Føler at ungen vår ikke blir helt godtatt i barnehagen

[AnonymBruker]

Hei.

Det er en sak som går og gnager på meg hele tiden og det er godt mulig jeg overdramatiserer og lager et problem av ingenting. Men jeg har en vond følelse og den blir jeg ikke kvitt.

Vår sønn på 1 1/2 begynte i barnehagen i august. Han trives, leker og har det gøy. Brukte ganske lang tid på å tilpasse seg, spesielt ved avlevering. Men han har kommet skikkelig i trassalderen, i tillegg til tannfrembrudd, dette har selvsagt gjort at han har vært mye survete, da sikkert i barnehagen også. Han har også denne stygge uvanen med å slå for tiden. Har liksom ikke sett så mye til surving fra de andre barna på avdelingen, og det ser for meg ut som at alle de andre barna får bedre oppmerksomhet enn ungen min. De blir snakket til på en bedre måte. Når vi leverer om morgenen er de som regel lite hyggelige mot oss som foreldre, i motsetning til de andre.

I tillegg er jeg (og noen andre mødre på avdelingen) venn med den ene barnehagetanta på Facebook. Sikkert dumt, men.. Det har seg iallefall slik at barnehagetanta ofte liker statuser om ungene og bilder av ungene til de andre mødrene, men ikke mine bilder og statuser. Huff, jeg innser at dette ser veldig barnslig ut fra min side, men jeg har som sagt en så vod følelse ang dette..

Hva skal jeg si.. jeg føler at vi ikke blir så godt likt i barnehagen. Det er snart tid for foreldresamtaler, og jeg vet jo at jeg må ta det opp der. Jeg vet bare ikke helt hva jeg skal si, vil ikke fremstå som en sutrete, hysterisk mamma heller..

[Kontormus]

Eh... nå begynner det å bli veldig lenge siden min begynte i barnehage, men mener han var på samme alder. Kan ikke tro annet enn at de er så profesjonelle at de ikke forskjellsbehandler eller ikke fullt ut godtar små barn på lik linje med andre.

Men jeg mener å huske at enkelte mødre la seg veldig mye i hvordan personalet gjorde ting. F.eks. om melken ble servert i tutkopp og om den var oppvarmet. De insisterte på at barnet kun skulle ha en bestemt type mat og ikke introduseres for nye varianter osv...

Ja, jeg så noen himle med øynene noen ganger, og kan tenke meg at barnehagepersonale noen ganger må forholde seg til foreldre som kan opptre "ovenifraogned" fordi personale ikke skjønner at nettopp deres barn er spesiellt begavet, oppvagt og bittelitt mer verdt enn andres barn.

Jeg stolte fullt og helt at de tok seg av mitt barn på en god måte, både pedagogisk og ved omsorg. I dag er jeg veldig takknemlig ovenfor barnehagen, og fordi han tilegnet seg mange gode egenskaper i løpet av tiden han var der.

Som sagt, om det føles som om det skurrer, så er det neppe barnet som er årsaken. Men ved en konferansetime kan man jo ta opp temaet, og det trenger ikke gjøres vanskeligere enn å si det som det er.

[Susan Sto Helit]

Kan du ikke bare nevne at du merker at han er i en vanskelig fase, og er bekymret for at han skal komme skeivt ut i forhold til de andre barna på grunn av dette.

Gi konkrete tilbakemeldinger til personalet. Hva synes du de gjør bra, og hva gjør de dårlig.

Om du føler dere blir snakket til på en annen måte enn de andre, så sier du at du FØLER det er sånn. Kanskje er det noe de gjør ubevisst, og som de kan forandre hvis de tenker over hva de sier og gjør.

[AnonymBruker]

Jeg tenker kognitiv terapi kan være løsningen for ts. At man FØLER at andre ser stygt på en eller ikke snakker like hyggelig til deg som til andre osv er ofte bare et resultat av egne tanker og dårlig selvtillit på vegne av seg selv eller barnet.

[Gjest Purple Haze]

Jeg håper virkelig dette er noe du innbilder deg, og at ikke personalet er så uprofesjonelle. Uansett, ta opp det som plager deg på foreldresamtalen. Det er det disse samtalene er til for. Jeg tror neppe de ugleser dere pga de tingene du nevner her.

Jeg ville også tatt en prat med styrer om hva slags policy barnehagen har om de ansattes FB-bruk i forhold til foreldrene. Å være venn med foreldrene til barna man har i barnehagen er både problematisk og uprofesjonelt, synes jeg. Selv er jeg ikke venn med noen foreldre i barnehagen hvor jeg jobber, og jeg har gitt beskjed på foreldremøter hvorfor jeg velger å gjøre det sånn.

