg sitter og grubler på kveldingen..

Er dette noe man bør ta opp med ham? Da han kom hjem etter jobb idag var han blid som en sol igjen.. Så vet sannelig ikke jeg.

Er det femåringen eller 35-åringen som gjør feil her?

Trenger du å spørre?

Jeg blir så oppgitt over alle idiotiske mannfolk altså

[Gjest Anonym]

Her er det han som har feilen.

Barn er barn å deres oppførsel er en normal reaksjon til omverden å hvordan de selv blir behandlet.

Skal man få respekt og positiv respons hos et barn skal man også ha gjort seg fortjent til det,han bør derfor vise dette barnet mer positiv opmerksomhet.

[AnonymBruker]

Han er kanskje litt morgengretten han også? Hvis han mener at ungen skal hilse så kan han vel si det til ham og ikke til deg?

[AnonymBruker]

Her er det han som har feilen.

Barn er barn å deres oppførsel er en normal reaksjon til omverden å hvordan de selv blir behandlet.

Skal man få respekt og positiv respons hos et barn skal man også ha gjort seg fortjent til det,han bør derfor vise dette barnet mer positiv opmerksomhet.

Godt skrevet. Er vel dette jeg bør si til ham også, men stygt redd for at han blir fornærmet for det også. Forholdet er på tynn is nå om dagen, for å si det slik.

TS-

[Gjest anonym]

Godt skrevet. Er vel dette jeg bør si til ham også, men stygt redd for at han blir fornærmet for det også. Forholdet er på tynn is nå om dagen, for å si det slik.

TS-

Om han blir fornermet av at du sier i fra er det noe som er fryktelig galt. Han bør ta selvkritikk og vise litt intiativ for familien. Har han ingen interesse for å gjøre sine obligatoriske oppgaver som farsfigur så er han ingenting å samle på.

[Gjest Gjest]

Har han ingen interesse for å gjøre sine obligatoriske oppgaver som farsfigur så er han ingenting å samle på.

Han har vel i og for seg ingen obligatoriske oppgaver som farsfigur. Men han høres jammen litt sur, gretten og barnslig ut...!! Antagelig er det mer i denne historien, større problemer i forholdet. Synes syns på barnet. Generelt skjønner jeg ikke hvorfor enkelte må være så raske med å flytte sammen. Mannen i denne historien er barnløs, det må komme som et sjokk på han å leve med en 5 åring. Alle som har barn selv, vet jo at dagene kan være rimelig intense. Ikke vanskelig å skjønne at det ikke er enkelt for en som er barnløs å plutselig skulle omstille seg.

[AnonymBruker]

I dag tidlig kom han inn på badet og sier følgende: "Pappa glemte å smøre smør på brødskiva mi? Han gjorde det ikke nå og ikke i går." Deretter forsvant han inn på rommet sitt, smalt igjen døra og begynte å leke med lego og biler.

Selv sto vi igjen å småflirte og tenkte "Unger er unger!"

----

Dette illustrerer vel at jeg synes din samboer er mindre moden enn din femåring!

[AnonymBruker]

Hei!

jeg har hatt det på samme måte som din samboer, jeg ble ikke irritert, men lei meg.

har ikke noe barn selv, men sønnen til min samboer drev en periode og rakk tunge til meg i trass istede for å si godmorgen.

samboeren min og jeg snakka om det sammen, det hjalp når han sa til meg "han er bare 6 år, han er litt morgengretten, ikke bli lei deg...han ska ikke være 6 år for alltid"

jeg sier godmorgen og trekker meg unna til 6 åringen tar kontakt selv, funker kjempe bra for vår del

[caaraa]

Han er kanskje litt morgengretten han også?

[Gjest Blondie65]

Så samboeren din er sur for at en fem åring ikke hilser, mens han selv går uten å si hadet når han er sur/formærmet? Har samboeren din noensinne hørt om å gå foran med et godt eksempel?

[Skylight]

Jeg har hatt det som deg, TS, med en samboer uten barn fra før og jeg syntes det alltid var slike tilfeller hvor mannen som tross alt er voksen verken klarer å sette seg inn i hvordan man skal opptre iforhold til et barn og hvordan barn faktisk er.

Det er ikke et barns oppgave på fem år å være den som skal hilse. De fleste vokse, og kanskje de med erfaring med barn, vet at får man ikke respons må man gå nærmere fram, man må som voksenfigur være den som er ansvarlig for å utvikle forholdet mellom voksen og barn. Dette er ikke en barns oppgave og de har heller ingen forutsetning for å vite hvordan de skal gå fram. Tenk deg barn i barnehage og skole, er det barna som må lære de voksne og kjenne eller er det de voksne som må bli kjent med barna for å få den respekt de fortjener.

