Hvordan lære seg å bli sosialt kompetent?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 27 år som alltid har vært nokså sjenert og innesluttet av meg. Da først og fremst fremfor personer jeg ikke kjenner veldig godt og nye personer jeg møter. Merkelig nok er det enkelte personer jeg får god kjemi med, og da er jeg veldig åpen og praten går løst. Jeg ble noe mobbet på barneskolen, men ikke mye. Bare snakk om et par enkeltepisoder. Likevel tror jeg hovedproblemet er liten tro på seg selv.

Idag i en sosial setting, type møte kjentfolk på et arrangement, og prate om løst og fast, ble jeg gjort oppmerksom på min sosiale ukompetanse av en nær vennine, som heldigvis er veldig rett frem. Jeg møtte min svigerinne som jeg ikke har så veldig god kontakt med... Jeg pratet såvidt med henne i ett min. før jeg måtte haste videre. Tidligere hadde jeg pratet litt med mannen hennes også, før hun dukket opp. Etter dette møtet ble jeg gjort oppmerksom av venninen min at jeg virket totalt uinteressert, og at jeg svarte ja/nei på spørsmålene svigerinnen min spurte om. Jeg pratet ikke noen ting videre utenom det. Med mannen hennes pratet jeg normalt vil jeg si.. Venninen min sier hun ble overrasket, og at hun nesten ble småflau på mine vegner.. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har hatt noen god kjemi med denne svigerinnen min. Mulig settingen også ble så rar fordi det passerte en av mannens eksdamer, og jeg hang meg veldig opp i det. Aner ikke.. Uansett sitter jeg med en klump i magen, og ekstrem flauhet. Hva tror de egentlig om meg? Er jeg ubevisst alltid slik mot dem, og i verste fall slik mot de fleste?

Jeg har aldri hatt noen stor omgangskrets. Kanskje dette er en av grunnene til det? Finnes det noen litteratur, kurs eller generelle tips i hvordan man kan bli sosialt flinkere? Slik vil jeg absolutt ikke ha det...

Flere her inne som har det slik, så del gjerne.. Jeg føler meg som verdens største klums etter dette møtet.

[AnonymBruker]

Glem møte og tenk at neste gang du møter svigerinnen din eller noen andre, så skal du ikke svare bare ja/nei, men stille spørsmål tilbake. Jeg vet selv hvor vanskelig det er, men om du fokuserer på det så klarer du det helt fint

[AnonymBruker]

Tusen takk for det. Dersom ikke venninen min hadde gjort meg oppmerksom på det, hadde jeg vel ikke ofret det en tanke. Så godt jeg har henne.. Gjør mer mer bevvist på ting.

[AnonymBruker]

Vet du, jeg har det på akkurat samme måte! Her også er det en venninne som har gjort meg oppmerksom på det, selv om jeg visste jo at jeg var sjenert og vanskelig å bli kjent med fra før. Hun tror jeg kommer til og få problemer med å få meg venner hvis jeg flytter til en ny plass for å studere osv, og det er jeg litt redd for selv også :/ Av en eller annen grunn er jeg veldig innesluttet å vanskelig å komme inn på. Men ikke for det, jeg er veldig sosial å glad i mennesker! Så det er litt slitsomt at jeg må være så sjenert, kunne virkelig ønsket at det var noe jeg kunne gjøre med det.

[Gjest Yellow Taxi]

Du høres ikke nødvendigvis sjenert ut, men introvert. 1/4 del av mennesker er introvert og det er akkurat like naturlig som det og være ekstrovert, selvom det ikke virker sånn i det samfunnet vi lever i. Jeg tror ikke du må forandre deg, men bli konfortabel med ditt naturlige temperament. Du må lære deg å kjenne dine begrensinger og samtidig være stolt av dine sterke sider (selvom du ikke nødvendigvis har noen i en slik sosial setting, med forholdsvis ukjente mennesker). Men det viktigste er å få en forståelse for at det er greit og være deg selv, selvom det fins mange ekstroverte mennesker som på grunn av mangelfull forståelse vil kritisere deg.

Jeg anbefaler på det sterkeste boken "The introvert advantage" av Martin Olsen Laney. Ikke bry deg om den litt klysete amerikanske tittelen, den er langt fra en klassisk innholdsløs selvhjelpsbok.

Endret 11. september 2011 av Yellow Taxi