Hvordan fikk dere råd til boligkjøp?

[AnonymBruker]

Vi er et par på snart 30, med et barn. Utdannet lege og fysioterapeut, nylig ferdig. Har en netto årslønn totalt på 770 000.

Vi eier en gammel bil, møbler og hvitevarer - ellers ingenting. Leier leilighet.

Nå har vi veldig lyst å kjøpe bolig, men kan ikke se hvordan vi i all verden skal ha råd til det! Par rundt oss, med mye lavere lønning enn oss har jo allerede eid bolig i årevis - så vi begynner å lure på hva som er "galt" med oss?

Banken vil gjerne gi oss lån på inntil 4 mill, gitt at vi stiller med 10% egenandel. Det er, såvidt vi skjønner, ikke mulig å få NOE lån uten 10% egenandel.

Vi forsøker spare så mye som mulig hver måned, men siden vi startet på skratsj nylig har vi bare rundt 70 000 samlet på BSU, og 20 000 på vanlig sparekonto. Med studielån som skal nedbetales og dyr husleie for leiligheten er det ikke så mye mer å gå på heller.

Så vi innser at vi ikke kommer til å ha råd til å kjøpe leilighet på minimum 5 år. Det synes vi er utrolig merkelig og trist. Vi MÅ ha en nyere og større bil i nær fremtid, og det innebærer at det muligens tar enda mer enn 5 år før vi har råd til å kjøpe bolig.

Hvordan fikk dere råd til bolig? Har inntrykk av at "alle", i alle fall med vår lønn eier egen bolig - men kan ikke se hvordan det er mulig for oss - så da blir vi nysgjerrig!

[AnonymBruker]

Jeg eier ikke bolig da jeg fortsatt studerer. Men jeg er 25 og har alene like mye på BSU som det dere har tilsammen. Samboeren min (like gammel som meg) har mer enn meg på på BSU. Vi har en ti år gammel bil. Når begge begynner å arbeide regner vi med å kunne spare oss opp en god egenkapital til boligkjøp. Vi kommer til å ha en bruttoinntekt på rundt 850 000 til sammen.

Det første jeg tenkte var at dere må ha enorme utgifter på dagligdagse ting. Hvor forsvinner pengene deres? Dere har jo gode inntekter og burde ha MYE å rutte med med 60 000 utbetalt i måneden.

Sett dere ned og se på utgiftene. Studielånet får man ikke gjort så mye med, men alt det andre?

- Leiligheten dere leier. Hva betaler dere i mnd.? Kan dere finne dere et rimeligere alternativ?

- Mat. Hvor handler dere maten? Spiser dere opp maten dere kjøper? Velger dere dyre alternativer? Spiser dere mye ute? Planlegg bedre.

- Klær. Hvor handler dere? Trenger dere alt tøyet dere handler? Siden dere arbeider i helsevesenet stiller kanskje jobben med arbeidstøy?

- Reise. Hvor mye reiser dere? Kan dere kutte ned eller velge rimeligere hoteller og reisemål?

- Bruker dere bilen mye? Kan dere gå eller sykle mer? Kanskje samkjøre med en kollega?

- Elektronikk og duppeditter. Mange nye elektriske artikler?

- Interiør. Velger dere Tannum møbler framfor IKEA?

Ta kontoutskrift fra siste måneden og se hva dere bruker pengene på. Kartlett forbruket først, se deretter hvor dere kan kutte ned på forbruket.

[AnonymBruker]

Ble litt feiltasting i stad. Rettelse følger:

Ta kontoutskrift fra siste måneden og se hva dere bruker pengene på. Kartlegg forbruket først, se deretter hvor dere kan kutte ned og gjennomfør kuttene.

[juliane]

Hvis dere kommer rett fra studenttilværelsen burde det jo være ganske så greit å fortsette samme standard som dere har hatt i årevis, og spare resten? Er leiligheten dyr får dere skaffe dere en billigere en, og er det virkelig nødvendig å skaffe seg ny bil?

Når det er sagt er det jo veldig vanlig med realkausjon for de siste 10%. Vi kjøpte leilighet i sommer og mine foreldre står som kausjonister for 10% av kjøpesum + de ekstra 80.000 vi lånte for å pusse opp.

[AnonymBruker]

Vel vi begynte å jobbe i juli, så er jo ikke mange månedene vi har hatt inntekt - så de siste månedene har vi spart MYE. Under studietiden har vi derimot ikke klart å spare noe, med barn og fulltidsstudier har det ikke vært rom for mer jobbing enn det absolutt nødvendige for å klare månedlige utgifter.

