Gjest Anonymous Skrevet 30. november 2003 #1 Skrevet 30. november 2003 Hei! Er det kanskje noen flere som har det slik som meg...? Jeg er gla i musikk, og har en tendens til å ende opp sammen med gutter som spiller i rockeband. Så langt, så bra, det skulle jo være helt perfekt! MEN... Jeg er 23 år, student, og han er 21 år, arbeidsledig. Vi bor sammen og har gjort det i et halvt år. Vi elsker hverandre, og skal gifte oss til sommeren :D Han har spilt i band siden han var barn, og spiller sammen med sine barndomsvenner. De er skikkelig flinke, men ikke like flinke til å jobbe konstruktivt (spillejobber,platekontrakt osv.) Dette er jeg rimelig sikker på at kommer av at de røyker ganske mye hasj alle sammen... Jeg har selv hatt mine perioder hvor jeg har røkt mye, men føler at jeg nå begynner å bli voksen, og er lei av å være sløv og tiltaksløs hele tiden! Det siste året har jeg dermed bare røkt litt i festlige sammenhenger, og det fungerer veldig bra:) Min kjære har desverre ikke samme oppfatning... Vi har hatt x antall diskusjoner ang forbruket hans, og etter mye krangling har han lovt meg å holde seg til helgene, og stort sett klarer han det! Sånn har det vært i flere måneder nå, og det er bra. Jeg trodde at når han kuttet ned så ville han bli flinkere til å søke jobber osv. Han er mere oppegående, men søker ikke jobb i det hele tatt. Jeg blir gående rundt å mase på han, passe på at han får gjort det han skal til en hver tid. Føler meg som en tante sofie til tider Jeg synes selv at jeg er tolerant ang at han er på øving minst annenhver dag, inkludert helger. Dette er på kveldstid, HELE kvelden. Dette er jo en del av den han er, og selv om det er vanskelig å være andreprioritet til tider, så går det bra. Det jeg gjerne skulle hatt noen tips om, er hvordan jeg skal få han til å ta mer ansvar ang penger og jobb? Jeg er møkklei av å mase hver eneste dag!! Og en annen ting, hva er det som gjør at jeg ender opp med akkurat samme type tiltaksløse rockere hver gang?? Dette er nr 4! Sånn, nå har jeg fått tømt meg litt her, det føles bedre. Så kanskje noen kan hjelpe meg, eller dele erfaringer? :klø:
Gjest Anonymous Skrevet 30. november 2003 #3 Skrevet 30. november 2003 Hva med adskilt økonomi? Jo, men det blir litt vanskelig når vi begge har lite penger, og uregelmessig inntekt fra hans side (han har akkurat fått sosialstønad, og får ellers hjelp fra foreldrene).
Gjest sexysadie Skrevet 30. november 2003 #4 Skrevet 30. november 2003 Denne rockeren din er en giddasløs friks; du bør tenke over om statusen over å være en rockers kjæreste egentlig er noe å trakte etter. Å bo ilag med en fyr som lever på foreldrene sine kan da umulig være stas....
Gjest Anonymous Skrevet 30. november 2003 #5 Skrevet 30. november 2003 Denne rockeren din er en giddasløs friks; du bør tenke over om statusen over å være en rockers kjæreste egentlig er noe å trakte etter. Å bo ilag med en fyr som lever på foreldrene sine kan da umulig være stas.... Nei, det er ikke stas.. Vi har det fint på alle andre områder, og jeg elske han, og han meg, som sagt. Har absolutt ingen planer om å gi opp! Det er derfor jeg skriver inn her...
Gjest sexysadie Skrevet 30. november 2003 #6 Skrevet 30. november 2003 Hva med å bare være kjærester og ikke samboere da?
Gjest Anonymous Skrevet 30. november 2003 #7 Skrevet 30. november 2003 Hva med å bare være kjærester og ikke samboere da? :o Har det noen gang fungert?? Ser ikke for meg at vi skal flytte fra hverandre, og fortsatt være sammen. Er det noen som har erfaring med dette? Kunne vært interessant å hørt!
