Ditt 11.september.2011 minne

[AnonymBruker]

Jeg husker faktisk ingenting. Var 12 år. Husker bare et minutts stillhet på skolen dagen etter(?).

[AnonymBruker]

Jeg hadde nettopp begynt å studere, og hadde bare en liten svart-hvitt-tv på studentkjøkkenet. Slo ikke på tv før en stund etter jeg kom hjem fra høyskolen, såvidt jeg husker, tror ikke jeg hørte noe fra andre heller. Jeg husker faktisk ikke, men jeg ble sjokkert da jeg så bildene på tv, selv om de var av elendig kvalitet på tvn vår. Senere på kvelden var kullet mitt samlet for å lage og spise middag sammen, og da var det mye snakk om det som hadde skjedd. En i kullet ringte med jevne mellomrom til foreldrene sine, som prøvde å komme i kontakt med familie i NY, men mobilnettet var jo brutt sammen der borte. Jeg husker jeg var ganske redd for hva mer som kom til å skje, men tenkte jeg var veldig trygg der vi studerte. Noe av den samme følelsen fikk jeg, bare sterkere fordi det var her i landet og jeg er fra Oslo, 22.juli.

[AnonymBruker]

Jeg var på jobb. I VG...

Med tv-en på på kontoret, den sto og surret på CNN. Så så jeg det første flyet uten riktig å forstå hva jeg så. Så kom det andre. Da så kollegaene og jeg på hverandre og brettet opp ermene - nå ble det jobbing, ja. Og det ble det.

Jeg så det også direkte på CNN. Satt på MCDonalds på Jernbanetorget og spiste en is og ventet på noen, da jeg så hva som skjedde. Nesten alle som satt der gispet. Fikk helt frysninger, og husker at jeg syntes det var ekkelt å være alene akkurat da. Gjorde veldig inntrykk.

[Gjest Apophis]

Eg husker ikkje kor eg var eller hva eg gjorde den dagen, men eg trur eg fikk høre om det enten via familie eller radio. Eg trur mine foreldre satt med TV'n på mens eg var ute, først på den lille jobben min og deretter med venner. Eg er igrunn litt glad eg ikkje såg på TV eller var mye på internett på den tida; har sett klipp av flyene som treffer bygningene, folk som hopper eller ramler og tårnene som raser sammen i seinere tid. Grusomt, får gåsehud og tårer i øynene av det.

[AnonymBruker]

Det er litt skremmende at du ikke tar poenget. Poenget mitt er i dag at det litt for mye av det samme som ble sendt. Hadde nyhetsredaksjonen hatt noe nytt å melde, så hadde det ikke vært noe galt i å ha nyhetssendinger. Men når man vle servert det samme gjennom hele kvelden, så blir det litt mye. Så mitt minne fra den dagen, er at jeg ikke forstod hvorfor man måtte sende de samme nyhetene hele tiden. Hvorfor hadde man ikke pause? Hvorfor ventet man ikke før man fikk mer informasjon? Hvorfor kunne man ikke ta opp andre nyheter? Det handler om helheten.

Eehh.. Du kunne fint ta en pause fra det selv ved å bruke AV-knappet.

[^KinderMaxi^]

Jeg var ikke mer enn 12år den gangen, men husker det som verden nesten stoppet opp. Det var svært skremmende selv om det var langt unna.

[Heartbeats]

Hadde nettopp komme hjem fra skolen (sluttet tidlig den dagen).

Morfar satt å så på CNN så jeg dumpa ned i sofaen for å se sammen med han. Husker ikke om det var rett før eller rett etter det andre flyet hadde truffet.

Husker at jeg ble kvalm og syns dette var helt grusomt. Såvidt jeg husker så ble vi sittende foran tv`n hele den dagen der.

Det var så vanskelig å fatte hva som egentlig hadde hendt.

Vi har familie og bekjente i både New York og området ved Pentagon, så vi var veldig bekymret for hvordan det gikk med dem.

Jeg var forøvrig 17 da.

[AnonymBruker]

Eehh.. Du kunne fint ta en pause fra det selv ved å bruke AV-knappet.

