Han vil ikke gifte seg

[msvalentine]

Jeg er en jente på 20 år, har en helt fantastisk kjæreste gjennom snart 2 år.

Har alltid siden jeg var en liten jente sett for meg at når jeg ble voksen at jeg ville møte drømmemannen, få drømmejobben, gifte meg, og få barn etterhvert..

Har funnet drømmemannen og drømmejobben, men, han ønsker ikke å gifte seg, og ønsker heller ikke barn.. Tenker veldig mye på dette siden når man ser for seg hvordan fremtiden skal være, og tar at slike ting skal skje som selvsagt, og noe forstyrrer dette.. ja, da kan det drive deg vanvidd!

For all del, jeg har ikke planer om å gifte meg NÅ.. Men jeg ønsker jo å vite om det er noe håp... Jeg elsker samboeren min veldig høyt, og da er det utrolig vanskelig for meg å godta dette.. Noen som har vært/er i samme situasjon??

[Gjest otrivin]

Nei, er ikke i samme situasjon. Her er det omvendt, jeg vil ikke gifte meg og få barn, men det vil han. Han sier han ikke gidder å bekymre seg før han faktisk vil ha det og jeg enda ikke vil. Det er jo ikke vits i å tenke på det nå når du likevel ikke vil nå? Stakkars mannfolk... Kanskje han endrer mening, kanskje ikke. Det får du vel bare ta med tiden?

[AnonymBruker]

Dere er jo enda så unge, så han kan jo endre mening, men jeg ville ikke satse på en som ikke ville gifte seg og ha barn, om det var noe jeg var helt sikker på at jeg ville.

For meg blir det bortkastet tid, om han er helt sikker og jeg er helt sikker.

[Gjest Doh]

Du får sikkert flere svar inne på samliv og relasjoner. Vi som henger her inne skal jo gifte oss

[AnonymBruker]

Kjæresten min og jeg har vært sammen i 6 år nå. Han var helt i mot giftermål i starten, men nå har han snudd.

Sier ikke at det gjelder for alle, men han endret i alle fall mening.

[Gjest "gjest"]

Vel, hvis du driver og maser på ham om ekteskap, så beviser du jo ikke annet enn at du er umoden og ikke bør gifte deg på en god stund ennå.

[AnonymBruker]

Kjæresten min og jeg har vært sammen i 6 år nå. Han var helt i mot giftermål i starten, men nå har han snudd.

Sier ikke at det gjelder for alle, men han endret i alle fall mening.

Samme her! Vi har vært sammen i 5 år, og han har vært helt anti-ekteskap, men han har også snudd

[AnonymBruker]

Vel, hvis du driver og maser på ham om ekteskap, så beviser du jo ikke annet enn at du er umoden og ikke bør gifte deg på en god stund ennå.

Hahaha, det er jo ikke helt riktig da. Jeg kjenner damer godt oppi 40-åra som også "maser" om ekteskap. Vil tro de er ganske modne...

Dessuten sier jo TS at hun ikke ønsker å gifte seg NÅ, men vil vite at det er en mulighet på sikt. Det er noe annet enn å mase vil jeg påstå.

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en slik en i 3 år, vi bodde sammen i 2 år. Tilslutt gikk jeg for vi hadde denne praten om barn igjen og da ble han usikker igjen gitt. Fyren er 30 år.

[Samulita]

Hva skjer med de sure svarene du får?

Jeg forstår deg veldig godt. Personlig har jeg aldri hatt dette problemet da ønsket om å gifte meg kom først i år, etter 4 år sammen, og samtidig med hans "plutselige" ønske. Altså var vi begge som kjæresten din.

Men jeg skjønner at det er vanskelig å forplikte seg til et menneske som ikke vil det samme som en selv. Spesielt dette med barn. Slike ting har en tendens til å manifestere seg andre steder, og før du vet ordet av det er du bitter på ham fordi han "tvang" deg til å gi opp noe du ønsket deg så inderlig.

Beklager at jeg svartmaler dette for deg, men du står jo faktisk overfor et virkelig problem. Det du må gjøre er å spørre deg selv om hans kjærlighet til deg vil være nok? Vil du kunne være lykkelig resten av livet med bare dere to, kun som samboere?

Du er ung og har god tid, så du bør tenke deg godt om før du gjør noe som helst. Han kan absolutt ombestemme seg (går ut ifra at han er ca. like gammel som deg?)

[Gjest *Røyskatt*]

Dersom du vet at du vil gifte deg på ett tidspunkt, og du vet at du vil få barn på ett tidspunkt, så vil jeg anbefale deg å snakke med kjæresten din om dette.

Dersom han på ingen måte har ønsker om dette for fremtiden, så må du vurdere om du ønsker å ha ett liv, da sammen med ham, men uten disse tingene, eller om du ønsker disse tingene så sterkt at du da ofrer muligheten til ett liv med ham.

Jeg skjønner godt at disse tankene har meldt seg hos deg, selv om du bare er 20. Dere har tross alt vært sammen en stund, og bor sammen. Det er helt naturlig å tenke på hva som eventuelt er ett neste steg.

Selv visste jeg veldig tidlig at jeg ville ha full pakke med unger og barn, og hadde ikke satset for lenge dersom han ikke på noen måter ønsker dette.

[Gjest norah]

Dere er jo alt for unge til på tenke på slikt;)

Jeg var på samme alder som deg når jeg ble kjærester med min nåværende samboer - han var helt imot gifting, og barn var noe som var i en annen tidsepoke. Så og si helt uaktuelt, ville overhodet ikke snakke om temaet.

Når vi var i midten av 20 årene var han fortsatt uinteressert i tanken på ekteskap, og barn var noe som tilhørte etter 30 år.(jeg var enig i barnedelen)

Når han ble 30 begynte han å diskutere barn seriøst, og sa han ikke ville vente for lenge - vi kunne egentlig starte "med en gang".

Nå(jeg 30 han 32) har han fridd, og han har visst planlagt det lenge. Sentimental, tårer i øynene og greier.

Så ting forandrer seg for noen - og uansett så vil ikke forholdet deres være annerledes med ekteskap, ei heller om det skjer når dere er 25 eller 35. Har man en fiks idè om at man MÅ gifte seg i en viss alder, prinsessebryllup osv er det somregel et klart tegn på at man egentlig bare er gira på selve bryllupsdagen - ikke ideen om livslangt forhold.

[Gjest Michelle82]

Er kjæresten din like gammel som deg?

[msvalentine]

Både negative og positive svar her, men setter pris på alt Kjæresten min er 27 år, jeg maser overhodet ikke om noen av delene, og som sagt vil jeg ikke gifte meg NÅ,men såklart en gang i tiden:)

Har kjent ham i snart 6 år, bare som en kompis i begynnelsen, til en vakker dag når jeg var 18 år så ble det litt mer enn det.

Om han ikke ombestemmer seg om dette så ja, kjærligheten hans er nok. Jeg er kanskje "bare" 20, men jeg vet når jeg har funnet noe som er verdt å holde på.

Han har sagt at han ser mer poeng i å få barn enn å gifte seg, så barn er det kanskje et håp om, men det blir selvsagt ikke før om en 3-5 år tenker jeg:)

Og om han skulle fridd til meg så hadde det gått ett par år før brullypet skulle stått, for også den tiden mener jeg skal nytes..