Samvær - legitim grunn til trenering av samvær?

[AnonymBruker]

Hei.

Har problemer med å forstå lovverket på punkter som innebafatter samvær.

Min situasjon er slik: Mor har hele tiden siden bruddet for flere år siden sporadisk nektet barnet samvær med meg - dette gjerne på ulike grunnlag hver gang. I de siste mnd har vi begge vært i kontakt med barnevernet grunnet konflikten. Saken er nå avsluttet. Underveis i barnevernssaken har mor argumentert med at hun, som har hovedomsorgen, har rett til å holde tilbake barnets samvær med meg hvis hun er bekymret for omsorgssituasjonen hos meg - dette hadde hun blitt opplyst om av barnevernet. På tross av trenering og hyppig motsettelse av samværsavtalen har jeg fremdelses fått samvær - gjerne på andre dager en avtalen sier. Dette er gjerne når mor selv har annet å gjøre som fest, reise, vil slappe av osv. Mot slutten av barnevernssaken undertegner mor en ny privat avtale med meg - denne gangen mer detaljert en tidigere, slik at det skulle bli vanskligere å gjøre endringer. Avtalen ble ikke inngått i forbindelse med barnevernet. Nå har mor igjen motsatt seg samvær. Da jeg tar kontakt med barnevernet vedrørende noe annet, nevner jeg dette. Svaret jeg da får er at mor kan, hvis hennes "magefølelse tilsier det" (!!!) nekte samvær. Er ikke dette et merkelig, tvetydig og provoserende svar når de nettopp har vurdert omsorgsituasjonen både hos meg og hos mor som god?

Dette ble lengere en jeg hadde tenkt; spørsmålet mitt blir vel egentlig - hvor lenge kan omsorgspersonen, med evt. støtte/velsignelse fra barnevern ol., trenere samvær på bakgrunn av sin 'personlige bekymring' før dette faktisk må vurderes av fagfolk? Hvor lenge kan 'mors bekymring' brukes som et argument av henne for å holde tilbake samvær? Jeg vet jo hvorfor hun ikke går rettens vei for å få stoppet samvær - nettopp fordi hennes påståtte bekymring ikke er reell, og dette vet jeg at hun også er klar over. Hennes konflikt med meg dreier seg om noe helt annet, og det handler ikke om barnet.

Dette er en frustrende situasjon, og jeg ser jo selv at det er jeg som burde gått til sak. Poenget er bare at jeg vil gjøre alt for å unngå dette, og å skape mer konflikt. Videre har jeg også fått inntrykk av at den som går til sak gjerne blir annsett som 'den krigerske' - samt er dette en kostbar prosess.

Noen med større innblikk/oversikt over regelverket/loven? Erfaringer? Tips? Alt mottas med takk!

[AnonymBruker]

kan du fortelle hva det er hun sier som bekymrer henne?

Og hva er det du mener egentlig plager henne?

[AnonymBruker]

kan du fortelle hva det er hun sier som bekymrer henne?

Og hva er det du mener egentlig plager henne?

Jeg forstår at du spør - saken er bare det at jeg forsøker å begrense info pga. anonymitet.. Men, jeg skal forsøke å svare etter beste evne:

1) Det er vanskelig å svare på hva som egentlig bekymrer henne - begrunnelsene for samværsnekt kan være alt fra A til Å. Alt fra helt latterlige, filleting som at gutten ikke sover i pysj under samvær, til ting som hadde kunnet vært alvorlige om det fakstisk stemte - feks. om jeg har fest hjemme med barnet tilstede ol. Eksemplene er fiktive - for å illustrere. Men, for å si det slik, når hun melder en bekymringsmelding til barnevernet grunnet uro ang 'fest i hjemmet med barnet tilstede' - og barnevernet så har undersøkt og henlagt saken.. hovedakelig basert på samtaler med HENNE - hvor lenge kan hun fortsette ? Og hvor lenge kan barnevernet si, etter å selv ha avsluttet saken, at samværsordningen må gå etter hennes 'magefølelse' vedrørende dette? Jeg har forøvrig heletiden ønsket et sammarbeid med barnevernet - nettopp for å få 'renvasket meg' - men de har ikke vist meg noe interesse.. Hvor lang tid skal det gå før barnevernet (og andre?) stiller spørsmålstegn ved at mor, som sier hun er bekymret, ikke faktisk går til sak for å få redusert samværet? Hvor lang tid skal det gå før barnevernet (og andre?) stiller spørsmålstegn ved at mor, som sier hun er bekymret, fortsetter å sende gutten til meg når det passer henne?

