Ja, jeg har et problem med porno

[AnonymBruker]

Er ikke sikker om jeg skal plassere dette i samliv eller på seksualitet.

Hvor viktig er egentlig porno for menn? Jeg blir såret og lei meg når kjæresten ser på porno.

GRUNNEN er nok det at jeg har blitt utsatt for overgreper tidligere, så jeg sliter med å stole på menn da den meste erfaringen jeg har om menn er at de tenker med pikken uansett med andre ord.

og med at han er så avhengig av pornoen sin, så forsterker han dette synet mitt på menn. Dessverre.

Jeg har prøvd å forklare dette til kjæresten, men han viser ikke hensyn til meg i det hele tatt. Han fremstiller porno som om det er livsviktig for han.

For det første, så bor vi sammen og han har fri tilgang til sex med meg. For det andre, så har han fullt av bilder av meg på dataen som han kan bruke om jeg ikke er der en dag. Men nei.. ikke bra nok, tydeligvis!

Det går utover selvtilliten min og sexlysten min. Jeg har slitt periodevis med vestibulitt på grunn av dette, som gjør at vi ikke kan ha sex i det hele tatt (da pleier jeg å tilfredsstille han på andre måter). Jeg føler at jeg hele tiden må tilfredsstille han, hvis ikke er jeg ikke bra nok og da må han se på porno.

Han har også uttalt til meg i en av disse diskusjonene at hvis han ikke får se porno, nei da er det større sannsynlighet for at han falle for fristelsen hvis han ser andre kvinner i virkeligheten.

Jeg syns det er utrolig sårende å høre, og skjønner virkelig ikke at det kan være så utrolig vanskelig å holde kuken innenfor buksesmekken av og til..?

Mitt største ønske er bare at han kunne forstått hvor mye det går utover livet mitt, selvtilliten min, tilliten jeg har til han og sexlivet vårt.

Mener dere at jeg bare bør bukke under? Godta at han ser på porno og dermed slite med vestibulitt, selvtillit osv? Eller at han kan klare seg uten porno en kveld han er alene...det går jo an å runke uten å se på porno, eller så kan han jo se på de bildene han har fått...

Så til dere menn: er det porno så viktig for dere at dere glatt fortsetter å se på det selv om dere vet hvor nedbrutt kjæresten deres blir?

[AnonymBruker]

Egentlig så er det ikke greit med porno i det hele tatt. Man blir selvsagt såret- inkl meg. Han ser trossalt på andre nakne jenter og ronker til dem.

Hvorfor kan han da ikke likegodt finne noen irl å knulle dem liksom?

Det er for faen ingen forskjell på det å se på jenter på nett og irl vel.

[Havbris]

Det jeg reagerer mest på ved det du skriver er at han i sin argumentasjon sier at det å se porno reduserer sjansene for at han vil hoppe i køya med en annen kvinne. Og det er jo ganske uredelig og over streken. Mange menn og kvinner bruker porno som stimulans for onani, uten at det betyr at partner ikke er bra nok. Det er kun en stimulans som ikke har annet mål enn egen tilfredsstillelse.

Når bruk av porno blir et argument for å ikke være utro så involverer det deg (du må gjøre som han vil) og da handler det ikke lenger om porno men om en måte å utøve makt på.

[Gjest palle]

nei du er ikke alene.

jeg kunne aldri vært sammen med en person som brukte porno. skjønner deg godt. du får gjøre hva du vil, jeg hadde gjort det slutt.

[Gjest Alfred]

Egentlig så er det ikke greit med porno i det hele tatt. Man blir selvsagt såret- inkl meg. Han ser trossalt på andre nakne jenter og ronker til dem.

Hvorfor kan han da ikke likegodt finne noen irl å knulle dem liksom?

Det er for faen ingen forskjell på det å se på jenter på nett og irl vel.

Porno har blitt lagd siden steinalderen, men kvaliteten er endel bedre nå

Menn liker å se nakne kvinner. Om en mann antar at han kan se ei naken dame så må han se. Det er sikkert vanskelig å innse at menn tenner først på det visuelle, men slik er det.

