AnonymBruker Skrevet 11. september 2011 #1 Skrevet 11. september 2011 Tatovering på damer er noe av det mest harry jeg ser. Fysjameg så tacky! 2
Hoppetaujenta Skrevet 11. september 2011 #2 Skrevet 11. september 2011 (endret) Tatoveringer, uansett kjønn, er kjempeharry. Hva skal eierene gjøre den dagen de oppdager det selv? Endret 11. september 2011 av Margareth 5
Gjest Prozac Skrevet 11. september 2011 #3 Skrevet 11. september 2011 Tatoverintger, uansett kjønn, er kjempeharry. Hva skal eierene gjøre den dagen de oppdagerdet selv? Jeg synes det kan være fint på menn, men aldri på damer. Aldri. 1
Gjest Hikken Skrevet 11. september 2011 #4 Skrevet 11. september 2011 Hva skal eierene gjøre den dagen de oppdager det selv? Hva mener du?
Hoppetaujenta Skrevet 11. september 2011 #5 Skrevet 11. september 2011 Jeg synes det kan være fint på menn, men aldri på damer. Aldri.Så det er en kjønnsgreie dette altså? Et tilbehør for å være attraktiv/kul/sexy? Mange sier at de legger noe veldig personlig i tegningen de velger, for å uttrykke seg og sitt. Det kan da ikke være at dette bare er til for menn, i dine øyne? Før var det en stammetilhørighets-ting/ kanskje bevis på gjennomgåtte manndomsprøver fra en fjern verden, eller spennende bevis på at en nordmann hadde seilt på "bøljan den blå"... Hvis "folk" gjør det for å uttrykke seg selv spesielt, så er det jo ikke noe spesielt med det lengre, siden hvermannsen har det over alt. Det er en vanlig og kjedelig ting, syns jeg. I tillegg til å være dyrt, ganske ukledelig og lite gjennomtenkt for de fleste, er det et innfall der og da (en raptus et sted i livet) som neppe kommer til å holde som et standpunkt livet ut. Jo, det er bodharry, uansett kjønn. 1
Hoppetaujenta Skrevet 11. september 2011 #6 Skrevet 11. september 2011 Hva mener du?Jeg mener at når det har gått en del år og mennesket modnes enda mere, vil en også forrandre synet på "ting" som betydde mye i yngre år. Hva gjør et menneske som har fylt opp store deler av sin hud med alskens krimskrams, når denne oppdager hvor dumt det hele var og hadde gitt hva som helst for å ha det ugjort? Da er det for sent og en må leve med innfallene resten av livet. Det kan bli noe en angrer grundig på.
Gjest Hikken Skrevet 11. september 2011 #7 Skrevet 11. september 2011 Jeg mener at når det har gått en del år og mennesket modnes enda mere, vil en også forrandre synet på "ting" som betydde mye i yngre år. Hva gjør et menneske som har fylt opp store deler av sin hud med alskens krimskrams, når denne oppdager hvor dumt det hele var og hadde gitt hva som helst for å ha det ugjort? Da er det for sent og en må leve med innfallene resten av livet. Det kan bli noe en angrer grundig på. Åja sånnsett, jeg skjønte ikke helt hva du mente først det er greit for meg at folk ikke liker tatoveringer altså, man har jo forskjellig smak
MuffinsLady Skrevet 11. september 2011 #9 Skrevet 11. september 2011 Jeg mener at når det har gått en del år og mennesket modnes enda mere, vil en også forrandre synet på "ting" som betydde mye i yngre år. Hva gjør et menneske som har fylt opp store deler av sin hud med alskens krimskrams, når denne oppdager hvor dumt det hele var og hadde gitt hva som helst for å ha det ugjort? Da er det for sent og en må leve med innfallene resten av livet. Det kan bli noe en angrer grundig på. Tror du alle som har tatoveringer angrer resten av livet på at de