Jeg ja! Men det er ikke det som er poenget. Poenget mitt for ti år siden, var at det var unødvendig å sende de samme bildene, de samme reportasjene 20-30 ganger i løpet av ettermiddagen og kvelden. Det skjedde flere ting den dagen. Man kunne fått flere nyheter fra andre steder i verden og i Norge. Det er det jeg mente med pause. Fokuset blir så stort at man rett og slett glemmer at verden er større. Som 13-åringen var det de tankene som svirret rundt i hodet mitt.

[Gjest nupp]

jeg husker ikke om jeg skulket eller om jeg akkurat hadde kommet hjem. så det hvertfall på internett. synes det var skremmende og spennende. så alle nyhetene om og om igjen. kunne liksom ikke tro det.. jeg fikk vondt inne i meg. og da jeg så de som hoppet var jeg på gråten

Endret 9. september 2011 av nupp

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært på håndballtrening og da jeg kom hjem da så jeg det på nyhetene..

[Myrthel]

Jeg ja! Men det er ikke det som er poenget. Poenget mitt for ti år siden, var at det var unødvendig å sende de samme bildene, de samme reportasjene 20-30 ganger i løpet av ettermiddagen og kvelden. Det skjedde flere ting den dagen. Man kunne fått flere nyheter fra andre steder i verden og i Norge. Det er det jeg mente med pause. Fokuset blir så stort at man rett og slett glemmer at verden er større. Som 13-åringen var det de tankene som svirret rundt i hodet mitt.

Grunnen til at det ble sendt i reprise gjennom hele kvelden, var fordi dette var så enormt stort. Det var en enorm terrorhandling. De sendte ikke reprisene for å irritere deg, men fordi alle menneskene som ønsket å følge med skulle ha en mulighet. Det er ikke alle som har tid til å sitte foran tv`n i timesvis og da er det fint at de sender i repriser når noe slikt skjer, slik at man kan holde seg oppdatert uansett når man slår på tv`n.

Det var vel ikke akkurat noen andre saker i verden som var viktigere enn dette, så jeg tror ikke man gikk glipp av å følge en sak tett på heller. Hadde det oppstått noe enormt et annet sted, skal jeg love deg at nyhetene hadde dekt det også..

Svar på TS spørsmål: Jeg var hjemme med de to eldste jentene. (vesla var ikke født ennå) Som de fleste andre, trodde jeg også det var "kun" en grusom ulykke til å begynne med... Men etterhvert ble det skremmende...

[Hoppetaujenta]

Jeg var på kveldskurs. Ei som kom litt for sent, bragte nyheten med seg. Det ble noen underlige timer, hvor tankene mine var et helt annet sted enn på foreleser og emne. Vi visste ikke hvor alvorlig det var der vi satt og det var som å få en profeti om dommedag rett rundt hjørnet. Jeg dro raskt hjem etterpå og satt klistret foran tv`n i mange timer. Den hendelsen der gjorde noe med meg.

[AnonymBruker]

Grunnen til at det ble sendt i reprise gjennom hele kvelden, var fordi dette var så enormt stort. Det var en enorm terrorhandling. De sendte ikke reprisene for å irritere deg, men fordi alle menneskene som ønsket å følge med skulle ha en mulighet. Det er ikke alle som har tid til å sitte foran tv`n i timesvis og da er det fint at de sender i repriser når noe slikt skjer, slik at man kan holde seg oppdatert uansett når man slår på tv`n.

Det var vel ikke akkurat noen andre saker i verden som var viktigere enn dette, så jeg tror ikke man gikk glipp av å følge en sak tett på heller. Hadde det oppstått noe enormt et annet sted, skal jeg love deg at nyhetene hadde dekt det også..

Jeg er klar over det. Men som 13-åring var det ikke det jeg tenkte. Da var jeg overrasket over hvor mye man viste, hvordan nyhetssendingene kun handlet om det hadde skjedd i USA. Og det er blant annet mitt minne fra den dagen, 9/11 2001.

[Pebbles]

Jeg var på jobb. Det ble funnet frem TV som ble satt på, på kontoret.

