Hvordan er det å være student og ha barn?

[Gjest Illiya]

Datteren min går første året på universitetet, og er i et godt og varig forhold. De har lyst på barn nå, og jeg ser at de er voksne og modne nok til at det vil gå helt bra.

Men på hennes vegne lurer jeg på hvordan det er å være student å ha barn? Både økonomisk og praktisk.

Erfaringer?

Hun har 5 år igjen til hun er ferdig med mastergrad, og det vil kanskje bli verre for henne å få barn når hun er nyutdannet enn nå under studiene.

Hun snakker mye med meg om dette, og det er derfor jeg lurer som mor.

Endret 13. september 2011 av Illiya

[Gjest Purple Haze]

Jeg har ingen erfaring med å få barn i studietiden, men jeg har studert mens jeg hadde ganske små barn. Praktisk gikk det helt fint, for man styrer jo en god del av tiden sin selv. Det hendte jeg måtte få andre til å hente i barnehagen om jeg hadde sene forelesninger, men det gikk stort sett greit. Økonomisk var det tøft, men jeg var alenemor, så det er jo en helt annen situasjon om man er samboer/gift.

Når datteren din er ferdig med utdannelsen sin, må hun jo ta stilling til om skal få barn med en gang eller gå ut i arbeidslivet. Det vil jo være mest lønnsomt å jobbe en stund før man blir gravid, slik at man opparbeider seg lønnet permisjon osv.

Hadde jeg vært i hennes situasjon ville jeg valgt å få barn i studietiden.

[Gjest Illiya]

Takk for svar, det er det hun også synes, og det jeg også heller til. Hun er jo ung enda, men moden for sin alder, og selv mener hun at hun ikke går glipp av noe om hun får barn om et år.

Jeg fikk selv barn tidlig, og tok utdanning etter det, så jeg vet jo det går bra. Men det er jo lenge siden. Kanskje er hverdagen bedre med barn når man er student enn når man jobber 100%? En har jo større frihet da.

[Gjest Purple Haze]

Ja, jeg tenker i hvert fall at friheten er større mens man er student. Sånn sett er det helt fint å få barn i studietiden

[Møffi]

Er det slik at datteren din begynte nå i august? Jeg hadde anbefalt henne og studere i hvert fall et år først. Da får hun kjent litt på arbeidsmengden og dessuten bestemt seg for om det er dette studiet hun virkelig vil

Jeg er forøvrig selv student i mammapermisjon, men har kun masteroppgaven igjen. Angrer ikke på at vi valgte og få barn nå

[Gjest Illiya]

Er det slik at datteren din begynte nå i august? Jeg hadde anbefalt henne og studere i hvert fall et år først. Da får hun kjent litt på arbeidsmengden og dessuten bestemt seg for om det er dette studiet hun virkelig vil

Jeg er forøvrig selv student i mammapermisjon, men har kun masteroppgaven igjen. Angrer ikke på at vi valgte og få barn nå

Ja, hun begynte nå i august, og dette studiet har hun gledet seg lenge til, så jeg tror det er det hun vil. Et evt barn vil ikke komme før utpå neste år, så da har hun fått prøvd seg litt. Men får se, ennå er det visst på planleggingsstadiet.

[Gjest Vevas]

.

Endret 19. september 2011 av Vevas

[AnonymBruker]

Hun har ikke dårlig tid! Få henne på bedre tanker. Å være student og mor er ingen dans på roser. Det er tøft økonomisk og tidsmessig.

[Gjest Rosemor]

Jeg fikk to barn i studietiden (ikke planlagt vel og merke), og min personlige erfaring er at ett barn i studietiden går greit nok, mens to barn kan bli i meste laget.

Økonomisk sett ble deler av studielånet ble gjort om til stipend, og vi fikk engangsstønad fra NAV, så det gikk greit.

Jeg hadde 6 ukers barselspermisjon etter fødsel, og fikk tilrettelagt slik at jeg fikk ta med meg spedbarnet på skolen til de obligatoriske forelesningene. Resten av studiene ble egenstudier.

Dette var ren velvilje fra skolens side, men dette er selvsagt ikke noe man kan forvente.

Hvis min datter hadde spurt meg om min mening, hadde jeg svart at selv om det ikke er noen krise å få barn i studietiden, er det enklest for henne å vente.

[AnonymBruker]

Ser både fordeler og ulemper ved dette. En ting jeg ville tenkt litt på er studentmiljøet. Det er vel litt vanskeligere å bli med på ting når man har et barn? Er dette viktig for datteren din? Det slet hvertfall en venninne av meg litt med.. Hun fikk barn første semester da så det blir kanskje litt annerledes. Hun leste for det meste hjemme og var ikke med på de sosiale tingene (som inneholder veldig mye drikking) og falt litt utenfor "klassemiljøet" pga det. Hun hadde et relativt lite kull da.. med ingen andre unge mødre.

[sauen87]

Jeg har fått barn og studert litt om hverandre. Når jeg fikk førstemann hadde jeg en yrkesutdannelse fra vgs, men det viste seg å være vanskelig å få interessante jobber, så jeg bestemte meg for å studere mer. Jeg tok allmenn påbygg over to år, det ene mens jeg var gravid med nr 2. Tok det på nettstudier og var hjemme med eldste. Fungerte veldig bra - leste på kveldstid osv.

