noen som er stemor/stefar her?

[lenny]

partner må selfølgelig ha kontakt med barne-mor/far resten av livet,og nettopp derfor blir jeg lett litt sjalu av å se videoopptakk/album fra dems samliv?det er da normal sjalusi? :oops: har dere liknende erfaringer?

[:-) anna]

Det er helt normalt å føle det sånn. Kunsten er å greie å svelge det unna og innse at dette er en del av barnets historie.

Et barn skal ikke trenge å føle skam over seg selv og livet sitt.

Det er du som er den voksne og derfor må du være den vise.

Det er skikkelig tøft (og jeg har vært der selv) men jeg kan trøste deg med at det bare blir bedre med tiden. Både fordi barnet blir eldre og man ikke trenger å ha så mye kontakt med eksen, og fordi det blir lengre og lengre siden de var sammen samtidig som dere får mer og mer felles historie.

Også må du huske på at de faktisk har valgt hverandre bort på tross av at de har barn sammen. Du er den han har valgt og som han elsker. Du er den han ønsker å være sammen med... ikke hun. Det er enklere for dem å ta lett på det, fordi de vet hva de føler og ikke føler. Det er vanskeligere for deg

Det er ikke bare enkelt å være steforeldre, det er mange minefelt å komme seg gjennom, og mange feil man kan gjøre. Det å være sammen med en mann som har barn fra før er ikke bare enkelt, men det er et valgt du har tatt, og slik er det. Å ønske bort barnet er ikke lov. Barnet har ikke valgt å bli født eller valgt at foreldrene skulle gå fra hverandre. Men du har valgt en mann med barn fra før. Da må du jobbe med deg selv for å akseptere situasjonen slik den er.

Å ønske bort eksen er lov inne i seg av og til. Det er en menneskelig følelse men ikke en av de man trenger være stolt av. Har du behov for å få ut de slemme følelsene så foreslår jeg at du skaffer deg en ventil. En venninne som du kan snakke med om dette, der du ikke trenger å være rasjonell og som skjønner at dette er de svarte følelsene og at det finnes mange gode følelser der også.

Men vær bevisst på hva dette er, og at det ikke er sannhet. Det har lett for å bli slik at ting blir større desto mer en tenker på det, også tar det helt over etter en stund.

Hold ut og trøst det med at du gjør det rette og er et godt menneske som ikke lar sjalusien overta.

[Lenemor]

Kan nok få en klump i halsen av og til, men har innsett at det er bare min fantasi som gjør det.

Det er alltid mange kameler å svelge!

[Gjest Tabby]

:-)Anna sa dette så bra at det er ikke så mye for meg å tilføye. Men det er lov å være litt sjalu på eksen, bare ikke la barnet merke det. Og blir det mye vanskelig følelser så ta deg en pause, selv om dere har barnet. Dra til en venninne eller familie alene så du får tenkt på litt annet og far og barn får litt alenetid sammen. Dette er jo også viktig, og da har du en god grunn til å komme litt vekk.

Å se filmer og bilder er også noe som kan begrenses litt. Altså når du er tilstede, så kan heller alenetiden for far og barn brukes til å mimre om "husker du det" ting.

Ellers er jeg så enig i det Anna sa over her så det er vel ingen vits i å gjenta.

[Ulrikke]

Helt normalt, vil jeg tippe.

Jeg kjenner ihvertfall stikk innimellom. Ikke av sjalusi direkte overfor henne, egentlig - men fordi de har noe sammen, og har gjort ting sammen (giftet seg og fått barn - og skilt seg igjen, da...) som ikke han og jeg har sammen.

Holder selvfølgelig ungene langt unna sånne tankeganger - de er helt uskyldige oppe i dette. Mamma'n deres og jeg har et helt greit forhold, og snakker bare positivt om hverandre til dem - noe som er deilig.

Men å føle stikk noe udefinerbart, særlig når jeg ikke har barn selv, og dermed ikke vet hvordan det føles - det tror jeg er normalt... Håper ihvertfall det

[lenny]

takk for mange flotte svar,vet at ikke jeg har grunn til å være sjalu,tror jeg skal skrive meg bak øret alle svarene og tenke på det når sjalusien skulle stikke.

og dessuten har jeg ett greit forhold til barnemor(jeg kjører/henter noen ganger)

det beste er at jeg og stedattera mi har ett fantastisk godt forhold,jeg har ikke egne barn enda,men er glad i henne som hun skulle vært min egen.

og så glad for at sambo har holdt ut dette med meg

[Maxine Grey]

Fra dag EN bestemte jeg meg for at gjort er gjort og spist er spist, og den innstillingen har jeg holdt fast på.

Det er en viljes-sak.

Har vært stemor i 30 år, har aldri vært sjalu, har et bedre forhold til min manns eks enn han selv har, men det er vel fordi hun aldri har gjort meg noe. Og ikke har jeg gjort henne noe, heller.

Men det er vel enklere når et gammelt forhold er slutt før man begynner et nytt.

[Gjest Fighter]

Samboeren min har også barn med sin eks-kone. Det er egnetlig ikke vanskelig å forholde seg til. Fortid er fortdi. Min kjære og eksen har gjort det slutt. Han har ikke gode føleleser for henne i det hele tatt. Barna er her en del, og de er bare skjønne.

Når jeg ble sammen med kjæresten min visste jeg at han hadde vært gift før, og at han hadde barn, da er dette også noe jeg må forholde seg til.

Jeg hverken er eller har vært sjalu på eksekona. Jeg har faktisk vært litt sjalu på andre ekskjærester som bare har vært korte forhold. Han har hatt et par andre kjærester, hun ene ekskjæresten er naboen vår. Det er lettere å forholde seg til ekskona enn til ekskjæresten. I forhold til ekskona har han et skilsmissepapir, og jeg vet at skilsmissen tok tid og krefter. Spesilet ettersom han også skulle ta hensyn og finne en ordning for barna. Jeg er ikke veldig sjalu på ekskjæresten heller, men som sagt så er det langt lettere å forholde meg til ekskona.

Fortid er fortid, jeg og forloveden min er glade i hverandre og skal tilbringe fremtiden sammen.