Han har aldri betalt barnebidrag

[AnonymBruker]

Kort fortalt: jeg har ikke vært sammen med barnefar siden barnet var lite, h*n er nå 13 år. Nå sitter jeg i en vanskelig situasjon, har fått et barn til og blitt alene.

Barnefar til førstefødte har aldri betalt bb, han har ikke rett å betale for han står med null i inntekt, skatt og formue for han er selvstendig næringsdrivende. Han er gift på ny og har fått tre nye barn.

Staten betaler meg 690,- i mnd, siden han ikke har inntekt og det sier seg selv at 690,- ikke er nok til å dekke halvparten av nødvendig livsopphold til en trettenåring.

Jeg har bodd sammen med han, og jeg vet han tjener masse penger svart. Han har et yrke som gjør at han på en helg kan få 50.000,- svart om han ønsker. Et lite googlesøk på navnet hans gjør og at skattemyndighetene kan se at denne mannen lever godt. Han eier (eller firmaet/nyekonen?) mange biler med høy verdi, "han" eier hus med utleiedel som han får inn penger på hver mnd. Han reiser til Syden flere ganger i året, (kun med sin nye familie, tar ikke med datteren min.)

I går skrev jeg en saklig melding der jeg forklarte at jeg ønsker en privat avtale, for å kunne beholde huset nå som jeg er alene, dette for barnas beste. Fikk til svar at det var uaktuelt.

Så hva gjør jeg nå? Noen med erfaringer?

Håper noen kan hjelpe meg.

[Sissan9]

Ser ikke at du kan gjøre noe annet enn evt. å rapportere ham til skattemyndighetene. Og det vil jo ikke akkurat bedre samarbeidsklimaet.

[AnonymBruker]

Ta en telefon til NAV Innkreving - de kan frtelle deg var du bør gjøre.

http://www.nav.no/Familie/Barnebidrag/NAV+Innkreving

[Gjest Gjest]

Hvordan er det f. eks. innkrevingen foregår?

1. Hvis en far ikke betaler så går de til arbeidsgiver og krever?

2. Hvis han er selvstendig næringsdrivende så slipper han helt unna?

[AnonymBruker]

Det er ingen trøst, men du er ikke alene.

Har også en far til barna som ikke betaler bidrag, og aldri har gjort det. Og dessverre er det ingenting NAV kan gjøre så lenge han står oppført med 0 i inntekt. Og selv tjener jeg akkurat for mye til å få noe forskuddsbidrag, så her forsørges ungene helt og holdent av meg. Og det irriterer meg at den ene kan stikke av fra ansvaret.

Det du kan forsøke er å søke bidrag ved å be dem skjønnsfastsette inntekten hans. Da setter de inntekten til 80 % av det de mener han bør kunne tjene utfra inntekt og alder.

Men har han ikke fast inntekt så har de heller ikke mulighet til å trekke ham om han ikke betaler.

[AnonymBruker]

TS her..

Dette er en fryktelig fortvilende situasjon. Jeg ønsker ikke å skape konflikt mellom meg og barnefar til førstefødte. Jeg ønsker at den lille kontakten de har, skal fortsette, og er redd for at om jeg kontakter skattemyndighetene så bruker han det mot barnet mitt, (nekter å se henne mer).

Samtidig så føler jeg at jeg MÅ sette hardt mot hardt. Han har aldri betalt, og det er ikke riktig! Situasjonen jeg sitter i nå er så vanskelig at jeg er helt avhengig av litt hjelp fra den kanten for å få økonomien til å gå rundt.

Jeg tenker: jeg ringer skattemyndighetene, hva skjer da? Vil de prioritere tid og ressurser på å "ta han"? Eller gjør de ingenting? Noen med erfaring? Noen som har prøvd og vet at det hjelper?

[Gjest gjest]

Du har hatt flere år på deg til å skaffe deg en inntekt du kan leve av, og du har aldri fått penger av han uansett. Men nå ser du han som en beleilig lommebok du kan hente fra når du ikke klarer å opprettholde den livsstilen du har?

Når han nekter å gi deg penger så vurderer du å melde han til myndighetene?? Men du gjorde ikke det når dere levde sammen og pengene kom deg til gode?

Du er ikke bedre enn han. Sorry. Du er en snylter på lik linje.