tok dem, når de kommer til en viss alder? Du er vel klar over at svært mange tar en tatovering for å for eksempel hedre noens minne, markere en periode i livet, osv? Sant nok at det sikkert er mange der ute som tok en kjapp tur til et tatoveringsstudio i sin ungdom som sikkert angrer, men brorparten av alle med tatoveringer er fornøyde med dem resten av livet. Må nok si at du er litt trangsynt når det gjelder tatoveringer gitt. Selv har jeg to, en på korsryggen (typisk fjortisgreie, jaja, men er veldig fornøyd med den enda den er 4 år gammel) og en langs venstresiden av nakken. Denne siste er jeg veldig fornøyd med, ettersom en god veninne har tegnet den, og den har en mening 2
Gjest imli Skrevet 11. september 2011 #10 Skrevet 11. september 2011 Eg har heldigvis ingen tatoveringar. Tykkjer det generelt er mindre pent, og desse "meiningane bak" er nesten enno verre. Verkar som om folk som har det er ute etter oppmerksemd, spør du meg. Ting som er viktig for meg personleg, har eg i alle fall ikkje behov for å vise fram til heile verda. 5
MuffinsLady Skrevet 11. september 2011 #11 Skrevet 11. september 2011 Eg har heldigvis ingen tatoveringar. Tykkjer det generelt er mindre pent, og desse "meiningane bak" er nesten enno verre. Verkar som om folk som har det er ute etter oppmerksemd, spør du meg. Ting som er viktig for meg personleg, har eg i alle fall ikkje behov for å vise fram til heile verda. Så folk med tatoveringer er oppmerksomhetssyke? Hvorfor i allverden er de det? 4
Gjest imli Skrevet 11. september 2011 #12 Skrevet 11. september 2011 (endret) Kvar sin lyst, seier eg berre... Endret 11. september 2011 av imli
Gjest Anuket Skrevet 11. september 2011 #13 Skrevet 11. september 2011 Kvar sin lyst, seier eg berre... Sant så sant Mamma hater tatoveringer, jeg elsker dem. 1
Gjest imli Skrevet 11. september 2011 #14 Skrevet 11. september 2011 Så folk med tatoveringer er oppmerksomhetssyke? Hvorfor i allverden er de det? Eg tykkjer i alle fall det verkar som om mange er ute etter oppmerksemd. Type "denne tatoveringa betyr såååå mykje på meg altså, men eg vil ikkje seie kva det betyr!". Eller dei som alltid skal leggje ut om kva det betyr. Eller svære tatoveringar som dekker store delar av kroppen.Eller alle dei som tatoverar inn namna på ungane for å vise kor glade dei er i ungane sine. Ærleg talt, ein er vel like glad i ungane sine uansett om ein brenn det inn i huda eller ikkje. Eg tykkjer ofte dei såkalla betydningane blir veldig søkte. 2
MuffinsLady Skrevet 11. september 2011 #15 Skrevet 11. september 2011 Eg tykkjer i alle fall det verkar som om mange er ute etter oppmerksemd. Type "denne tatoveringa betyr såååå mykje på meg altså, men eg vil ikkje seie kva det betyr!". Eller dei som alltid skal leggje ut om kva det betyr. Eller svære tatoveringar som dekker store delar av kroppen.Eller alle dei som tatoverar inn namna på ungane for å vise kor glade dei er i ungane sine. Ærleg talt, ein er vel like glad i ungane sine uansett om ein brenn det inn i huda eller ikkje. Eg tykkjer ofte dei såkalla betydningane blir veldig søkte. Det er ikke veldig rart i at folk her inne på forumet ikke skriver i det vide og det breie om hva tatoveringene deres betyr for dem, det kan da være svært personlige grunner til at de tok en tatovering. Og hvis en skulle fortelle om hva det betyr, har det? Synes du rakker veldig ned på de med tatoveringer ved å kalle betydingene bak for søkte og kalle dem selv for oppmerksomhetssyke. 3
