Savner 90-tallet

[Gjest NozMonster]

jeg savner Push-Pop!!!

edit; her var det mye fiiiiint!!!

http://fineminner.blogspot.com/2010_12_27_archive.html

edit igjen gitt;

Push a Push-Pop!

Endret 12. september 2011 av NozMonster

[AnonymBruker]

Jeg savner egentlig ikke noe særlig av 90-tallskulturen, og det som var bra av musikk, film og bøker kan jeg jo benytte meg av i dag også. Og klesstilen var ganske kjip, først etterlevninger av 80-tallet, så intetsigende skjortestil (fra grunge til polo). De færreste så særlig bra ut, bortsett fra Jordan i My So-called Life, da...

Men jeg savner den mobilfrie tilværelsen, og at de færreste hadde internett. Tenk så mye mer vi egentlig fikk ut av dagene på den tida... Jeg savner også ting jeg pleide å gjøre, fra midten/slutten av 90-tallet; cinemateket flere ganger i uka, delta på arrangementer, uteliv etc. Har vel mest med alder å gjøre.

[kaprifolen]

Jeg savner også push-pop!!! Og clip-og-clap!!!

Ellers var det Scurt, som samlet nordiske barn til barnetv, og blekkulf som lærte om ansvar og miljøhensyn....

[AnonymBruker]

Kan ikke si jeg savner 90 tallet så mye egentlig. Synes både musikken og klestilen er grusom!

[AnonymBruker]

Jeg savner første halvdel av 90 tallet. Jeg var ung og forelsket, og drømte om hvordan fremtiden skulle bli. Ingen mobiltlf, ingen data, men mye god musikk og bra kvalitetsunderholdning på tv. Mindre stress, ting gikk ikke så fort den gangen.

I dag synes jeg det er så mye uekte og overfladisk, ikke minst innenfor underholdningsbransjen. Reality-tv er et eksempel på det. Og så har man idol og xfaktor da. Det å bli sett har blitt uhyre viktig for unge mennesker i dag.

Fokus på utseende og kropp har det blitt stadig mer av. Folk var jo opptatt av utseende på 90 tallet også, men i dag har fikseringen på utseende tatt helt av, og tatt en annen form. Nå skal vi alle se ut som Jan Thomas stereotypier. Og fokuset på sunnhet og trening har jo blitt helt ekstremt. Jeg tror mange føler seg utilstrekkelig i dag. Man har så mange krav å leve opp til. På 90 tallet (og før den tid) var alt mye mer avslappet. Vi er på ville veier. Vi kan ikke fortsette med dette kjøret, for jeg tror det gjør oss syke før eller siden.

Ja, jeg savner 90 tallet...

[AnonymBruker]

Jeg savner første halvdel av 90 tallet. Jeg var ung og forelsket, og drømte om hvordan fremtiden skulle bli. Ingen mobiltlf, ingen data, men mye god musikk og bra kvalitetsunderholdning på tv. Mindre stress, ting gikk ikke så fort den gangen.

I dag synes jeg det er så mye uekte og overfladisk, ikke minst innenfor underholdningsbransjen. Reality-tv er et eksempel på det. Og så har man idol og xfaktor da. Det å bli sett har blitt uhyre viktig for unge mennesker i dag.

Fokus på utseende og kropp har det blitt stadig mer av. Folk var jo opptatt av utseende på 90 tallet også, men i dag har fikseringen på utseende tatt helt av, og tatt en annen form. Nå skal vi alle se ut som Jan Thomas stereotypier. Og fokuset på sunnhet og trening har jo blitt helt ekstremt. Jeg tror mange føler seg utilstrekkelig i dag. Man har så mange krav å leve opp til. På 90 tallet (og før den tid) var alt mye mer avslappet. Vi er på ville veier. Vi kan ikke fortsette med dette kjøret, for jeg tror det gjør oss syke før eller siden.

Ja, jeg savner 90 tallet...

TS her.

Akkuratt dette jeg tenker på! Nå var jeg litt yngre, men husker at lørdagskveldene ofte var hele familien foran nrk. Koslige underholdene programmer, og alle satt sammen. Nå er det sånn at man gjerne har vær sin tv, og man sitter med laptoppen på fanget samtidig som man ser tv og trykker på iphonen..

