Hvordan var overgangen fra ett til to barn?

[_Malene]

Jeg har hele tiden sagt at jeg IKKE vil ha to (eller flere) tette barn. Jeg ser på folk rundt meg som f.eks har barn med to års mellomrom, og det virker ikke særlig gøy (ikke de første årene hvertfall). Jeg har en datter nå, som er 1 1/2 år. Jeg har lyst på flere, men har egentlig ikke tenkt å ha mindre enn 4 år mellom. (hvis vi i det hele tatt kan få flere)

Men i det siste har jeg begynt å tenke litt annerledes, har rett og slett begynt å få lyst på en til..nå..

Så lurer jeg på om noen her inne kan svare på hvordan overgangen var fra ett til to barn, og hvor mange år dere synes er "best" å ha mellom barna?

[Kosemose]

Det er litt strevsomt med to bleiebarn, samtidig er det deilig å være ferdig med det, det er deilig å ha barn som syns at ca det samme er gøy, og det er deilig å ha barn som kan være lekekamerater og som kan være venner på nogenlunde likt nivå. På en måte er det mer jobb med to tette, på den andre siden er det mye avlastning i at de har hverandre. Jeg tror ikke du vil angre

[AnonymBruker]

For min del,har det nesten gått som en dans på roser Har 18 mnd mellom mine. Selvfølgelig har ting gått opp og ned,men for det meste godt .

Har ikke angret et sekund ,og det var planlagt.

Innstillinga di har mye å si på,hvor lett/tungt det vil gå. Nå har jeg 2 rolige jenter,som har veldig stor glede av hverandre. De kan leke godt alene,og med hverandre.Er alene med de.

[Leanne]

Vi har 2år og 3 mnd mellom våre barn. Det første året gikk alt veldig greit, vi var heldige og hadde en baby som sov mye. Tror eldste var for liten til å bli sjalu, så alt var bare bra..

Helt til babyen ble ca 1 år, gikk rundt, krevde og fikk mye mer oppmerksomhet enn før, han tok til og med lekene til storesøster!! Ble et mer aktivt år, med mye gråt, kangling og trøst...

Så ble de 2 og 4 og lekte sammen! Siden da har alt vært supert. De er nå 4 og 6, er stort sett gode venner, leker masse sammen og interesserer seg for mye av det samme...

Ser at barna har hatt, og fremdeles har et utrolig nært forhold til hverandre, og har mye glede av hverandre. Nå er det sånn at jeg tenker at om vi får et barn til nå, vil det bli så stor aldersforskjell, at det vil falle helt utenfor fellesskapet til de to andre... Men vet jo ikke om det ville blitt sånn...

[_Malene]

Har alltid sagt at jeg ikke vil ha to med bleie på samme tid (med mindre jeg hadde fått tvillinger da ). Men får vi ett barn til på denne tiden nesten år, så kan det hende datteren vår er ferdig med bleier.

Ser absolutt fordelene med liten aldersforskjell, de kan leke sammen, har interesse av det samme osv. Jeg har ikke noe behov for å bli fort ferdig med babytiden, så det er ikke noe argument for min del. Jeg vil ikke ha masse stress og kav, slik at jeg ikke strekker til for ungene mine. Ønsker ikke å være en konstant sliten og sur mamma.

Min datter hadde kolikk som baby, og søvnproblemer ganske lenge. Jeg hadde også et tøft svangerskap, og en litt dramatisk fødsel. Dette taler jo for å vente litt med nestemann.. Datteren min er en utrolig aktiv jente, overhodet ikke rolig, men hun er samtidig veldig lett å samarbeide med. Tror hun hadde syntes det var gøy med et søsken. Og jeg tenker at nestemann umulig kan bli like urolig som hun var det første halve året...

[SummerJoy]

Har 25 mnd mellom mine. Jeg syns det er veldig slitsomt, men også veldig morro. Syns fordelen med å ha de tett er at vi blir raskere ferdig med bleie og småbarnsperioden, og at ungene har lekekamerat på sin egen alder. Ulempen er jo at begge er små og veldig avhengig av hjelp. Jeg syns det er mye lettere nå som eldste nærmer seg 3, hun er blitt så selvstendig nå. Noe helt annet enn da hun nettopp var blitt 2 og lillebror kom. . Men nå er jo den lille blitt en aktiv tass på 8 mnd så det går for seg ja.. Høylytt er det også, og eldste vår har alltid vært en turbo. Puh..

Jeg er passe sliten når de er i seng kan man si, men jeg tar også studier på heltid så det er kanskje ikke så rart.

Jeg tenker at hadde vi bare hatt eldste så hadde livet vært meeeget bedagelig. Det hadde vært noe HELT annet å få baby nå, enn da vi fikk. Men er glad vi slipper å "begynne på nytt". Når yngste blir litt eldre så vil det bare gå oppover..

