Vi vil spare til bolig, men han vil ikke spare sine penger

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har bodd sammen i leie leilighet en stund, men nå ønsker jeg å se fremover mot et huskjøp. Han tjener rundt 18 000 utbet etter skatt, og jeg rundt 13 000 etter skatt. Vi bor sammen, men har på en måte litt separat økonomi, han bruker sine til overs penger til bil, bildeler, reiser, kjøper seg dyre ting osv. Jeg bruker mine penger til å stappe inn på en sparekonto, jeg vil ha hus en dag. Han er veldig enig i ideen om å spare sammen, men likevel ikke. Han mener han må være fri til å bruke pengene sine slik han vil, det er jo helt greit.

Men hva gjør vi den dagen jeg står der med 200 000 i egenkapital og han bare 50 000? Er det rettferdig at jeg skal spare mest, ha mest, og vi skal eie hus like mye? Selv om vi ikke skulle gå fra hverandre synes jeg det er litt kjipt at jeg sparte og spinka mest, mens han med høyere inntekt, brukte pengene sine på biler og sånt.. Hva skal vi gjøre?

Hva mener dere?

[QueenPenelope]

Da går dere inn med ulik eierandel i huset. En prosentsats for deg, og en annen for han, som gjenspeiler innsatsen dere har lagt ned i å spare.

Kanskje det vil motivere han til å spare dersom du sier at det blir løsningen?

La oss si at dere kjøper hus til 1,5 mill. Du har 200 000 i egenkapital, han har 50 000.

Dere må dermed låne 1 250 000, som dere begge er ansvarlige for, 50/50.

Din andel i boligen: 625 000 (50% av lånet) + 200 000 (egenkapital) = 825 000

Hans andel i boligen : 625 000 + 50 000 = 675 000

Dermed går du inn med en eierandel på 55%, mens han får en eierandel på 45%. Dette vil gjenspeile den innsatsen du har lagt ned i å spare til egenandel.

Selges huset, vil du få 55% av overskuddet, mens han får 45%.

[AnonymBruker]

Hvis du spytter i mest, skal du selvsagt også eie mest, det er bare idiotisk å tenke noe annet. Hvis det er greit for deg og for ham, ser jeg ikke problemet med at du sparer og ikke han. Hvis det er viktig for dere å eie like mye, eller at han ser for seg at dere skal ha en "samlet sparing" som han skal ha like stor eierandel i selv om han sparer mindre, har dere et problem.

[AnonymBruker]

Takk dere, da er jo problemet løst, for meg Om han vil eie huset 50/50 med meg, får han begynne å spare slik at det blir det. Nå er ikke jeg lenger så bekymret for den delen. Om jeg en dag står der med mest penger, så er det også jeg som eier mest av huset.

[AnonymBruker]

Akkurat. Hvis han ikke vil spare for egen kapital til huskjøp, kanskje vil han bidra med å pusse opp, kjøpe møbler, osv?

[AnonymBruker]

Akkurat. Hvis han ikke vil spare for egen kapital til huskjøp, kanskje vil han bidra med å pusse opp, kjøpe møbler, osv?

Ja, det kan han jo velge selv. Jeg vil iallefall ikke tillate noe 50/50 så lenge vi ikke har spart like mye. Han velger selv hva han skal bruke pengene sine på, jeg tjener langt mindre og sparer langt mer, så ingen unnskyldning der..

[effy]

Han tjener nesten 1/3 mer enn deg og vil ikke spare? Skriv for all del en samboerkontrakt når/hvis dere kjøper bolig sammen.

[Gjest Illiya]

At du sparer, men ikke han, vil jo ikke ha noen effekt før dere evt skal gå fra hverandre. Det er da (om det skjer) at du vil få utbetalt ditt overskudd, mens han sitter igjen med mindre. Om det ikke skjer, har det jo ingen praktisk konsekvens for han å ikke spare. Da har jo du gjort hele jobben, som fører til at dere i det hele tatt får lån (det trengs egenkapital), mens han har fått sveve rundt og bruke penger på det han vil i øyeblikket.

Er det rett da?

Endret 10. september 2011 av Illiya

[Cata]

Støtter de andre som har svart. Det mest logiske er at når dere en gang kjøper hus så fordeles eierbrøken etter størrelsen på innskuddet slik som QueenPenelope beskriver det i innlegg 2. Da får dere begge ansvar for hver deres del av lånesummen, men du får et forsprang fordi du har "betalt inn" til sparekonto for egenandel på forskudd.

[AnonymBruker]

At du sparer, men ikke han, vil jo ikke ha noen effekt før dere evt skal gå fra hverandre. Det er da (om det skjer) at du vil få utbetalt ditt overskudd, mens han sitter igjen med mindre. Om det ikke skjer, har det jo ingen praktisk konsekvens for han å ikke spare. Da har jo du gjort hele jobben, som fører til at dere i det hele tatt får lån (det trengs egenkapital), mens han har fått sveve rundt og bruke penger på det han vil i øyeblikket.

