bursdager og innbeding

[Gjest mamma mø]

Kjenner jeg blir så sint og lei meg på sønnen min sine vegne

I helgen feiret en av kompisene hans bursdag. De er en guttegjeng på seks-sju stykker som henger sammen hele tiden.

Og denne gangen ble altså alle de andre untatt min sønn invitert.

Sønnen min visste selvfølgelig om bursdagen på forhånd, han prøvde å legge planer sammen med flere kompiser, men alle skulle i denne bursdagen. Så da trodde han at han kom til å få invitasjon i posten han også. Han sjekka til og med postkassa på lørdag i håp om å finne invitasjon, og hadde planen klar i tilfelle han ble invitert.

Vi foreldrene trøstet med at det nok var en feil, vi trodde faktisk ikke at foreldrene til denne gutten "var sånn" at de utelot en. Vi kjenner dem godt gjennom gutta og aktiviteter ungene driver med. Det har ikke på noen måte vært noe krangel eller uvennskap mellom gutta. De er akkurat like gode venner som de alltid har vært.

Men i dag hadde sønnen min spurt, og forklaringen var at foreldrene hadde "satt strek" ved et visst antall, som altså medførte at min sønn var den ene som ikke ble invitert.

"De hadde vel ikke plass til flere da" sier sønnen min tappert. Men det hadde de selvsagt hatt. De har faktisk invitert hele klassen tidligere. Og de vet jo like godt som oss andre hvem som er den faste "gjengen" til sønnen.

Sånne slag må jo en guttunge tåle, og foreldrene også, men jeg kjenner jeg blir oppgitt og lei meg like vel. Det er ikke godt for en mamma å se ungen sin lei seg for at han ikke ble inkludert.

[AnonymBruker]

Dersom foreldrene er klar over "medlemmene" i denne gjengen synes jeg det er direkte råttent gjort å utelate EN!

Ettersom du kjenner dem godt, hva med å ta en liten prat med dem? Ikke en opphetet krangling, men bare spørre hvorfor det ble som det ble. Kanskje de har glemt han? Evt. har bursdagsbarnet hatt egne grunner (som kanskje ikke du vet om?) til å la være å invitere gutten din?

[AnonymBruker]

Jeg hadde rett og slett ringt mammaen til denne gutten og spurt hva som var grunnen. Forklar at du sitter igjen med en meget skuffet gutt. Slikt skal man ikke tolerere som foreldre altså (foreldrene til denne gutten som inviterte). Man lærer ikke barna sine at det er greit å utelate en venn. En ting er å si at man ikke kan ha hele klassen, men kun de nærmeste vennene, men å velge bort én fra kameratgjengen er ikke greit.

[AnonymBruker]

Nå har sønnen min snakket med kompisen sin. Han fortalte at foreldrene hadde sagt et visst antall, og spurt hvem han ville invitere, og han hadde begynt å ramse opp og så satte foreldrene strek før han kom til sønnen min. Men at han bare hadde ramsa opp uten å mene at noen var bedre enn andre. jeg håper igrunn denne guten forteller foreldrene sine at sønnen min spurte.

Jeg har prøvd å ikke gjøre et stort nummer ut av det overfor sønnen min. På lørdag dro vi på kino, for å trøste litt, og jeg har sagt til ham at noen ganger så tar foreldre dumme valg, og at jeg syntes det der var et slikt dumt valg. Sånn gjør vi det IKKE i vår familie.

Og det er han jo helt enig i. Men jeg prøver nok heller å styrke båndene med de andre foreldrene og de andre gutta, enn å bruke energi på disse.

Men jeg kjenner jeg synes det er leit. Og om jeg får anledning så tror jeg jeg kommer til å si noe til foreldrene. Nevne for dem at sønnen min syntes det var kjempeleit at han ble utelatt på den måten.