Vi bruker minimalt på forbruk, ligger litt under SIFO sine estimeringer på forbruk. Det er ikke mulig å finne en rimeligere leilighet i byen vi bor i som har to soverom - som er et must.

Ferie har vi ikke hatt siden før vi fikk barn, så det er en ikke-eksisterende utgiftpost!

Vi har utbetalt om lag 44 000 netto i måneden, og regner med å klare å spare omlag 6000 kr per måned i snitt. Det blir ca 70.000 i året - og for å ha en egenandel på 400.000 må vi da spare i mellom 5 og 6 år... Kan ikke skjønne at normale forbrukere gjør dette for å ha råd til hus, som nesten er "en selvfølge" i Norge?

Hvor mye er normalt å klare å spare per år da? Vi tenkte liksom at 70.000 årlig var ganske bra, men dersom folk kjøper hus like etter endt utdanning må de jo spare omtrent det tredoble i året?

[AnonymBruker]

Ja, vi må ha ny bil. Ikke spiltter ny, så klart - men en som ikke er like dyr i drift som denne vi har nå. Den er for liten (clio), har ikke plass til både vogn og barn på samme tid - og den er veldig slitt og koster derfor utrolig mye å holde vedlike. Tror vi sparer på å kjøpe ny bil, på sikt i alle fall!

Vi lever omtrent som da vi var studenter. Og det synes jeg i grunn er veldig trist. Er evigheter siden jeg har kjøpt meg noen nye klær - hadde liksom sett frem til å ha råd til det nå som jeg ikke er student mer... MEn innser at det ikke blir noe shopping på årevis fremover!

Kjøper det meste av barneklær og utstyr brukt. Alt vi har av møbler er fra Ikea... Så tror ikke vi er spesielt "lukseriøse" i stilen!

[AnonymBruker]

Vi har ikke foreldre som kan hjelpe oss økonomisk el som kausjoniter. Og det er vel mye av årsaken her, tror jeg... Men det må vel være mulig å ha råd til bolig uten rike foreldre?

Hadde vi ikke hatt 10.000 kr i husleieutgifter hver måned, kunne vi jo spyttet i 16.000 kr måneden på boliglån - og burde dermed fint være i stand til å betjene et boliglån. Problemet er bare at vi ikke får lån uten 10% i egenandel! Håpløst... Må i stedet kaste tusenvis av kroner ut vinduet i husleie i årevis...

[AnonymBruker]

De fleste som eier bolig i dag, kjøpte når boligprisene var laaaangt lavere enn i dag, og folk flest kjøper ikke en leilighet til 4 millioner i løpet av livet, og spesielt ikke rett etter studiene! Se på noe som er billigere..

[Grønt blad]

770 000 netto årslønn (etter skatt) fordelt på 12 mnd er i snitt 64 000 utbetalt i mnd. + barnebidrag

Har dere virkelig satt opp full oversikt over hva dere bruker pengene på?

[AnonymBruker]

Vi tenker ikke nødvendigvis å kjøpe for 4.mill. Men siden boiligprisene allerede i dag gjør at det så og si ikke er mulig å finne seg en bolig der vi jobber og derfor vil bo til under 3,2 mill - så er det ganske realistisk at vi kan trenge 4.mill om 5-6 år. Vi er jo ikke interssert i noen luksusbolig, vil gjerne ha et rekkehus - men gjerne 3-4 soverom så vi kan bli boende når neste barna kommer...

Problemstillingen er uansett mye den samme om vi skal spare til lån på 3 mill el 4 mill...

Banken anbefalte oss å ikke kjøpe noe til under 3,5 mill i dagens marked, fordi det da var lite trolig at vi kunne bli boende der på sikt. Skal sies at vi bor på stedet med høyest boligpriser i Norge, i alle fall nesten - og ønsker å bli boende her siden vi jobber her, jobber mye og lange vakter og gjerne vil bo nært arbeidssstedet.

[AnonymBruker]

He,he - har skrevet feil, så klart! 770 000 er BRUTTO årslønn! ;-)

[AnonymBruker]

Men dersom to personer har en samlet inntekt på 770 000, har de neppe 64 000 samlet utbetalt? Da må de i så fall ha temmelig høye fradrag på et eller annet sted.

Jeg tjener ca. 500 000, og har rundt 25 000 ut pr. måned etter skatt, det samme har min ektefelle. Vi har ett barn i barnehage, et ganske lavt huslån, studielån på ca. 200 000 samlet.

