Jeg skal begynne å studere igjen, men er jeg for gammel?

[AnonymBruker]

Jeg skal ta mange vgs fag dette året som privatist, og skal søke på medisin eller ernæring til høsten igjen.

Jeg er 30 år, og har vært syk i mange år. Nå er jeg blitt bra igjen og vil få noe ut av livet. Jeg studerte i begynnelsen av 20-årene, men måtte plutselig avbryte og flytte bort fra livet mitt.

Jeg leste en annne tråd her inne der flere var negative til at en annen dame, på min alder, skulle begynne å studere medisin i den alderen. Dette var nok også fordi hun hadde barn og mann og huslån og div. ..

Er det bedre i mitt tilfelle, som singel med ingen barn eller lån, eller er jeg også for gammel til å få meg et liv?

[AnonymBruker]

Hmm.. har du ikke hjernen i behold da? Ingen er for gamle, forstå det da.

[maya86]

jeg syns aldri man er for gammel til å begynne å studere.

jeg går veterinær, og når jeg begynte så var det ei dame på 42 som begynte i klassen.

i trinnet under meg går det ei som også er over 40 år.

kjør på!

[AnonymBruker]

Du er aldri for gammel til å ta en utdannelse, man trenger ikke ha alt klart 3-5 år etter videregående.

Lykke til!

[Grønt blad]

Du er så absolutt ikke for gammel. Når du er ferdig utdannet har du fortsatt 30 år av yrkeslivet igjen! Lykke til med studiene!

[Gjest Spinell]

Klart du kan begynne å studere igjen. Det er ikke engang sikkert at du blir den eldste på kullet ditt. En kollega av meg "byttet beite" da hun var midt i 30-årene og begynte på et nytt studium, og jeg har hørt om en del andre som har gjort det samme.

Du vil alltid møte noen som mener at du "tar plassen fra" noen yngre som kunne jobbet med den utdannelsen i flere år, men det har virkelig ingen ting å si. Det er ingen øvre aldersgrense for å studere, og du vil sannsynligvis yte mye mer til samfunnet gjennom å ta en utdannelse enn om du ikke skulle gjort det. Studieplassen har du dessuten oppnådd gjennom helt vanlige konkurransevilkår.

"Merkelig" nok er det stort sett studenter på medisinstudiet som blir utsatt for slik kritikk. Har man noensinne hørt noen kritisere en person som omskolerer seg til førskolelærer, sykepleier eller bibliotekar i voksen alder?

[AnonymBruker]

Ja, for jeg må jo nesten få meg utdannelse jeg også, slik at jeg kan få råd til å leve

Eller så kan jeg jo bare legge meg ned å dø siden alt er for sent for meg ...

[Gjest Consensio]

Min lege på sykehuset er en artig kar.

Vi begge vet at jeg ikke kan jobbe og mest sannsynlig ikke får muligheten i fremtiden heller siden jeg bare blir dårligere og dårligere.

Likevel så presterer han å si at det ALDRI er for sent! Han utdannet seg til lege i en alder av 32 år (altså begynte utdannelsen sin da) og angrer ikke et sekund. Han er i dag en gammel mann, men elsker jobben sin.

Slikt er godt å se og høre, for det gir en et lite håp

[MissStiles]

Selvfølgelig er du ikke for gammel til å begynne å studere igjen. Alder burde ikke være noen hindring når det gjelder utdannelse.

Jeg fikk bacheloren min når jeg var 28år og kjente flere i klassen min som var mellom 30-40år.

Så kjør på!!

[Gjest *Røyskatt*]

Er aldri for gammel for utdannelse. Når jeg tok utdannelsen min, hadde jeg flere på godt over 50 i klassen. Aldersspredning i klasserommet er bare bra Det styrker arbeidsgruppene.

[AnonymBruker]

Er det bedre i mitt tilfelle, som singel med ingen barn eller lån, eller er jeg også for gammel til å få meg et liv?

Når du ikke har noen forpliktelser ville jeg sett på det som helt uproblematisk. Kjør på.

Det eneste «negative» ville vel kanskje være hvis du ønsker å etablere en familie samtidig som du tar et såpass lang utdannelse. Du vil tross alt være oppunder 40 før du er i en «stabil» situasjon. Når det er sagt vet jeg om flere som har fått både mann og barn under legeutdanningen også, så ingenting er umulig der heller.