Husker egentlig mer fra dagen etter, det var kun en person på jobb som husket at jeg ble 18 (vi var en god gjeng lærlinger og pleide å ha en liten greie på bursdagene)

[AnonymBruker]

Jeg var student og hadde min første dag på ny jobb. Vakta begynte 15.30, og de andre ansatte briefet meg kjapt om at et fly hadde kræsjet i WTC da jeg kom. Jeg var alene på jobb utover kvelden. Satte som på nåler, og gikk rett inn i dagligstua på studenthjemmet da jeg kom hjem i 21-tida den kvelden for å se på tv. Ingen av de andre studentene hadde oppdaget at noe hadde skjedd, så først da jeg kom spredde nyheten seg. Var en underlig stemning...

[Mynona]

Jeg var 18 år i 2001. Jeg var hos kjærsten min. Vi hadde akkurat kommet hjem fra skolen og var på vei inn på kjøkkenet for å lage oss noe mat når pappa ringte meg på mobilen. Han sa at de snakket om en eksplosjon og noe greier i USA på radioen, og lurte på om jeg kunne gå på BBC for å sjekke hva det var for noe. Pappa satt i bilen på vei hjem fra jobb.

Jeg satt på BBC, måpte og fortalte pappa at "det ser ut som den dærre world trade center har eksplodert.... Nei, vent a.. de snakker om et fly... Jeg tror det er et fly som har kræsja inn i bygget".. Jeg byttet om til CNN, snakka med pappa om hva som skjedde, og så kom fly nr 2. "Åh, herregud, det kommer et fly til. Å fy faen... Det kræsja og. Hva er det som skjer???! De sier det er terror!" Jeg og kjærsten fikk ikke spist, vi stod å så på TV, bytta mellom CNN og BBC hele tiden, av og til NRK og TV2. Klarte ikke sette oss ned før etter en time eller noe sånt. Som mange andre satt vi å så på TV hele kvelden.

Husker ikke om jeg reiste hjem den kvelden, eller om jeg overnattet hos kjærsten. Husker egentlig bare den samtalen med pappa og et par timer etter hvor vi switchet kanaler. Husker ingenting fra tidligere på dagen heller.

22. juli føltes som en reprise, men da var det venner i utlandet jeg snakket med og fortalte at alle vi kjenner er i trygghet i steden for pappa.

[Gjest]

Hadde tilfeldigvis fri den dagen og satt å så på tv(ventet på en serie eller var midt i en serie) da sendingen ble avbrutt av ekstra nyhetssending.tror jeg satt å så til langt på kveld,ganske i sjokk.

[Giacomo_P]

Jeg befandt meg ved Middelhavskysten, og forsøkte å forklare en eldre mann at jeg ikke hadde ligget med datteren hans (hvilket egentlig ikke var sant), da det plutselig kom en telefon med beskjed om at vi måtte skru på fjernsynet. Den diskusjonen kom aldrig opp igjen....

Jeg tror aldrig jeg kommer til å glemme synet av fly nr. 2 som crashet ind i bygningen.

Samme kveld begyndte det å gå et rykte der jeg var, om at den norske hæren mobiliserte. Da blev jeg gandske nervøs.

[Gjest nupp]

Jeg befandt meg ved Middelhavskysten, og forsøkte å forklare en eldre mann at jeg ikke hadde ligget med datteren hans (hvilket egentlig ikke var sant), da det plutselig kom en telefon med beskjed om at vi måtte skru på fjernsynet. Den diskusjonen kom aldrig opp igjen....

Jeg tror aldrig jeg kommer til å glemme synet av fly nr. 2 som crashet ind i bygningen.

Samme kveld begyndte det å gå et rykte der jeg var, om at den norske hæren mobiliserte. Da blev jeg gandske nervøs.

[AnonymBruker]

Om årstallet i overskrifte var rett så skulle dette skjedd i morgen.

Jeg var på vei ut fra jobben den dagen da en kollega, som hadde radio på, sa at et fly hadde krasjet inn i en skyskraper i NY. Det var første nyhetssendingen om dette og ingen visste noe særlig om hva dette var for noe.

Jeg fikk med litt mer på bilradioen de ti min. det tok å kjøre hjem og resten av dagen ble jeg sittende foran tv-skjermen.

Det samme gjorde mann og barn etter hvert som de kom hjem.

Middagen ble enkel den dagen og vi følte vel mest at vi så på en amerikansk actionfilm. Samtidig som vi forsto at dette var virkelig men vanskelig å ta inn.