Delt fra Alenemødre: Alenemødre - fattige?

[Mamma1]

Forstår du ikke hvordan man kan være fattig som alenemor? Man har jo bare halvparten å greie seg på som vanlige familier.

[#sober#]

Nei, jeg forstår det helt ærlig ikke. Greit at man har bare halvparten å rutte med i forhold til en familie, men det er da ikke synonymt med å være fattig?

[Husfrua]

Forstår du ikke hvordan man kan være fattig som alenemor? Man har jo bare halvparten å greie seg på som vanlige familier.

Nå skal ikke jeg kverulere, men min oppfatning er da overhodet ikke at alenemødre i dag er fattige. Det finnes selvfølgelig unntak,men med stønader og barnebidrag så er mitt inntrykk at de fleste alenemødre har det nokså greit økonomisk. Er dette feil?

Jeg har en nær venninne som er alenemor, og hun har aldri vært fattig, til tross for at hun ikke tjener all verden som barne og ungdomsarbeider.

[AnonymBruker]

Nå skal ikke jeg kverulere, men min oppfatning er da overhodet ikke at alenemødre i dag er fattige. Det finnes selvfølgelig unntak,men med stønader og barnebidrag så er mitt inntrykk at de fleste alenemødre har det nokså greit økonomisk. Er dette feil?

Jeg har en nær venninne som er alenemor, og hun har aldri vært fattig, til tross for at hun ikke tjener all verden som barne og ungdomsarbeider.

Din oppfatning er basert på folk du kjenner, og det er ikke nødvendigvis et representativt utvalg av norges befolkning. Jeg syntes det er trist at du henger deg opp i slike ting etter å ha lest et så sterkt innlegg som TS hadde. Hvis du ikke skal kverulere... Hvorfor kommenterer du det i det hele tatt?

[Mamma1]

Jeg skrev heller ikke at alenemødre var fattige, men å si at man ikke skjønner at de KAN være det et noe helt annet. Noe denne tråden ikke handler om.

[Husfrua]

Din oppfatning er basert på folk du kjenner, og det er ikke nødvendigvis et representativt utvalg av norges befolkning. Jeg syntes det er trist at du henger deg opp i slike ting etter å ha lest et så sterkt innlegg som TS hadde. Hvis du ikke skal kverulere... Hvorfor kommenterer du det i det hele tatt?

[/b

Jeg svarte på noe som ble tatt opp. Oppfattet du det som kverulerende? Fordi jeg var uenig da eller?

Og jo, jeg tror nok det er nokså representativt. Mine venninner er overhodet ikke i noen særposisjon. Men, som jeg skrev, det betyr ikke at det ikke finnes unntak...

Og hvis du går tilbake, så har jeg kommentert ts sitt innlegg tidligere. Det du siterer her var en kommentar til det en annen skrev og IKKE ts sitt innlegg....

[AnonymBruker]

jeg synes ikke 18.000kr i mnd er mye. Det skal dekke meg og barnet, alle regninger, lån/husleie, bhg, klær, mat transport, da har man ikke en gang tenkt tanken på å gjøre noe utenfor hjemmet.

Glemte å si at det er før skatt.

[AnonymBruker]

jeg synes ikke 18.000kr i mnd er mye. Det skal dekke meg og barnet, alle regninger, lån/husleie, bhg, klær, mat transport, da har man ikke en gang tenkt tanken på å gjøre noe utenfor hjemmet.

Glemte å si at det er før skatt.

Jobber du da?

[Husfrua]

jeg synes ikke 18.000kr i mnd er mye. Det skal dekke meg og barnet, alle regninger, lån/husleie, bhg, klær, mat transport, da har man ikke en gang tenkt tanken på å gjøre noe utenfor hjemmet.

Glemte å si at det er før skatt.

Nei, 18000 brutto er svært lite. Er dette inkludert lønn, bidrag og trygd?? Isåfall går du vel under det man i dag kaller fattig?

[AnonymBruker]

Jobber du da?

En mnd igjen av permisjonen.

[AnonymBruker]

Nei, 18000 brutto er svært lite. Er dette inkludert lønn, bidrag og trygd?? Isåfall går du vel under det man i dag kaller fattig?

får det man kan få gjennom nav. bf har jobb men ikke lønn.

[AnonymBruker]

er selvfølgelig ikke representativt for de som har jobbet i en høy stilling og tjent godt i mange år. De får jo fortsatt lønnen sin i permisjonstiden.

Nå er jo jeg i 20-årene, og er i en vanlig situasjon for de på min alder med dårlig jobb og studier. Men det er jo i denne aldersgruppen det er flest nybakte mødre. Ikke de på 40 - 50 med god jobb og tenåringsbarn.

