Ditt 11.september.2011 minne

[MissBradshaw]

På søndag er 10år siden. Det finnes sikkert en tråd om det allerede men...

http://www.dagbladet.no/2011/09/08/nyheter/terror/utenriks/usa/terrorangrep/18020542/

Hvor var du den dagen for 10 år siden? Hva husker du fra den dagen?

[Gjest Lottiplott]

Jeg gikk i syvende klasse og husker jeg var innom storkiosken på vei hjem fra skolen. Der hadde de storskjerm siden det var tippekiosk - og der husker jeg at jeg så når det andre flyet traff. Det var vondt å se på. Er ikke lett for 13åringer med familie i New York å takle alene.

[Capricorn]

Jeg var på jobb da jeg fikk mail om å gå inn på vg.no. Ropte ut til kollegaer da jeg så hva det var og en av dem satt på CNN.

Vi trodde det var en ulykke helt vi så det andre flyet styrte på direktesendingen.

Ble mest tv på jobb denne dagen.

[AnonymBruker]

Jeg kom hjem fra skolen 14.35, og husker at jeg satte på TV. Etter hvert kom NRK med ekstrasendinger. Det jeg husker mest er at jeg var ganske lei av at både NRK og TV2 kun hadde sendinger om det som hadde skjedd i NY og andre steder i USA den dagen. En liten pause fra det, hadde ikke vært så dumt. Jeg har en yngre bror, som var lei seg for at de ikke sendte barne-TV. Selv om det skjer slike tragiske ting, og ja, det var tragisk, så bør man tenke på om det er nødvendig å sende reprise av reprisen av reprisen 24/7.

[Lisa-Marie]

Jeg var i stallen, stod å salet på hesten mens radioen stor på.

Plutselig kom dette her, og jeg trodde det var en historie eller radioteater.

Helt uvirkelig!

[AnonymBruker]

Jeg kom hjem fra skolen 14.35, og husker at jeg satte på TV. Etter hvert kom NRK med ekstrasendinger. Det jeg husker mest er at jeg var ganske lei av at både NRK og TV2 kun hadde sendinger om det som hadde skjedd i NY og andre steder i USA den dagen. En liten pause fra det, hadde ikke vært så dumt. Jeg har en yngre bror, som var lei seg for at de ikke sendte barne-TV. Selv om det skjer slike tragiske ting, og ja, det var tragisk, så bør man tenke på om det er nødvendig å sende reprise av reprisen av reprisen 24/7.

I disse moderne tider har vi heldigvis flere kanaler å velge i. Jeg tror nok barn får sett nok på tv uansett.

[AnonymBruker]

I disse moderne tider har vi heldigvis flere kanaler å velge i. Jeg tror nok barn får sett nok på tv uansett.

Det var ikke slik for ti år siden. Min familie hadde kun NRK og TV2. For oss som ikke var voksne, var det ikke så gøy at det eneste kanalene viste var repriser av repriser av repriser. Man kan klare å ta en pause. Ikke bare for at barn skal få se på TV, men pause for alle sin del. Mitt minne fra den dagen, er at NRK og TV2 sendte for mye av det samme hele ettermiddagen og kvelden, noe som er unødvendig.

[AnonymBruker]

Det var ikke slik for ti år siden. Min familie hadde kun NRK og TV2. For oss som ikke var voksne, var det ikke så gøy at det eneste kanalene viste var repriser av repriser av repriser. Man kan klare å ta en pause. Ikke bare for at barn skal få se på TV, men pause for alle sin del. Mitt minne fra den dagen, er at NRK og TV2 sendte for mye av det samme hele ettermiddagen og kvelden, noe som er unødvendig.

Ingen tvang dere til å se på tv den dagen. Sånn blir det når folk ikke kan finne på annet å underholde barna sine med enn tv.

Som jeg kan huske var det masse pauser fra det både på tv2 og NRK for å sende andre ting.

[Gjest boblebrus]

Jeg var på skoletur til en hytte ungdomsskolen eide langt uti gokk, og jeg hadde vel nettopp begynt i 9.klasse. Var litt lei meg fordi jeg ikke fikk være hjemme og feire pappas bursdag den dagen. Vi hadde verken TV eller radio på stedet, så vi fikk først vite det dagen etter. Ryktene begynte å spre seg, og lærerne hadde kjøpt avisen der vi så det berømte bildet av mannen som hopper klistret ut over hele forsiden til VG. Det hele var ganske uvirkelig!