[Gjest boblebrus]

Aaah, 90-tallet

Jeg vokste opp dette tiåret, og har så ufattelig mange gode minner! På starten av 90-tallet da jeg fremdeles var liten, var det sånne tjukke tikroninger og mamma hadde en forferdelig hårfrisyre som fikk henne til å se 20 år eldre ut Sesam stasjon og huset med det rare i på barnetv, og vi ungene måtte ut å leke. Da det var middag, ropte mamma fra døren så det gaulet i hele nabolaget. På slutten av 90-tallet var jeg 10-12 år, og jeg samlet på Spice girls og Backstreet Boys-bilder. Også all den fine musikken da

Og gjennom hele 90-tallet var lørdagen høydepunktet da vi samlet oss foran TV-en og så på quizshow og andre godsaker på NRK, mens vi spiste godteri og koste oss skikkelig. Mobil fikk jeg ikke før jeg var 13 år i 2000, og da fikk jeg en knallgrønn bosch(!)-mobil. Jeg trengte jo ikke mobil før den tid, mamma visste jo hvor jeg var og vi ringte til hverandre på fasttelefon Good times!

[AnonymBruker]

Aaah, 90-tallet

Jeg vokste opp dette tiåret, og har så ufattelig mange gode minner! På starten av 90-tallet da jeg fremdeles var liten, var det sånne tjukke tikroninger og mamma hadde en forferdelig hårfrisyre som fikk henne til å se 20 år eldre ut Sesam stasjon og huset med det rare i på barnetv, og vi ungene måtte ut å leke. Da det var middag, ropte mamma fra døren så det gaulet i hele nabolaget. På slutten av 90-tallet var jeg 10-12 år, og jeg samlet på Spice girls og Backstreet Boys-bilder. Også all den fine musikken da

Og gjennom hele 90-tallet var lørdagen høydepunktet da vi samlet oss foran TV-en og så på quizshow og andre godsaker på NRK, mens vi spiste godteri og koste oss skikkelig. Mobil fikk jeg ikke før jeg var 13 år i 2000, og da fikk jeg en knallgrønn bosch(!)-mobil. Jeg trengte jo ikke mobil før den tid, mamma visste jo hvor jeg var og vi ringte til hverandre på fasttelefon Good times!

Sukk ja!

Var flott å vokse opp på nittitallet, og jeg vet faktisk ikke om jeg vil ha barn sånn som samfunnet er idag..Brutalt men sant.

[Anglofil]

Jeg elsket 90-tallet, jeg er født i 1986 og det var på 90-tallet jeg opplevde min barndom. Jeg glemmer aldri Spice Girls, pog, fotballkort, tamagotchi overgangen til pc-alderen, osv. Det fine for min del var at jeg fikk oppleve både tiden og før pc'en/mobilen/teknologien vi ser i dag. Jeg fikk min første mobil da jeg gikk i 7.klasse, da var jeg veldig tidlig ute, en skikkelig stilig Bosch-mobil. Uansett, jeg er glad jeg fikk oppleve også det å kun ha fasttelefon, at vi måtte gå over til vennene våre for å prate med dem siden MSN og lignende knapt fantes, de færreste hadde pc. Jeg husker at ei venninne i klassen fikk pc i 2.klasse (1994-1995) og da satt vi spente og så på at bilde lastet opp, og det tok sikkert en halvtime med store bilder. Jeg husker Miss Sixty-bukser, Buffalo-sko, slike kjeder rundt halsen i svart (slike som så ut som tatovering), bukser med skjørt utenpå (mener jeg å huske kom sent på 90-tallet), Adidas-bukser med knapper og Fruit of the Loom-joggegensere (veldig kult ).

Jeg husker også at Kong Olav døde, da samlet vi oss i mange mange minusgrader utenfor slottet og tente lys. Jeg husker brannen på Scandinavian Star og Estonia-ulykken og OL på Lillehammer. Husker vi fikk fri i én uke fra skolen pga OL, da gikk jeg i 1.klasse. Glemmer aldri iskremkrigen mellom GB og Diplom-is/andre norske isprodusenter, jeg glemmer ikke Drammens is som brant ned. Jeg sto også på barikadene med min mor ift EU-saken, tyveriet av Skrik, krigen i Jugoslavia og prinsesse Dianas død.

Mvh Yvonne

[Lillemeg25]

Det som er så morsomt er at på 90 tallet var mamma i 20/30 åra (født i 65) men hun hadde store briller og en grusom frisyre som gjorde at hun så mye eldre enn det hun egentlig var. Hun ser faktisk yngre ut i dag enn det hun gjorde på 90 tallet Pga den fæle frisyren og de enorme brillene.

Det jeg husker best er helt klart spice girls. Gud jeg var skikkelig fan Hadde alle barbiedukkene av de, filmer, klær, rommet fult av plaktater osv. Men når jeg tenker tilbake, så hadde spice girls ganske dårlige sanger. Egentlig litt rart de ble SÅ populære. Jeg tenker også på alle de gode gamle tv seriene som Melerose place. Sunset beach, Under samme tak, Sister,sister, Fresh prince of Bel Air osv osv. Ah god times.