Om han har sex med dem er uansett opp til mannens karakterstyrke. Og selvsagt er det jo slik at enkelt menn får flere tilbud enn andre...

[Anglofil]

Nei, du er ikke den eneste som har problemer med porno, og det er faktisk helt kurant og lov å mene at porno ikke er greit. Ikke la pornoforkjemperne la deg tro noe annet. Derimot handler forhold om å gi og ta, og dette må dere snakke om. Jeg sier ikke at man nødvendigvis skal nekte hverandre noe, men det er faktisk lov til å føle det du gjør.

Mvh Yvonne

[Mr.Omg]

Det jeg reagerer mest på ved det du skriver er at han i sin argumentasjon sier at det å se porno reduserer sjansene for at han vil hoppe i køya med en annen kvinne. Og det er jo ganske uredelig og over streken. Mange menn og kvinner bruker porno som stimulans for onani, uten at det betyr at partner ikke er bra nok. Det er kun en stimulans som ikke har annet mål enn egen tilfredsstillelse.

Når bruk av porno blir et argument for å ikke være utro så involverer det deg (du må gjøre som han vil) og da handler det ikke lenger om porno men om en måte å utøve makt på.

Tenkte jeg også.

Når jeg har sterke følelser for en jente så syns jeg alle andre jenter er uinteressante. Porno blir ikke så interessant og det blir veldig vanskelig å finne noe porno jeg liker, og derfor ser jeg mye mindre (eller ikke noe i det hele tatt). Jeg syns at hvis en mann føler at han må se på porno for å ikke være utro så har han et problem.

[AnonymBruker]

Tenkte jeg også.

Når jeg har sterke følelser for en jente så syns jeg alle andre jenter er uinteressante. Porno blir ikke så interessant og det blir veldig vanskelig å finne noe porno jeg liker, og derfor ser jeg mye mindre (eller ikke noe i det hele tatt). Jeg syns at hvis en mann føler at han må se på porno for å ikke være utro så har han et problem.

Skulle ønske det var sånn for han også..men hvis jenta du hadde hatt sterke følelser for hadde slitt meget med selvtillit, sexlyst og vestibulitt fordi du hadde sett på porno: hadde du gitt opp pornoen for å få henne "frisk"?

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke den eneste som har problemer med porno, og det er faktisk helt kurant og lov å mene at porno ikke er greit. Ikke la pornoforkjemperne la deg tro noe annet. Derimot handler forhold om å gi og ta, og dette må dere snakke om. Jeg sier ikke at man nødvendigvis skal nekte hverandre noe, men det er faktisk lov til å føle det du gjør.

Mvh Yvonne

Takk for svar... Hvis kjæresten min hadde fått skikkelige problemer som gikk utover samlivet mitt pga en ting jeg gjorde, så hadde jeg lett kutta ut den tingen hvis det hadde ordnet seg etterpå for oss.

Men diskusjonen vår angående porno virker evigvarende, og det begynner å tære på me og forholdet....

[AnonymBruker]

Takk for svar... Hvis kjæresten min hadde fått skikkelige problemer som gikk utover samlivet mitt pga en ting jeg gjorde, så hadde jeg lett kutta ut den tingen hvis det hadde ordnet seg etterpå for oss.

Men diskusjonen vår angående porno virker evigvarende, og det begynner å tære på me og forholdet....

samlivet vårt**

[AnonymBruker]

Jeg har og et problem med porno, av den enkle grunn at jeg blir sjalu. Vil egentlig ikke at typen skal se på andre enn meg

Men forstår jo at han er nyskjerrig på alt som er og da, jeg har jo sett en del porno selv. Men synes porno er for singeltilværelsen og ikke i et forhold. Alle må jo selv velge om det er noe de synes er greit eller ikke. Jeg kunne aldri akseptert at han satt å runka hver dag mens han så på porno. Men jeg vet at han ser en gang i blant, men bare se og ikke røre

[Havbris]

Jeg er rimelig sikker på at dere har en vei å gå når det gjelder å snakke om hvordan dere skal kunne "løse" dette. Jeg er usikker på om alle dine problemer løses ved at han slutter å se porno, og jeg er heller ikke sikker på om hans argumentasjon er helt ryddig her.