[AnonymBruker]

Ingen tvang dere til å se på tv den dagen. Sånn blir det når folk ikke kan finne på annet å underholde barna sine med enn tv.

Som jeg kan huske var det masse pauser fra det både på tv2 og NRK for å sende andre ting.

Da må du huske feil. Det var ingen andre nyheter. Ingen sportsnyheter. Været kan det hende at det var...? Joda, vi kunne selsagt la være å se på TV, noe vi også gjorde. Poenget mitt var og er fremdeles, at man ikke tenger å sende det samme 100 ganger, uansett hvor fælt det er.

[AnonymBruker]

Jeg var på jobb. I VG...

Med tv-en på på kontoret, den sto og surret på CNN. Så så jeg det første flyet uten riktig å forstå hva jeg så. Så kom det andre. Da så kollegaene og jeg på hverandre og brettet opp ermene - nå ble det jobbing, ja. Og det ble det.

[AnonymBruker]

Da må du huske feil. Det var ingen andre nyheter. Ingen sportsnyheter. Været kan det hende at det var...? Joda, vi kunne selsagt la være å se på TV, noe vi også gjorde. Poenget mitt var og er fremdeles, at man ikke tenger å sende det samme 100 ganger, uansett hvor fælt det er.

Syns det er litt skremmende at det du husker fra den dagen er at du ikke fikk sett det du ville på tv.....

[Gjest Iah]

Jeg hadde skulket skolen, så jeg var hjemme på rommet mitt sammen med kjæresten min. Skrudde tilfeldigvis på TV'en og så uvirkelige bilder fra New York. Først forsto jeg ikke helt hva det var som skjedde, men så gikk det gradvis opp for meg. Jeg forstod med en gang at dette kom til å forandre verden.

Resten av dagen og kvelden ble tilbragt foran skjermen. Husker vi bestilte pizza til middag den dagen.

Endret 9. september 2011 av Iah

[Myrthel]

Det var ikke slik for ti år siden. Min familie hadde kun NRK og TV2. For oss som ikke var voksne, var det ikke så gøy at det eneste kanalene viste var repriser av repriser av repriser. Man kan klare å ta en pause. Ikke bare for at barn skal få se på TV, men pause for alle sin del. Mitt minne fra den dagen, er at NRK og TV2 sendte for mye av det samme hele ettermiddagen og kvelden, noe som er unødvendig.

Jeg kjenner jeg blir både sjokkert og lei meg over at enkelte er så selvopptatte at de ikke kan legge sine egne behov til side og ta inn ting fra verden. Jeg vil tro de fleste mennesker ønsket å følge med på hva som skjedde. Folk var redde. Kom dette til å skje flere steder?

Selvom mye selvsagt går i reprise rundt slike tragiske og grusomme hendelser, vil det også hele tiden komme inn nye opplysninger.

(Jeg sammenligner dette med en bekjent av meg på facebook. 23. juli skrev hun på statusen sin: "ååååååå, stakkars meg... har ikke fått blund på øynene pga en grinete baby.... ååååå, nå skal jeg sende ungen til svigers, så jeg får sove i HELE dag...."

Fikk så lyst til å svare....: Ja, stakkars deg, DU har virkelig hatt en fæl natt... Det overgår sikkert alle de som har mistet barna sine eller ikke har hørt fra de etter terroren...

Eller " jeg har også ligget våken i natt og grått pga de jeg har mistet etter terroren. Jeg kan desverre ikke "sette bort min sorg", for å fjerne problemene...

Noen mennesker er så selvopptatte og navlebeskuende at jeg får helt vondt....

Jeg sier ikke at man skal dyrke sorgen, og ikke komme seg videre... Men i TS spørsmål, gjalt det faktisk dagen det skjedde....

Syns det er litt skremmende at det du husker fra den dagen er at du ikke fikk sett det du ville på tv.....

Ja, det var min tanke også....

[AnonymBruker]

Syns det er litt skremmende at det du husker fra den dagen er at du ikke fikk sett det du ville på tv.....