[Britt Banditt]

Jeg har også studert med mange på rundt 30-40. Har også studert med en mann i 50-årene, og en dame på noen og 60(!).

[SmallTalk]

Mamma begynte å studere igjen i en alder av 49 år, så nei, du er ikke for gammel.

[AnonymBruker]

Når du ikke har noen forpliktelser ville jeg sett på det som helt uproblematisk. Kjør på.

Det eneste «negative» ville vel kanskje være hvis du ønsker å etablere en familie samtidig som du tar et såpass lang utdannelse. Du vil tross alt være oppunder 40 før du er i en «stabil» situasjon. Når det er sagt vet jeg om flere som har fått både mann og barn under legeutdanningen også, så ingenting er umulig der heller.

Jeg er singel, og har bare meg selv å tenke på. Om jeg kommer til å møte noen, vet jeg ikke, men da får jeg bare ta det som det kommer.

[lilleGrethe]

Kan ikke se noen grunn til at du er for gammel. 30 er da ingen alder. Jeg har studert sammen med damer som nærmet seg 40, det var da ingen hindring (kom selv rett fra videregående da), og vi hadde et kjempebra samarbeid i kollokviegruppe.

Lykke til med studiene!

[Mynona]

Mamma begynte å ta de vgs fagene hun manglet når jeg var ferdig på vgs, og tok en bachelor på høgskolen etter det. Nå stortrives hun i yrket sitt, og lurer på om hun skal ta en master i tillegg. Det er aldri for sent.

Kjenner også til en dame som begynte på medisin da hun var ca 45-50. Hun er ferdig med studier og de pliktårene (eller hva de kalles) nå. Og etter hva ryktene sier, stortrives hun og.

Go for it!

[AnonymBruker]

En lege jeg jobber med, fikk barn under utdanning. Sikkert tøft, men ikke umulig om man er flink. De fleste som tar medisin er jo veldig strukturerte og arbeidssomme fra før av.

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar! Så hyggelig at dere ikke er negative

Ville det vært negativt OM jeg hadde hatt mann og små barn, huslån og hele pakka, da?

Ja, jeg vet jo at jeg er ung, og at 30 er ingen alder. Men det jeg gruer meg mest til når jeg skal begynne å studere neste høst, er at jeg ikke skal få meg noen venner eller noen å prate med på skolen.

Jeg ser relativt ung ut, så alle tar meg for å være 20! Så da kommer jeg kanskje til å henge med de i 20-årene. Men så er jeg ferdig med fest og fjas, og har kanskje mer til felles med de rundt 30, men de tror jeg er 20, og de fleste har jo barn og mann og sånt.

Føler jeg faller mellom to stoler så gruer meg veldig til den sosiale biten.

[Mynona]

Tusen takk for alle svar! Så hyggelig at dere ikke er negative

Ville det vært negativt OM jeg hadde hatt mann og små barn, huslån og hele pakka, da?

Ja, jeg vet jo at jeg er ung, og at 30 er ingen alder. Men det jeg gruer meg mest til når jeg skal begynne å studere neste høst, er at jeg ikke skal få meg noen venner eller noen å prate med på skolen.

Jeg ser relativt ung ut, så alle tar meg for å være 20! Så da kommer jeg kanskje til å henge med de i 20-årene. Men så er jeg ferdig med fest og fjas, og har kanskje mer til felles med de rundt 30, men de tror jeg er 20, og de fleste har jo barn og mann og sånt.

Føler jeg faller mellom to stoler så gruer meg veldig til den sosiale biten.

Jeg tror at på medisin som er så vanskelig å komme inn på, har du en mye større spredning på alder enn mange andre studier. Mange som vil studere det må ta opp fag før de kommer inn. Tror ikke du skal bekymre deg over akkurat det. En venninne begynte når hun var.. hmm.. la meg tenke.. 26 tror jeg, og hun har ikke hatt noe problem med å skaffe seg venner. Hun er heller ikke ute å fester hele tiden. Det har hun ikke mulighet til med det pensumet de har sier hun..

[AnonymBruker]

Det er flere som tar en pause under medisinstudiene eller som har brukt tid på å ta opp fag på forhånd, så det kommer til å være folk på din alder der