Dere gutter uten barn på sukker...

[Gjest loren]

Dette er IKKE en tråd for å diskutere om alenemødre er "datebare", men jeg lurer på om dere tenker over hva det betyr når dere krysser av for at dere også vil møte aleneforeldre.

Forsåvidt kan jenter like gjerne og svare hvis dere er uten barn selv

Tenker dere nøye over at dere kan ende opp som steforeldre, eller er det mer noe dere bare krysser av og ser hva som skjer...?

*nysgjerrig**

[AnonymBruker]

Jeg har selv krysset av på IKKE, men vet at mange har det åpent for å ikke gå glipp av muligheten. Men egentlig er de ikke klar for et forhold som inkl. barn, synd de ikke kan være ærlige nok til å begynne med:/

Noen tenker nok gjennom det, men langt fra alle

Du bør spør i et tidlig brev, litt løst, hva de tenker. Så får du sjekket om de i det hele tatt har reflektert over det.

[AnonymBruker]

Mange gjør det vel kanskje for å holde mulighetene oppe, hvertfall hvis man er i en alder der det er naturlig at det er mange som har barn.

Selv krysser jeg alltid av på "ikke". Jeg er ikke interessert i å være en tidsbegrenset reservepappa på ubestemt tid. Med dagens flyktige forhold, så ønsker jeg ikke å ta risikoen det er å knytte seg til et lite barn og så bli dumpet om noen år fordi hun har funnet noen hun mener er bedre...

[DBM]

Noen krysser sikkert av for å ikke virke negativt innstilt overfor mødre også, selv om man ikke vil ha dem.

Jeg er overbevist om at noen på visse punkter bare skriver eller huker av det som tar seg best ut.

[Steinar40]

Dette er IKKE en tråd for å diskutere om alenemødre er "datebare", men jeg lurer på om dere tenker over hva det betyr når dere krysser av for at dere også vil møte aleneforeldre.

Forsåvidt kan jenter like gjerne og svare hvis dere er uten barn selv

Tenker dere nøye over at dere kan ende opp som steforeldre, eller er det mer noe dere bare krysser av og ser hva som skjer...?

*nysgjerrig**

De fleste tenker ikke i det hele tatt. For å sette det litt på spissen

Men virkeligheten er at mindreårige barn gjør et nytt forhold veldig mye mer komplisert. Og da ikke bare barna i seg selv.

Forholdet til den andre forelderen kan faktisk skape de største problemene. Dette må man derfor ikke undervurdere.

[AnonymBruker]

Noen krysser sikkert av for å ikke virke negativt innstilt overfor mødre også, selv om man ikke vil ha dem.

Jeg er overbevist om at noen på visse punkter bare skriver eller huker av det som tar seg best ut.

Dette!

Jeg er svært lite interessert i alenemødre, men det tar seg penest ut å ikke ekskludere dem. Vil jo uansett ikke risikere å gå glipp av drømmedama fordi hun har en sønn på 16 år liksom. Stor forskjell på alenemødre med barn på 2 år og med barn på 16 år.

[AnonymBruker]

Dette!

Jeg er svært lite interessert i alenemødre, men det tar seg penest ut å ikke ekskludere dem. Vil jo uansett ikke risikere å gå glipp av drømmedama fordi hun har en sønn på 16 år liksom. Stor forskjell på alenemødre med barn på 2 år og med barn på 16 år.

Ja, det er nok mange som fremstår mer inkluderende enn de kanskje er i virkeligheten. Silingen av potensielle partnere skjer ikke nødvendigvis på profilnivå, men i etterkant.

Men generelt syntes jeg vel ikke kvinner har noe å klage på i forhold til nettdating. En kvinne kan som regel nesten bare knipse i fingrene, så får hun potensielle beilere og kan velge og vrake, så det er vel egentlig ikke urettferdig at også menn har begynt å sile litt mer.

[Flanør]

Ja, det er nok mange som fremstår mer inkluderende enn de kanskje er i virkeligheten. Silingen av potensielle partnere skjer ikke nødvendigvis på profilnivå, men i etterkant.

Men generelt syntes jeg vel ikke kvinner har noe å klage på i forhold til nettdating. En kvinne kan som regel nesten bare knipse i fingrene, så får hun potensielle beilere og kan velge og vrake, så det er vel egentlig ikke urettferdig at også menn har begynt å sile litt mer.

Enig. Synes det er bra og på høy tid at menn begynner å sile litt mer. De får skaffe seg litt selvrespekt og ikke logre for kvinner under dem på attraktivitetsskalaen.

[Cuckold]

Dette er IKKE en tråd for å diskutere om alenemødre er "datebare", men jeg lurer på om dere tenker over hva det betyr når dere krysser av for at dere også vil møte aleneforeldre.

Forsåvidt kan jenter like gjerne og svare hvis dere er uten barn selv

Tenker dere nøye over at dere kan ende opp som steforeldre, eller er det mer noe dere bare krysser av og ser hva som skjer...?

*nysgjerrig**

Nå er det lenge siden jeg var supermedlem på Sukker, men når jeg opprettet profilen valgte jeg bevisst å ha en åpenhet for kvinner med barn selv om jeg i praksis ikke er så veldig åpen for det. Det har noe å gjøre med at man nødig vil stenge mulighetene helt om absolutt alt annet skulle klaffe. Om det derimot er rødt blad på "vil ha flere barn" har det lite for seg å innlede en flørt. Jeg kunne ikke tenke meg å gå inn i et forhold til noen som ikke vil ha barn med meg.

Det må vel også nevnes at Sukker tross alt fungerer som en sjekkearena for mer kortvarige relasjoner, og det er vel også litt av grunnen til at man ikke uten videre kutter ut mødrene. Selv om man har svært liten lyst til å ende opp som reservepappa for en annen manns barn er det jo ikke noe i veien for en liten flørt og litt uforpliktende sex, til begges hygge og glede. Sånn er det jo også ute på byen, man ligger jo ikke bare med de man kan tenke seg å dele resten av livet med.

Endret 13. september 2011 av Cuckold

[Steinar40]

Sånn er det jo også ute på byen, man ligger jo ikke bare med de man kan tenke seg å dele resten av livet med.

Og derfor blir det fort mange problemer av det også.

[Gjest Carleigh-Ann]

Æsj, jeg skal ikke ha noen kar med unger iafall..

Fullstendig uaktuelt.

[Gjest NozMonster]

for min del så kan min evt kjæreste ha barn fra før (med untak av hvis han han har flere barn med like mange forskjellige damer!)

jeg har ikke sånn veldig lyst på barn selv, så om min evt kjæreste har barn, så tenker jeg at barnet kan bli mitt fremtidige "bonus-familie-medlem" eller "bonus-barn" om man kan kalle det det... det kommer jo selfølgelig ann på hvor seriøst forholdet til pappan blir! men jeg liker tanken på å ha barnet i blandt, og kunne levere det til moren sin etter noen dager ...å kunne være glad i det, uten å ha selveste ansvaret er vel det jeg prøver å si..

men, jeg går ikke etter menn som har barn for å si det sånn!

Endret 13. september 2011 av NozMonster

[AnonymBruker]

Nå er det lenge siden jeg var supermedlem på Sukker, men når jeg opprettet profilen valgte jeg bevisst å ha en åpenhet for kvinner med barn selv om jeg i praksis ikke er så veldig åpen for det. Det har noe å gjøre med at man nødig vil stenge mulighetene helt om absolutt alt annet skulle klaffe. Om det derimot er rødt blad på "vil ha flere barn" har det lite for seg å innlede en flørt. Jeg kunne ikke tenke meg å gå inn i et forhold til noen som ikke vil ha barn med meg.

Det må vel også nevnes at Sukker tross alt fungerer som en sjekkearena for mer kortvarige relasjoner, og det er vel også litt av grunnen til at man ikke uten videre kutter ut mødrene. Selv om man har svært liten lyst til å ende opp som reservepappa for en annen manns barn er det jo ikke noe i veien for en liten flørt og litt uforpliktende sex, til begges hygge og glede. Sånn er det jo også ute på byen, man ligger jo ikke bare med de man kan tenke seg å dele resten av livet med.

Hvis dere begge er enige om at det kun er en liten flørt, og uforpliktende sex, er det helt greit. Men ikke glem at noen faktisk ønsker sex kun med en person som de ønsker å dele resten av livet med. Jeg er selv en slik person.

[Gjest Katten.]

Kjærligheten kjenner ingen grenser, men i utgangspunktet ville det vært for enda større målgruppe = mer hankypanky.

[Gjest Spinell]

Da jeg drev med nettdating silte jeg vekk menn med barn av samme årsaker som Steinar40 nevner i sitt første innlegg. Syntes igrunnen datinglivet var komplisert nok som den var, om det ikke skulle være deltidsbarn inne i bildet også.

[AnonymBruker]

Da jeg drev med nettdating silte jeg vekk menn med barn av samme årsaker som Steinar40 nevner i sitt første innlegg. Syntes igrunnen datinglivet var komplisert nok som den var, om det ikke skulle være deltidsbarn inne i bildet også.

Same here. Skjønner egentlig ikke problemet, hva er det som gjør det så provoserende for mange? Det er jo unektelig også mange nok som ønsker en partner med barn fra før, og da er det jo ikke noe problem?

Men jo, jeg har det kanskje litt på samme måte. Barnet i seg selv blir man jo vandt til etterhvert, men det kan være slitsomt å måtte forholde seg til den andre forelderen.

[Steinar40]

Men jo, jeg har det kanskje litt på samme måte. Barnet i seg selv blir man jo vandt til etterhvert, men det kan være slitsomt å måtte forholde seg til den andre forelderen.

Problemet er ikke bare det at man selv må forholde seg til den andre forelderen (nye partnerens eks).

Barnet skal og må vanligvis ha kontakt med denne forelderen også. Dette ødelegger mye av det nye parets fleksibilitet. Man blir med andre ord avhengig av denne personen også.

Dessuten må den nye partneren da ha en viss kontakt med sin eks pga barnet. Dette føles heller ikke bra for mange.

Så i det store og hele blir slike forhold veldig fort ubehagelig kompliserte.

[KikiEco]

Steinar, det virker som du er på jakt etter problemer- hva med å være såpass voksen at man klarer å takle at din partner har hatt et liv før deg? Kommer man opp i en viss alder begrenser man seg kraftig om man ønsker en partner uten barn.

Konflikt med dine medmenneskerer en del av å leve i et samfunn og er også noe av det som gjør at du utvikler deg som menneske. Jeg sier ikke at det er dumt å reflektere over utfordringer man kan møte, men skygger du unna alle mennesker der det er mulighet for konflikt kommer man til å leve et meget fattig og ensomt liv.

Endret 14. september 2011 av KikiEco

[Steinar40]

Steinar, det virker som du er på jakt etter problemer- hva med å være såpass voksen at man klarer å takle at din partner har hatt et liv før deg? Kommer man opp i en viss alder begrenser man seg kraftig om man ønsker en partner uten barn.

Konflikt med dine medmenneskerer en del av å leve i et samfunn og er også noe av det som gjør at du utvikler deg som menneske. Jeg sier ikke at det er dumt å reflektere over utfordringer man kan møte, men skygger du unna alle mennesker der det er mulighet for konflikt kommer man til å leve et meget fattig og ensomt liv.

Jeg peker bare på de områdene som ofte viser seg å bli et problem for mange.

Mye vil avhenge av forholdet mellom barnets foreldre. Er dette basert på et godt samarbeide til barnets beste (og ingenting annet), så kan det helt sikkert fungere utmerket. Problemet er bare det faktum at ikke alle har det sånn.

Generelt sett så tenker jeg at folk med mindreårige barn passer best i sammen. Beggars can't be choosers

Når derimot den ene parten ikke har egne barn, så blir det fort skjevt; noe som igjen medfører problemer.

Du kan godt si at jeg jakter på problemer, men det hjelper ikke å lage ris til egen bak. Tro meg.

Altså, fornuftige folk med mindreårige barn ser etter en partner som også har egne mindreårige barn. Eller venter med et nytt forhold til barna ikke lenger er mindreårige.

Btw, mener du altså at meningen med livet er å ha flest mulig konflikter i livet?

Det som motiverer meg er godt samarbeide, og det som virkelig demotiverer meg er dårlig samarbeide. Det gjelder i alle typer relasjoner som forhold, jobb samt familie og bekjente.

Endret 14. september 2011 av Steinar40