Ta med kjæresten hjem til jul..

[Gjest Anonymous]

Jeg har kjæreste på 4.året nå, hvor 2 år har vært avstandsforhold. Nå har jeg tvilt på forholdet en stund, og tenker mye på hva jeg vil og om vi skal fortsette dette. Vi hadde planer om å flytte sammen nå, men jeg føler at jeg ikke er klar for det ( ganske rart siden vi har bodd så lenge fra hverandre), jeg må bli mer sikker på at jeg vil dette, og tvilen må forsvinne før jeg tar det steget. Jeg føler at jeg har tvilt så lenge, at det ikke er noe håp på en måte. Jeg har det fælt nå, har tenkt så lenge på det. Men blir heller ikke klok av å ikke se han så ofte. Han vil gjerne være med meg hjem til jul, men jeg vet ikke helt..Er det galt av meg å ta han med hjem på disse premisser? Han vet at jeg tviler og tenker på fremtida, og at jeg ikke vet hva jeg vil mere. Men føler på en måte at det er dårlig gjort overfor han å ta han med meg hjem..

Hva mener dere?

[aline]

Jeg ville ikke tatt ham med hjem til jul dersom jeg ikke visste om jeg ønsket å fortsette forholdet.

Det blir ingen god følelse i ettertid dersom dere bryter kort tid etter.

Feir jul sammen med de dere VET er viktige for dere, og prøv heller å bruke litt tid sammen i helger/romjula eller annet for å finne ut om dere virkelig er ment å være sammen?

Dere MÅ vel ikke flytte sammen?

Er det ikke mulig at dere flytter til samme by, slik at dere ser om dere finner tilbake det dere har hatt?

[Rapitap]

Har en feeling av at du Gjest har skrevet noe lignende før. Om du fremdeles er usikker, så skjær igjennom da for søren, og gjør det slutt, en gang for alle!! Det ville jo vært fortærende om du "våkner" når du er 50 og finner ut at du har sløst bort utallelige år fordi du ikke kan bestemme deg!

[Gjest Anonymous]

Jeg har skrevet inn før, ja. Men det er ikke så lett å gjøre det slutt heller, jeg er så glad i han..

Vi kan ikke treffes i romjula, bor for langt fra hverandre til det.

Jeg klarer liksom ikke å gi slipp på han heller, selv om jeg kanskje burde siden jeg har vært så lenge usikker.Og hva om jeg vil angre bittert etterpå?

[aline]

Da vil du angre bittert etterpå!

På samme måte som om du vil angre bittert om ti år dersom du lar være å gå fra en du ikke er sikker på om du vil være sammen med, kun fordi du er redd for å gjøre en feil!! :blunke:

[Rapitap]

Det tror jeg ikke du kommer til å gjøre. Du kan godt være glad i han for resten av livet, men du trenger ikke å bo eller være kjæreste med ham for det. Du må bare skjære igjennom og være konsekvent.

Bestem deg.

[Gjest Anonymous]

Hei igjen!

Tror nesten du bare må ta en avgjørelse...... jeg VET som sagt at det er tøft.... det var jeg som svarte så mange ganger sist innlegg du hadde! Med meg går det bedre nå, og det er bare 6 uker siden det ble slutt. Vet ennå ikke hva som kommer til å bli det endelige utfallet, og om det blir oss til slutt, men det kjennes hvertfall lettere ut nå. Savnet er ikke like stort, og de fornuftige tankene begynner å komme. I helgen klarte jeg tilogmed å se på bilder av ham uten å føle et enormt savn, ja jeg så på bildene med et SMIL! For ja jeg er virkelig glad i ham, men tror ikke han er riktig for meg. Og som du vet har jeg møtt en annen som jeg treffer avogtil. Bare på datingstadiet, men likevel. Han vet om at det nettopp ble slutt, og vi vil begge gå rolig frem!

Hvor gammel er du foresten?

[Gjest Anonymous]

jeg er 28.han er min første store kjærlighet, og det er så vanskelig å gi slipp. Jeg har det vondt, klump i magen nå..

[Gjest Anonymous]

Jeg er 27, blir snart 28 så da er vi vel komt omtrent like langt i livet da..... hadde vært mye lettere om vi var yngre........ Hvor gammel er han?

Prøv å se for deg hva du ville ha svart om hadde spurt om dere skulle forlove dere. Hadde du blitt glad? Fått panikk? Hva om han sa han ville ha barn? Prøv å se for deg dere to om 10 år. Har dere det bra?

Vil gjerne høre mer fra deg!!

Lykke til!

Jenta27

[Bettan*]

Dere har vært sammen i 4 år og du vet fortsatt ikke om du vil dele livet ditt med han? Da kan han umulig være den rette for deg.