Din samboer har selvfølgelig ingen plikt på å bli noen farsfigur, men han har soleklar plikt i å bli et famliemedlem og en god venn! Funker ikke dette kan ikke forholdet overleve. Det har jeg selv fått erfare etter mange år.

OM forholdet er på tynn is om dagen ville jeg satt mine egne behov tilside og vurdere ditt barns beste i dette forholdet. Hører barnet at samboer smeller i dørene om morningene og kan det tenkes at ditt barn i sitt stille sinn tar på seg skyld for at samboer er gretten?

En morgengretten mann har forøvirg all plikt til å oppføre seg, han er voksen. Barn er barn. Og fem år er et ganske lite barn....

[Gjest Gjest]

Stakkars unger som må møte "fremmede" personer på badet .. personer som de kanskje ikke liker i det hele tatt.

[kaprifolen]

Hilser han på barnet, uten at det hilser tilbake?

Kanskje han ikke er fornærmet på 5-åringen, men på deg, for at du ikke tar tak i oppdragelse av ungene dine?

(Konstaterer ikke, men det er uoppdragent å ikke klare å si hei, og hvis du ikke gjør noe med det, provoserer det kanskje han som ikke føler at han kan oppdra dine barn)

[AnonymBruker]

Han sier jo at barnet ikke hilste da hun kom hjem heller. Har dette pågått en stund så er han nok litt lei av at du ikke har tatt tak i det.

Jeg syns ikke det er noe galt i en en femåring lærer å hilse. Sier han Hei så er hun stor nok til å si Hei tilbake.

[MaxUflax]

Hei!

jeg har hatt det på samme måte som din samboer, jeg ble ikke irritert, men lei meg.

har ikke noe barn selv, men sønnen til min samboer drev en periode og rakk tunge til meg i trass istede for å si godmorgen.

samboeren min og jeg snakka om det sammen, det hjalp når han sa til meg "han er bare 6 år, han er litt morgengretten, ikke bli lei deg...han ska ikke være 6 år for alltid"

jeg sier godmorgen og trekker meg unna til 6 åringen tar kontakt selv, funker kjempe bra for vår del

Så fordi en 6 åring er litt gretten om morgenen er det ok at han "svarer" med å rekke tunge?? Det er bare frekt å respektløst ovenfor voksne. Et barn på 6 år forstår faktisk at dette ikke er OK oppførsel om man gidder forklare barnet at slikt gjør man bare ikke..

Svarer barna frekt eller rekker tunge eller noe annet som opfattes frekt blir det slått ned på her i huset. Vi skal vise respekt for andre mennesker og normal folkeskikk. Om jeg er morgen gretten en dag så rekker ikke jeg tunge til barna heller, men sier god morgen og lar det være med det. Dette kan også et barn gjøre. Folkeskikk er en del av oppdragelsen og man må kunne forlange at barn i skole alder faktisk kan litt folkeskikk. Mulig jeg er et uhyre som mener at man faktisk kan kreve dette av et barn, men er seriøst lite jeg hater mer en frekke barn, spesielt når det ikke er egne barn.

[MaxUflax]

Jeg kjenner en viss irritasjon over samboeren min sin barnslige oppførsel til tider overfor barna mine og meg. Tidlig imårrest kom han inn på badet og sier følgende.. "Når skal ********* begynne å hilse egentlig? H*n hilste hverken nå eller når hun kom hjem igår" Med påfølgende trykke døra hardt igjen for så å dra på jobb uten å si hade når jeg sier "H*n er litt morgengretten. Ikke bry deg om det"

Hvor mye skal man liksom kreve at en voksen mann uten barn skal skjønne? Femåringen kan jo være slik overfor meg av og til også. Hårsåre mann, kjenner jeg blir lei her jeg sitter og grubler på kveldingen..

Er dette noe man bør ta opp med ham? Da han kom hjem etter jobb idag var han blid som en sol igjen.. Så vet sannelig ikke jeg.

Er det femåringen eller 35-åringen som gjør feil her?

Du skriver litt lite info her.

-Hvor gammelt er forholdet?

-Hvor lenge har dere bodd sammen?

-Har dette pågått lenge?

-Sier din mann "Hei", "God morgen" o.l til din datter først uten at hun svarer tilbake?

-Har du fks forklart din datter at normal folkeskikk er å faktisk svare når noen snakker til deg??