Dere ansvarliggjør begge to den andre - for ting dere burde ta tak i selv. Din selvfølelse kan du kun gjøre noe med selv, selv om bidrag fra han selvsagt kan gi deg drahjelp. Hans behov for å ha denne visuelle stimulansen blir forklart med at han vil unngå å være utro (altså litt ditt ansvar).

Dere bør kanskje starte med å "kartlegge" de relle problemene, for jeg er usikker på om det handler bare om porno. Mulig jeg skyter i blinde her.

[AnonymBruker]

Jeg er rimelig sikker på at dere har en vei å gå når det gjelder å snakke om hvordan dere skal kunne "løse" dette. Jeg er usikker på om alle dine problemer løses ved at han slutter å se porno, og jeg er heller ikke sikker på om hans argumentasjon er helt ryddig her.

Dere ansvarliggjør begge to den andre - for ting dere burde ta tak i selv. Din selvfølelse kan du kun gjøre noe med selv, selv om bidrag fra han selvsagt kan gi deg drahjelp. Hans behov for å ha denne visuelle stimulansen blir forklart med at han vil unngå å være utro (altså litt ditt ansvar).

Dere bør kanskje starte med å "kartlegge" de relle problemene, for jeg er usikker på om det handler bare om porno. Mulig jeg skyter i blinde her.

Jo, det er nok i bunn og grunn porno som er problemet i forholdet vårt på grunn av tidligere hendelser i livet mitt (som selvfølgelig er roten)

Vi hadde et par uker hvor vi hadde skværet opp og han sa han skulle holde seg unna porno en stund. vestibulitten, altså sårheten og anspentheten min nedentil forsvant og jeg kunne ikke huske sist vi hadde det så bra sånn ellers i forholdet. Men det virka som at han oppfattet at med en gang jeg hadde det bra igjen, så kunne han gå tilbake til gamle vaner... da kom problemene tilbake..

[Anglofil]

Takk for svar... Hvis kjæresten min hadde fått skikkelige problemer som gikk utover samlivet mitt pga en ting jeg gjorde, så hadde jeg lett kutta ut den tingen hvis det hadde ordnet seg etterpå for oss.

Men diskusjonen vår angående porno virker evigvarende, og det begynner å tære på me og forholdet....

Problemet her er at hvis dere fortsetter slik vil ingen av dere vinne, og samliv handler tross alt ikke om å vinne over hverandre heller. Tenker jeg. Jeg vet hva du går igjennom, tro meg, men jeg valgte å heller komme til et kompromiss. Han får se på porno så lenge jeg ikke vet om det, ute av syne, ute av sinn på en måte. Ja, det er innmari vondt, for meg er det egentlig utroskap, MEN, jeg vet også det at man ikke deler mitt synspunkt. Derfor innser jeg det at jeg heller ikke ønsker å "vinne", jeg ønsker at vi skal være venner og leve godt sammen.

Mitt største ønske er selvsagt at min mann gir opp alt som heter porno, men det kommer aldri til å skje uten at jeg tvinger ham. Og jeg vil at det skal skje frivillig, ellers får det være det samme. Jeg skal aldri nekte ham det. Det er rett og slett ikke verdt det. Derfor er det i dag et ikke-tema. Jeg forventer at han respekterer mine grenser, at porno ikke er et tema i vårt samliv, og jeg respekterer at han ikke deler mitt synspunkt.

Det er ikke lett, vi kranglet selv i over et år, men det ble for slitsomt, og jeg gadd rett og slett ikke mer. Vi fant et kompromiss som selvsagt ikke er helt tilfredstillende, det skal jeg være ærlig på, men man kan ikke få alt her i verden.

