hva gjør man når man er dypt uenig i oppdragelsen?

[AnonymBruker]

heisann:) Jeg er 21 år, har en veninne som fikk barn når hun var 20 år. Hun er egentlig en vannskelig person, veldig kranglete, veldig sta, veldig dirkete, ofte frekk, tenker lite på andre osv. mine og hennes foreldre varbekjente og de har alltid reagert på oppdragelsen min veninne har fått. Nå sitter jeg å reagerer kraftig på oppdragelsen datteren til min veninne får. Hva gjør jeg?

Min veninne er vannskelig å diskutere med og er vannskelig å komme med rolige råd til. Jeg ser for meg at om jeg sier noe om dette, så sier hun. Hva i helvette vet du om det å ha barn.. Og det er klart. Jeg har ikke barn, jeg vet jo i grunnen ikke mye.

Føler bare at denne ungen blir behandlet så veldig feil, vet ikkke helt hva jeg skal gjøre. Jeg har jo i grunnen ingenting med hvordan hun oppdrar sine barn, men jeg er jo hennes veninne, har jeg lov til å si noe? Eller skal jeg bare holde det inne?

Jeg vil jo det beste for begge to, og er veldig glad i dem begge. Hdde jeg sakt noe så hadde det ikke vært av typen: du er så jævla dårlig mor, sjerp deg. Men saklig, og forsiktig. Hva synes dere? skal jeg holde meg unna?

[Gjest badeand1]

hvorfor føler du at ungen blir behandla feil?

[AnonymBruker]

I bunn og grunn har du ingenting med hvordan hun velger å oppdra sitt barn. Men om det er flere ting som til sammen gjør at du føler at du svikter barnet om du ikke griper inn (men samtidig er det for lite til å ta kontakt med barnevernet), så kan jeg iallfall si for min del at jeg hadde vært villig til risikere vennskapet for å forsøke å hjelpe barnet. Jeg hadde ikke klart å sitte å se på at hun til stadighet var urimelig mot barnet sitt. Da hadde jeg heller gitt vennskapet på båten og så hadde jeg iallfall visst med meg selv at jeg gjorde det jeg kunne for barnet. Og så hadde jeg ringt barnevernet i tillegg. Men jeg hadde så klart tatt dette opp med henne så varsom som mulig og gjort det jeg kunne for å bevare vennskapet.

[Gjest Apophis]

Når du ikkje er eine forelderen til barnet har du lite du skulle sagt og det er ikkje din sak. Du kan selvfølgelig si det til ho, men vil det virkelig føre til noe annet enn krangling mellom dere?

Kan du komme med eksempler på hva du meiner ho gjør feil mtp oppdragelse og hva som gjør at du føler barnet ikkje blir behandlet rett?

[AnonymBruker]

Tja: Ungen hylgriner uten å få trøst når hun slår seg, fordi at hun ikke vil ha ei ppinglete jente som ikke tåler noe.

Moren går ut av leiligheten for å røyke når barnet er alene inne,altså ikke på noe terasse men tre etasjer ned og ut (blokk leilighet)

Hun er harhendt med ungen, ikke mishandling alts men harde tak i arm, harde tak når hun bades eller skiftes. Lar barnet gå med skitten bleie (alt for lenge, i mine øyne). Leker aldri med barnet, jeg føler ikke der er noen god kontakt mellom mor og barn.

Hun tar gjerne med barnet på besøk, sitter å prater med veninnene mens vi (veninner) går å ser etter barnet, leker med det, tar bort ting som kan være farlig osv.

Lar ungen få brus i tåteflaske (jeg synes det er helt sykt).Gir barnet sjokolade når barnet er sutrete. Om hun legger barnet og ungen ikke slutter å gråte går hunn inn med melkesjokolade, ungen sovner etterpå. JEg syens det er håpløst, men som sagt, jeg har ikke barn, har isttet mye barnevakt men har ikke barn.

Når de er på besøke føler jeg at hun rett og slett ignorere ungen, alt er som før hun ble gravid, men det er ikke det. Barnet går å tusser på gulvet i et hus der det kan være mye farlig.