[AnonymBruker]

Du har hatt flere år på deg til å skaffe deg en inntekt du kan leve av, og du har aldri fått penger av han uansett. Men nå ser du han som en beleilig lommebok du kan hente fra når du ikke klarer å opprettholde den livsstilen du har?

Når han nekter å gi deg penger så vurderer du å melde han til myndighetene?? Men du gjorde ikke det når dere levde sammen og pengene kom deg til gode?

Du er ikke bedre enn han. Sorry. Du er en snylter på lik linje.

Dette er en korrekt beskrivelse TS, ta den til deg!

[pøbelsara]

Du har hatt flere år på deg til å skaffe deg en inntekt du kan leve av, og du har aldri fått penger av han uansett. Men nå ser du han som en beleilig lommebok du kan hente fra når du ikke klarer å opprettholde den livsstilen du har?

Når han nekter å gi deg penger så vurderer du å melde han til myndighetene?? Men du gjorde ikke det når dere levde sammen og pengene kom deg til gode?

Du er ikke bedre enn han. Sorry. Du er en snylter på lik linje.

Ærlig talt. Dette barnet har både en mor og en far. Hvorfor i all verden skal faren slippe å bidra til datterens oppvekst?

[Pinkee]

Du kan jo prøve å få en skjønnsfastsettelse av inntekt, er jo noe om at du kan krysse av for at han "tjener mindre enn hva han evner" Da kan man få større bidrag. Men, om han har stått med 0 i mange år, så er det vel lite sannsynlig dem plutselig legger på han ei stor inntekt etter skjønn.

Men, hvis du vet at han jobber svart, så bør du jo som ansvarlig samfunnsborger anmelde han til skattemyndighetene. Dem er visst ganske hissige for tiden hvis dem får en anmeldelse. Men, det vil bare medføre at han får ei stor bot, ikke at han plutsselig blir oppført med reell inntekt.

[Gjest gjest]

Ærlig talt. Dette barnet har både en mor og en far. Hvorfor i all verden skal faren slippe å bidra til datterens oppvekst?

Og hvorfor reagerer mor på farens påståtte skattesnyteri straks det er klart at hun ikke får nyte godt av pengene hans?

Hvorfor anmeldte hun ham ikke når de bodde sammen?

Om han gjorde noe ulovlig da så blir det ikke mer ulovlig bare de flytter fra hverandre.

Hun er bare ute etter hevn, og jeg synes ikke synd på en dame som har hatt 13 år på seg til å forbedre livssituasjonen sin slik at ungene hennes slipper å leve på fattiggrensa. Jeg synes mer synd på ungen som kanskje må oppleve at mamma anmelder pappa for at han ikke vil åpne lommeboka. Du snakker om prioriteringer!

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig akkurat nå at han skal betale og aldri har betalt? Det var tydligvis ikke så viktig da alt gikk på skinner for deg.

Selv om det ikke er riktig at han ikke betaler, så skurrer du i hodet mitt.

[pøbelsara]

Og hvorfor reagerer mor på farens påståtte skattesnyteri straks det er klart at hun ikke får nyte godt av pengene hans?

Hvorfor anmeldte hun ham ikke når de bodde sammen?

Om han gjorde noe ulovlig da så blir det ikke mer ulovlig bare de flytter fra hverandre.

Hun er bare ute etter hevn, og jeg synes ikke synd på en dame som har hatt 13 år på seg til å forbedre livssituasjonen sin slik at ungene hennes slipper å leve på fattiggrensa. Jeg synes mer synd på ungen som kanskje må oppleve at mamma anmelder pappa for at han ikke vil åpne lommeboka. Du snakker om prioriteringer!

Vet du, dette synes jeg er skikkelig lavmål. TS forteller at hun har vært alene i mange år. Barnefaren tar ikke ansvar, har ikke samvær og betaler ikke bidrag, fordi han tilsynelatende er uten inntekt samtidig som han tydeligvis lever greit med hus og biler. Jeg leser overhodet ikke innlegget som om TS vil ha hevn. Hun oppdrar og forsørger deres felles barn alene - noe som kan være ganske trangt, og særlig når barna blir tenåringer er det dyrt å forsørge dem.. Hvorfor i all verden synes du det er hennes ansvar alene å oppdra og finansiere barnets oppvekst? Far har like mye ansvar for å ta seg av barnet på alle måter som moren har. Også forsvarer du at han snyter ivei for å lure seg unna forpliktelsene sine, samtidig som du fordømmer mor for at hun ikke har gjort mer for å forbedre livssituasjonen? Hvorfor skal han slippe unna og moren skjerpe seg?

