Tennåringsbarn

[Gjest tennåringsmor...]

Hei

Har vært samboer i litt over et år nå og vi har barna annen hver uke.

Jeg har et barn på 14 og han to på 13 og 14 år. Før vi ble samboere hadde mitt barn plikter han måtte gjøre, ta ut av oppvaskmaskinen, ut med søppla legge på plass klærne sine fra vaskerommet, kutte salat etc men etter at vi ble samboere er det nesten helt slutt på det.

Hans barn hjelper ikke til med noen ting, hvis en spørr om help får en et nei, eller det hvar jeg som gjorde det sist. Min gutt sykkler til og fra skolen, mammaen til hans barn kommer og henter dem så de blir kjørt til og fra skolen. Min gutt må gå til og fra kompiser, aktiviteter. Hans barn blir kjørt. Moren bor under en kilometer fra oss men barna blir kjørt mellom husene.

Dette irriterer meg mere og mere, gutten min har også kommentert det noen ganger nå for han ser tydelig forskjellsbehandlingen men jeg mener at de ikke har vondt av å bevege seg.

Tror det eneste de kan er å sitte foran dataen og sminke seg, er ikke med på noen aktiviteter (klarer ikke å skrelle sine egne poteter engang) Har prøvd å ta det opp med sambo men blir bare avfeid.

Føler meg som ei sur stemor men det hvar godt å få det ut.

SKAL IKKE TENNÅRINGSBARN HJELPE TIL HJEMME? Og tror ikke det er bra å sy silkeputer under armene dems....??? Håper på innspill her..B-)

[AnonymBruker]

Min fjortis hjelper til, men hun må enten bes eller hun gjør det på eget iniativ hvis hun vil oppnå noe.

Men hjelpe til skal hun, så det blir ofte "masing" her i huset.

Hun kan endel husarbei og vaske klær. Dette har jeg lært henne sånn at den dagen hun skal bo for seg selv, så vet hun at det må gjøres + at hun klarer det.

Ellers syns jeg du fant mange feil ved stebarna dine. Er du sikker på at du ikke er ekstra på vakt for å legge merke til ting du kan "ta de" for?

[Gjest TS]

Min fjortis hjelper til, men hun må enten bes eller hun gjør det på eget iniativ hvis hun vil oppnå noe.

Men hjelpe til skal hun, så det blir ofte "masing" her i huset.

Hun kan endel husarbei og vaske klær. Dette har jeg lært henne sånn at den dagen hun skal bo for seg selv, så vet hun at det må gjøres + at hun klarer det.

Ellers syns jeg du fant mange feil ved stebarna dine. Er du sikker på at du ikke er ekstra på vakt for å legge merke til ting du kan "ta de" for?

Hei. Er fullt klar over at andres barn feil og mangler er mere irriterende enn egne barns feil og mangler :)Har alltid den setninga i bakhodet men det ER stor forskjell på ungene her og stor forskjell på barneoppdragelse....

[AnonymBruker]

Hei. Er fullt klar over at andres barn feil og mangler er mere irriterende enn egne barns feil og mangler :)Har alltid den setninga i bakhodet men det ER stor forskjell på ungene her og stor forskjell på barneoppdragelse....

Hva sier barnas far til dette da?

Syns han det er ok at barna hans ikke løfter en finger, eller vil han gjerne at de skal hjelpe til?

[Gjest grønnfi]

"ta" stebarna.........

Hva f... er det for en påstand?

Nå er det engang slik at man ofte ser splinten hos andre og ikke bjelken hos seg selv, og ja det er lettere å se feil hos andre. Men tydelig forskjellsbehandling mellom egne og stebarn er vanskelig å forholde seg til. Ofte vil ikke den andre forelderen forstå hvordan husholdet er i "det andre huset" vi oppdrar barna forskjellig, men man må da få lov til å lufte frustrasjonene her inne uten å bli beskyldt for å skulle "ta" ungene.

Jeg opplever iallefall at mine stebarn prøver seg for hva det er verdt når de er her. Alt fra "mamma sier at vi ikke trenger" til "mamma sier du ikke bestemmer" Mine unger gjør husarbeid og lufter hund. Hans ser tv og spiller data. Klart mine ser at det er en forskjellsbehandling og sier at de føler det urettferdig, tiltross for en aldersforskjell.

Så dere mødre der ute som ikke aksepterer stemor-ta dere ei pære, og forsøk å oppdra ungene til å ta del i den nye familien

[Gjest Gjest]

Hva sier barnas far til dette da?

Syns han det er ok at barna hans ikke løfter en finger, eller vil han gjerne at de skal hjelpe til?