Ikke ta han med hjem til jul, gjør heller slutt på forholdet så du kan finne deg en annen, og ikke minst la han få slippe å gå å gresse. Han fortjener å finne en som er villig til å satse på en fremtid sammen med han.

[Gjest Anonymous]

Det du spør om, jenta 27, har jeg tenkt masse på. Jeg tror ikke jeg har lyst til å gifte meg i det hele tatt. Og få barn er jo utenkelig så lenge jeg er så mye i tvil. Jeg blir så fortvilet når jeg tenker på å gjøre det slutt, det er så brutalt liksom. Kanskje får jeg aldri mer se han! Det blir så fryktelig alvorlig og så veldig brutalt.Jeg er jo så glad i han enda, men jeg føler liksom ikke at vi to kommer videre, at jeg hindrer utviklinga i forholdet fordi jeg ikke tør å ta neste steg, som er å flytte sammen.Og så tenker jeg på om det ville vært det samme uansett hvem det hadde vært jeg skulle flytte med, om jeg bare har panikk for å binde meg, eller om det er pga.tvilen min..Jeg ønsker sterkt å få familie og barn, så det er jo litt merkelig at jeg ikke vil når muligheten er rett foran meg.

Men det er noe som holder meg tilbake, selv om jeg ikke kan forestille meg selv sammen med en annen akkurat nå. Vi er bare så ulike som personer, og jeg føler på mange måter at vi ikke kommuniserer så godt som jeg ønsker. Selvsagt har jo ikke par ellers heller så mye å snakke om når de bor sammen, men vi kan liksom ikke sitte på kafe og skravle som jeg kan med andre guttevenner ol. For det første er han ingen kafegåer, og for det andre så snakker vi mest om praktiske ting, egentlig,og ikke så mye om verden, livet og døden..Vet ikke, kanskje litt ulik kjemi med han enn med andre jeg har truffet(gutter altså). han møtt gutter jeg snakker mye lettere med enn han.

[Gjest Anonymous]

Kjenner igjen alle de følelsene du beskriver. Og det er ikke lett å gå fra noen, det er minst like tøft for den som velger å gå! Men det er ikke riktig å holde ham på gress til du finner ut hva du vil..... det er ikke retferdig ovenfor ham at du er sammen med ham hvis du ikke elsker ham. Og det at du tviler er egentlig i seg selv et svar på at han ikke er den rette... Det går selvsagt opp og ned i ethvert forhold, men hvis tvilen varer over lang tid må en tenke seg om..... Og at du ikke vil gifte deg kan være et annen varsku....

Jeg tenkte hele tiden at jeg skulle finne ut om han var den rette mens jeg var sammen med ham, ville ikke gjøre det slutt for å finne ut av det. Tenkte ofte at jeg vil gi han denne sommeren for å se om det funker bedre, og når sommeren var omme, så ville jeg gi en ny sjanse for å se om det funket. Og slik fortsatte det. Hele tiden utsatte jeg det å gjøre det slutt.

Men tror faktisk at når en har komt så langt at en er usikker hele tiden, og ikke tenker på annet, så er det ingen annen utvei enn å prøve å være fra hverandre en stund og se hvordan det går. Du vet ikke hva du har før du har mistet det! Kanskje finner du da ut at han virkelig ER mannen i ditt liv. Da vet du mer hva du vil ha, og du slipper å gå å tvile!

Jeg har venner som har vært sammen i mange år, for så å bli slutt og komme sammen igjen 1 år etterpå, giftet seg og fått barn. De angret IKKE på pausen, de sa det var en absolutt nødvendighet for å klarne opp i følelsene!

Lykke til, det ordner seg tilslutt!

Jenta27

[Gjest Anonymous]

Jeg tenker akkurat slik som du, jeg har utsatt og utsatt et brudd for å se om han er den rette, brukt mange måneder..

Vel, det med å holde han på gress er et galt uttrykk, føler jeg. Så lenge jeg ikke vet sikkert hva jeg vil, så vil jeg heller ikke gå fra han.Hadde jeg visst med sikkerhet og enda vært sammen med han, ja da hadde jeg holdt han på gress. Dessuten lar han seg holde på gress, han vet godt hvordan jeg har det.

Hva om jeg går fra han nå, og kanskje finner ut senere at det var han som var den rette, og så vil han ikke ha meg mer??Da kommer jeg til å dø!!

Det er rett, jenta27, hadde vi vært yngre så hadde alt vært mye lettere. Nå tenker jeg på drømmen om mann og barn som er i ferd med å briste, og at jeg blir singel i en alder der nesten alle rundt meg er godt etablert og har barn..

Jeg kommer til å ende opp som en gammel, bitter jomfru..Skrekk og gru!

Nei, dette er det værste mareritt jeg har vært oppi, tror ingen vet hvordan det er før de har vært der selv..