Når barna var 1 og 3 år begynte jeg på høyskole. Det fungerer veldig bra til nå. Når jeg begynner sent på skolen leveres barna i bhg ca klokken 9. Samboeren min er tidlig ferdig på jobb, og henter de i 3-tiden. Jeg begynner på skolen mellom 8 og 10, og sitter på skolen til ca kl 16. I tillegg leser jeg gjerne litt på kveldene - de legger seg jo 7, så har noen timer å lese på.

For å spe på økonomien jobber jeg annenhver lørdag og søndag.

Syns det fungerer veldig greit å studere og ha små barn. Alle syns jeg er så flink som klarer det, men jeg syns ikke det er noe problem. Man legger opp dagene sine selv i stor grad, og om man har en samboer som støtter en oppi eksamensperiodene fungerer det veldig greit.

Det eneste jeg ser som negativt må være at man kanskje ikke har en veldig god økonomi, men nå har jeg en samboer i full jobb, så det går ganske greit her.

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg er veldig imponert overe dere som har klart å balansere både barn og studier! Men hva slags studier er det dere har gått? Det er jo enkelte studier som er tyngre enn andre og har relativt mye obligatorisk. Da tenker jeg på oppmøte; lab, prosjekter, innleveringer, deleksamner. Jeg spør bare av nysgjerrighet, altså.

[AnonymBruker]

Jeg er jusstudent og skriver nå masteroppgaven. Jeg fikk barn for 3 år siden, altså midt i studiet. Jeg studerte fulltid mens jeg hadde permisjon fra deltidsjobben. Hadde jobbet mye før jeg gikk ut i permisjon og fikk derfor godt med foreldrepenger. Pappaen fikk også pappaperm ettersom jeg hadde jobbet så mye (mulig den regelen er endret nå). Pappaen tjener godt så økonomisk har det ikke vært noe problem. Jeg fikk stipend fra Lånekassen i tillegg til foreldrepenger fra NAV.

Personlig var jeg ferdig med "vill festing" og alt det der som alle forbinder med å være student. Ingen problem der. Fikk dessuten veldig fort venner i samme situasjon (hadde også noen med små barn fra før) så sosialt synes jeg ikke at jeg har gått glipp av noe.

Skal imidlertid innrømme at det var perioder som var ganske tøffe, f.eks. når jeg måtte amme hver time mellom 24 og 06 en periode rett før eksamen. Ellers har jusstudiet i Bergen ganske strenge krav til oppmøte de første 3 årene, men dette gikk greit bare man var flinke til å planlegge. Ingen av oss har familie her, men foreldre mine har stilt opp 110% og bestilt reise hit dersom jobben til pappaen kolliderte helt med noe jeg ikke kunne unnvære på skolen. Dette setter jeg enormt stor pris på!

[Husfrua]

Har ingen egne erfaringer med dette. Men personlig ville jeg nok ventet. Jeg var i allefall veldig opptatt av at jeg skulle ha jobbet en stund først sånn at jeg fikk penger mens jeg gikk hjemme også. Jeg ville nyte tiden med barnet uten å måtte tenke på hverken utd, jobb eller økonomi. Denne tiden går jo så utrolig fort..

[Gjest white tiger]

Jeg er mamma til to barn på 10 mnd og 4 år, og tar et fulltidsstudie. Det er ganske tøft, men så har jeg blitt alene også da, så det er klart det ville blitt lettere om vi var to. Dagen min begynner vanligvis i 5-6 tida, og slutter i 23-tida, i tillegg er jeg en del oppe på nettene, så det blir ikke mye søvn. Det er lett å slite seg helt ut når du skal prøve å være en god mamma, få gode karakterer, holde hus og hage i orden, trene og lage sunn mat, og besøke familie og venner.. Det er ikke lett, men det hadde vel kanskje ikke blitt lettere om jeg var i jobb heller. Som student er eksamensperioden den verste. Jeg har ikke mulighet til å lese like mye som jeg ideelt burde, men samtidig så blir man veldig effektiv når man først får sjansen til å lese

[Gjest HunterLady]

Jeg vil fraråde det på det sterkeste.

Det er veldig tungt. Men kommer selvsagt an på type studie og hvilken unge man får.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Yvonne (mod)

[Skylight]

Jeg fikk barn etter ganske tidlig i studiene, men fullførte likevel en mastergrad...

Jeg ser tilbake til en studietid fylt med ansvarsfølelse for det å være mor, jeg tok studiene mer seriøst, jeg fikk veldig mange livslange studievenner hvor vi på den tiden hjalp hverandre ut og som vi tok med videre inn i arbeidslivet, jeg hadde tid til mitt eget barn i dens første år og kunne fint slappe av hjemme en dag med halvssykt barn eller bare ta en tur dit man ville, lang sommerferie med barn, klar for arbeidslivet med innkjørt tidsklemme, jeg husker med andre ord tilbake på en rosenrød tilværelse og har sikkert glemt det som var slitsomt, men jeg husker noe...

veldig lite økonomisk spillerom med mye loppemarkedklær, slitsomme eksamensperioder, dårlig studentbarnehage

med andre ord så anbefaler ihvertfall jeg å få barn i studietiden så sant man ikke har behov den mest ekstreme studenttilværelsen med kollektiver, søvnløse studentuker, midt i uken fester, studentaktiviteter osv osv

[Gjest Little princess]

Denne tråden må jeg følge med på, jeg og sambo er i samme situasjon som datteren til Ts, vi ønsker også at jeg skal bli gravid ila vårt 2. studieår -vi er begge studenter og i midten av 20 ärene- og jeg har også lurt en del på andres erfaringer med dette.

[Gjest Illiya]

Tusen takk for at dere delte erfaringer