Du må tenke over hva du vil oppnå, en som ikke klarer å respektere deg fordi du nekter ham ting, eller en som blir respektert ved at du selv kommer med forslag som ihvertfall kan virke mildende på omstendighetene, som kanskje gjør det lettere? Hvis ikke engang det fungerer så kanskje dere ikke passer sammen? Det er ikke opp til meg å avgjøre, men vit det at jeg vet dette ikke er lett, selv om det er en mager trøst.

Jeg er rimelig sikker på at dere har en vei å gå når det gjelder å snakke om hvordan dere skal kunne "løse" dette. Jeg er usikker på om alle dine problemer løses ved at han slutter å se porno, og jeg er heller ikke sikker på om hans argumentasjon er helt ryddig her.

Dere ansvarliggjør begge to den andre - for ting dere burde ta tak i selv. Din selvfølelse kan du kun gjøre noe med selv, selv om bidrag fra han selvsagt kan gi deg drahjelp. Hans behov for å ha denne visuelle stimulansen blir forklart med at han vil unngå å være utro (altså litt ditt ansvar).

Dere bør kanskje starte med å "kartlegge" de relle problemene, for jeg er usikker på om det handler bare om porno. Mulig jeg skyter i blinde her.

Så du mener at porno ikke kan være et reelt problem uten at det ligger noe mer bak? Vel, det finnes de av oss som synes det er etisk feil eller som står for ens overbevisning. Personlig blir jeg ekstremt provosert at man prøver å bagatelisere oss som er i mot porno på denne måten, som om "det må jo være noe følelsesmessig galt med dere" og "noe må jo være galt med dere". Man kan godt ha dårlig selvbilde, som jeg selv ha slitt med og samtidig ha en stor motstand mot porno, uten at de faktisk henger sammen. Nå sier ikke jeg at det ikke er slik for ts, men disse tingene kan både gå parallellt og allikevel ikke. Det virker svært nedlatende for min del å bli pratet til som om vi er sånne mennesker som trenger å rydde opp følesesmessig, for det er jo vi som føler feil måte vite. For meg er f.eks porno like grunnleggende feil som utroskap, det er så uetisk kvalmende for min del at jeg ikke kan beskrive det engang.

Mvh Yvonne

Endret 15. september 2011 av Yvonne

[AnonymBruker]

Er ikke sikker om jeg skal plassere dette i samliv eller på seksualitet.

Hvor viktig er egentlig porno for menn? Jeg blir såret og lei meg når kjæresten ser på porno.

GRUNNEN er nok det at jeg har blitt utsatt for overgreper tidligere, så jeg sliter med å stole på menn da den meste erfaringen jeg har om menn er at de tenker med pikken uansett med andre ord.

og med at han er så avhengig av pornoen sin, så forsterker han dette synet mitt på menn. Dessverre.

Jeg har prøvd å forklare dette til kjæresten, men han viser ikke hensyn til meg i det hele tatt. Han fremstiller porno som om det er livsviktig for han.

For det første, så bor vi sammen og han har fri tilgang til sex med meg. For det andre, så har han fullt av bilder av meg på dataen som han kan bruke om jeg ikke er der en dag. Men nei.. ikke bra nok, tydeligvis!

Det går utover selvtilliten min og sexlysten min. Jeg har slitt periodevis med vestibulitt på grunn av dette, som gjør at vi ikke kan ha sex i det hele tatt (da pleier jeg å tilfredsstille han på andre måter). Jeg føler at jeg hele tiden må tilfredsstille han, hvis ikke er jeg ikke bra nok og da må han se på porno.

Han har også uttalt til meg i en av disse diskusjonene at hvis han ikke får se porno, nei da er det større sannsynlighet for at han falle for fristelsen hvis han ser andre kvinner i virkeligheten.

Jeg syns det er utrolig sårende å høre, og skjønner virkelig ikke at det kan være så utrolig vanskelig å holde kuken innenfor buksesmekken av og til..?

Mitt største ønske er bare at han kunne forstått hvor mye det går utover livet mitt, selvtilliten min, tilliten jeg har til han og sexlivet vårt.