Er det rett da?

Nei, det er ikke rett

Jeg har allerede 180 000 kr til sammen som jeg har spart, alle mine sparepenger. Den dagen vi bestemmer oss for å ha hus sammen, så vil noen av disse bli egenkapital. Men jeg tenkte at om egenkapital blir på 200 000 kr, så hadde jeg litt lyst at vi skulle stille med 100 000 kr hver, slik at jeg fortsatte å ha litt penger på sparekonto til dårligere tider. Litt dumt å bruke HVER kr på hus og etterpå ikke sitte igjen med noe i buffer, om du skjønner..

[Sissan9]

Økonomi er noe av det aller vanskeligste i etableringen. Husker en undersøkelse jeg leste for en tid tilbake, den henviste til at flesteparten av (førstegangs) samlivsbrudd kunne henvises til økonomi.

Det er ikke noe jeg sier for å skremme, men for å bevisstgjøre. Det å ha en felles oppfatning av hvordan man skal utnytte felles ressurser er viktig. Det er mange måter å fordele forbruk/sparing osv på, og ingen er mer riktige enn andre, så lenge paret er enige om det.

Men å gå inn i en investering med en kar du IKKE er enig med, ville jeg forsøke å unngå. Ikke ved å dumpe fyren selvsagt, men ved å ta seg tid til å diskutere gjennom og finne kompromisser FØR dere investerer sammen. Hvordan skal f.eks. løpende kostnader fordeles? 50/50 - eller basert på inntekt, så han betaler mer. Skal sparing inn i disse løpende kostnadene? Hva med bilkostnader - skal du dekke noen av disse, siden du drar nytte av å ha transportmiddel? Hvor mye av deres felles inntekt skal dere disponere SAMMEN - feks over felles regninskonto, og hvor mye skal være personlige "lommepenger", som dere selv disponerer mellom forbruk og sparing? Alt felles, eller litt delt?

Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg tenker utfordringen deres ikke først og fremst er hva som er "rettferdig" eller ikke dersom det IKKE blir et brudd. Utfordringen deres nå er å få en felles økonomisk plattform som dere begge kan leve med over tid, uten å bli så irritert på hverandre at det går ut over forholdet.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Veldig bra tenkt.

Min samboer hadde egenkapital på ca 600 000, og jeg hadde 0,- da vi kjøpte hus.

Men pga sikkerhet i ham, så fikk jeg et boliglån på 500 000,- og han eier resten av huset til en sum på 1, 750 000.

Samboerkontrakt er skrevet, og jeg har ALLTID minimum 50 000,- i buffer, i tilfelle det skulle skje noe.

[Gjest Illiya]

Nei, det er ikke rett

Jeg har allerede 180 000 kr til sammen som jeg har spart, alle mine sparepenger. Den dagen vi bestemmer oss for å ha hus sammen, så vil noen av disse bli egenkapital. Men jeg tenkte at om egenkapital blir på 200 000 kr, så hadde jeg litt lyst at vi skulle stille med 100 000 kr hver, slik at jeg fortsatte å ha litt penger på sparekonto til dårligere tider. Litt dumt å bruke HVER kr på hus og etterpå ikke sitte igjen med noe i buffer, om du skjønner..

Jo, men det blir jo likevel det samme. Du har spart penger, og dermed gått glipp av endel moro. Han har ikke spart, men hatt det moro istedet. Og det kommer ikke noen konsekvenser av det før dere evt går fra hverandre. Så det er jo litt urettferdig?

For du skaffer dere adgang til boligmarkedet. Det kreves jo som regel 10% egenkapital for å¨få boliglån. Hva har han gjort for å realisere drømmen om egen leilighet/hus? Ingenting! Mens du måtte ta hele byrden av å forsake ting for å spare.

[AnonymBruker]

Hva med å bare la han spare så lite/mye han vil og dele boliglånet 50/50 når dere skal kjøpe?

Hvis feks boligen koster 2 mill og du har spart 200 tusen og han ingenting:

Han: Må låne 1 mill (100% av sin halvpart)

Du: Må låne 0,8 mill (80% av din halvpart)

Og så betjener dere lånet ut fra det (du betaler mindre pr mnd). Hvis det blir slutt og dere må selge, deler dere gevinsten 50/50 - men siden du lånte mindre vil jo din gevinst bli tilsvarende mye høyere enn hans.

Mulig logikken min ikke strekker til her og at jeg overser noe, så slakt meg gjerne dere som har greie på det

[AnonymBruker]

Ja, det blir jo litt urettferdig, for mens han har reist på gutteturer, brukt penger på deler til SIN bil og kjøpt ny bil til seg selv ( jeg kjører gammelt vrak som jeg får låne av mine foreldre ), så har jeg spart alle mine kroner jeg har hatt til overs. Det har ikke alltid vært like kjekt for meg når jeg heller har sagt nei til jenteturer og satt 10 000kr på sparekonto. Husdrømmen for meg er selve drømmen, mitt eget hjem. Men jeg hadde liksom en plan om å realisere det med min samboer. Nå er det ikke så rosenrødt lenger, når jeg innser at jeg er den som får oss på boligmarkedet til slutt.. Han synes ideen om å spare sammen er kjempegod den, han bare sparer ikke så mye, problem ja.