Har prøvd å "lufte" det for ham men får ikke noe gehør.

I går før ungene kom sa jeg: "at nå er det ei ny uke med hottelldrift" men det hvar han ikke enig i.

[Gjest Gjest]

Hva sier barnas far til dette da?

Syns han det er ok at barna hans ikke løfter en finger, eller vil han gjerne at de skal hjelpe til?

...og hvis jeg får til svar at "jeg gjorde det sist" og jentungen masjerer inn på rommet så er faren enig med henne det....men jeg kan ikke bare spørre guttungen min...med det resultat at jeg gjør det heller selv...

[AnonymBruker]

Har du vurdert å ta å streike? har hørt at det kan hjelpe med late tennåringer.bare se på tv og gjør ting du har lyst til.så skal di se kor lite som blir gjort.du trenger en pause du også. ingen selfølge at du skal stå for alt når det er mangen andre voksne barn i huset som kan klare det like fint!

pleier mannen din å rydde,vaske og lage mat og sånt foresten ? for virker jo som det er du som må gjør alt.

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å sette dere ned å orntlig prate sammen når barna ikke er tilstede? Kan nok være mer effektfull enn å si til far at "nå er det ny uke med hotelldrift"

Kan hende han da føler at du "hakker" på barna hans, mens din får gå fri fra kritikk.

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å sette dere ned å orntlig prate sammen når barna ikke er tilstede? Kan nok være mer effektfull enn å si til far at "nå er det ny uke med hotelldrift"

Kan hende han da føler at du "hakker" på barna hans, mens din får gå fri fra kritikk.

Jeg glemte visst å få med om dere har pratet orntlig sammen om hva dere vil at barna skal gjøre, hvilke regler som gjelder hos dere osv...

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt en prat med sønnen og sagt at du kun bestemmer over han og vil fortsette med de plikter han har hatt inntil nå. Han er så stor at han skjønner og ser. Har hatt samme problemet men da gikk det mer på ting, klær og grenser. Tenåringene hadde ingen problemer med å godta at det var forskjeller. Akkurat det i forhold til å hjelpe til hjemme så er det bare å si at alle må bidra f.eks. ved middagslaging.

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt en prat med sønnen og sagt at du kun bestemmer over han og vil fortsette med de plikter han har hatt inntil nå. Han er så stor at han skjønner og ser. Har hatt samme problemet men da gikk det mer på ting, klær og grenser. Tenåringene hadde ingen problemer med å godta at det var forskjeller. Akkurat det i forhold til å hjelpe til hjemme så er det bare å si at alle må bidra f.eks. ved middagslaging.

Så blir det oss to mot de tre andre liksom. Veldig voksent.

Jeg har mer tro på at ts og mannen setter seg ned å tar en prat om hva de vil at ungene skal hjelpe til med å hvilke regler som gjelder hos dem.

Så kan de samle hele flokken å ta et familiemøte der alle ungene får komme med sine innspil, for deretter å bli enige alle sammen om hvordan deres hverdag skal organiseres.

Jeg har inntrykk av at ts og mannen ikke har satt seg ned å pratet om dette, men at ts kommer med hint og slengbemerkninger om mannens barn. For det første så er det sårende for mannen, og for det andre så tar ikke menn hint, de tar kun klare beskjeder.

[AnonymBruker]

"ta" stebarna.........

Hva f... er det for en påstand?

Nå er det engang slik at man ofte ser splinten hos andre og ikke bjelken hos seg selv, og ja det er lettere å se feil hos andre. Men tydelig forskjellsbehandling mellom egne og stebarn er vanskelig å forholde seg til. Ofte vil ikke den andre forelderen forstå hvordan husholdet er i "det andre huset" vi oppdrar barna forskjellig, men man må da få lov til å lufte frustrasjonene her inne uten å bli beskyldt for å skulle "ta" ungene.

Jeg opplever iallefall at mine stebarn prøver seg for hva det er verdt når de er her. Alt fra "mamma sier at vi ikke trenger" til "mamma sier du ikke bestemmer" Mine unger gjør husarbeid og lufter hund. Hans ser tv og spiller data. Klart mine ser at det er en forskjellsbehandling og sier at de føler det urettferdig, tiltross for en aldersforskjell.

Så dere mødre der ute som ikke aksepterer stemor-ta dere ei pære, og forsøk å oppdra ungene til å ta del i den nye familien

Hissig på morrakvisten ser jeg

[Mamma1]

Jeg er faktisk glad at jeg ikke har stebarn.. Jeg hadde eksplodert av noe sånt. Jeg hadde krevd at de skulle bidra alle sammen. Når de også kaller det hotelldrift så vet de at det ikke er verken riktig eller normalt.