14062003 Skrevet 30. november 2003 #8 Skrevet 30. november 2003 Det later til at dere har en utfordring hva forståelse dere imellom og gjensidig respekt gjelder. Om jeg tar feil, så skyt meg, men jeg synes at det står i ganske så klar tekst i ditt innlegg. Husk at du aldri, aldri, aldri kan få noen andre til å forandre seg. ALDRI! Jeg vil si at man skal ikke ha et ønske om å forandre den andre heller. Man er jo selvstendige individer selv om man er glad i noen. Man skal ikke behøve å oppgi noe av seg selv for å bli elsket. Det at man selv ønsker å gjøre ting mer positivt og ta vekk enkelte uvaner og finpusse litt på holdning/språk el. kan derimot være akseptabelt. For man skal jo ha et liv sammen også, selv om man er selvstendige individ. Mao: din elskede bør selv ønske å gjøre deres samliv bedre, for at det skal bli bedre. På samme måte må du ønske å gjøre deres samliv bedre for at det skal bli bedre. Jeg er sikker på at det er noe du også kan gjøre for at dere skal få det bedre sammen, selv om han kanskje må ta de største stegene. Angående hvorfor du ender opp med samme typer hver gang vil jeg slenge ut en påstand om at det er fordi du føler det er trygt. Ikke sånn at det er et trygt miljø eller trygge, staute karer du finner deg, men det er noe du kjenner. Det er noe du vet hvordan fungerer. Ville ikke du være redd for å hoppe i fallskjerm første gangen? Vel, den 10. gangen kanskje du ikke synes det er så mye å være redd for lenger (bare spenning). Man lærer seg hva man kan forvente og hvordan situasjoner skal takles ettersom man gjør ting flere/mange ganger. Jeg vil ikke gå så langt å si at du har "lært" disse situasjonene som barn, men jeg har lest en bok som forklarer hvorfor barn av alkoholikere ofte finner seg en partner som er/blir alkoholiker/rusmisbruker. De gjør det helt uten å skjønne hvorfor - og selvfølgelig uten å velge det med viten og vilje. Men det gjøres fordi situasjonene er kjente og dermed trygge. Høres sprøtt og sykt ut, men det kan faktisk også virke logisk (i alle fall når man leser den psykiske ganske så fullstendige forklaringen på dette)... Mine råd må være, og skyt meg om du ikke liker dem, de er mine råd fra mitt ståsted, som kan være noe helt annet en riktig! - Tenk gjennom hva du vil med livet ditt. Sett gjerne opp 10 punkter som er viktige for deg. - Se for deg ditt liv om 10 år, vil denne mannen være der? - La din mann din fortelle om hva han ønsker med sitt liv. Be gjerne også ham om å sette opp 10 punkter som er viktige for ham. - La din mann fortelle om hvordan han har tenkt å oppnå sine mål i livet. - Diskutér (det vil si at begge må ha en mening) med mannen din om hvordan deres felles mål skal nås. - Del opp disse store målene i mange små mål. - Bestem i fellesskap tid og sted for enkeltmål (delmål av store mål). - Forvent ikke at han skal forandre seg alene, men husk at både han og du skal ha et selvstendig liv sammen. - Dersom han, eller du, ikke oppfyller enkeltmålene (delmålene), ta dere en alvorlig samtale igjen og vurdér målene i fellesskap på nytt. - Dersom en eller begge stadig bryter veien til målene, må en eller begge ta hele forholdet opp til evaluering. For meg, som aldri har vært borti noe ulovlige rusmidler, virker det litt sykt å stole på en som du ser lite til, men som sier at han ikke ruser seg på hverdager lenger. På meg virker han som en giddalaus fyr som bare fokuserer på det festlige; rocking og rusing. Andre må jobbe for maten?! Åjada, jeg er fullt klar over at sosialkontoret (og trygdekontoret for den del) skal og bør hjelpe folk som trenger det. Mange trenger det! Men det finnes også de som ikke burde ha fått støtte; rett og slett fordi de er latsabber. Om din mann er en latsabb må du selv avgjøre, jeg kan ikke avgjøre det etter noen setninger her på KG. Ærlighet, åpenhet, fellesskap og å stole på sin partner er viktig, mener jeg.