Ang. hva som 'egentlig' plager henne så kan jeg, basert på tidlige samværskonflikter ol., ikke se at dette handler om andre ting som humør, livssituasjon, bitterhet (?) ol..

[koldbruna]

Kontakt familievernkontoret og la de se på kontrakten dere har skrevet,men som ikke mor holder.De er flinke i slike saker.

[xinnia]

Jeg har vært i motsatt situasjon som deg. Her har far IKKE ville ha samvær etter avtalt hos familievernkontoret.

Men han har til stadighet sendt bekymringsmeldinger til barnevernet, som jo selvsagt etter den pålagte undersøkelsen de er pålagt å gjøre ( de har 3 mnd på seg)- blitt henlagt. BV prøvde hver gang å få til ett samarbeid mellom oss, men de har hele tiden fortalt meg at DE ikke har noe med samvær å gjøre. Jeg kunne eller IKKE nekte far samvær, så sant jeg ikke kunne bevise fysisk misbruk. (psykisk misbruk er vanskelig å bevise.)

Barnevernet holdt på med disse undersøkelsene på bakgrunn av fars' såkalte bekymringsmeldinger i 11 år, da sa jeg stopp, nå har dere undersøkt meg som mor og omsorgsperon fra topp til tå i 11 år, dere har aldri funnet noe NÅ er det nok!! Fra da nektet jeg de tilgang til mitt hjem.

Anbefaler deg å ta kontakt med familievern kontoret for tvangsmekling, da du vil trenge en slik attest for å kjøre sak med mor. Ta kontakt med jusbuss eller andre jus studenter - de kan hjelpe deg med alt det juridiske unntatt å presentere deg i en rettsak. Krev min 50% omsorg for barnet -( jeg vil anbefale deg 100% da mor tydeligvis ikke er skikket til å være omsorgsperson når hun ubegrunnet nekter barnet å ha samvær med begge foreldrene).

IKKE gi opp kampen for barnet. Det trenger deg..og fra det er 12 år gmlt skal det høres og ha bestemmelses rett.

Masse lykke til

[Gjest Gjest]

Skal det bli orden må du kontakte advokat og få hjelp den veien. Det er mye bedre enn å krangle om dette hele tiden.

Du har i grunnen 2 muligheter, det ene er å kreve at din samværavtale må fungere. Få et rettslig vedtak på dette. Har du dette kan det kreves dagsbøter fra mor til staten. Du ser ikke noe av pengene.

Den andre muligheten er at du krever bosted på barnet. Dvs. barnet bor hos deg registrert i folkeregister.

Tror det letteste i første omgang må være å kreve rettslig vedtak på at samværsavtalen respekteres.

Men alt dette må du du ta opp med din advokat. Når du ikke kommer videre. Før retten må du ha en meklingsattest, d et kan ta noen tid å få den om mor ikke møter til mekling da hun kan få flere muligheter til å møte.

Vill begynt først med å bestille meklingen for å få attesten, møter hun ikke etter purringer plikter godkjent mekler å skrive ut attest selv om mor ikke møter.

Vet om en som opplever dette nå, der betaler barnemors mor dagboten til staten. Den er der 5500 kr for helgen og 2 ganger i mnd.

http://lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html

§ 43. Omfanget av samværet mv.

Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.

Foreldra avtalar sjølve omfanget av samværsretten på bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet. § 31 andre stykket gjeld for foreldra. I avtale eller avgjerd om samvær skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles. Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for gjennomføringa av samværsretten. Dersom tilsyn vert sett som vilkår for samvær, kan retten i særlege høve påleggje departementet å oppnemne tilsynsperson. Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette.

Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.

Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64.

Endra med lover 20 juni 2003 nr. 40, tidlegare § 44 a (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 7 apr 2006 nr. 6 (første og andre leden ikr. 7 apr 2006, tredje ledd ikr. 1 jan 2007, etter res. 7 apr 2006 nr. 392), 9 apr 2010 nr. 13 (ikr. 1 juli 2010, etter res. 9 apr 2010 nr. 500).

§ 64. Endring av avtale eller avgjerd om foreldreansvaret o.l.

Foreldra kan gjere om avtale eller avgjerd om foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast og om samværsretten.

Vert foreldra ikkje samde, kan kvar av dei reise sak for retten, jf. § 56. Dom, rettsforlik og avtale med tvangskraft kan likevel berre endrast når særlege grunnar talar for det. Førebels avgjerd etter § 60 kan endrast på same vilkår av den domstolen som har hovudsaka. Førebels avgjerd etter § 60 a kan endrast på same vilkår av den domstolen som tok førebels avgjerd, og slik sak kan reisast av den attlevande eller andre.