Mener dere at jeg bare bør bukke under? Godta at han ser på porno og dermed slite med vestibulitt, selvtillit osv? Eller at han kan klare seg uten porno en kveld han er alene...det går jo an å runke uten å se på porno, eller så kan han jo se på de bildene han har fått...

Så til dere menn: er det porno så viktig for dere at dere glatt fortsetter å se på det selv om dere vet hvor nedbrutt kjæresten deres blir?

Det samme lurer jeg på. Typen min er åsså sånn . Å det har gått ut over sexlivet vårt utrolig mye . Eller rett å slett jeg vil ikke lenger for jeg har fått dårlig selvtillit da jeg så at typen min kun ser på asiater porno . Hadde det vært sånn som du , med helt vanlig porno så hadde jeg nok ikke hatt noe problem med det ,da jeg ser på porno en sjelden gang iblant selv . Å nå har det gått så langt at jeg har sagt det er slutt . (får se om det holder seg slik eller ikke da) Har sagt han får velge mellom det eller meg når det er så ille for meg .

[Gjest gnækvåg]

Så til dere menn: er det porno så viktig for dere at dere glatt fortsetter å se på det selv om dere vet hvor nedbrutt kjæresten deres blir?

Ikke alle blir nedbrutt av det og mange kvinner seg porno de og.

[AnonymBruker]

Ikke alle blir nedbrutt av det og mange kvinner seg porno de og.

Men nå er ikke dette tilfellet mitt da jeg blir det og jeg ser ikke porno. Det jeg egentlig mener er: Hva hadde du gjort om du hadde klart å sette deg i kjæresten min sin posisjon?

[Havbris]

Problemet her er at hvis dere fortsetter slik vil ingen av dere vinne, og samliv handler tross alt ikke om å vinne over hverandre heller. Tenker jeg. Jeg vet hva du går igjennom, tro meg, men jeg valgte å heller komme til et kompromiss. Han får se på porno så lenge jeg ikke vet om det, ute av syne, ute av sinn på en måte. Ja, det er innmari vondt, for meg er det egentlig utroskap, MEN, jeg vet også det at man ikke deler mitt synspunkt. Derfor innser jeg det at jeg heller ikke ønsker å "vinne", jeg ønsker at vi skal være venner og leve godt sammen.

Mitt største ønske er selvsagt at min mann gir opp alt som heter porno, men det kommer aldri til å skje uten at jeg tvinger ham. Og jeg vil at det skal skje frivillig, ellers får det være det samme. Jeg skal aldri nekte ham det. Det er rett og slett ikke verdt det. Derfor er det i dag et ikke-tema. Jeg forventer at han respekterer mine grenser, at porno ikke er et tema i vårt samliv, og jeg respekterer at han ikke deler mitt synspunkt.

Det er ikke lett, vi kranglet selv i over et år, men det ble for slitsomt, og jeg gadd rett og slett ikke mer. Vi fant et kompromiss som selvsagt ikke er helt tilfredstillende, det skal jeg være ærlig på, men man kan ikke få alt her i verden.

Du må tenke over hva du vil oppnå, en som ikke klarer å respektere deg fordi du nekter ham ting, eller en som blir respektert ved at du selv kommer med forslag som ihvertfall kan virke mildende på omstendighetene, som kanskje gjør det lettere? Hvis ikke engang det fungerer så kanskje dere ikke passer sammen? Det er ikke opp til meg å avgjøre, men vit det at jeg vet dette ikke er lett, selv om det er en mager trøst.

Så du mener at porno ikke kan være et reelt problem uten at det ligger noe mer bak? Vel, det finnes de av oss som synes det er etisk feil eller som står for ens overbevisning. Personlig blir jeg ekstremt provosert at man prøver å bagatelisere oss som er i mot porno på denne måten, som om "det må jo være noe følelsesmessig galt med dere" og "noe må jo være galt med dere". Man kan godt ha dårlig selvbilde, som jeg selv ha slitt med og samtidig ha en stor motstand mot porno, uten at de faktisk henger sammen. Nå sier ikke jeg at det ikke er slik for ts, men disse tingene kan både gå parallellt og allikevel ikke. Det virker svært nedlatende for min del å bli pratet til som om vi er sånne mennesker som trenger å rydde opp følesesmessig, for det er jo vi som føler feil måte vite. For meg er f.eks porno like grunnleggende feil som utroskap, det er så uetisk kvalmende for min del at jeg ikke kan beskrive det engang.

Mvh Yvonne

Mulig jeg uttrykker meg veldig tåkete. Og jeg beklager at jeg uttrykker meg på en måte som du opplever som bagatelliserende og nedlatende. Men nå var det ikke deg jeg henvendte meg til - og heller ikke alle andre. Som du sier selv så har jo dere forhandlet dere frem til en løsning som dere begge kan leve med. Det er ikke tilfelle for TS og kjæresten. Og hva skal de da gjøre? De er jo begge - med sine ulike synspunkter - del av problemet, på hver sin måte?

Joda, jeg har ingen problemer med å skjønne at det er pornoen som kan være det mest åpenbare problemet. Når jeg antyder at det kan ligge andre problemer bak så tenker jeg mer på at de tydeligvis ikke klarer å finne et kompromiss, eller en måte å forhandle på som innebærer å gi litt og "ofre litt" begge to. Og det er i seg selv et problem. Det er en annen vinkling enn den nedlatende "sykeliggjøringen" som du mener at jeg antyder.

Jeg sier ikke at noe er riktig eller galt her - vi har forskjellige grenser i ethvert forhold. Men, som du sier, det er umulig å skulle vinne alle kamper og da må det forhandlinger til - også for TS sin del. Foreløpig virker det ikke som de har kommet lenger enn at den ene skal gi og den andre skal få.

Og la meg slippe å være "alle", jeg skriver kun på vegne av meg selv.

[Teita]

Skjønner deg godt jeg! Ihvertfall etter jeg ble gravid, for da fikk jeg så dårlig selvtilit. Tanken på at han ser på slanke, pene jenter og har seg til de, gjør at jeg føler meg elendig. Føler også at det er utroskap på en måte.

Ønsker deg lykke til

[Anglofil]

Mulig jeg uttrykker meg veldig tåkete. Og jeg beklager at jeg uttrykker meg på en måte som du opplever som bagatelliserende og nedlatende. Men nå var det ikke deg jeg henvendte meg til - og heller ikke alle andre. Som du sier selv så har jo dere forhandlet dere frem til en løsning som dere begge kan leve med. Det er ikke tilfelle for TS og kjæresten. Og hva skal de da gjøre? De er jo begge - med sine ulike synspunkter - del av problemet, på hver sin måte?

Prøve å komme frem til en løsning, men jeg synes ikke det nødvendigvis er den som er i mot porno som må gi seg, hvorfor skal man egentlig forvente det? De må snakke sammen og komme til et kompromiss, og kanskje blir de ikke fornøyde noen av dem, men det er kanskje til å leve med. Altså, vi har også kommet frem til en løsning, eller løsninger er å ta hardt i, jeg kan fremdeles ikke fordra porno, men noen ganger velger man hva som blir viktig i et samliv og ikke.

Joda, jeg har ingen problemer med å skjønne at det er pornoen som kan være det mest åpenbare problemet. Når jeg antyder at det kan ligge andre problemer bak så tenker jeg mer på at de tydeligvis ikke klarer å finne et kompromiss, eller en måte å forhandle på som innebærer å gi litt og "ofre litt" begge to. Og det er i seg selv et problem. Det er en annen vinkling enn den nedlatende "sykeliggjøringen" som du mener at jeg antyder.

Vel, vi klarte ikke å komme frem til et kompromiss vi heller før det gikk lang stund, det betyr ikke at det lå flere problemer bak det, bare at vi hadde og har sterke meningsforskjeller. Sånn blir det i grunn med alt.

Og la meg slippe å være "alle", jeg skriver kun på vegne av meg selv.

Ja?

Mvh Yvonne