Men det er vel ikke slik det skal være?

Wow, er så trøttog finner ikke lesebrillene mine nå så jeg sliter med å se linjene nå, sikkert masse skrivefeil og klønete utsagn, men jeg håper det gir mening..

Jeg vet jo at jeg ikke har rett til å si noe. men har fryteklig lyst. Jeg har jo ikke barn så foretll meg er dette vanslig? Å er det frekt av meg å påpeke at å lære et barn å såve med cola ikke er lurt?

[liv]

Barneverntjenesten... Høres ut som mor trenger litt foreldreveiledning

[johoo]

slettet

Endret 7. september 2011 av johoo

[LukaFrost]

Dette høres jo virkelig ikke bra ut. Men man skal trå varsomt i å fortelle andre hvordan de skal oppdra sine barn.

[kankankan]

Barneverntjenesten... Høres ut som mor trenger litt foreldreveiledning

Enig. Jeg er ikke den første til å hyle om omsorgssvikt osv, men dette er mer enn uenighet om barneoppdragelse. En uenighet forutsetter at begge parters syn ligger innenfor en akseptert norm. Det gjør ikke det du beskriver her. Jeg skal ikke definere hvorvidt det ER omsorgssvikt, det er opp til barneverntjenesten, men dette er definitivt en situasjon barnevernet bør inn og vurdere.

Jeg anbefaler deg å kontakte barnevernet og levere et anonymt tips. De er lovforpliktet til å undersøke alle tips som kommer inn. Det er det beste du kan gjøre for dette barnet. Å diskutere eller si ifra til moren fører nok ganske sikkert bare til at hun trekker seg unna og/eller blir sint, og da kan situasjonen forverre seg uten at noen er oppmerksomme på det.

[AnonymBruker]

Akkuratt, jeg føler vel barnevernet er litt vell drøyt. Selv om det nok kunne hjulpet. Er redd at om barnvernet komm inn i bildet ville hun motarbeidet dem. og det er jo ikke bra..

Dere stynes dette var ille? ike sant? for da sier jeg noe neste gang jeg ser henne. på en rolig, snill og ikke overlegen måte. Herregud, jeg vet jo ikke hvor vannskelig det er med barn, og det at jeg ikke har barn hindrer meg litt her føler jeg. jeg får finne utav det.

[Alice123]

Føler denne her viser det jeg føler for denne dama:

Ut i fra det du skriver, så tror jeg det ligger mye i det når du skriver "alt er som før hun ble gravid, men det er ikke det".

Det virker som mor ble gravid uten å være klar for barn. At ansvaret ble for mye og at det ikke ble som hun trodde. Og at hun derfor tar veldig mange enkle løsninger, da tenker jeg på godteri for å få fred (som er en lett løsning med helt fyfy!), at hun overser barnet og generelt ser ut til å bry seg lite om det (lar det være mye alene, ingen trøst, ingen kos eller lek, ikke hindrer barnet i å leke med farlige ting etc).

Dette er selvfølgelig ut i fra hva du skriver. Jeg kjenner jo ikke til situasjonen. I det minste røyker hun ikke inne med barnet, det er da godt.

Er barnefar med i bildet? Kanskje han kan hjelpe med avlasting, slik at mor oftere kan være den uansvarlige ungdommen hun vil være.

Om hun oftere kan føle seg fri og uten ansvar, kanskje hun blir en bedre mor i hverdagene?

[Gjest Gjest]

Enig med den som sa foreldreveiledning. Jenta høres ut som om hun ikke har noe å gi, fordi hun antakelig er på underskudd selv, og har vært det siden barndommen.

Hun kunne antakelig hatt god nytte av å bo på mødrehjem med barnet et år eller to. http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8drehjem

Sjansen for at du mister denne venninnen er stor uansett hva du gjør. Først fordi det blir for tungt for deg å se på dette med barnet, siden fordi hun ikke tåler at du sier fra og tredje fordi hun antakelig vil snu seg mot deg om du ringer barnevernet/sosialtjenesten.

Men om ti år kan det være at du får takk fra både henne og barnet.. Prøv å nå igjennom hos henne.