Gjest Anonymous Skrevet 30. november 2003 #9 Skrevet 30. november 2003 Denne rockeren din er en giddasløs friks; du bør tenke over om statusen over å være en rockers kjæreste egentlig er noe å trakte etter. Statusen er da det siste jeg bryr meg om! Hvis det var tilfellet hadde jeg vært sammen med en lege
14062003 Skrevet 30. november 2003 #10 Skrevet 30. november 2003 Og dersom noen skulle begynne å lure, så kan jeg definitivt anbefalte PREPkurs! Det koster 1200kr og er vel verdt både pengene og timene kurset varer! Men man må gå på kurs med en åpen holdning om å reformulere seg selv og partneren litt. Vel, kanskje heller reformulere sitt syn på seg selv, partneren og forholdet er mer riktig. På www.samlivssenteret.no kan du lese mer om PREPkursene. Ja, vi har vært på et slikt kurs. Det er ikke et kurs man tar når ting først har skjært seg (da er det lite sannsynlig at et kurs av den typen kan få forholdet på rett kjøl igjen). PREPkurs bør tas før problemene oppstår, mener jeg. Men vil man, så kan det kanskje tas når ting begynner å skjære seg også - og definitivt som et ledd i veiledning av et familiekontor. Men jeg synes ikke at det å anbefale PREPkurs passet inn i mitt forrige innlegg. Mitt forrige innlegg var liksom mer hva jeg mente og hva jeg ville foreslå. Noe av det kommer vel fra PREPkurset, men mest har jeg bare skrevet rett fra mitt eget hode.
Gjest Anonymous Skrevet 30. november 2003 #11 Skrevet 30. november 2003 Tusen takk for kloke ord, det var veldig interessant å lese det du skrev :D Kan helt sikkert være til hjelp:) For meg' date=' som aldri har vært borti noe ulovlige rusmidler, virker det litt sykt å stole på en som du ser lite til, men som sier at han ikke ruser seg på hverdager lenger. På meg virker han som en giddalaus fyr som bare fokuserer på det festlige; rocking og rusing.[/i']. Jeg vet at han ikke ruser seg på hverdager, fordi jeg ser øynene hans når han kommer hjem. De få gangene han har gjort det har jeg sett det med en gang. For han er musikken veldig viktig, og jeg (og mange, andre) mener at han har en fremtid som musiker. Dessverre er det ting som følger med i musikkmiljøet... Mange som ruser seg, mye fester, og for ikke å snakke om turne`... Gruer meg til han skal på turne` til våren. Men det går nok bra. Jeg vil med det samme presisere at vi (og hele vennegjengen), er sterkt imot kjemisk dop. Bruker ingenting som er sterkere enn hasj, marihuana.
14062003 Skrevet 30. november 2003 #12 Skrevet 30. november 2003 Jeg vil med det samme presisere at vi (og hele vennegjengen)' date=' er sterkt imot kjemisk dop. Bruker ingenting som er sterkere enn hasj, marihuana.[/quote'] Vel, for meg er det uansett dop, rus, alvorlig, farlig, skadelig og ikke minst ulovlig i Norge.
Gjest sexysadie Skrevet 30. november 2003 #13 Skrevet 30. november 2003 Statusen er da det siste jeg bryr meg om! Hvis det var tilfellet hadde jeg vært sammen med en lege Vel.... I enkelte miljøer er d større stas å være ilag med en musiker enn en lege uansett hvor lite penger han tjener for å holde liv i seg selv og familien sin...
Gundel Gaukeley Skrevet 30. november 2003 #14 Skrevet 30. november 2003 (endret) . Endret 11. februar 2013 av Gundel Gaukeley
Kid-a Skrevet 30. november 2003 #15 Skrevet 30. november 2003 Ja, jeg har vært borti en del sånne fyrer. Jeg har ikke bodd sammen med noen av dem, eller hatt laange seriøse forhold, men mange av vennene mine er av typen. De er innmari ålreite folk, smarte og flinke, kule å feste med, osv osv - men alle er like forbannet late. Og svært lite konstruktive. Jeg tror desverre at det er vanskelig å forandre på. Men det kommer kanskje når de går lei. At duden din har slutta å røyke på hverdagene er bra. Men hvis dere røyker hver helg, henger det jo litt i... nei, huff. Jeg har ingen gode tips. Bare prøv å ikke la deg påvirke i negativ retning, lev ditt liv. Kid
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå