Å velge å være hjemme med barn

[_Malene]

Jeg lurer på om det er noen her som har valgt å være hjemme med barna sine, kontra å sende dem i barnehage fra tidlig alder?

Har inntrykk av at de fleste sender små barn i barnehage, fra rundt ett år. Har lest et sted at idag går 80% av alle ettåringer i barnehage. (Dette tallet var 15% i 1991, men da regner jeg med at flere var i familiebarnehager/hos dagmamma, slik at dette ikke ble registrert)

Uansett er det normalen at ettåringer sendes i barnehage, og ofte er det slik at de som velger å ha barna sine hjemme lengre, nærmest må forsvare valget sitt.

Dere som har gått/går hjemme med barn, hvordan er hverdagen? Hva er fordelene med å ha dem hjemme? Hvordan fungerer barna sosialt? Får dere mange spørsmål om hvorfor barnet/a ikke går i barnehage?

[Jannu]

Jeg valgte å være hjemme med guttungen til han var ca 2 1/2 år.

Jeg gjorde det fordi jeg syns han var for liten til å starte, og at jeg ønsket å ha den tiden sammen med han.

Jeg angrer ikke, for det var så utrolig mye som skjedde frem til dag i utviklingen!

Vi var på åpen barnehage og andre treff, så han fikk være med andre barn jevnlig.

Fikk jo noen spørsmål og kommentarer, men jeg følte uansett at jeg hadde valgt riktig for oss.

Når han startet i barnehagen gikk det kjempefint, og han gled raskt inn i barnehage rutiner og slikt.

Er ikke sikker på om alt hadde gått like bra om han startet når han var 1 år?

[Gjest Nuppa_]

Jeg var hjemme med min til han var to Syns det var helt perfekt, mye jeg hadde gått glipp av hvis han hadde vært i barnehage. Jeg har egentlig bare fått positive kommentarer om mitt valg om å være hjemme. Og han er akkurat der han skal være sosialt sett

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er noen her som har valgt å være hjemme med barna sine, kontra å sende dem i barnehage fra tidlig alder?

Har inntrykk av at de fleste sender små barn i barnehage, fra rundt ett år. Har lest et sted at idag går 80% av alle ettåringer i barnehage. (Dette tallet var 15% i 1991, men da regner jeg med at flere var i familiebarnehager/hos dagmamma, slik at dette ikke ble registrert)

Uansett er det normalen at ettåringer sendes i barnehage, og ofte er det slik at de som velger å ha barna sine hjemme lengre, nærmest må forsvare valget sitt.

Dere som har gått/går hjemme med barn, hvordan er hverdagen? Hva er fordelene med å ha dem hjemme? Hvordan fungerer barna sosialt? Får dere mange spørsmål om hvorfor barnet/a ikke går i barnehage?

jeg valgte ikke barne hage før jenta var nesten to år . Syntes det var riktig . Jobber i barnr hage selv , syntes ett åringer er for små til å vere der hele dagen hver dag . Kos deg hjemme med barnet ditt om økonomi tillater det . Fikk en del spørsmål om hvorfor hun var hjemme , men syntes det var det beste jeg kunne gjøre for henne

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er noen her som har valgt å være hjemme med barna sine, kontra å sende dem i barnehage fra tidlig alder?

Har inntrykk av at de fleste sender små barn i barnehage, fra rundt ett år. Har lest et sted at idag går 80% av alle ettåringer i barnehage. (Dette tallet var 15% i 1991, men da regner jeg med at flere var i familiebarnehager/hos dagmamma, slik at dette ikke ble registrert)

Uansett er det normalen at ettåringer sendes i barnehage, og ofte er det slik at de som velger å ha barna sine hjemme lengre, nærmest må forsvare valget sitt.

Dere som har gått/går hjemme med barn, hvordan er hverdagen? Hva er fordelene med å ha dem hjemme? Hvordan fungerer barna sosialt? Får dere mange spørsmål om hvorfor barnet/a ikke går i barnehage?

Nå har jeg ikke barn enda selv men bare en måned igjen så har jeg en sønn

Det jeg tenker å gjøre er å være hjemme med han til han 2år.

Men kommer til å begynne å gå i åpen barnehage fra han er ca 6 mnd så han skal bli vant til andre unger og så han får være sosial

Jeg synes det er viktig å gå en god del i åpen barnehage for har jobbet mye med barn før,å ser at de som har gått i åpen barnhage er mye tøffere enn de som ikke har gått der.