[Gjest Blondie65]

La oss si at dere kjøper en bolig til 1,5 millioner. Av dette har du egenkapital på 250.000 og han har 50.000. Da må dere låne ytterligere 1.250.000. Hvem låner hva? Mest sannsynlig har han med sin inntekt større lånegrad enn deg. Hvis han får låne 700.000 og du 550.000 slik at hans innskudd (lån + egenkapital) blir på 750.000 og ditt blir på 750.000, er det da rettferdig at du skal eie større andel enn 50 %?

[AnonymBruker]

Hva med å bare la han spare så lite/mye han vil og dele boliglånet 50/50 når dere skal kjøpe?

Hvis feks boligen koster 2 mill og du har spart 200 tusen og han ingenting:

Han: Må låne 1 mill (100% av sin halvpart)

Du: Må låne 0,8 mill (80% av din halvpart)

Og så betjener dere lånet ut fra det (du betaler mindre pr mnd). Hvis det blir slutt og dere må selge, deler dere gevinsten 50/50 - men siden du lånte mindre vil jo din gevinst bli tilsvarende mye høyere enn hans.

Mulig logikken min ikke strekker til her og at jeg overser noe, så slakt meg gjerne dere som har greie på det

Jeg har ikke greie på dette så jeg kan ikke korrigere deg, men det du sier høres ikke så dumt ut. Om mine penger kan sørge for at jeg får mindre å betale i lån hver MÅNED, så har jeg jo tjent likevel. Mens han som ikke har spart, må betale en høyere andel. Er det mulig å få til? Kan han i det hele tatt låne 1 mill om han ikke har spart noe?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke greie på dette så jeg kan ikke korrigere deg, men det du sier høres ikke så dumt ut. Om mine penger kan sørge for at jeg får mindre å betale i lån hver MÅNED, så har jeg jo tjent likevel. Mens han som ikke har spart, må betale en høyere andel. Er det mulig å få til? Kan han i det hele tatt låne 1 mill om han ikke har spart noe?

Usikker, men skulle tro det hvis han har inntekt nok. Kjenner feks en som fikk låne 2,4 mill (100% av boligverdi) med ca 450 tusen i inntekt (uten egenkapital).

Uansett, tenkte at hvis du presenterer et slikt oppsett for ham, ser han kanskje tydeligere konsekvensene av sin egen uvilje til å spare og blir motivert til å begynne.

[AnonymBruker]

La oss si at dere kjøper en bolig til 1,5 millioner. Av dette har du egenkapital på 250.000 og han har 50.000. Da må dere låne ytterligere 1.250.000. Hvem låner hva? Mest sannsynlig har han med sin inntekt større lånegrad enn deg. Hvis han får låne 700.000 og du 550.000 slik at hans innskudd (lån + egenkapital) blir på 750.000 og ditt blir på 750.000, er det da rettferdig at du skal eie større andel enn 50 %?

Nei, da skal vi jo eie like mye. Men jeg brukte da lang tid på å spare de 250 000 kr, og nektet meg selv masse underveis. Han har unnet seg en hel del, og attpåtil løste han det bare ved å låne hele sin halvdel der og da. Så sånn sett står vi med like mye penger, men en del av mine sparte jeg selv hardt og lenge.

[AnonymBruker]

Nei, da skal vi jo eie like mye. Men jeg brukte da lang tid på å spare de 250 000 kr, og nektet meg selv masse underveis. Han har unnet seg en hel del, og attpåtil løste han det bare ved å låne hele sin halvdel der og da. Så sånn sett står vi med like mye penger, men en del av mine sparte jeg selv hardt og lenge.

Jo, men da vil han ha et større lån å betjene enn deg, og vil dermed ikke kunne unne seg selv så mye som før. Du vil derimot ha mer frihet, relativt sett. Når han tjener mer enn deg vil det kanskje ikke være like tydelig at det er slik det er, men det kan du ikke endre på med mindre dere skal ha felles økonomi, og det høres ikke ut som noe som vil fungere for dere foreløpig.

Hva gjelder at du gjerne ikke vil bruke alle sparepengene dine som egenkapital, er det da ikke noe problem? Hvis du for eksempel har spart 250 000, sier du bare at du kan spytte i 200 000, og så har du 50 000 stående. Du trenger ikke bruke alle pengene dine om du ikke vil.

Men det høres ut som om dere to trenger en prat om hvilke prioriteringer dere faktisk vil gjøre, som Sissan9 sier. Hvor stort hus vil dere ha? Hvor mye synes det er rimelig å bruke på det? Hvordan vil dere legge opp det økonomiske samlivet? Så må dere komme fram til en avtale som fungerer for begge, og ikke som nå, hvor det kan høres ut som om han sier ja og ha uten egentlig å mene det.