[Mamma1]

Det er for mange faktorer som spiller inn, boutgifter, antall barn, gjeld osv, til at man kan si noe om generell fattigdom blandt enslige forsørgere. Derimot så kan man si at de fleste alenemødre har dårlig råd.

[Husfrua]

Det er for mange faktorer som spiller inn, boutgifter, antall barn, gjeld osv, til at man kan si noe om generell fattigdom blandt enslige forsørgere. Derimot så kan man si at de fleste alenemødre har dårlig råd.

Det er dette jeg ikke skjønner. Jeg forstår at ts ikke har mye å rutte med, og hun er selvfølgelig ikke alene. Men nå kjenner jeg 5 alenemødre. De jobber i fabrikk, matvarebutikk, barnehage, helsevesenet og hun ene er student. Og ingen av disse har mindre å rutte med en meg. og dette er da ikke damer som kommer fra noen rik familie eller har masse oppsparte midler. jeg skal overhodet ikke påstå at de er rike, men de har så de greier seg + litt til. Og det er vel sånn det er lagt opp i dag? Både for de som er alene og de som er i forhold.

For all del, jeg håper da virkelig ikke det er majoriteten av alenemødre som lever på fattigdomsgrensen.

Nå skal det sies at jeg også kjenner ei som har ca det som ts har, men hun jobber ikke..

Det eneste jeg ser er at det må være mye vanskeligere for alenemødre å få lån til leil./hus, siden de er alene.

Jeg må forresten tilføye at det er vel nokså stor forskjell på økonomi ifht hvilken alder man blir alenemor. Er du 20 år, så er det klar at du ikke har god råd, da har du kanskje ikke greid å fullføre utd. og skaffet deg jobb ennå. Som 20 åring hadde jo jeg også kjempe dårlig råd, men jeg hadde ikke barn da. Er du derimot 30 år og har vært i full jobb i mange år, så stiller du vel stort sett veldig annerledes?

Endret 10. september 2011 av Husfrua

[skruf]

Det er dette jeg ikke skjønner. Jeg forstår at ts ikke har mye å rutte med, og hun er selvfølgelig ikke alene. Men nå kjenner jeg 5 alenemødre. De jobber i fabrikk, matvarebutikk, barnehage, helsevesenet og hun ene er student. Og ingen av disse har mindre å rutte med en meg. og dette er da ikke damer som kommer fra noen rik familie eller har masse oppsparte midler. jeg skal overhodet ikke påstå at de er rike, men de har så de greier seg + litt til. Og det er vel sånn det er lagt opp i dag? Både for de som er alene og de som er i forhold.

For all del, jeg håper da virkelig ikke det er majoriteten av alenemødre som lever på fattigdomsgrensen.

Nå skal det sies at jeg også kjenner ei som har ca det som ts har, men hun jobber ikke..

Det eneste jeg ser er at det må være mye vanskeligere for alenemødre å få lån til leil./hus, siden de er alene.

Jeg må forresten tilføye at det er vel nokså stor forskjell på økonomi ifht hvilken alder man blir alenemor. Er du 20 år, så er det klar at du ikke har god råd, da har du kanskje ikke greid å fullføre utd. og skaffet deg jobb ennå. Som 20 åring hadde jo jeg også kjempe dårlig råd, men jeg hadde ikke barn da. Er du derimot 30 år og har vært i full jobb i mange år, så stiller du vel stort sett veldig annerledes?

Når du skriver at dine venniner som er alenemødre ikke har mindre inntekt enn deg så må jeg bare spørre om du også bor alene med barn? Eller har du samme inntekt, men en samboer/mann som også har si inntekt der dere deler på alle utgifter?

Ei alenemor er tross alt alene om alle utgiftene som du (hvis du er samboer) er to om.

Da jeg var alenemor (22 år) hadde jeg ca 12000 i mnd. Fordi jeg studerte og ungen var i barnehage så fikk jeg ikke kontantstøtte. Det var da overgangstønad (ca 7000 etter skatt), dobbel barnetrygd på 1950, bidrag på 2000 og jeg mener at jeg fikk et småbarnstillegg på ca 1000kr. Jeg fikk heller ikke stipend pga overgangstønad.

Mine utgifter var da husleie på 4000 (leide sokkelleilighet med 1 soverom), barnehage(fikk dekt 64% da), strøm ca 700 i mnd, busskort på 600 (avhengig av å komme meg til og fra skolen, hadde ikke råd til bil), forsikringer (innbo og barne/ulykkesforsikring), telefon.... Det sier seg selv at jeg ikke hadde mye å rutte med etter at alle faste utgifter var betalt. Det koster endel å ha barn også, selv om en ikke kjøper de dyreste klærne, leker osv..