Dersom det er openbert at det ikkje ligg føre slike særlege grunnar som nemnt i andre stykket, kan retten avgjere saka utan hovudforhandling.

Føyd til med lov 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), jf. tidlegare § 39, endra med lov 7 apr 2006 nr. 6 (ikr. 1 jan 2007, etter res. 7 apr 2006 nr. 392).

Første Forrige Neste

[Gjest bv ansatt]

Barneverntjenesten er generelt sett veldig skeptisk til være en del av en konflikt som handler om dårlig kommunikasjon mellom foreldre. Bv vil kun ta i saken dersom det er slik at konflikten er så gjennomgripende at den går utover barnet. Jeg antar derfor at dette er tilfelle i deres sak.

Så over til saken:-)

Bv tjensten har ikke mulighet til å regulere samværet så lenge de ikke har omsorgen for barnet. Bv kan ikke ta fra en av foreledrene omsorgen, de vil da kunne fremme sak etter bvtjeneste loven 4-12. Så i deres sak kan ikke bv reugulere samværet. BV er opptatt av at barnet skla skjermes for konflikten og derav komme med vurderinger som de i den gjeldende situasjonen mener er til det beste for barnet, som ksnskje ikke er til det beste for deg.

Du sier du nødig vil gå til sak. Da er mitt spørsmål til deg om du har reflektert over hva det gjør med ditt barn vokse opp med denne konflikten? Mitt råd til deg er å ta kontakr med advokat og fremme sak etter Lov om barn og foreldre. Retten vil da komme med en slutning som vil gi den som ev bryter denne bøter og den andre vil da selvfølgelig stille svært mye sterkere ved neste runde.

[AnonymBruker]

Barneverntjenesten er generelt sett veldig skeptisk til være en del av en konflikt som handler om dårlig kommunikasjon mellom foreldre. Bv vil kun ta i saken dersom det er slik at konflikten er så gjennomgripende at den går utover barnet. Jeg antar derfor at dette er tilfelle i deres sak.

Så over til saken:-)

Bv tjensten har ikke mulighet til å regulere samværet så lenge de ikke har omsorgen for barnet. Bv kan ikke ta fra en av foreledrene omsorgen, de vil da kunne fremme sak etter bvtjeneste loven 4-12. Så i deres sak kan ikke bv reugulere samværet. BV er opptatt av at barnet skla skjermes for konflikten og derav komme med vurderinger som de i den gjeldende situasjonen mener er til det beste for barnet, som ksnskje ikke er til det beste for deg.

Du sier du nødig vil gå til sak. Da er mitt spørsmål til deg om du har reflektert over hva det gjør med ditt barn vokse opp med denne konflikten? Mitt råd til deg er å ta kontakr med advokat og fremme sak etter Lov om barn og foreldre. Retten vil da komme med en slutning som vil gi den som ev bryter denne bøter og den andre vil da selvfølgelig stille svært mye sterkere ved neste runde.

Vel, det er dessverre ikke tilfelle i vårt sak. Her kastet de seg inn i konflikten, la planer om hvordan jeg kunne overlistes til å skrive under på fars foreldreansvar. Forøvrig ganske lik det som TS forteller om, ignorering og la i det hele tatt liten vekt på det jeg sa. Både ved samtalene, og referatene fra møter. (Som vi aldri fikk.) Masse dokumenterbare faktafeil som aldri ble rettet opp, til tross for anmodning om dette gjentatte ganger. Saksbehandler som ble tatt av saken, men som likevel involverte seg under påskudd at andre var syke, de brukte 9 måneder på å undersøke saken. De var tilgjengelig for min "motpart" døgnet rundt, mens jeg enda har til gode og få tak i noen på telefon. Nytteløst og legge igjen beskjeder, ble oppringt bare en gang, og da truet jeg med å ringte politiet og melde barnet kidnappet. De kunne plutselig bestemme seg for at barnet hadde godt av og være hjemme hos meg, og omgås venner. Så han dukket opp uanmeldt, og fortalte at han hadde fått beskjed om å gå dit.

Nei, fy fader. Jeg kan holde på i det uendelige. Kort oppsummert vet jeg ikke om en eneste regel de overholdt!

[Gjest Gjest]

ikke mye du får gjort.hadde selv en avtale om samver med familievern kontoret og bf synest denne ikke var noe viktig og ønsket ikke å følge denne avtalen.folk gjør som dem vil uansett hva avtaler som skrives,møter som gjennomføres er min erfaring

[xinnia]

Vet om en som opplever dette nå, der betaler barnemors mor dagboten til staten. Den er der 5500 kr for helgen og 2 ganger i mnd.

