Lar du barna dine snakke med narkomane og alkoholikere?

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med alkoholiker til far, og noen narkomane blant de voksne rundt meg.

Jeg har lært meg når jeg ligger unna, og når det er greit å snakke og omgås med dem.

I tillegg har jeg hatt et yrke som innebærer mye kontakt med narkomane.

Jeg er ikke redd for å la barna mine snakke med narkomane eller alkoholikere som er ruset, så lenge jeg kan følge med og ser at de er i godt humør.

Det er ikke alle som syns noe om det, og jeg har fått min del med kritikk.

Hva syns dere, helt ærlig. Er det greit at barna dine snakker med og omgås narkomane og alkoholikere som er ruset?

[Kosemose]

Det er ikke en spesielt aktuell problemstilling for meg, men hvis en fremmed beruset person henvender seg til meg og barna mine på gaten, så vil jeg nok svare høflig samtidig som jeg nok ikke vil gå inn i en lang samtale med vedkommende.

Vi snakker om at noen har rusproblemer og at dette er en sykdom, osv, men jeg tenker ikke at barna mine trenger være aktive sosialarbeidere ute på gaten i fht berusede personer, men selvfølgelig - behandle berusede personer med normal folkeskikk og respekt som man skal med alle andre.

[Jannu]

Jeg lar sønnen min snakke med narkomane og alkoholikere, og andre folk. Det er en fin trening i det å bli en menneskekjenner, så lenge jeg er med og har kontroll.

En gang stod guttungen og diskuterte frokostblandinger med en narkoman på butikken, de var ganske morsomme der de stod og kaklet, men jeg må innrømme at jeg fikk noen stygge blikk fra en del eldre damer.

Når vi var i kassa og betalte så kom han med en 10 kroning til guttungen og sa at denne fortjente han så han kunne kjøpe seg en sjokolade, så søt og snill som han var.

Så så han på meg og smilte, med tårer i øynene.

Det var sterkt.

Det var en påminnelse om at de kanskje ikke så ofte blir behandlet med respekt.

[AnonymBruker]

Nei, overhode ikke.

Jeg har fått over 25 år av livet mitt ødelagt pga andres alkohol og narkotikamisbruk, så den type mennesker vil jeg ikke ha noe med å gjøre. Å så lenge jeg kan, så holder jeg barnet mitt unna den type mennesker.

[Gjest Apophis]

Absolutt ikkje! Narkovrakene som lusker rundt her hvor eg bur får jaggu holde seg langt unna og det hadde blitt hell to pay for den tosken som hadde forsøkt å selge dop til mine fremtidige barn. Det er nemlig mange av de som har prøvd å selge narkotika til unger som går på barneskulen (!!!), noen av de er rett og slett halvgalne og det er mye dritt de prøver seg på.

[meca]

Jeg lar sønnen min snakke med narkomane og alkoholikere, og andre folk. Det er en fin trening i det å bli en menneskekjenner, så lenge jeg er med og har kontroll.

En gang stod guttungen og diskuterte frokostblandinger med en narkoman på butikken, de var ganske morsomme der de stod og kaklet, men jeg må innrømme at jeg fikk noen stygge blikk fra en del eldre damer.

Når vi var i kassa og betalte så kom han med en 10 kroning til guttungen og sa at denne fortjente han så han kunne kjøpe seg en sjokolade, så søt og snill som han var.

Så så han på meg og smilte, med tårer i øynene.

Det var sterkt.

Det var en påminnelse om at de kanskje ikke så ofte blir behandlet med respekt.

Det er utrolig viktig det du sier her.

Til tross for at jeg er svært stor tilhenger av restriktiv alkoholpolitikk, og generelt aktiv i rusdebatten, mot legalisering av hasj osv, er jeg utrolig opptatt av at mennesker med rusproblemer er likeverdige mennesker, og jeg kjenner et solidarisk ansvar ovenfor dem.

For å komme med et eksempel: Da jeg var 18 år, passerte jeg en dame som lå bevisstløs på bakken (tydelig svært ruset), med en forholdsvis ruset mann som prøvde å vekke liv i henne. Jeg så mange folk passere dem, enda det hele skjedde midt på lyse dagen i Oslo sentrum. Jeg bestemte meg for å gå bort, og det viste seg altså at damen hadde tatt for mye heroin, og trengte motgift, så jeg ringte AMK for instruksjoner mens vi ventet på ambulanse. Mannen som satt sammen med henne (kjæreste), var helt på gråten av takknemlighet over at jeg hjalp ham, både med å ringe ambulansen, og stikke til han noe nøtter og frukt jeg hadde i vesken da jeg forsto at de måtte reise til sykehuset. Han klarte ikke slutte å gjenta hvordan jeg var en engel på jorda, et unikt medmenneske, og hvordan ingen hjalp (hans ord) "sånne som dem", men tvert imot pleide å overse dem, og la dem ligge når slike ting hendte.