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke nølt ett sekund med å rappotere han videre til skattemyndighetene!

Det er ikke rettferdig at han som tjener mye bedre enn deg skal unngå å betale!

Han høres ut som en uansvarlig drittsekk som hadde trengt å bli satt på plass å tvunget til å ta ansvar for seg!

[xinnia]

Min x gjorde det samme som din - han ble skjønnslignet, (da firmabil og alle slike gode er skattbar inntekt)

Men det hjalp ikke noe annet enn at han opparbeidet seg en stor gjeld til meg og staten.

Jeg så aldri noe til de pengene - og nå som barna har blitt over 18 år har gjelden gått over til de.

Så dersom han endag skulle finne på å betale er det barna som får pengene.

Det er kjipt og være 100% enestående mamma, men har du klart deg så langt ville jeg kanskje latt det være. Det blir bare en haug av irritasjoner og frustrasjoner av å kjøre gjennom prossessen- og enda mer når han da ikke betaler.

NAV innkreving gjør dessverre ikke noe -vet ikke hvor mange ganger jeg har ringt de med tips om ditt og datt. Men de er bundet til en haug av lover og regler. Det er dessverre IKKE straffbart å ikke sørge for sine barn. Og svar jeg får fra NAV innkreving - han ligger i køen...

Det tok 3 år fra han ble anmeldt av NAV innkreving til det ble tatt ut tiltale - rettsaken møtte han aldri til- og der stoppet det.

Nå gidder vi ikke mer - hverken barna eller jeg forventer noen gang at de skal få hva de rettmessig har krav på.

[AnonymBruker]

TS HER..

Jeg er heldigvis sterk nok til å le av påstandene om at jeg er hevnsyk og bare ute etter pengene til barnefar. Jeg er også såpass klar i hodet at jeg vet at jeg burde sagt ifra til skattemydighetene den gangen jeg levde sammen med han, (for ti år siden), men hvem gjør det? Har dere noen gang hørt om en samboer som ringer og annmelder mannen hun bor sammen med og elsker for skattefjusk?

Jeg har hatt ny samboer i nesten åtte år. Nå er saken den at han var utro, og jeg kan ikke leve sammen med han lenger. Han har hjulpet meg i alle år med tanke på den daglige økonomien til mitt eldste barn, (ære være han for det), så har jeg sluppet å "mase" på barnefaren hennes om hjelp økonomisk. Han har aldri betalt ett øre.

Nå er mitt største ønske i livet å klare å beholde huset. Derfor trenger jeg alle kroner og ører jeg kan få nå, så jeg slipper å betale 11.000 i husleie, at de pengene heller kan gå inn i eget hus!

Noen ytrer at jeg har hatt god tid til å skaffe meg utdanning og jobb. Jeg må bare le og riste på hodet! Jeg har fire års høyskoleutdanning, jobber 100% og tjener forholdsvis godt. Men det er likevel ikke greit at barnefaren til eldste skal leve som en konge, uten å hjelpe økonomisk datteren sin, spesielt i en situasjon som nå, der jeg kan risikere å måtte flytte i en kjellerleilighet istedenfor at hun fortsatt får bo i huset hun har bodd de siste seks år!

Det er ikke det at han ikke har bidragsEVNE, men han mangler fullstendig bidragsVILJE! Og viss noen mener det er greit, så håper jeg for Guds skyld at dere aldri må sitte i samme situasjon som jeg gjør noen gang. Da må dere bite dere hardt i leggen, og svelge mange kameler, for jeg er HELT sikker på at dere hadde gjort det samme som jeg gjør nå: å kjempe for meg selv om (spesielt) mine barns fremtid, både tryggheten ved å bo i eget hjem og økonomisk!!!

Takk..

[Gjest gjest]

Det forandrer ikke faktum at du istedet for å sørge for deg selv og ta grep på egen hånd så har du og ungen din i alle år vært avhengig av en samboer for å klare dere.

Når han da forlater deg (eller hvordan det gikk til) så fortsetter du på samme måte- ved å unngå å ta ansvar for situasjonen ved å dytte regninga over på en annen mann. Denne gang barnefaren.