[makkapakka]

sånn hadde jeg det også når min begynte i barnehagen. Syns det var pyton å vakle slik. Grunnen var at jeg selvsagt ville at de skulle se min unge like mye eller helst mer enn de andre. Slik er det ikke i barnehagen.. det kan se ut som de har mer kontakt med de andre barna. Dessuten prøver de sikkert å bli kjent med din unge også og det tar litt tid frem og tilbake. MIN redning var en spesiell jente i barnehagen, faktisk en av de beste pedagogisk som gikk inn 100 % for min unge og hun fortalte meg detaljert hvordan han var i barnehagen. Helt forskjellig fra det jeg trodde. Så vi ser ikke hverdagen i barnehagen.

Meld deg ut av facebook det skaper bare problem i forhold til barnehagepersonell.

ikke begynn å klag og kom med detaljerte instrukser om hvordan din må ha det i barnehagen.. det er glemt når du går ut av døra. Tenk positivt at ungen din er der for å sosialisere seg og være med andre barn, ikke knytte seg til gamle "tanter"...

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg forstår deg veldig godt, det er ikke alltid slik at man er for mistenksom, har dårlig selvtillit osv fordi man reagerer, det er dine følelser og siden vi er mennesker er det fult lovlig å ha dem, de skal vi ta på alvor.

Selv ble jeg utsatt for mobbing av personalet fordi mitt barn ble oppfattet som vanskelig, det hører med til historien at de var stygge med barnet mitt og hun forteller selv om negative hendelser fra de årene der, heldigvis tok jeg henne ut.

Hun har en medfødt diagnose som gjør henne litt annerledes, i stedet for hjelp og ev tidlig utredning ble vi regelrett mobbet og utsatt for krenkelser.

Det er mye galt som foregår i det norske samfunnet, alt er ikke perfekt men det skal ikke snakkes om, synes faktisk foreldre skal få lov å reagere hvis de merer noe uvanlig, små barn kan fort bli stigmatisert.

[Mamma1]

Det er jo gjort undersøkelser på dette, og det viser seg dessverre at barn blir forskjellsbehandlet i barnehagen. Ta det opp på foreldresamtalen du.

[Jinx82]

Det er jo gjort undersøkelser på dette, og det viser seg dessverre at barn blir forskjellsbehandlet i barnehagen. Ta det opp på foreldresamtalen du.

Link? Vil gjerne lese om disse undersøkelsene

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig med forskjellsbehandling, dessverre.

Ofte snakker de om familier og er ikke alt a4 er det fort gjort å bli snakket om for å si det slik.

[AnonymBruker]

Hei.

Det er en sak som går og gnager på meg hele tiden og det er godt mulig jeg overdramatiserer og lager et problem av ingenting. Men jeg har en vond følelse og den blir jeg ikke kvitt.

Vår sønn på 1 1/2 begynte i barnehagen i august. Han trives, leker og har det gøy. Brukte ganske lang tid på å tilpasse seg, spesielt ved avlevering. Men han har kommet skikkelig i trassalderen, i tillegg til tannfrembrudd, dette har selvsagt gjort at han har vært mye survete, da sikkert i barnehagen også. Han har også denne stygge uvanen med å slå for tiden. Har liksom ikke sett så mye til surving fra de andre barna på avdelingen, og det ser for meg ut som at alle de andre barna får bedre oppmerksomhet enn ungen min. De blir snakket til på en bedre måte. Når vi leverer om morgenen er de som regel lite hyggelige mot oss som foreldre, i motsetning til de andre.

I tillegg er jeg (og noen andre mødre på avdelingen) venn med den ene barnehagetanta på Facebook. Sikkert dumt, men.. Det har seg iallefall slik at barnehagetanta ofte liker statuser om ungene og bilder av ungene til de andre mødrene, men ikke mine bilder og statuser. Huff, jeg innser at dette ser veldig barnslig ut fra min side, men jeg har som sagt en så vod følelse ang dette..

Hva skal jeg si.. jeg føler at vi ikke blir så godt likt i barnehagen. Det er snart tid for foreldresamtaler, og jeg vet jo at jeg må ta det opp der. Jeg vet bare ikke helt hva jeg skal si, vil ikke fremstå som en sutrete, hysterisk mamma heller..

Hva er grunnen til at du er venn med henne på facebook? Kjenner dere hverandre personlig? Hvis ikke, så ser jeg ingen grunn til at man skal ha de ansatte i barnehagen på facebook, da det ikke er vanlig å ha så privat kontakt hvis man ikke kjenner hverandre godt.

Og ja, det ER faktisk litt barnslig å henge seg opp i hva andre "liker" og "ikke liker" på facebook - og det virker litt sært å bli sur fordi en person ikke trykker "liker" på statusen din eller bildene dine.

Jeg gidder heller ikke å trykke "liker" på alt mulig der inne - kun det jeg faktisk LIKER.

Det kan jo hende at bildene/statusen osv.. som disse andre mødrene har lagt ut, på en eller annen måte var litt mer morsomt/spennende/interessant enn det du la ut?