Da jeg kom hjem, fortalte jeg historien til foreldrene mine. De syntes så klart historien var svært fin, og ble nokså stolte over at datteren deres hadde taklet situasjonen på denne måten (så er det jo også de som har oppdratt meg slik de har, og jeg fantes jo ikke det spor redd i situasjonen).

Min venninnes foreldre var derimot helt i sjokk, og sa jeg måtte være helt gal. Tenk at jeg ikke hadde tenkt på at jeg kunne fått hepatitt av å drive og ta på dama!

I ettertid må jeg si at jeg er svært glad for at jeg hadde den tilnærmingen som mine foreldre har overført til meg, og ikke den tilnærmingen min venninnes foreldre har. Man skal så klart utvise forsiktighet, men jeg tror det er en stor styrke om barn kan vennes til at også folk med prblemer av denne arten er normale mennesker som skal behandles med respekt.

[kokkosmamma]

Narkomaner er mennesker dem og! hvordan skall dem tørre og ha ett ønske om og bli rusfri om alle vender dem ryggen på sin vei??? Da er det heller ikke håp om hva dem kan vente. Det er også fin trening for dem og selge disse gatemagasinene, til og få kontakt med alle slags folk. og barn må også lære og erfare om forskjellige mennesker. og narkomane er som regel ikke farlige.

Likevell er det stor forskjell på og lære barn eller bare la barna prate med rusede når du er der, barn trenger den lærdommen. og det er stor forskjell på dem narkomane også, man skåner jo uansett barna sine for det verste.

Jeg ville aldri tatt med barne mitt til en persjon som hadde store rusproblemer som var veldig ruset som barnet var glad i, fordi da blir det vonde minner og en annen sitvasjon, da venter jeg til vedkommende er enten i behandling, i fengsel, eller er rusfri. barn tar også alt for lett ansvar som dem ikke skall påta seg, og jeg tar heller ikke med ett barn til ett sted der det er dop på boret som barnet kan få i seg, men og snakke med dem på gata er noe heeeeelt annet. dem er like mye verdt som deg og meg!

Vender vi dem ryggen kan vi takke oss selv og samfunnet for att det kryr av narkomane, alle må få en sjangs!

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fint at barn kan snakke med alkoholikere og narkomane når situasjonen ikke er farlig eller truende på noen måte og de voksne har kontroll.

Hadde selv en bror som slet med narkotikaproblemer og han var ingen dårlig person. Men han gjorde dårlige valg.

Historiene deres, Jannu og Meca var så fine, jeg fikk tårer i øynene her jeg sitter.

Jeg kjøper alltid magasinet de narkomane selger her hvor jeg bor.

En fortalte med det samme jeg kom bort til ham, at nå kjøpte jeg av en bestefar. Han hadde fått et barnebarn noen dager før og viste stolt bilde han hadde på mobilen.

Jeg fikk omtrent hele livshistorien hans og det var tydelig at hadde stort behov for å prate.

Veldig koselig. Jeg sto der mye lenger enn jeg egentlig hadde tid til men det var vel verdt det.

[HedvigR]

Jeg har møtt en del av klientene til mamma (LAR-konsulent), og tilbragt litt tid med dem da jeg var yngre. Koselige folk det, og gjorde at jeg fikk innsikt i livet til forskjellige mennesker. Men så dem aldri i ruset tilstand, da tror jeg mamma hadde fjerna meg ganske så fort.

[Gjest otrivin]

Jeg er veldig glad jeg fikk lov, turte å spørre om ting jeg aldri ville turt å spørre om som eldre og har lært veldig mye interessant og at ikke alle narkomane er skumle/farlige eller valgt det selv.

Pleide alltid å få 500 i feriepenger, så gikk jeg til samme fyren hver gang vi var på Karl Johan, kjøpte to boller og kaffe/brus utenom + han fikk 500lappen for jeg likte han så godt. Sa alltid til mamma "jeg skal gifte meg med han når jeg blir like gammel som han og han ikke stikker seg mer!!!". Hehe.

Nei, men mamma har selv jobber på rusmottak og kjenner mange som har vært narkomane, så hun har bare vært der og fulgt med og sett at det går bra. Syns unger bare har godt av å lære at det finnes forskjellige skjebner!