Dette har alltid irritert meg, jeg havnet i rettet med min x vedrørende samvær. Og selv ikke da overholdt ikke han sin avtale.

Men dersom jeg ikke sto klar med barna hver gang han fant det for godt å komme, så kunne han kreve meg for bøter .. MEN det kan man ikke gjøre andre veien.. Hvor er logikken?

Just wondering

[Gjest Gjest]

Det finnes ingen legitim grunn til trenering av samvær.

Mor kan ikke nekte deg samvær på lovlig basis.

Om du er en uskikket omsorgsperson (som jeg leser at du ikke er), så må hun få dette avgjort av retten.

Du må starte å dokumentere alt hun foretar seg. Skrive opp alle samværsnekt og grunnen til de, samt at du må kontakte advokat.

Meld deg inn i F2F. Det er en ypperlig organisasjon for fedre som kjemper om retten til sine barn. De gir i tillegg medlemmer 50% på advokathjelp (noe du kommer til å trenge).

Ønsker deg lykke til- det hun gjør er ulovlig og på sikt skadelig for barnet.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar!

Ang. et rettslig vedtak på at samværsavtalen må overholdes (så fremt man blir vurdert som skikket til dette - noe som ikke vil bli et problem), er det slik at dette bare kan la seg gjøre igjennom en fullstendig rettsak? Eller kan dette avgjøres/'dømmes' på et noe lavere plan? Igjennom rettsmekling feks.?

Tror disse bøtene kunne hatt en stor effekt her. Det spiller heller ingen rolle for meg om jeg ikke ser noe til pengene. Med bøter så kan ikke mor styre på som hun vil uten at det får noen konsekvenser for henne. For å si det slik så endrer denne 'magefølelsen' ca. annenhver uke. Alt ettersom hvilket humør hun er i. Dette kan være ekstremt frustrerende. Og videre så lurer jeg jo også på hva hun sier til gutten om hvorfor han ikke er hos meg den helgen han trodde han skulle osv..

BV.ANSATT: Jeg er klar over at bv. 'nødig vil blande seg inn i' samværssaker - men problemet (og ironien oppi det hele) er jo at det nettopp er konflikten rundt samvær som gjør så situasjonen for barnet er dårlig. Ang. vår bv.sak så er den kompleks - den er vanskelig å redegjøre for i korthet - samt vil jeg som nevnt forbli anonym. Selv om, etter å ha lest på forum ol, ikke akkuratt har forståelse av vår sak som unik. Uansett, her har flere meldt sin bekymring til bv., blandt annet meg selv, ang omsorgssituasjonen hos mor - dette pga. at hennes tilsynelatende ustabile humør indirekt og direkte går utover gutten osv. Det var forøvrig ikke noe jeg med letthet gjorde - men det virker for meg som mor har en viss respekt for hva andre mener - her blant annet barnevernet. På grnnlag av dette så ønsket jeg at de kunne samtale med henne om typ: 'sammarbeid er bra for barnet - samvær er viktig for barnet ol." - Som et resultat av dette så har det selvsagt blitt til at hun har sendt inn flere 'bekymringsmeldinger' på meg - i en slags hevnaksjon. Men, det ern jo ikke akkuratt noe unikt over at bv. blir misbrukt i den forbindelse. MEN - på bakrunn av dette er det da ekstremt provoserende at bv. ikke vil/evner å se dette. Og jeg har presisert for dem at det er meget viktig at de er klare om sine uttalelser til mor er en form for oppfordring eller opplysning av 'rettigheter' - her har hun lett for å 'blande kortene' og missbruke bv. uttalelser i alle mulige retninger. Når bv. nå har gjort en vurdering av meg som god er det provoserende og uforstålig at de da - på tross av dette - mener at dette må mor vurdere ut i fra sin egen magefølelse. Dette spesielt da de, frem til nå, burde ha fått flere indikasjoner og meldinger på at denne magefølelsen kan være noe ustabil. Videre er det provoserende da de oppforder henne til å ikke følge 'loven' om samværsnekt. De burde i det minste, hvis de tar henne seriøst, oppfordtet henne til å gå rettens vei for en vurdering av dette. Og, tar de henne ikke seriøst (altså, de ser hva hun holder på med), da burde de jo ikke gi henne sånne griller i hodet!

Og jeg som trodde bv. skulle være på barnets side og kjempe for barnets ve og vel..

Nei.. nå skriver jeg meg bort igjen. Får vel innse at denne situasjonen er håpløs.