Kudos til 4 år på høyskole, men bakkekontakten din er dårlig om du ikke ser at du har for mange utgifter i forhold til inntekt. Så din løsning på "problemet" (som i aller høyeste grad er selvpåført) er å vurdere anmeldelse av barnefaren?? Ser du virkelig ikke offermentaliteten din?

En skilsmisse/et samlivsbrudd fører nødvendigvis med seg negative økonomiske konsekvenser, og du er ikke den første som har måttet vurdere å flytte til billigere bopæl. Du er ikke unik. Det er desverre heller ikke noe unikt i ditt ressonement ved at ditt problem nå blir barnefars problem.

Selvfølgelig er det ikke noe ok at han ikke tar ansvar for ungen sin, men som du selv sier så har han aldri gjort det. Men nå, når du finner det beleilig pga økonomien, så skal han stilles til veggs koste hva det koste vil.

Jeg har selv vært alenemor med 2 barn, og jeg har vært igjennom samme kjipe prosess som deg, så tro meg når jeg sier jeg vet hvordan det føles å måtte velge mellom middag og bleier...

[Gjest Regine]

Så gjest, du mener altså at det er helt ok at en far IKKE trenger å bidra til sitt barns forsørgelse, det er altså kun mors ansvar og plikt? Da har du vel alltid nektet å ta imot bidrag fra dine barns far, siden den økonomiske forsørgelsen er ditt ansvar alene...

[Gjest Gjest]

Så gjest, du mener altså at det er helt ok at en far IKKE trenger å bidra til sitt barns forsørgelse, det er altså kun mors ansvar og plikt? Da har du vel alltid nektet å ta imot bidrag fra dine barns far, siden den økonomiske forsørgelsen er ditt ansvar alene...

Det argumentet er helt tomt Regine. Det omhandler ikke sakens kjerne.

Hva tror TS at hun skal kunne oppnå her? En barnefar som evt står tiltalt for skatteunndragelse sånn at hun kan få et par tusenlapper ekstra i måneden? Ser du ikke hva hun skriver; at hun i 13 år har klart seg selv (ergo; hun vet at han er en type som ikke tar ansvar) men at nå som hennes coforsørger har vært utro så trenger hun en annens lommebok. Hennes egen er ikke stor nok...

Så i stedet for å ta noen grep på egen hånd så velger hun å dumpe situasjonen over på barnefaren. Hvor i all verden har hun gravd ned stoltheten sin?

Og videre; om hun får presset noen tuselapper fra barnefaren så sitter hun fremdeles i en situasjon med stram økonomi. For hvis det er slik i dag at hun ikke kan beholde huset og samtidig ha råd til andre nødvendigheter så er det jo helt soleklart at hun må ta et skikkelig grep om økonomien. Det er ikke på død å liv å karre seg fast til en bopel på samme måte som at man ellers ikke bruker over evne.

[Gjest Gjest]

Vil TS kunne beholde huset med 2000 kr i bidrag. Regenr med at BF vill kreve samvær elv om han ikke har hatt det før. Barnet på 13 år kan selv bestemme mye ang.samvær. Sett at baret ikke ville ha samvær sp blir det ikke dette.

Tror ikke BF denne BF ville betale bidrag på 4-5 tusen kr.

Dette vitner også om at barnebidraget ikke nyttes fullt ut til det skal om det er det som skal til for å beholde huset.

Ts er selv er resurssterk person da hun har høyskoleutdannesle så hun burde skjønne at det ikke er noen menneskerett å bo enebolig.

Synes argumenetet med å beholde en enebolig gjør TS taper annsikt.

Videre forsvarer jeg ikke BF holdninger til barnebidrag.Men hva er det som gjør han er oppført med null i inntekt og skatt. Hvis det er pga.barnebidraget som lurer jeg velsdig. Denne situasjonen hindrer skatteinngang til landet. Er landet tjent med det, nei her er det tap tap situasjon.

Legger BF ned sin virksomhet er det også en tap,tap,tap situasjon da det gir ringvirkninger i form av arbeidsplasser og inntekt til annen næring som han sammarbeider og handler med.

Det jeg sterkt lurer på, hva er fornanledningen til at han ikek vil betale barnebidrag?

Var det et opprivende brudd der han følte seg utrettferdig behandlet?

Var barnet ikke planlagt?

Var dere ikke i et parforhold når du ble gravid?

Alt dette og mer vil være avgjørende for hans valg til ikke å betale barnebidrag.