[Gjest Badabing]

Vi har akkurat det samme som dere i lønn. Vi begynte med en rimelig bolig. Jeg kan ikke se noen grunner til å kjøpe bolig til over 3 mill som første bolig. Det må da være bedre at dere kjøper en rimelig bolig nå, enn at dere venter 5 år og så kjøper en dyr bolig? Kan dere ikke heller selge den rimelige igjen om 5 år (antagelig har dere da også fått ekstra egenkapital, man gjør jo gjerne litt med en bolig på 5 år) og så kjøpe den dyre?

Vår har i alle fall økt i verdi med i alle fall 500.000 på de årene vi har bodd her, så kan vi se om det blir drømmeboligen etter hvert.

Skjønner heller ikke at dere klarer å spare så lite. Jeg sparte 15.000 i måneden en stund jeg sparte til noe spesielt, og da hadde jeg jo så klart de vanlige faste utgiftene mine (men ingen bil). Skjønner at ikke alle klarer så mye som det, men mer enn 6000 burde være mulig.

[AnonymBruker]

Samme AB som i #12: Boliger stiger ofte i verdi etter en stund, i hvertfall dersom man oppgraderer.

Vi kjøpte først en liten leilighet, solgte den to år senere, og tjente ca. 500 000 på den. Så kjøpte vi rekkehus som vi nå har solgt etter fem år der, og først nå har vi kjøpt enebolig til ca. 4 millioner.

[AnonymBruker]

Vi tenker ikke nødvendigvis å kjøpe for 4.mill. Men siden boiligprisene allerede i dag gjør at det så og si ikke er mulig å finne seg en bolig der vi jobber og derfor vil bo til under 3,2 mill - så er det ganske realistisk at vi kan trenge 4.mill om 5-6 år. Vi er jo ikke interssert i noen luksusbolig, vil gjerne ha et rekkehus - men gjerne 3-4 soverom så vi kan bli boende når neste barna kommer...

Problemstillingen er uansett mye den samme om vi skal spare til lån på 3 mill el 4 mill...

Banken anbefalte oss å ikke kjøpe noe til under 3,5 mill i dagens marked, fordi det da var lite trolig at vi kunne bli boende der på sikt. Skal sies at vi bor på stedet med høyest boligpriser i Norge, i alle fall nesten - og ønsker å bli boende her siden vi jobber her, jobber mye og lange vakter og gjerne vil bo nært arbeidssstedet.

Det er normalt at foreldre hjelper med å være kausjonister og/eller gir en større pengegave til ungene sine.

[AnonymBruker]

Men dersom to personer har en samlet inntekt på 770 000, har de neppe 64 000 samlet utbetalt? Da må de i så fall ha temmelig høye fradrag på et eller annet sted.

Jeg tjener ca. 500 000, og har rundt 25 000 ut pr. måned etter skatt, det samme har min ektefelle. Vi har ett barn i barnehage, et ganske lavt huslån, studielån på ca. 200 000 samlet.

Merk at det står NETTO!

Altså utbetalt beløp, etter at skatt, fagforeningsavgifter, fordel forsikringer, m.m. er fratrukket.

[AnonymBruker]

Jeg leide rimelig og sparte så mye jeg klarte i 6 år.

Det hele startet med at jeg solgte bilen for 60.000 kroner, og med disse og jevnlig sparing satt jeg 6 år senere med 500.000 kroner i egenkapital. I løpet av de samme årene økte årsinntekten min med 150.000 kroner, så med egenkapital og fast ok inntekt fikk jeg uten problemer lånt resten for å kjøpe en 2-roms leilighet i Oslo indre by til 2 millioner.

Med en klar plan og mål når man langt.

[lulle]

Litt av problemet deres når dere ikke eier egen bolig, er at der betare så mye mer skatt... Penger som jo ville blitt ekstra om dere hatdde hatt lån..

Jeg støtter derfor de som sier at dere bør kjøpe en enkel leilighet og ta opp lån fremfor å spare i 5-6 år for deretter kjøpe.

[effy]

Jeg skjønner at regnestykket blir vanskelig hvis dere skal gå fra å leie leilighet til å eie rekkehus/ hus. Det er vel mest vanlig å starte med en leilighet når man skal inn på boligmarkedet.

Jeg hadde heller kjøpt en leilighet nå i nærmeste framtid enn å skulle ventet i 5-6 år for å ha spart opp nok ek til hus.

[Envy]

Vi har bodd billig og spart, også var vi villige til å kjøpe leilighet i steden for hus, og til å ikke bo midt i sentrum

Litt rart at dere ikke har mulighet til å spare 10% raskere? Vi har riktignok ikke barn, men vi har 2 biler og ett studielån, jeg jobber som ekstra og har en ustabil inntekt, likevel sparer vi i snitt ca 10 000 i mnd, og har ca 650 000 utbetalt i året tilsammen.