[xinnia]

situasjonen er ikke håpløs om du gjør som du har blitt anbefalt her. MEN du må gidde å ta kampen, Gutten din er vel verdt det?

[Gjest Gjest]

Når du står ovenfor et menneske som ikke er helt i vater (som din eks), så er det vanskelig å nå igjennom med fornuftig argumentasjon. Det kan du vel egentlig bare glemme først som sist.

Jeg sier ikke at du skal slutte å være høflig og hyggelig med henne, men ikke bruk mer energi på å lirke og lure.

Skaff deg kontroll over din egen situasjon. Om hun ikke vil la deg få info om barnet så kontakt skole/barnehage og få info direkte derfra. Still opp på alle møter og dugnader som fins. Dokumenter, dokumenter, dokumenter.

Glem alt om barnevernet og familievernkotoret, for uansett hva de sier eller oppfordrer henne til så kan de ikke gjøre noe om hun velger å boikotte pga "magefølelsen".

Sånn jeg ser det har du en god sak, og du kan dokumentere at du har vært bekymret for mors omsorgsstil, du har vært i kontakt med rette instanser, du har meklet. Du har prøvd alt.

Neste skritt er advokat, og jeg vil anbefale deg å gå rimelig rett på sak med en stevning om hun ikke kommer deg i møte i løpet av et brev eller to.

Ikke diskuter samvær muntlig, men pass på å få alt skriftlig i form av mail eller sms. Superviktig! Om du f.eks skulle ha samvær, men hun i siste liten ombestemmer seg så send en sms/mail der du skriver f.eks "Kan du forklare hvorfor du velger å avlyse samværet i dag (dato)?", eller "Nå er det 3 uker siden sist samvær. Jeg ønsker å møte (barnet) (dato)."

[Gjest Gjest]

Jeg forstår situasjonen din.

Jeg kjenner til et eksempel der far ble fortalt av mekler at han ikke hadde rett til samvær fordi han var far. Mekler nevnte ingenting om hvilke krav barnet har.

I samme sak ble det sendt inn bekymringsmelding til barnevernet mht mors omsorg ovenfor barna. Saken ble avvist uten å bli undersøkt fordi det ble påstått av barnevernet at saken i var basert på konflikt mellom mor og far og fars ønske om samvær. Mor ble ikke kontakte. Barna ble heller ikke kontaktet. Det er dessverre personer rundt om i komunale etater som ukritisk støtter mødrene uten å undersøke saken.

Men du skal også være oppmerksom på at om barnevernet velger å støtte mor så skal det mye til for at barn og far får rett til samvær. Du kan imidlertid kreve "tvangsmekling" som er nødvendig før eventuell rettsak. En advokat kan be om informasjon/dokumentasjon på hvorfor samvær blir nektet. Basert på svaret vil en advokat kunne gi deg tilbakemelding mht om det er grunn til å gå til rettsak eller ikke.

Ta vare på ALL informasjon du kan. F.eks. bør du en lengre periode (6 mnd ??) ha en notatbok der du skriver ned om dere (du og barnet) har fått samvær eller ikke. Hente tid og leveringstid. Noter om du snakket med nabier, har andre utenfor familien sett at du har samvær. Noter hvilke argumenter mor bruker for å nekte samvær ?

Barnets rett til samvær er i utgangspunktet ganske sterkt, men når barnevernet går inn og tar parti, selv om de ikke undersøker saken kan du som far og barnet stille veldig svakt. Situasjonen du beskriver er i utgangspunktet veldig vanlig.

[Gjest Onde mødre]

Dagens lovverk er full av hull til tolkning for kyniske mødre og advokater. Mor kan trenere alvorlige saker i ca 2 år. Dvs hvor hun anmelder/ anklager deg for ting som sender politiet inn i bildet. Da må du bare motbevise og samtidig ikke miste besinnelsen. Dette kan mor gjøre ubegrunnet uten å bli straffet. (Straffelovens pg 216) Om dere er på barnenivådiskusjon går du rettens vei så det blir litt vanskeligere for mor å trenere. Men, som far er vi og blir taperene uansett hvordan vi vrir det. Har vært gjennom 2 års helvete på grunn av falske anklager. Har fått tilbake min tid med sønnen vår, men det er nå MIN sak begynner mot Familievernkontoret, advokaten hennes og mor til vårt barn skal straffes for å ha holdt vårt felles barn gjemt fra meg i nesten 2 år. Beste rådet om du har helse og råd: ALDRI GI OPP KAMPEN! Føles bedre nå men unner ingen veien hit.

G.K