På den tiden der så kjøpte jeg meg aldri nye klær, var aldri til frisøren, hadde ikke råd til å bli med venner ute på cafe, spiste aldri mat i kantina (matpakke hver dag).. De få gangene jeg ble med "ut på byen" så gjorde jeg det så billig som mulig, dvs ei flaske vin på vors og drakk bare vann ute. Jeg husker jeg alltid ønsket meg penger til jul fra familien så jeg hadde mere å rutte med på nyåret.

De helgene da barnet var til faren lagde jeg meg aldri middag for å spare. Eneste gangene jeg kjøpte leker til barnet mitt var jul og bursdag. En kløpper til å lage billig og sunn mat ble jeg også, for ikke å snakke om hvor dreven jeg ble på brødbakst;-)

Jeg tviler sterkt på at jeg var et enetilfelle, mange aleneforeldre har det nok sånn. Fattigdom finnes absolutt i Norge, selv om det ikke er sånn som i andre land, som f.eks Afrika.

Da jeg traff han som jeg nå idag er gift med så ble den en helt annen verden. Bare det å være to om alt det økonomiske! Plutselig ble husleia mindre, strømutgiftene mindre.....

Endret 10. september 2011 av maya76

[Gjest HunterLady]

Når du skriver at dine venniner som er alenemødre ikke har mindre inntekt enn deg så må jeg bare spørre om du også bor alene med barn? Eller har du samme inntekt, men en samboer/mann som også har si inntekt der dere deler på alle utgifter?

Ei alenemor er tross alt alene om alle utgiftene som du (hvis du er samboer) er to om.

Da jeg var alenemor (22 år) hadde jeg ca 12000 i mnd. Fordi jeg studerte og ungen var i barnehage så fikk jeg ikke kontantstøtte. Det var da overgangstønad (ca 7000 etter skatt), dobbel barnetrygd på 1950, bidrag på 2000 og jeg mener at jeg fikk et småbarnstillegg på ca 1000kr. Jeg fikk heller ikke stipend pga overgangstønad.

Mine utgifter var da husleie på 4000 (leide sokkelleilighet med 1 soverom), barnehage(fikk dekt 64% da), strøm ca 700 i mnd, busskort på 600 (avhengig av å komme meg til og fra skolen, hadde ikke råd til bil), forsikringer (innbo og barne/ulykkesforsikring), telefon.... Det sier seg selv at jeg ikke hadde mye å rutte med etter at alle faste utgifter var betalt. Det koster endel å ha barn også, selv om en ikke kjøper de dyreste klærne, leker osv..

På den tiden der så kjøpte jeg meg aldri nye klær, var aldri til frisøren, hadde ikke råd til å bli med venner ute på cafe, spiste aldri mat i kantina (matpakke hver dag).. De få gangene jeg ble med "ut på byen" så gjorde jeg det så billig som mulig, dvs ei flaske vin på vors og drakk bare vann ute. Jeg husker jeg alltid ønsket meg penger til jul fra familien så jeg hadde mere å rutte med på nyåret.

De helgene da barnet var til faren lagde jeg meg aldri middag for å spare. Eneste gangene jeg kjøpte leker til barnet mitt var jul og bursdag. En kløpper til å lage billig og sunn mat ble jeg også, for ikke å snakke om hvor dreven jeg ble på brødbakst;-)

Jeg tviler sterkt på at jeg var et enetilfelle, mange aleneforeldre har det nok sånn. Fattigdom finnes absolutt i Norge, selv om det ikke er sånn som i andre land, som f.eks Afrika.

Da jeg traff han som jeg nå idag er gift med så ble den en helt annen verden. Bare det å være to om alt det økonomiske! Plutselig ble husleia mindre, strømutgiftene mindre.....

Rart at du ikke fikk stipend pga OS.. Men jeg er enig med deg altså Jeg vet bare om maaaange som får lån/stipend i tillegg til OS

[Husfrua]

Når du skriver at dine venniner som er alenemødre ikke har mindre inntekt enn deg så må jeg bare spørre om du også bor alene med barn? Eller har du samme inntekt, men en samboer/mann som også har si inntekt der dere deler på alle utgifter?

Ei alenemor er tross alt alene om alle utgiftene som du (hvis du er samboer) er to om.