Jobbet som dagmamma for to barn på 1år og 6 månender som ikke var vant med noe barnehage så når jeg fikk med de i åpen barnehage så var de jo såå utrygge!

Turde ikke være med andre barn og turde ikke hente leker de hadde lyst på..Å skulle kun sitte på fanget hele tiden.

Etter det gikk jeg mye hyppere i barnehagen med dem å etter vært ble de mye mer sosial,flinkere til å dele leker og turde å leke selv om jeg ikke satt ved siden av.

Så jeg kommer nok til å gå minst 3 dager i uken med barnet mitt i åpen barnehage så han blir vant til å dele leker og vant til å leke med andre barn.

Tenker også at overgangen til vanlig barnehage blir kanskje litt mindre om han er vant til å gå en god del i åpen barnehage.

[Gjest otrivin]

Jeg har ikke barn selv, men det som slår meg er at det kanskje er greit at barnet er vant med ordentlig sosialisering, litt "trening" til h*n begynner på skole og gjerne ha noen venner så h*n ikke blir utenfor når skolen starter.

[lulle]

Jeg synes det er utrolig flott at noen velger å være hjemme med barna sine til de er 2-3 år- Det er alt for mye fokus på at samfunnet skal oppdra barna våre. Jeg tenker at i barnehage er det mange voksne å forholde seg til for et lite barn, det er mye støy, og mye aktiviter hele tiden. Tror barnet i de første årene har godt av å ha mor/far rundt seg og ro og fred.

Selv gikk mine barn i barnehage fra de var hhv 12 og 16 mnd...:-(

[Gjest Annaires]

Men kommer til å begynne å gå i åpen barnehage fra han er ca 6 mnd så han skal bli vant til andre unger og så han får være sosial

OT ; hva skal en baby på 6 mnd gjøre i åpen bhg? Er det ikke nok å treffe unger gjennom venner, barselgruppen, babysang e.l.?

[AnonymBruker]

Hva er fordelene med å ha dem hjemme?

Man får med seg alt av utvikling,morsomme ting og kos.Man får bedre rutiner (føler jeg) enn enkelte jeg har sett i allefall.

Hvordan fungerer barna sosialt?

Min er snart 2,5år- og litt sjenert når det gjelder nye voksne,men leker med alle barn.

Får dere mange spørsmål om hvorfor barnet/a ikke går i barnehage?

Ja,og stort sett negativt,fordi folk antar at man ikke gjør nok,sosialiserer barna nok osv.

Jeg har hatt fokus på å lære nye ting,ha det gøy,og kose oss.

[sajk]

Jeg skulle ønskejeg kunne være hjemme med mitt barn ( når det kommer) til det var 2, kanskje gått i barnehage 1 dag i uken eller noe for sosialisering men det har vi desverre ikke råd til. Så barnet må i barnehagen når det er rundt året.

Jeg missunder de som kan være hjemme med barna sine

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme med mine til de var fem år. Søkte dem inn i barnehage da de var fire, men fikk ikke plass. Antagelig fordi de visste at jeg kunne gå hjemme med dem (vi bor på et lite sted , hvor styrer i barnehagen har ansvar for inntaket..)

Jeg hadde rutiner på dagene. Vi var i basseng en dag i uken, på biblioteket og åpen lesestund en dag i uken (såpass populært at jeg måtte ta de ut av barnehagen i begynnelsen for å gå dit!!) Det er mange barn som møter opp på biblioteket, mange familiebarnehager ol. Litt lesestund, litt felles aktiviteter og så fri lek på "lekerommet".

Vi gikk tur i skogen en dag i uken..men ofte kom vi ikke så langt, vi lagde barkbåter, dyr av kongler ol.

Fordelen var at jeg hadde to barn sammentidig. Men både på biblioteket og svømmingen var det møte med andre barn. I en periode (halvannet år)passet jeg noen andres barn to dager i uken, kun noen timer pr dag. Jeg tok ikke betalt for dette, men fikk barnepass tilbake.

Da de begynte i barnehagen var de godt sosiale. Siden vi bor på et lite sted kjente mine de fleste andre barna. De kom rett inn i lek med dem og tilvenningsdager var bortkastet. jeg kunne ha gått etter et kvarter..