Nå som yngste er 8 mnd er han blitt aktiv med i leken, og det er en fryd for meg å se samspillet deres. Jeg er glad de har hverandre Angrer ikke på noe, og ville gjort det samme igjen:)

Endret 11. september 2011 av SummerJoy

[_Malene]

Har 25 mnd mellom mine. Jeg syns det er veldig slitsomt, men også veldig morro. Syns fordelen med å ha de tett er at vi blir raskere ferdig med bleie og småbarnsperioden, og at ungene har lekekamerat på sin egen alder. Ulempen er jo at begge er små og veldig avhengig av hjelp. Jeg syns det er mye lettere nå som eldste nærmer seg 3, hun er blitt så selvstendig nå. Noe helt annet enn da hun nettopp var blitt 2 og lillebror kom. . Men nå er jo den lille blitt en aktiv tass på 8 mnd så det går for seg ja.. Høylytt er det også, og eldste vår har alltid vært en turbo. Puh..

Jeg er passe sliten når de er i seng kan man si, men jeg tar også studier på heltid så det er kanskje ikke så rart.

Jeg tenker at hadde vi bare hatt eldste så hadde livet vært meeeget bedagelig. Det hadde vært noe HELT annet å få baby nå, enn da vi fikk. Men er glad vi slipper å "begynne på nytt". Når yngste blir litt eldre så vil det bare gå oppover..

Nå som yngste er 8 mnd er han blitt aktiv med i leken, og det er en fryd for meg å se samspillet deres. Jeg er glad de har hverandre Angrer ikke på noe, og ville gjort det samme igjen:)

Er faktisk sånn nå, at jeg synes det er litt for lite stress nesten. Sikkert fordi datteren vår var så ekstremt krevende i begynnelsen, vi ble vant til en veldig stressende tilværelse. Selv om hun er turbo, er hun så enkel å ha med å gjøre nå. Jeg jobber ikke fullt, og har ikke lyst å gjøre det før barn(a) blir større- så kommer jo til å ha tid til to..

Endret 11. september 2011 av _Malene

[SummerJoy]

Er faktisk sånn nå, at jeg synes det er litt for lite stress nesten. Sikkert fordi datteren vår var så ekstremt krevende i begynnelsen, vi ble vant til en veldig stressende tilværelse. Selv om hun er turbo, er hun så enkel å ha med å gjøre nå. Jeg jobber ikke fullt, og har ikke lyst å gjøre det før barn(a) blir større- så kommer jo til å ha tid til to..

Ett barn er ferie i forhold til to. Syns jeg. Men det er jo logisk.. Er det ikke den ene så er det den andre liksom ..

[_Malene]

Ett barn er ferie i forhold til to. Syns jeg. Men det er jo logisk.. Er det ikke den ene så er det den andre liksom ..

Det tror jeg på..!

[Kontormus]

Jeg har jeg bare en, og det ble aldri aktuelt med en til. Men jeg etter lydnivået til mine naboer å dømme når de sto i gangen på morgenen på vei til barnehagen, så er to som ti!!

Det er fordeler og ulemper uansett hva man velger, og ingen vet hva en får eller hva en har i vente. Men tror man bør ta en skritt tilbake og se tingene i et litt videre perspektiv. Innbiler meg at barna har størst glede av hverandre der hvor aldersforskellen er liten. Å ha en 1-åring og en 3-åring er nok ikke noe latmannsliv, men slitet varer for en begrenset periode, sammenlignet med fordelene man høster på sikt.

[Gjest imli]

Når du har fått to ungar, kjem du til å meine at ein er "ferie" ja Ein er som ingen, to er som ti!

Rett under 17 mnd mellom mine. Har vore slitsomt, men ser lyset i enden av tunellen no som minsten er 2. Men minstemann har heile tida sovi dårleg om natta (og gjer det enno) og det gjer jo sitt til å bidra til at eg blir sliten. Er i tillegg åleine med dei, har vore det sida minsten var 8 mnd.

Fordelane er/har vore at

-eldstemann var for liten til å bli sjalu

-eg var så "inne i" styret med bleier og nattevåk og grining at det ikkje blei så veldig stor overgong som eg ser for meg det hadde blitt viss eg hadde fått nr 2 no som eldstemann er 3,5

-dei har alltid ein leikekamerat som er nære i alder, og dei har leika fint saman heilt sida minsten byrja å røre litt på seg

-dei legg seg til same tid og har lik døgnrytme

[lille katt]

Jeg synes 2 års mellomrom er fint hvis det er snakk om å få nr. 2. Det vanskeligste med å få nr. 2, var at jeg måtte dele oppmerksomheten, forlate babyen ofte, fordi eldstejenta var overalt og måtte følges opp ganske tett. Ellers synes jeg aldersforskjellen er perfekt på mange måter, som mange har gitt gode eksempler på her.

Nå som jeg har 3, synes jeg at 2 barn er ferie . Og når vi har de to eldste på overnatting, er det som å ha barnefri . Å få nr. 3 to år etter nr. 2, synes jeg kanskje var litt vel krevende. Men hvis man satser på å ha to barn, er det absolutt en aldersforskjell å anbefale.

[Humbug?]

Vi har fire år mellom våre. Perfekt både for oss og ungene. Størstejenta var stor nok til å kunne glede seg over lillebroren da han ble født, nå er hun 10 og husker med glede at hun fikk en lillebror.