Gjest Anuket Skrevet 11. september 2011 #16 Skrevet 11. september 2011 Eg tykkjer i alle fall det verkar som om mange er ute etter oppmerksemd. Type "denne tatoveringa betyr såååå mykje på meg altså, men eg vil ikkje seie kva det betyr!". Eller dei som alltid skal leggje ut om kva det betyr. Eller svære tatoveringar som dekker store delar av kroppen.Eller alle dei som tatoverar inn namna på ungane for å vise kor glade dei er i ungane sine. Ærleg talt, ein er vel like glad i ungane sine uansett om ein brenn det inn i huda eller ikkje. Eg tykkjer ofte dei såkalla betydningane blir veldig søkte. Jeg er enig i at det å skaffe seg tatovering gir en viss oppmerksomhet - man har tross alt fått noe på huden som ikke er der fra før. Men jeg vil ikke si at betydningene er tullete, det blir jo omtrent som med andre ting blir det ikke? Eks. dette smykket betyr mye for meg fordi jeg fikk det av pappa. Da har jo smykket betydning for deg, men ikke resten. Sånn sett er jo tatoveringer også? Betydingen er for deg. Man kan gjerne forklare den for dem som lurer men man trenger ikke å forklare det hele tiden. 2
AnonymBruker Skrevet 11. september 2011 #17 Skrevet 11. september 2011 Eg tykkjer i alle fall det verkar som om mange er ute etter oppmerksemd. Type "denne tatoveringa betyr såååå mykje på meg altså, men eg vil ikkje seie kva det betyr!". Eller dei som alltid skal leggje ut om kva det betyr. Eller svære tatoveringar som dekker store delar av kroppen.Eller alle dei som tatoverar inn namna på ungane for å vise kor glade dei er i ungane sine. Ærleg talt, ein er vel like glad i ungane sine uansett om ein brenn det inn i huda eller ikkje. Eg tykkjer ofte dei såkalla betydningane blir veldig søkte. Jeg tror ganske få av de foreldrene som tatoverer ungenes navn på seg, mener at de er mere glad i ungene sine enn de foreldrene som ikke gjør det... Selvfølgelig blir betydningene til mange "søkte" for deg, de betyr jo ikke noe for deg! Jeg tror de aller fleste tar tatoveringer for seg selv. Nå vises ikke mine tatoveringer så godt med mindre jeg er litt avkledd, og jeg forteller ingen om meningen bak med mindre de spør, men jeg synes ikke de som har synlige tatoveringer og er stolte av dem, og vil fortelle folk om dem, nødvendigvis er oppmerksomhetssyke. Synes det er litt sårt å lese om folk som i bunn og grunn sier at tatoveringen jeg tok for å hedre min bestemor (noe jeg gjorde utelukkende for meg og henne), er oppmerksomhetssykt. 2
Gjest Hikken Skrevet 11. september 2011 #18 Skrevet 11. september 2011 (endret) Eg tykkjer i alle fall det verkar som om mange er ute etter oppmerksemd. Type "denne tatoveringa betyr såååå mykje på meg altså, men eg vil ikkje seie kva det betyr!". Eller dei som alltid skal leggje ut om kva det betyr. Eller svære tatoveringar som dekker store delar av kroppen.Eller alle dei som tatoverar inn namna på ungane for å vise kor glade dei er i ungane sine. Ærleg talt, ein er vel like glad i ungane sine uansett om ein brenn det inn i huda eller ikkje. Eg tykkjer ofte dei såkalla betydningane blir veldig søkte. Min tatovering ( trollkorset ) dekker 1/3 av underarmen, og jeg er slettes ikke ute etter oppmerksomhet. Jeg legger kun ut om hva den betyr om folk spør, jeg dytter det jo ikke på folk som bryr seg katta om tatoveringer og kroppskunst. Endret 11. september 2011 av Hikken