Barna mine var vant til å være mye ute så de syntes det ble for mye innetid i barnehagen. De var ikke vant til språkbruken de andre barna hadde i barnehagen (mye banning og stygge ord..) De var heller ikke vant til å mye slåssing og kamp om leker.

Men de var selvstendige, de snakket høyt i lesestunden, hadde oppvisning for de andre barna ol. Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger.

Ulempen er nok at barna ikke var herdet nok for å komme inn i den barnehage-kulturen som var i denne barnehagen her. Og etter noen uker så var de lei av barnehagen og ville heller være sammen med meg.

Jeg måtte lære dem -rett og slett- å svare igjen, og bli mer hardhudet på å ta igjen. For jeg hadde lært dem - og de barna vi var sammen med - å snakke og løse konflikter/ønske om samme leke, mend i barnehagen ble det en spade i hodet så var leken min..for å si det slik.

Nå lærte jeg dem ikke å slå tilbake da de begynte i barnehagen, men vi måtte sammen med barnehagen finne en løsning på hvordan dette kunne løses.

Barnehagen hadde litt mentalitet med å se en annen vei når barna kappes om leker, sloss, var frekke ol. Det sjokkerte mine - samtidig at det var lov å svare de voksne frekt ol.

Skal sies at denne barnehagen fikk hjelp av BUP/PPT året etter at mine sluttet, fikk jeg vite. Så var nok flere enn mine og jeg som reagerte på dette.

Nå er mine barn blitt tenåringer. de sier selv de er glade de slapp å gå i barnehagen så lenge. Kan hende hadde barnehagen vært bedere så ville det vært et annet ønske.

For min del syntes jeg de kunne ha begynt da de var 4 år. Søkte om kortidsplass (4 timer om dagen) og det tror jeg hadde vært greit egentlig.

Så lenge man har rutiner og ting man gjør så ikke barnet sitter foran tv når de er hjemme tror jeg det er godt for barna å begynne i barnehagen litt senere.

Åpen barnehage er en flott løsning. En 6 mnd gammelt barn trenger ikke åpen barnehage. Da er det for at mor skal få treffe andre voksne... For det savnet jeg i den perioden. man er ganske alene om å være hjemme med barn på dagtid.

For dere som lurer var dette en prioritering. Jeg jobbet kvelder noen ganger i uken og ofte helger. Da var faren hjemme med barna. Pengene rullet ikke akuratt inn på kontoen, men vi kjøpte brukte klær til ungene og jeg og mannen kjøpte kun akuratt det vi trengte.

Å reise på dyrere ferier enn familiehytta begynte vi med da de var 5 år og jeg jobbet fullt igjen.

[Arkana]

Jeg har valgt å være hjemme med mine. Eldstemann begynte i barnepark da han var to og det gikk knirkefritt. Jeg er nå hjemme med lillebror så storebror kommer nok til å gå i park en god stund til (i moteetning til barnehage). Jeg synes det gir oss det beste av to verdener. Han får lekt med andre barn noen timer hver dag, men er likevel mest hjemme og vi har rolige og fine dager. Planen er å gjøre omtrent det samme med lillebror.

Jeg synes det er utelukkende fordeler med vårt valg. Jeg ser helt klart at min eldste er mindre sliten enn de barna jeg kjenner som går fulltid i barnehage. Jeg synes det er godt at vi kan gi dem rolige fine dager så lenge som mulig. Tiden hvor man må haste av gårde til skole og jobb kommer tidsnok, denne tiden får vi aldri igjen. Ikke minst har jeg personlig lyst til å bruke tid med mine egne barn. Vi har lite rutiner, rett og slett fordi jeg ikke ønsker å leve livet mitt etter en timeplan når jeg ikke må. Vi gjør det vi har lyst til.

Jeg merker forresten også at jeg må forsvare meg selv overfor andre. Jeg fikk nærmest sjokkerte blikk i minstemanns barselgruppe over hvordan jeg orker å ha eldstemann så mye hjemme samtidig som ingen leet et øyelokk da en av de andre mødrene sa at hun hadde sin eldste på 2½ i barnehage 9 timer hver eneste dag til tross for at hun var i permisjon. Jeg synes det er veldig trist.

[Jannu]

Jeg har ikke barn selv, men det som slår meg er at det kanskje er greit at barnet er vant med ordentlig sosialisering, litt "trening" til h*n begynner på skole og gjerne ha noen venner så h*n ikke blir utenfor når skolen starter.