Mener ikke å være frekk altså.. men poenget mitt var i hvert fall at jeg synes ikke du skal bry deg så mye om det der med facebook..

Og det kan jo hende at de gir barnet ditt like mye oppmerksomhet som alle de andre barna i løpet av dagen? Kanskje til og med mer - siden han er litt ekstra krevende?

Men hvis dette plager deg, så er jo foreldresamtalen en fin anledning til å ta det opp. Ingen barn skal bli forskjellsbehandlet!

[Gjest HunterLady]

Link? Vil gjerne lese om disse undersøkelsene

Det er jo helt logisk at noen barnehager og skoler driver med forskjellsbehandling. Det kan sikkert nesten samtlige skolebarn og ungdommer skrive under på.

Det skal ikke forekomme forskjellsbehandlinger i teorien, og enkelte gjør det heller ikke, men noen gjør det, og sånn vil det dessverre alltid være.

Hørt om den testen som en barnehage gjorde som gikk ut på at de ansatte skulle gi hjerter til de barna de likte best? Det viste seg at noen barn fikk 0 hjerter.

Hvor mange smil tror du favorittbarna får av de ansatte? Og hvor mange smil får de som ikke fikk noen hjerter?

[AnonymBruker]

Jeg tok opp forskjellsbehandling av mitt barn, det førte til at de rottet seg ennå mer sammen mot meg, glad den tiden er over.

[fruBeist]

Hørt om den testen som en barnehage gjorde som gikk ut på at de ansatte skulle gi hjerter til de barna de likte best? Det viste seg at noen barn fikk 0 hjerter.

Hvor mange smil tror du favorittbarna får av de ansatte? Og hvor mange smil får de som ikke fikk noen hjerter?

Det er selvfølgelig barn i barnehagen jeg har bedre kontakt med enn andre, men det skal ikke gå utover de andre barna. Og hadde noen av mine overordnede i barnehagen bedt meg gi hjerter til barna jeg likte best, så hadde jeg mest sannsynlig nekta. (med mindre jeg hadde blitt presentert en meget fornuftig grunn for hvorfor denne testen skulle gjennomføres)

I min barnehage opererer vi med primærkontakter, noe som skal sørge for at alle barna blir sett og hørt gjennom hverdagen i barnehagen. Ca en gang i uka har vi basegrupper, der primærkontaktene har en aktivitet sammen med sine primærbarn. Vi er da i mindre grupper, så det blir enklere for voksne å se de enkelte barnas behov, og enklere for barna å føle trygghet hos en voksen.

____________________________

Når det gjelder Facebook, så ville jeg aldri i verden hatt noen barnehageforeldre på lista mi, kun i egenskap av at de har unger på avdelinga der jeg jobber. Skulle jeg hatt foreldre på lista, så måtte jeg først fått en personlig relasjon til de, før de ble lagt til på Facebook.

[AnonymBruker]

Det er jo helt logisk at noen barnehager og skoler driver med forskjellsbehandling. Det kan sikkert nesten samtlige skolebarn og ungdommer skrive under på.

Det skal ikke forekomme forskjellsbehandlinger i teorien, og enkelte gjør det heller ikke, men noen gjør det, og sånn vil det dessverre alltid være.

Hørt om den testen som en barnehage gjorde som gikk ut på at de ansatte skulle gi hjerter til de barna de likte best? Det viste seg at noen barn fikk 0 hjerter.

Hvor mange smil tror du favorittbarna får av de ansatte? Og hvor mange smil får de som ikke fikk noen hjerter?

Den testen leste jeg et sted også.

Jeg har ei venninne som jobber i bhg og der gjorde de det samme. Der også var det helt klart noen "favoritt"barn, og desverre noen barn som ikke var favoritten til noen av de ansatte.

Etter dette ble de mer beviste alle sammen.

[la Flaca]

Jeg tenker kognitiv terapi kan være løsningen for ts. At man FØLER at andre ser stygt på en eller ikke snakker like hyggelig til deg som til andre osv er ofte bare et resultat av egne tanker og dårlig selvtillit på vegne av seg selv eller barnet.

Ikke nødvendigvis, lang ifra faktisk. Har selv en unge som har vært krevende til tider, og det var ikke før vi hadde møte med styrer og BFT at ting endret seg.

Det er ofte ikke rom for barn som ikke følger strømmen i norske barnehager, de faller fort utenfor. Min erfaring er at til og med de som har pedagogisk utdanning putter barna i bås og behandler dem deretter, det er veldig trist.

[AnonymBruker]

det går ann å spørre om hvordan han oppfører seg osv?

[Pimp]

antakelig liker ikke hun statusene dine fordi du kaller henne for "barnehagetante"

[AnonymBruker]

kanskje du skal lære han å ikke slå?

[AnonymBruker]

Nei, det går ikke ann å bare lære en ettåring at man ikke skal slå.

helt umulig er det vel ikke? for en instilling

Innlegget er redigert som ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 13. september 2011 av Yvonne