Endret 13. september 2011 av Lillemeg22

[Gjest boblebrus]

Det som er så morsomt er at på 90 tallet var mamma i 20/30 åra (født i 65) men hun hadde store briller og en grusom frsiyre som gjorde at hun så mye eldre enn det hun egentlig var. Hun ser faktisk yngre ut i dag enn det hun gjorde på 90 tallet Pga den fæle frisyren og de enorme brillene

Ja, nettopp! Jeg så et bilde der mamma gikk gravid med meg (typisk mage-bilde) i 87, og hårfrisyren gjør at hun ser ut som om hun er nærmere 40. Hun var 25 (altså et år eldre enn det jeg er nå)! Samme med et bilde fra lillebrors barnedåp når hun var 29. Grusom frisyre og tantete klær. Hun ser så mye bedre ut i dag Jeg hadde en flott barndom, men moten på 90-tallet var grusom (og hvem vet, kanskje jeg sier det samme om nåtiden om 20 år )

[Gjest Hercule Poirot]

Jeg vokste opp på 90-tallet og kjøpte nettopp en bildebok om det årtiet (de fra Ghetty Images som ligner på de gamle hvem-hva-hvor-bøkene), og etter å ha lest igjennom den savner jeg ikke 90-tallet nei.. Bare krig og elendighet, jo!

Så 90 tallet var akkurat som alle andre tiår igjennom historien.

[Hoppetaujenta]

Ts: det er bare å holde ut og være litt tålmodig:

År 2090 er ikke så langt unna.

[Gjest Applecore]

Haha, mamma hadde også fæl frisyre og digre briller, det hadde egentlig mammaene til alle jeg kjente

Og vi skulle ha kreppet hår og tjukk pannelugg, eller det "buete", hårspraybefengte sideskillet som alle kule jenter skulle ha en stund

[smalls]

Haha mamma var i 20 åra på 90 tallet og hadde også en helt grusom frisyre som gjorde at hun så 20 år eldre ut Også hadde hun de store lesebrillene som gjorde henne enda eldre og ikke minst så hadde hun skikkelig tantete klær. ikke flatterende i det hele tatt. Grøss.

[Flanør]

Jepp, jeg. Jeg var ung og bekymringsfri på 90-tallet. TV-seriene var kule, musikken var BEST, jeg gikk i grelle, men akk så komfortable klær. Nesten alle hadde bart. '90s<3

Er du kvinne? Makes sense. Nittitallet VAR grelt. Grønsjstil, rutete flanellsskjorter på kvinner. Huffameg.

[hilli]

Synes den matte, mørke sminkestilen som var populær en periode også var ganske fin jeg...

Å ja! Jeg hadde en lebestift fra L'Oreal, lang tynn tube, helt matt i en mørk plommelilla farge. Lekkert . Jeg hadde også flere av denne typen, for det meste brune. Husker at vi så på gamle episoder av Dallas og syntes at lipgloss var det styggeste som fantes.

[AnonymBruker]

Her er 90-tallet i et nøtteskall:

Alt var så herlig deprimerende da. Selv kjærlighetssangene. Nå er det ikke lenger in å være en plaget og deprimert sjel

spot on.

[Eudyptula]

Jeg har mange herlige minner fra 90-tallet

Det startet med vide jeans, converse-sko, dongeriskjorter og vindskjerm (for ikke å glemme heavyrock-balladene), og endte med dance-musikk og mobiltelefoner på størrelse med mursteiner.

Friends, Levi's, Britney Spears, Roxette, Baywatch... Husker at jeg så ALT på Tv2 da vi endelig fikk en annen tv-kanal enn NRK å forholde oss til

[Gjest imli]

Åh, mimre.

Eg hugsar veldig godt OL på Lillehammer, me fekk ekstra lang vinterferie pga det. Satt og heia på dei norske og gjekk på ski og lata som om me var med i OL Og så var det EU-avstemninga, og eg hugsar eg var livredd for at me skulle bli med i EU, var skikkeleg motstandar sida foreldra mine var det

Hugsar alle dei fine programma etter barne-TV, Midt i Smørøyet og alt det der. Laurdagar var lik benka til NRK, den einaste kanalen me hadde. Grand Prix var framleis moro å sjå på, og me ringte til kvarandre med fasttelefonar. Ingen hadde PC, bortsett frå nokre få på slutten av 90-talet. Romma i husa var i mørke, knalle fargar. Raudt, blått, grønt og okergult, evt rein furu.

Klesstilen var fæl, for ikkje å snakke om hårsveisane.