Hjelpe barn/ungdom med leksene

[AnonymBruker]

Går det an å hjelpe barn/ungdom for mye med leksene? Og hva er i såfall for mye?

La oss si at du har en 13-åring som sliter med rettskrivingen. Hun har en innleveringsoppgave med to siders tekst, og hun er motivert for å få en god karakter og ønsker generelt å gjøre det godt på skolen (nettopp begynt på ungdomsskolen). Jenta ber de voksne om grundig hjelp, hun vil vite om alle feil i teksten og vil helst levere en feilfri oppgave.

Er det da feil å hjelpe henne med dette? En tilnærmet feilfri oppgave levert av en elev med skriveproblemer, vil det bli sett på som juks?

Jeg skriver jo ikke feilfritt selv, så helt feilfri blir ikke oppgaven selv om jeg hjelper jenta grundig. Men teksten blir kraftig forbedret i forhold til hva jenta klarer alene. Er det galt av meg å gjøre dette?

Jeg retter ikke opp feilene hennes selv, men jeg sitter sammen med henne og går gjennom setning for setning. Ber henne se etter/tenke over om det er noe feil der. Ofte oppdager hun feilen selv på den måten, men en del ganger må jeg peke på et ord og spørre om hun er sikker på at det skrives sånn, eller jeg sier at jeg lurer på om hun burde hatt et komma ekstra i setningen der hun ramser opp ting osv. Med andre ord prøver jeg å gjøre dette på en pedagogisk måte sånn at hun lærer noe underveis. Men likevel blir jeg litt usikker på hva læreren tenker når han ser at jenta skriver mye feil på skolen og på prøver, mens lekser og innleveringer er nesten feilfrie?

Hva mener dere? Kan man hjelpe barna for mye? Eller er det aldri for mye hjelp så lenge barna selv må rette opp feilene sine?

[Gjest Rosemor]

For mye hjelp, er hvis foreldrene gjør leksene for barna, ved at de sier hva barna skal skrive, og hvordan de skal skrive det.

Så lenge barnet selv gjør leksen, du ser over og sier hva som er feil, og går gjennom feilene sammen med barnet, gjør du ingenting galt.

Men det er viktig at du lar språket være ditt barns. (Altså rett skrivefeilene, men ikke ordene)

MEN, det er et stort MEN her, noe jeg har lært av bitter erfaring.

Hvis du hjelper barnet mye med leksene, er det viktig at læreren vet om det.

Dette fordi du ved å hjelpe kan kamuflere et ukjent problem, evt kamuflere hvor stort et problem er dersom problemet allerede er kjent.

(Jeg tenker da i forhold til spesifikke lærevansker (som dysleksi), eller generelle lærevansker)

Læreren til mitt barn visste at jeg hjalp barnet med leksene, men ikke i hvor stor grad, noe som medførte at han alt for sent fikk den hjelpen han behøvde i timene.

Endret 13. september 2011 av Rosemor

[Mayami]

Innleveringer/hjemmeoppgaver har en annen funksjon enn tester og "skolestiler". En hjemmeoppgave er det jo enkelt å få hjelp til, og læreren bør derfor se på dette som en læresituasjon. Oversikt over hva eleven faktisk greier selv, får man best av tester og skriving på skolen. Begge deler er viktig, men jeg vet (som lærer selv) at det kan være kompliserende dersom hjemmeoppgavene er mye bedre enn skoleoppgaver. Som det blir sagt over her, snakk med skolen om det, jeg er sikker på at de er positive til måten du hjelper henne på - det er slik jeg hjelper mitt eget barn!