Greit nokk at mannen kan ha problemet her om dette kun har skjedd en gang eller 2 men om dette har pågått over en periode så kan det jo være at mannen ikke føler seg velkommen av din datter å han er frustrert å ikke vet hva han skal gjøre?

Syntes flere her er alt for kjapp med å klage på mannen om at han er den stygge ulven, med så lite info som ligger i TS første innlegg.

Et barn på 5 år forstår veldig mye om man forklarer ting på en grei måte.

om dette samboer skapet er ganske ferskt så vær litt tolmodig med denne mannen også, tenk litt da, Han har ikke barn selv, pluttselig har han samboer og et barn på 5 som ikke klarer akseptere ham så lett, det i seg selv kan være frustrerende, i tillegg til dette er det mye nytt for mannen, han føler kansje Du som barne mor sammen med Barnefar har en helt annen oppdragelse en hva han er vant med og prøver tilpasse seg selv om han kansje ikke er enig. Når man bor sammen, så må man tilpasse seg hverandre, mannen skal tilpasse seg sin samboer og datteren hennes, Barne mor må tilpasse seg mannens hverdags vaner. Å ja selv dette banet på 5 må faktisk innfinne seg med et nytt mennesket i hjemmet også, alle må gi og ta litt. Her syntes jeg også at TS må se på om et er rom for små endringer oppdragelse,tilpassing av rutiner ++ for datter slik at hun kan imøte komme mannen også, selvklart må kansje mannen fire på noen ting også, men inkluder barnet i forandrings planene, barnet tåler forandringer i doserte mengder, det gjør TS og mannen også. Nå aner vi jo igjenn ikke hvor gammelt dette forholdet/samoerskapet er men om det er fks 6mnd eller mer, og dette har pågått over en periode hvor mannen ikke får svar, ja da må nesten TS også ta tak og ikke på mannen men datteren og forklare litt folkevett rett og slett. Ikke kjefte, men FORKLARE!

Om dette er "nytt" og under innkjøring trenger nokk mannen tid, datteren trenger tid og TS som mor og "kone" og kjenner barnet best og kjenner mannen bedreen datteren, ja da bør hun samle alle rundt bordet med noe godt å drikkke å ta et lite familie råd, hvor fks datteren kan få si hvorfor hun ignorerer, ikke sikkert hun vet hun gjør noe "gale" da må dette forklares. mannen må få si hva han trenger tid til å tilpasse seg med og TS kan komme med forslag til endringer og være åpen for forslag fra både mann og datter. Er ikke bare mannen som er problemet her, det nekter jeg å tro, men igjenn, er dette noe som kunn har skjedd en gang å to så er mannen noe anspent og en samtale med hann sammen med datter er på sin plass. Ikke utelukk barnet, inkluder for å løse, de forstår!

[MaxUflax]

Trenger du å spørre?

Jeg blir så oppgitt over alle idiotiske mannfolk altså

Er dette det mest saklige du kunne skrive?

Du skriver som det alltid KUNN er menn som er idiotiske.

Kan nevne opp til flere tilfeller hvor det er kvinner som opptrer idiotiske også, ikke dra alle under samme kam er du snill, er mange oppgående menn der ute som ikke trenger og bli stigmatisert pådenne måten. Kvinner er slett ikke bedre en menn på dette området.

Hva du blir oppgitt over er igrun likegyldig om dette er bidraget ditt i en sak som dette.

[Brunhilde]

Hilser han på barnet, uten at det hilser tilbake?

Kanskje han ikke er fornærmet på 5-åringen, men på deg, for at du ikke tar tak i oppdragelse av ungene dine?

(Konstaterer ikke, men det er uoppdragent å ikke klare å si hei, og hvis du ikke gjør noe med det, provoserer det kanskje han som ikke føler at han kan oppdra dine barn)

Jeg er i grunnen helt enig med kaprifolen. Jeg hadde aldri akseptert at mitt barn lot være å hilse på noen, morgengretten eller ikke!

Det å si god morgen, hei, hadet og så videre er vanlig høflighet, ikke noe som skal styres av humøret. Det bør kanskje du, ts, vurdere å lære barnet ditt?

[Lady in blue]

En femåring klarer å forstå at det er høflig å svare med et enkelt "hei" eller "god morgen" hvis foreldrene er sitt ansvar bevisst.

På generelt grunnlag synes jeg det er bekymringsverdige holdninger som kommer fram i dagen i mange innlegg på KG for tida, knyttet til barneoppdragelse. Overraskende mange ser ut til å undervurdere barn veldig og dermed komme altfor sent i gang med oppdragelsen. Barn forstår ofte mer enn vi tror.