Det er litt skremmende at du ikke tar poenget. Poenget mitt er i dag at det litt for mye av det samme som ble sendt. Hadde nyhetsredaksjonen hatt noe nytt å melde, så hadde det ikke vært noe galt i å ha nyhetssendinger. Men når man vle servert det samme gjennom hele kvelden, så blir det litt mye. Så mitt minne fra den dagen, er at jeg ikke forstod hvorfor man måtte sende de samme nyhetene hele tiden. Hvorfor hadde man ikke pause? Hvorfor ventet man ikke før man fikk mer informasjon? Hvorfor kunne man ikke ta opp andre nyheter? Det handler om helheten.

[AnonymBruker]

Jeg var på skolen, 11 år. Var en liten barneskole, litt som en familie. Lærerene oppdra og behandlet oss som deres egne barn.

Så lærerne samlet alle og fortalte hva som hadde skjedd. Husker jeg sto med vinduet å så på lærerne. Var ingen som ble veldig lei seg, som jeg husker. Lærerne fortalte vel det på en bra måte.

Mer husker jeg ikke.

[AnonymBruker]

Jeg burde kanskje legge til at jeg den 11/9 2001 var 13 år. Kanskje man da kan forstå at jeg på den tiden syntes det blitt for mange nyheter? Og så bør jeg vel beklage mine skrivefeil i innlegget over, ellers blir det tatt med i kritikken av en 13 årings tanker rundt 11/9.

[Rainbow]

Jeg satt og hørte på radio på rommet mitt (var 20). De snakka noe kaotisk om fly og New York på radio, men de hadde så lite info, for det hadde nettopp skjedd. Jeg skulle høre på et program der man kunne vinne intimkonsert med Travis samme kveld. Ingen visste ordentlig hva som hadde skjedd. Så jeg hørte på konkurransen - og vant. Pappa kom opp på rommet og sa at noen fly hadde kjørt inn i world trade senter, men husker jeg bare avvise ham og sa "Jaja, hørte noe om det på radio". Det var så lite info, så uten tv skjønte man virkelig ikke hva det egentlig betydde.

Så dro jeg ned i stua og ble stående foran tv helt sjokka, stirra på hullet i bygningene. Det var rett etter fly nr to. Men jeg måtte få pappa til å kjøre meg til å hente billettene jeg hadde vunnet. Så vi dro, og da jeg kom fram til radiostasjonen sa de at konserten var avlyst. Travis måtte dra fra Norge kjapt for å unngå å bli stuck i Norge (siden all flytrafikk ble stengt). Så jeg var først veldig skuffa over det, og det samme var veninna mi, som var hårmodell og måtte dra fra et show hun var på pga konserten og så tilbake. Så alt fortsatte som normalt, ingen klarte å ta det inn.

Da jeg kom hjem fikk jeg et helt annet bilde. Satt og så på tv i timevis og var helt i sjokk. Først da forsto jeg hva som egentlig hadde skjedd, det hadde føltes som noe rare greier som ikke anngikk meg helt til jeg satt og så på tv-bildene. Som om man bare måtte fortsette som normalt - og hvis man gjorde det hadde det ikke skjedd.

Da forsto jeg omfanget og ble helt skjelven, og veldig sint på meg selv for å ha vært sur for at ikke konserten ble noe av. Det var helt sjukt. Rart i dag å tenke på at mange av dagens ungdommer var små barn da det skjedde og kanskje ble skjermet fra det hele, mens for andre føles det som mye kortere siden enn ti år.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Var 11 år, og så på "etter skoletid" på nrk (tror jeg). Plutselig avbrytes sendingen fordi et fly har kræsjet i et hus. "Jaja", tenker jeg. Ruslet litt rundt og ventet på at sendingen skulle starte igjen. Men neida, der kom et fly til. Mamma trodde ikke på meg, men sånn var det. Husker jeg først ikke trodde på det, men ble litt redd etterhvert.

[AnonymBruker]

Jeg husker det som om det var i går.

Jeg satt i bilen på vei gjem fra jobb, lyttet til radio da sendingen brått ble brutt av meldingen om at ett fly nettopp hadde kræsjet inn i WTC. Det første som slo meg var at dette var en stygg ulykke, og jeg var fortsatt av den oppfatning resten av bilturen hjem. Slo på TVen med en gang jeg kom hjem, og ikke mange minuttene etterpå så jeg på livesending at fly #2 kom lavt inn og traff bygning #2. Da var det ikke noen ulykke lenger men tydeligvis ett voldsomt terroristangrep. Satt klistret til TVen resten av kvelden og fikk med meg at bygningene kollapset, Pentagon ble angrepet, m.m.

La oss aldri glemme!