[Djungelvrål]

Selvfølgelig er ikke det greit. Barn skal ikke behøve å forholde seg til rusede mennesker. Sønnen min er 12 og har ennå tilgode å se meg, faren sin eller samboeren min synlig beruset. Da jeg var 12 selv hadde jeg sett alt for mye! Jeg likte det ikke og følte meg utrygg!

Endret 14. september 2011 av Liquorice

[Gjest otrivin]

Selvfølgelig er ikke det greit. Barn skal ikke behøve å forholde seg til rusede mennesker. Sønnen min er 12 og har ennå tilgode å se meg, faren sin eller samboeren min synlig beruset. Da jeg var 12 selv hadde jeg sett alt for mye! Jeg likte det ikke og følte meg utrygg!

Det er noe annet å se at.. Oja de på karl johan/hvor som helst faktisk ikke er så ekle og farlige som de ser ut enn at foreldrene dine er ruset da.

[Djungelvrål]

Den må du ta om igjen. Merkelig setningsformulering......??

[Gjest grapefrukt]

Selvfølgelig er ikke det greit. Barn skal ikke behøve å forholde seg til rusede mennesker. Sønnen min er 12 og har ennå tilgode å se meg, faren sin eller samboeren min synlig beruset. Da jeg var 12 selv hadde jeg sett alt for mye! Jeg likte det ikke og følte meg utrygg!

Det er da virkelig ikke det samme som de settingene som er nevnt hittill.

[Djungelvrål]

Det er da virkelig ikke det samme som de settingene som er nevnt hittill.

??

[Gjest grapefrukt]

??

Du sier du ikke vil at barnet ditt skal se foreldrene sine beruset, det er ikke det ts spør om.

Det er stor forskjell på å oppleve foreldrene sine fulle, enn det å vise et barn at det finnes mennesker i dette samfunnet som narkomane og alkoholikere.

[Gjest otrivin]

Den må du ta om igjen. Merkelig setningsformulering......??

Ehm, det er noe helt annet at barnet ditt lærer at f.eks. de narkomane som sitter på gaten ikke er farlige selvom det kan se sånn ut og at de kan være minst like hyggelig som alle andre enn å se FORELDRE ruset.

[Djungelvrål]

Jeg har fortalt sønnen min om narkotika og alkohol. Han skjønner at det finns. Jeg har ikke folk i bekjentskapskretsen min eller i miljøet vårt som doper seg eller drikker. Hadde jeg hatt det hadde jeg skånet sønnen min for de. Barn skal slippe å forholde seg til slikt. Vet han kan se dopa/berusa folk i parker ol. og i Oslo men det blir noe annet. Kan jo ikke bure ungen inne........

Endret 15. september 2011 av Liquorice

[Djungelvrål]

Ehm, det er noe helt annet at barnet ditt lærer at f.eks. de narkomane som sitter på gaten ikke er farlige selvom det kan se sånn ut og at de kan være minst like hyggelig som alle andre enn å se FORELDRE ruset.

Jeg tror han skjønner at de kan være hyggelige , men vil ikke at min sønn skal omgås dem. Jeg tror ikke de er ufarlige..Barn skal holde seg unna berusede, fremmede folk!

[Gjest otrivin]

Og etter å ha lest hele tråden sitter jeg i sjokk over hvordan enkelte folk tydeligvis ser ned på narkomane.

Det er spesielt en jeg har møtt på mange ganger som jeg har snakket med:

Kjent ansikt på Karl Johan. Sitter der etter å ha jobbet på sjøen og kommet hjem til låst dør. Nøkkelen funket ikke for låsen var byttet og konen hadde tatt alt og fått en ny kjæreste. Etterhvert så var han lei av å "snylte" på kompiser (bo hos) siden de hadde gjerne koner og barn selv... Og da flyttet han på gaten for å ikke plage. Han prøvde å få hjelp og jobb - men det fikk han såklart ikke når han ikke hadde fast adresse å vise til. Det tok 8 (!!!!) år på gaten før han satte sitt første skudd.

Og en annen jeg snakket mye med når jeg var liten:

Vokste opp med to rusavhengige foreldre. Barnevernet tok han ut av hjemmet, og satte han på en institusjon hvor de ble belønnet med rusmidler når de var greie eller voldtatt/fysisk mishandlet når de gjorde ting feil.

Det finnes så mange forskjellige skjebner. Syns ikke vi kan si noe!!

Okei, ja, jeg forstår at noen er voldelige og gal etter dop, men vi kan ikke dra alle under en kam!!!!!