Da jeg var alenemor (22 år) hadde jeg ca 12000 i mnd. Fordi jeg studerte og ungen var i barnehage så fikk jeg ikke kontantstøtte. Det var da overgangstønad (ca 7000 etter skatt), dobbel barnetrygd på 1950, bidrag på 2000 og jeg mener at jeg fikk et småbarnstillegg på ca 1000kr. Jeg fikk heller ikke stipend pga overgangstønad.

Mine utgifter var da husleie på 4000 (leide sokkelleilighet med 1 soverom), barnehage(fikk dekt 64% da), strøm ca 700 i mnd, busskort på 600 (avhengig av å komme meg til og fra skolen, hadde ikke råd til bil), forsikringer (innbo og barne/ulykkesforsikring), telefon.... Det sier seg selv at jeg ikke hadde mye å rutte med etter at alle faste utgifter var betalt. Det koster endel å ha barn også, selv om en ikke kjøper de dyreste klærne, leker osv..

På den tiden der så kjøpte jeg meg aldri nye klær, var aldri til frisøren, hadde ikke råd til å bli med venner ute på cafe, spiste aldri mat i kantina (matpakke hver dag).. De få gangene jeg ble med "ut på byen" så gjorde jeg det så billig som mulig, dvs ei flaske vin på vors og drakk bare vann ute. Jeg husker jeg alltid ønsket meg penger til jul fra familien så jeg hadde mere å rutte med på nyåret.

De helgene da barnet var til faren lagde jeg meg aldri middag for å spare. Eneste gangene jeg kjøpte leker til barnet mitt var jul og bursdag. En kløpper til å lage billig og sunn mat ble jeg også, for ikke å snakke om hvor dreven jeg ble på brødbakst;-)

Jeg tviler sterkt på at jeg var et enetilfelle, mange aleneforeldre har det nok sånn. Fattigdom finnes absolutt i Norge, selv om det ikke er sånn som i andre land, som f.eks Afrika.

Da jeg traff han som jeg nå idag er gift med så ble den en helt annen verden. Bare det å være to om alt det økonomiske! Plutselig ble husleia mindre, strømutgiftene mindre.....

nei, jeg er ikke alenemor, men jeg bor sammen med en mann som har to barn fra tidligere.

Vi kan selvfølgelig ikke sammenligne deg som alenemor på 22 år og meg i dag. Derimot kan vi sammenligne vår situasjon da jeg også var 22 år. Den gang hadde jeg nok mindre og rutte med en deg. Men jeg hadde selvfølgelig bare meg selv å tenke på. jeg var student og bodde på 20 kvm, dvs 6000 kr utbetalt i mnd + litt helgajobbing ved siden av. dette er helt normalt i en alder på 22 år. jeg strevde som bare det for å få ting til å gå rundt, men jeg annså meg ikke som fattig av den grunn. Dette var midlertidig pga studier osv. Jeg ser mao den at det er vanskeligere å både studere og komme seg ut i jobb når man er alenemor og at man dermed stiller dårligere.

Det er nå en gang sånn, at blir du mamma som 20 åring, før du har skaffet deg utd og jobb, så stiller du dessverre svært dårlig, og ja, da skjønner jeg selvfølgelig at man har dårlig råd, det gjelder både med og uten barn. Våre handlinger får faktisk konsekvenser, det gjelder også dersom du har valgt å få barn i ung alder. Det betyr ikke at jeg fordømmer unge alenemødre. Og jeg beundrer ts som står i dette alene. Selv hadde jeg ikke orket, og heller valgt den letteste utveien med abort tenker jeg.

De fleste av oss har nok prøvd å hatt lite å rutte med i ung alder. Forskjellen er at mange ikke får barn før de er ferdig med utd og har en fast jobb. Jeg har alltid vært klar på at jeg ikke skulle ha barn før jeg var ferdi med utd og hadde fast jobb, nettopp fordi det ville vært for tøfft å gjøre dette med barn.

Men ikke misforstå. Jeg syns overhodet ingen alenemødre fortjener pepper av den grunn. Når de først er i den situasjonen, så står det selvfølgelig respekt av det. Og de skal selvfølgelig ha det de kan få av støtte.

[AnonymBruker]

Rart at du ikke fikk stipend pga OS.. Men jeg er enig med deg altså Jeg vet bare om maaaange som får lån/stipend i tillegg til OS

siden hun klarte å vinne en leilighet med 1 soverom til 4000 så må dette være en god del år siden. Eller så snakker vi en lavo på vidda.

No om dagen i en av byene er snittet 5500 for en HYBEL i kollektiv. Så ting forandrer seg gitt.

Strøm til 700... ja, nettleien min alene er nok til å grine av til tider synest jeg. Sitter i kulde og skrur av alt som kan skrues av, og sparer og sparer, alikevel er regningen alltid på noen tusen.