Enig i at det er lurt, men man kan få både og her. Man kan ha de hjemme de første årene, og ha de i barnehage de siste årene før skolestart.

Samtidig kan man få ordentlig sosialisering som du kaller det ved å delta på ting som babysang, åpen barnehage, barselgrupper, leke med barn i nabolaget osv. Så om de er hjemme til de starter på skolen betyr ikke det at de ikke har venner og ikke er sosialisert!

[AnonymBruker]

Det er et paradoks når barnehagebarn er lenger i barnehagen enn skolebarn er på skolen. Burde det ikke være motsatt? Jeg får vondt av ettåringer som har fulltidsplass i barnehage.

Jeg var hjemme til barna var rundt to år. De var 7 timer i barnehage og jeg gikk ned i stillingsprosent. Nei, vi hadde ikke råd til utenlandsturer, nye møbler, moteklær og ny bil men tiden sammen med ungene var verdt det.

Barna har ikke behov for 14 venner i den alderen. For å sosialiseres holder det å delta på svømming, besøke andre med småbarn, besøke familie og andre voksne, dra på turer i nærområdet, gå på cafe og la barna delta etter evne og alder i hjemmet.

Jeg forstår at noen har et reelt behov for barnehageplass fra ungene er små, men synes flest mulig burde unngå det og at avdelingene burde vært mindre med to voksne på maks fire-fem unger.

[Svingen]

Når vi skal ha barn (om vi kan få..), har jeg lyst til å være hjemmemamma til barnet er 2. Ville aldri gått glipp av den tiden! Hvis økonomien tillater det, så klart:)

Jeg merker at mødre som er hjemme med barna en stund, får en ekstra stjerne i boka mi i hvert fall

[Gjest]

OT ; hva skal en baby på 6 mnd gjøre i åpen bhg? Er det ikke nok å treffe unger gjennom venner, barselgruppen, babysang e.l.?

Det er ikke alle som har venner med barn eller går i barselsgruppe eller på babysang Åpen barnehage er super sosialisering både for stor og liten.

[AnonymBruker]

Jeg har en på ett og et halvt som er i barnehage. Tenker av og til på hvordan det ville vært hvis vi flyttet ut av byen og til et sted der det var billig å bo, hvor både mannen og jeg slapp å jobben 100% for å få råd til en normal hverdag. Jeg er misunnelig på de som er hjemme med barna etter permisjonen, men har ikke helt baller nok til å bryte med tilværelsen slik den er nå.

[Gjest Annaires]

Det er ikke alle som har venner med barn eller går i barselsgruppe eller på babysang Åpen barnehage er super sosialisering både for stor og liten.

Bare ser ikke helt behove for å sosialisere en 6mnd gammel baby, utenom med familie så klart

[Gjest]

Bare ser ikke helt behove for å sosialisere en 6mnd gammel baby, utenom med familie så klart

Det blir jo det samme som barselsgruppe,bare i litt større skala. Min har hatt veldig stort utbytte av å ligge på gulvet og leke med/utforske andre barn fra ca.denne alderen men her er jo barn forskjellige.

[AnonymBruker]

Barn rundt året har ikke vondt av å være i barnehage. De har forsket på det til og med. Selv jobber jeg i barnehage, og selvsagt er noen av barna utrygge i begynnelsen. Men en ettåring kan være mindre trygg enn en treåring som begynner i barnehage, barn er så utrolig forskjellige. Min begynte ikke i barnehage før han var 1 1/2 år, og da var han veldig klar for det. Vi gikk i åpen barnehage før det, og er utrolig glad for at det finnes et slikt fantastisk tilbud!

For å være ærlig så har jeg verken energi eller kapasitet til å være hjemme med han hver dag, ei heller økonomi. Skal man være hjemme med barnet sitt krever det at man finner på forskjellige ting og at man har et stort nettverk med mennesker med andre barn, slik at barnet får sosialisert seg. Det har ikke vi her vi bor. Men jeg sier ikke at det er noe galt i å være hjemme med barnet sitt, de som greier det og har økonomi til det er heldige! Samtidig så er min mening at barn bør i barnehage rundt 4årsalderen, for å forberede seg på å begynne på skole, møte fremtidige klassekamerater og lære seg hvordan tingene fungerer på en barnehage og senere skole.