[altflyter]

Får de ukepenger av noe slag? Er det muligheter for at ditt barn kan få mer enn de andre siden h*n faktisk gjør noe i huset? Kanskje de tar mer intiativ da?

[Gjest Illiya]

Hei

Har vært samboer i litt over et år nå og vi har barna annen hver uke.

Jeg har et barn på 14 og han to på 13 og 14 år. Før vi ble samboere hadde mitt barn plikter han måtte gjøre, ta ut av oppvaskmaskinen, ut med søppla legge på plass klærne sine fra vaskerommet, kutte salat etc men etter at vi ble samboere er det nesten helt slutt på det.

Hans barn hjelper ikke til med noen ting, hvis en spørr om help får en et nei, eller det hvar jeg som gjorde det sist. Min gutt sykkler til og fra skolen, mammaen til hans barn kommer og henter dem så de blir kjørt til og fra skolen. Min gutt må gå til og fra kompiser, aktiviteter. Hans barn blir kjørt. Moren bor under en kilometer fra oss men barna blir kjørt mellom husene.

Dette irriterer meg mere og mere, gutten min har også kommentert det noen ganger nå for han ser tydelig forskjellsbehandlingen men jeg mener at de ikke har vondt av å bevege seg.

Tror det eneste de kan er å sitte foran dataen og sminke seg, er ikke med på noen aktiviteter (klarer ikke å skrelle sine egne poteter engang) Har prøvd å ta det opp med sambo men blir bare avfeid.

Føler meg som ei sur stemor men det hvar godt å få det ut.

SKAL IKKE TENNÅRINGSBARN HJELPE TIL HJEMME? Og tror ikke det er bra å sy silkeputer under armene dems....??? Håper på innspill her..B-)

Den overordnede greia her, og som du har vært på god vei til med ditt barn, er at barn skal forberedes på å bli voksne, selvstendige mennesker. Det er faktisk det som er jobben vår som foreldre, men det ser ut til å bli glemt av stadig flere.

Blir de voksne og selvstendige av å bli kjørt når det er 1 km vei?? Eller ved å ikke ha plikter som medfører at ting går greiere i hjemmet? Blir de det av å oppleve at alle står på pinne for dem og oppfyller alle deres ønsker? Blir de voksne på det viset, får de virkeligheten slengt i trynet som en knyttneve, og de ender opp med angst og depresjoner for at verden ikke er like tilretteleggende som før. Gradvis ansvar og selvstendighet fører til at de greier seg bra. Så som sagt, har du vært inne på rett kurs, men du vil også få problemer med din om du føyer deg nå.

Barn i den alderen har faktisk godt av at alt ikke er like behagelig hele tiden, og at de selv må stille opp for at ting blir gjort eller for å få ting. F.eks er det en selvfølge å gjøre ting hjemme. Nekter man på det, kan også de voksne nekte på å gjøre det behagelig for de unge ved f.eks nekte kjøring.

Hvem har vondt av det? En får se konsekvenser av egen handling, og får ikke puter sydd oppunder armene.

Tenåringer har ikke vondt av å ikke bli kjørt, og å ikke delta i husarbeid! De har faktisk godt av å kjenne på denne ubehageligheten, for det lærer dem at livet ikke bare snurrer seg rundt dem, og at noe kan være ubehagelig av og til.

Sånn er jo livet, og det er det de skal ut i på egen hånd om ikke lenge.

[lille-lure]

Illiya: kunne ikke vært mere enug! Bra skrevet!

[Gjest grønnfi]

Hissig på morrakvisten ser jeg

Alltid hoppende forbannet når det gjelder diskusjon om stebarn

[lille-lure]

Alltid hoppende forbannet når det gjelder diskusjon om stebarn

Hvorfor det??

[AnonymBruker]

Jeg synes du har grunn til å reagere, jeg. Det var ikke mye du forlangte heller, så og si ingenting egentlig. Jeg gjorde ikke så fryktelig mye da jeg var tenåring og bodde hjemme, men jeg sa da virkelig ja når noen spurte om jeg kunne gjøre noe!! Uansett om jeg hadde så veldig lyst til det, eller ikke. Det trodde jeg egentlig var en selvfølge og normal høflighet. Jeg går ut fra at det er enkle ting som å måke snø, lage mat en dag, gå ut med søpla, støvsuge litt eller lignende, og det er ting man burde gjøre alle sammen. Selv om foreldrene sikkert gjør mer av det enn ungene, burde de da virkelig hjelpe litt til, de også!