[skruf]

nei, jeg er ikke alenemor, men jeg bor sammen med en mann som har to barn fra tidligere.

Vi kan selvfølgelig ikke sammenligne deg som alenemor på 22 år og meg i dag. Derimot kan vi sammenligne vår situasjon da jeg også var 22 år. Den gang hadde jeg nok mindre og rutte med en deg. Men jeg hadde selvfølgelig bare meg selv å tenke på. jeg var student og bodde på 20 kvm, dvs 6000 kr utbetalt i mnd + litt helgajobbing ved siden av. dette er helt normalt i en alder på 22 år. jeg strevde som bare det for å få ting til å gå rundt, men jeg annså meg ikke som fattig av den grunn. Dette var midlertidig pga studier osv. Jeg ser mao den at det er vanskeligere å både studere og komme seg ut i jobb når man er alenemor og at man dermed stiller dårligere.

Det er nå en gang sånn, at blir du mamma som 20 åring, før du har skaffet deg utd og jobb, så stiller du dessverre svært dårlig, og ja, da skjønner jeg selvfølgelig at man har dårlig råd, det gjelder både med og uten barn. Våre handlinger får faktisk konsekvenser, det gjelder også dersom du har valgt å få barn i ung alder. Det betyr ikke at jeg fordømmer unge alenemødre. Og jeg beundrer ts som står i dette alene. Selv hadde jeg ikke orket, og heller valgt den letteste utveien med abort tenker jeg.

De fleste av oss har nok prøvd å hatt lite å rutte med i ung alder. Forskjellen er at mange ikke får barn før de er ferdig med utd og har en fast jobb. Jeg har alltid vært klar på at jeg ikke skulle ha barn før jeg var ferdi med utd og hadde fast jobb, nettopp fordi det ville vært for tøfft å gjøre dette med barn.

Men ikke misforstå. Jeg syns overhodet ingen alenemødre fortjener pepper av den grunn. Når de først er i den situasjonen, så står det selvfølgelig respekt av det. Og de skal selvfølgelig ha det de kan få av støtte.

Du kan overhodet ikke sammenligne deg som fattig student med en alenemor på 22 som også studerer. Når du er student og blakk så overlever en fint på havregrøt eller makaroni i ei uke. Har en barn så går ikke det, barnet skal forsørges med ernæringsmessig mat og klær.

Jeg var 22, ikke 20 da jeg studerte og var alenemor.

Barnefar og meg hadde vært sammen lenge, vi hadde ei romslig leilighet. Barnefar var eldre enn meg og i en fast og solid jobb. Jeg ble gravid selv om jeg gikk på p-piller. Jeg bestilte faktisk time til abort, men barnefaren hadde lyst på barnet, og etterhvert såklart meg også! Vi kalkulerte med at jeg skulle være hjemme et år, for så å ta opp igjen studiene.

Desverre for meg så fikk barnefar kalde føtter og flyttet mens jeg lå på føden....så jeg var ikke selvvalgt alenemor! Men etter at sjokket hadde lagt seg, så måtte jeg bare ta tak i situasjonen med en 4 dagers gammel baby. Finne meg ny leilighet, tenke fremtidsplaner osv....

Jeg gjorde som planlagt, Var hjemme med barnet også tok jeg opp igjen studiene.

Nok engang, du kan ikke si at din situasjon som 22-åring var lik min som 22-åring.

Endret 10. september 2011 av maya76

[skruf]

siden hun klarte å vinne en leilighet med 1 soverom til 4000 så må dette være en god del år siden. Eller så snakker vi en lavo på vidda.

No om dagen i en av byene er snittet 5500 for en HYBEL i kollektiv. Så ting forandrer seg gitt.

Strøm til 700... ja, nettleien min alene er nok til å grine av til tider synest jeg. Sitter i kulde og skrur av alt som kan skrues av, og sparer og sparer, alikevel er regningen alltid på noen tusen.

Dette var for 12 år siden. Husker ikke nøyaktig hvor mange kvm leiligheta var, men den var ikke stor. Stue med kjøkkenkrok, lite soverom med akkurat plass til ei voksenseng og ei barneseng, liten gang og et lite bad.

Ikke bodde jeg i en av Norges største byer heller. By ja, men en liten by. Valgte også å bo litt utenfor byen, der var det billigere leiligheter.

Jeg skrev og ca 700 i måneden i strøm, det blir 2100 i kvartalet. Strømprisene var og lavere enn de er nå. Var og så heldig å ha en real vedovn, kjøpte ved og sparte endel der..