bor i område med få barn

[Gjest Gjest]

jeg har en tendens til å bekymre meg, jeg innrømmer det, denne gangen gjelder det mine barn og mangel på lekekamerater i nabolaget.

Bor i et eneboligstrøk, har barn på 5 og 2 år. Jeg merker den eldste skulle ønske det var barn å leke med etter barnehagetid. Vil sykle eller bare leke, men det er ingen å være sammen med.

Vi inviterer av og til noen hjem fra barnehagen, men det blir ikke så veldig ofte. Barnet leker fint med andre barn.

Det yngre søskenet er fortsatt liten nok til å være utslitt av barnehagen og har ikke samme behov ennå.

Grunnen til at dette plager meg er at jeg selv vokste opp i en gate full av barn. Det var alltid noen å leke med og det var veldig kjekt. Er redd jeg ødelegger for sosial tilknytning/utvikling hos barnet, hn har en bestevenn i bhg som bor et annet sted. Skolestart blir neste år og da blir det sannsynligvis veldig få/om noen barn som vi kjenner som skal begynne i samme klasse.

Vi er ganske ny i nabolaget, så det er fortsatt litt ukjent for oss voksne også.

Hvordan bedrer man en sånn situasjon? skal vi ha det som vi har det og regne med det blir bedre når barnet blir eldre og får skolevenner? Noen erfaringer?

[Gjest otrivin]

Du skal være glad du ikke bor her! Ungene som bor her er så råtne at ungen din ville blitt ødelagt av å gå en runde rundt huset. Det går sikkert bra! Barnehage/skole og sånn da? De har jo også hverandre å leke med kanskje?

[Gjest Gjest]

Kan ikke det være en fin anledning for at ungene aktiviserer seg selv og blir kreative? Jeg tror ikke det er bra at de hele tiden har mange barn å leke med.

[Caramba]

Går eldste fortsatt i bhg? jeg tipper det endrer seg litt når han eller hun begynner på skolen. Da finner man alle dem som bor i samme område, selv om de kanskje ikke har gått i samme bhg?

Kanskje den eldre garde flytter ut etterhvert også, generasjonsskifter kan skje fort i et boligstrøk.

[makkapakka]

Jeg bodde slik i 2 år men jeg leide leilighet og barnet mitt gikk i barnehage som ikke tilhørte området hvor vi bodde. Vi ble helt isolert, hjalp ikke gå på skoleområdet å prøve å få kontakt heller, for barna kjente ikke til oss. Trodde barn var barn og bare lekte med hvem som helst men jeg tok feil.

Tror det blir bedre når barna begynner på skolen, for da blir de så store at de søker andre barn også utenfor skoletiden oftest de som de går i klasse med. De klarer mer selv, eks. gå på do, kle på seg, snakke for seg osv, derfor lettere å sende på besøk og ha besøk av dem. I barnehage tiden syns jeg barnet var sliten etter barnehagetid og vi ble sittende hjemme for å lade batteriene til neste dag. Dessuten er ikke det så morsomt å sende barnet til andre når det er på bleiestadiet og trenger hjelp til det meste.

Så vil bli bedre, kanskje det vil røre mer på seg i boligområde også mht barnefamilier men det vet man jo aldri... Jeg flyttet og hadde flaks med det nye nabolaget der det var mest barnefamilier på alder med min.