De leker godt sammen nå, finner felles interesser når det er bare de to (f.eks. Harry Potter), og vi har aldri tenkt på at vi burde gjort noe annerledes. Det var godt for oss å komme oss litt "ovenpå" etter førstemann.

[Gjest Gjest]

Veldig riktig som en sa tidligere, det har MYE om ikke ALT å si hvilken innstilling du selv har.

Jeg stiller kanskje ikke sterkest der. Må innrømme at jeg synes ett barn var strevsomt, og nå som jeg har to ser jeg jo at ett er ren luksus. Når endelig førstemann begynte å bli selvstendig og ting gikk litt av seg selv, så kom en liten en og rotet til den herlige roen :-)

For to føles til tider som ti, ihvertfall når minsten er 1 år. Kravene til hva de har behov for er forskjellige, samtidig så klarer den eldste å engasjere seg litt alene også.

Alt må eller bør planlegges mye mer, det jobber jeg konstant med :-)

Her er det fire års aldersforskjell mellom gutt og jente. Skjønner dette med å ha to tette i forhold til lekekamerat og slikt, det hadde jeg selv med min søster. Men sånne ting som aldersforskjell kan heller ikke alltid planlegges.

Som en annen sa her tidligere, når de to er alene og leker, så går det veldig fint. Har hatt og har fortsatt litt sjalusi hos eldstemann til tider, men han har også hatt godt av å lære seg å dele. Synes han har vokst veldig på å få en lillesøster. De har begge stor glede av hverandre.

Hver gang jeg ser en liten nyfødt så får jeg lyst på en til, men jeg kjenner meg selv og mine begrensninger så her stopper vi på to :-)

[Arkana]

Det er 2 år og 3 mnd mellom våre to. Nå er lillebror bare 6 mnd, så tobarnsforeldretilværelsen er fremdeles ganske ny og jeg tenker at den sjalusien vi fremdeles ikke har sett vil komme når lillebror blir mer mobil og det f.eks. blir krangel om lekene. Uansett synes jeg at det så langt har gått veldig greit. Overgangen var klart størst fra ingen barn til ett barn. Nå har vi vært heldige med tanke på at begge barna sover godt om natten og er generelt lite krevende. Storebror går i barnepark noen timer om dagen og da kan jeg konsentrere meg om lillebror. I tillegg er storebror veldig flink til å underholde seg selv, så det er klart at alt dette bidrar til å gjøre tilværelsen enklere.

[Vibi]

Jeg syns overgangen fra en til to var mye mindre enn jeg hadde fryktet. Har 23 måneder mellom mine, og var blitt advart fra alle bauger og kanter om hvor slitsomt det kom til å bli. Så jeg er positivt overrasket. Storebror har ikke vært sjalu, han er flink til å "hjelpe til", og ta hensyn til babyen. Og han har ikke noe stort problem med å forstå at jorden ikke spinner kun rundt han lenger.

Yngstejenta er 3 måneder, er rolig og grei, og sover godt både dag og natt. Så lenge man er uthvilt takler man det meste, er min erfaring.

Mulig det blir værre når hun blir eldre og mer mobil, men da har jo samtidig gutten også blitt eldre.

Er glad for at vi har to tette, og for oss var det en helt perfekt avstand. Forhåpentligvis får de mye glede av hverandre i årene framover.

[Gjest Purple Haze]

Jeg synes overgangen fra en til to gikk veldig greit, men så er det fire år mellom mine gutter. I utgangspunktet ønsket jeg to tette og så en til litt senere, men slik ble det ikke.

Mine har hatt veldig glede av hverandre hele tiden! Det var kun en liten periode da eldstemann kom i tenåra og pubertet at de var litt på hver sin planet, ut over det har de vært kjempekompiser og er det fortsatt. De er voksne nå.

Fire år i mellom var flott på den måten at eldstemann var såpass stor at han forsto litt mer av hva som skjedde. Han var ikke sjalu og han elsket å hjelpe til med babyen. Babyen var kjempeopptatt av storebror helt fra han begynte å feste blikket.

Det var noen av mine erfaringer med to ikke så tette

[Gjest Nuppa_]

Jeg har to år mellom mine, og det har ikke vært noe problem i det hele tatt

Men det er bedre å forberede seg på at det skal bli slitsomt, så får man heller bli overrasket underveis. Jeg trodde det skulle bli så slitsomt, for det var jo det alle andre rundt meg sa. Men Jeg ble veldig positivt overrasket

[Mamma1]

Jeg har fire år mellom.de to første og syns ikke noe om det, tror det er bedre å få de tettere eller lengre fra. De har kranglet siden minste var tre år, og nå er hun 12 rimelig slitsomt.

Attpåklatten er 14 år yngre enn eldste og 10 år yngre enn mellomste. Fantastisk! De to eldste klarer alt selv nå, og de er flinke til å hjelpe til også.

[Mamma1]

Jeg syns forresten overgangen til to var stor. Alt ble så mye mer, og følte at jeg konstant forsømte 4åringen.. Noe jeg sikkert også gjorde.