Gjest Hikken Skrevet 11. september 2011 #19 Skrevet 11. september 2011 Sant så sant Mamma hater tatoveringer, jeg elsker dem. Min mor gikk inn i sjokk da jeg kom hjem med min
Gjest imli Skrevet 11. september 2011 #20 Skrevet 11. september 2011 Det er ikke veldig rart i at folk her inne på forumet ikke skriver i det vide og det breie om hva tatoveringene deres betyr for dem, det kan da være svært personlige grunner til at de tok en tatovering. Og hvis en skulle fortelle om hva det betyr, har det? Synes du rakker veldig ned på de med tatoveringer ved å kalle betydingene bak for søkte og kalle dem selv for oppmerksomhetssyke. Eg meinte ikkje akkurat her på forumet, skjønner jo at ikkje alle vil leggje ut om det på internett. Men det er mange som held på sånn i det verkelege liv også. Eg rakkar ikkje ned på nokon, som sagt må folk gjerne ha tatoveringar for min del, sjølv om eg tykkjer det er stygt. Men eg har sett/høyrt om få tatoveringar som faktisk har ei logisk "meining bak". Tykkjer ofte det blir litt sånn "tatoverar ein blomst fordi mora mi som er daud likte blomster". Jeg er enig i at det å skaffe seg tatovering gir en viss oppmerksomhet - man har tross alt fått noe på huden som ikke er der fra før. Men jeg vil ikke si at betydningene er tullete, det blir jo omtrent som med andre ting blir det ikke? Eks. dette smykket betyr mye for meg fordi jeg fikk det av pappa. Da har jo smykket betydning for deg, men ikke resten. Sånn sett er jo tatoveringer også? Betydingen er for deg. Man kan gjerne forklare den for dem som lurer men man trenger ikke å forklare det hele tiden. Eg ser poenget ditt, men eg tykkjer det er ein viss forskjell på tatoveringar og t.d smykker. Eg tykkjer berre det der med å hedre nokon ved å ta ein taovering blir litt rart. Kan ein ikkje hedre den personen på veldig mange andre måtar? Ein kan sjølvsagt seie at ein tatovering er ein måte og gjere det på, men eg personleg ser liksom ikkje greia Jeg tror ganske få av de foreldrene som tatoverer ungenes navn på seg, mener at de er mere glad i ungene sine enn de foreldrene som ikke gjør det... Selvfølgelig blir betydningene til mange "søkte" for deg, de betyr jo ikke noe for deg! Jeg tror de aller fleste tar tatoveringer for seg selv. Nå vises ikke mine tatoveringer så godt med mindre jeg er litt avkledd, og jeg forteller ingen om meningen bak med mindre de spør, men jeg synes ikke de som har synlige tatoveringer og er stolte av dem, og vil fortelle folk om dem, nødvendigvis er oppmerksomhetssyke. Synes det er litt sårt å lese om folk som i bunn og grunn sier at tatoveringen jeg tok for å hedre min bestemor (noe jeg gjorde utelukkende for meg og henne), er oppmerksomhetssykt. Eg meiner som sagt ikkje at det er oppmerksemdssjukt, men at mange tek tatoveringar for å få oppmerksemd, er jo ei kjennsgjerning. Dei fleste plasserar jo taoveringa på ein plass der andre mennesker kan sjå den. Viss det utelukkande var for eins eiga del ein tok tatoveringane, ville ein vel ikkje trengt å ta dei? Ting som er så personlege at det ikkje betyr noko for nokon andre, treng me vel ikkje vise til andre mennesker heller? Min tatovering ( trollkorset ) dekker 1/3 av underarmen, og jeg er slettes ikke ute etter oppmerksomhet. Jeg legger kun ut om hva den betyr om folk spør. Men kvifor tok du tatoveringa? Berre nysgjerrig
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå