Hjelp av foreldre når man er nyetablerte

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 20 år som flyttet hjemmefra da jeg var 17, fordi pappa og damen ikke ville ha meg boende der med dem. Jeg har veldig dårlig råd og har slitt mye... Jobbet 100%mens jeg fullførte vgs, men er stolt av at jeg greide det. Var deprimert og mye syk. Mamma har dårlig råd og vil gjerne hjelpe meg, men har ingenting å ta av. Er endelig blitt student, men det er ikke mye å leve av. Har ikke mulighet til deltidsjobb, da jeg er ganske syk, og fokuserer alt på å komme meg igjennom studiet så jeg kan få meg en jobb

Poenget er at jeg har aldri fått en krone av pappa, men han ringer ofte og lurer på hvordan jeg har det, og virker som om han bryr seg... Han har veldig god råd og kjøper ufattelig dyre unødvendige ting hele tiden (Pyntegjenstander til 20 000...) Jeg har sagt til ham flere ganger at jeg sliter økonomisk, men vil ikke spørre ham direkte om penger.

Jeg sa jeg ikke hadde råd til tannlegen, og da foreslo han at jeg kunne ønske en tannlegetime av hele familien til jul... Jeg syntes det er litt merkelig at han aldri kan gi meg en 200lapp en gang, da jeg får intrykket av at de fleste får litt hjelp av foreldre selv om de ikke bor hjemme (føler han i hvert fall burde, siden han kastet meg ut før jeg var 18...)

Får dere som er unge noe støtte av foreldre? og dere som er foreldre... Ville dere hjulpet/hjelper dere barna deres økonomisk når de studerer?

[AnonymBruker]

J 23 her, fikk ingen hjelp pga foreldrene mine aldri har hatt ekstra med penger. Klarte meg selv. Er også litt overrasket, og kanskje litt sjalu, på alle som har fått masse hjelp av sin familie. Når jeg får unger skal jeg passe på at jeg kan hjelpe dem i gang med det meste.

[AnonymBruker]

Sjekk her

Linken kan kanskje være til hjelp.

Jeg flyttet hjemmefra som 18-åring og har stort sett greid meg fint uten foreldrehjelp. Jobbet deltid ved siden av vgs.

Men jeg har noen ganger nærmest blitt påtvunget penger fra pappa og (spesielt) mamma. Det kan være at de vil spandere buss- eller båtbillett for at jeg skal komme hjem en tur, eller hårfarging før store begivenheter, og generelt sett en del ting som jeg ikke har så veldig stort behov for å prioritere å bruke pengene mine på.

Viktigere ting, som feks tannlege, prioriterer jeg selv, og jeg har penger til det. Men når jeg sier til mamma at jeg skal en tur til tannlegen spør hun alltid om hun skal sponse litt på regninga.

Jeg er veldig glad for å vite at jeg har dem i bakhånd, men vet også at de først og fremst er villige til å hjelpe fordi de vet at jeg ikke spør unødig, og ikke minst fordi de vet at jeg ikke bruker pengene mine på tull. Hadde jeg kjøpt bukser til 2000 kroner og etterpå spurt om penger til tannlegen tror jeg de ville ledd meg opp i trynet.

De vet at studenter har det trangt, så så lenge de også vet at jeg bruker de pengene jeg har fornuftig, så ønsker de gjerne å gi meg litt ekstra her og der.

[Gjest Blondie65]

Jeg måtte også klare meg selv. Dvs. det første året jeg bodde hjemmefra slet jeg voldsomt med økonomien og jeg fikk noen handleposer med mat og slikt.

Jeg anbefaler deg å spørre faren din direkte, fremfor å hinte.

[AnonymBruker]

Jeg måtte også klare meg selv. Dvs. det første året jeg bodde hjemmefra slet jeg voldsomt med økonomien og jeg fikk noen handleposer med mat og slikt.

Jeg anbefaler deg å spørre faren din direkte, fremfor å hinte.

Men hva skal jeg si da? Pappa. Du vasser i penger... Det kunne ikke falle deg inn å dele? Jeg vet ikke hvordan jeg skal spørre... For mens jeg prøver å si at jeg har dårlig råd, kan han dra fram den siste nyvinningen sin.. en antikk nipsfigur fra nittenhundreogblomkål til utallige tusen... Syntes det er så rart at han ikke hjelper noe... Men hvordan spør jeg?

[AnonymBruker]

Men hva skal jeg si da? Pappa. Du vasser i penger... Det kunne ikke falle deg inn å dele? Jeg vet ikke hvordan jeg skal spørre... For mens jeg prøver å si at jeg har dårlig råd, kan han dra fram den siste nyvinningen sin.. en antikk nipsfigur fra nittenhundreogblomkål til utallige tusen... Syntes det er så rart at han ikke hjelper noe... Men hvordan spør jeg?

"Pappa, hvis jeg prioriterer å gå til tannlegen denne mnd får jeg et matbudsjett som er mindre enn det du bruker på dopapir i løpet av et par uker. Prioriterer jeg maten, får jeg ikke råd til å gå til tannlegen før til neste år en gang. Kan du vær så snill hjelpe meg slik at jeg kan slippe å velge?"

[Gjest Blondie65]

Men hva skal jeg si da? Pappa. Du vasser i penger... Det kunne ikke falle deg inn å dele? Jeg vet ikke hvordan jeg skal spørre... For mens jeg prøver å si at jeg har dårlig råd, kan han dra fram den siste nyvinningen sin.. en antikk nipsfigur fra nittenhundreogblomkål til utallige tusen... Syntes det er så rart at han ikke hjelper noe... Men hvordan spør jeg?

Pappa, jeg må til tannlegen og det koster 2000 kroner. Kan du hjelpe meg med noen kroner til dette?

IKKE si at han vasser i penger.

Hvis han ikke vil hjelpe deg kan du jo ved en passende anledning si at du ikke er så interessert i å høre om alle TINGENE hans siden du selv har veldig dårlig råd.

[AnonymBruker]

Enig med de andre: Fedre er ikke tankelesere, og han kan ikke vite at du trenger penger uten at du sier det, selv om du synes at han burde gjøre det og at du hinter masse (lær deg det først som sist, menn og hinting er bortkastet tid). I tillegg bruker du nå masse unyttig energi på å være frustrert over noe du ikke engang vet om du trenger være frustrert over. Spør ham. "Pappa, jeg har det ganske vanskelig økonomisk for tiden, kan du hjelpe meg litt?"

[AnonymBruker]

Jeg har fått hjelp/penger av foreldrene mine, også når jeg ikke har trengt det. Men jeg ser det ikke som en selvfølge, er bare takknemlig for at de har hatt lyst til å gi. Når det er sagt, synes jeg som de andre sier her at du burde spørre faren din rett ut om han kan hjelpe deg litt Så kan dere bli enige om du skal betale tilbake seinere, eller om du kan få et beløp. Kanskje han tror det er viktig for deg å prøve å klare deg selv - det finnes jo de som blir kjempefornærmet om foreldrene prøver å støtte dem økonomisk, kanskje han ikke skjønner hvor dårlig økonomi du har, kanskje han er gjerrig. Ikke godt å vite før du hører direkte med ham.

[Kanutte]

Vi har stort sett klart oss selv. I et par kniper har vi fått hjelp, men det er mange år siden.

Endret 12. september 2011 av Kanutte