Bør han få vite om barnet?

[Gjest Gjest]

For to år siden ble mora mi uventet gravid på nytt. Faren min var mye i møter og slikt i en tid der så han var borte i en uke og kom ikke hjem før ei stund etter at mamma hadde funnet det ut. Hun prøvde å si det på telefonen, men faren min hadde en sur tone så hun orket ikke og ville heller overraske han når han kom hjem, men rett før pappa kom hjem så døde hun i en ulykke.

Jeg så hvor nedbrutt han ble etter det så jeg hadde ikke hjerte til å fortelle at hun var gravid for den ufødte døde jo også.

Nå har det jo godt ei stund. Bør jeg fortelle han at han egentlig skulle hatt en til unge? Eller bør jeg bare la det forbli en hemmelighet? Jeg er usikker på om det bare skaper enda mere sorg.

[Mamma1]

Er det noen sjans for at han kan finne det ut? Viss ja, da hadde jeg fortalt det..

[Gjest snoopy_93]

Jeg ville fortalt det til han og forklart at hun ikke turte å si noe fordi hun følte at han hadde en sur tone når de snakket sammen i telefon og at hun ville overraske han når han kom hjem.

[AnonymBruker]

Jeg ville fortalt det. Sannheten kommer alltid for en dag, og uansett, så har alle godt av å høre sannheten selv om den er vond... Jeg syns faktisk at han har rett til å vite dette. Syns det er rart at han ikke fikk vite det da hun døde, for da pleier de å undersøke liket og finner ut av litt av hvert ...

[Gjest luri]

Trist å høre, TS.

Sikker på at han ikke vet det? For slikt sjekker jo legene? Kanskje han heller har latt være å fortelle deg det, for at du ikke skulle bli enda mer lei deg?

Synes du skal si det til han, om han ikke vet det bør han få vite det. Moren din ville sikkert også at han skulle vite.

[Rainbow]

Hmmm, jeg ville i hvert fall ikke sagt det med at hun syns han hadde en sur tone. Da får han jo ekstremt dårlig samvittighet!!!

[chr1989]

Jeg ville fortalt det til han og forklart at hun ikke turte å si noe fordi hun følte at han hadde en sur tone når de snakket sammen i telefon og at hun ville overraske han når han kom hjem.

Da ville han jo fått det enda vondere... Jeg er usikker på om jeg synes han burde vite det eller ikke... Jeg kjenner jo ingen av dere... Men som noen sier her kan det jo være mulig han vet det? Kondolerer i alle fall masse for dere begge. Trist situasjon dere sitter i..

[Gjest "gjest"]

Hvorfor i huleste har du ikke sagt noe til ham før? Du kan jo ikke beskytte ham mot livet hans.

[AnonymBruker]

Klart han må få vite det! Det skulle da bare mangle.. synes faktisk det er ganske respektløst av deg å holde dette skjult for ham.

Men jeg skjønner ikke helt hvorfor han ikke fikk vite dette da hun døde? Det er faktisk vanlig at de oppdager sånne ting da etter et dødsfall og da informerer de selvsagt familien.!??

[Gjest nupp]

Jeg ville fortalt det til han og forklart at hun ikke turte å si noe fordi hun følte at han hadde en sur tone når de snakket sammen i telefon og at hun ville overraske han når han kom hjem.

det kalles å strø salt i såret!

[Gjest nupp]

jeg hadde latt det være. er så mye unnødvendig folk forteller etter dødsfall. om det ikke har noe å si for framtiden, la det ligge. jeg ble sint etter at pappa døde. så mye unødvendig som ble sagt

[Paprica]

Han bør vite det. Men man kan si det på en forsiktig måte!

[Gjest Adriane]

For to år siden ble mora mi uventet gravid på nytt. Faren min var mye i møter og slikt i en tid der så han var borte i en uke og kom ikke hjem før ei stund etter at mamma hadde funnet det ut. Hun prøvde å si det på telefonen, men faren min hadde en sur tone så hun orket ikke og ville heller overraske han når han kom hjem, men rett før pappa kom hjem så døde hun i en ulykke.

Jeg så hvor nedbrutt han ble etter det så jeg hadde ikke hjerte til å fortelle at hun var gravid for den ufødte døde jo også.

Nå har det jo godt ei stund. Bør jeg fortelle han at han egentlig skulle hatt en til unge? Eller bør jeg bare la det forbli en hemmelighet? Jeg er usikker på om det bare skaper enda mere sorg.

2 år er lenge. Det er vanskelig å gi råd i slike situasjoner, men... Du har ventet 2 år. Faren er der for at pappaen din vil føle at du har ventet for lenge med å fortelle. At å fortelle det nå, på en måte vil forsterke sorgen og på sett og vis ta fra ham kona si på nytt, men denne gangen også med et ufødt barn i magen.

Hva slags ulykke hun døde i, har vel også litt å si. Jeg mener ikke at du skal fortelle oss. Men mer at du vet selv hva som skjedde i etterkant. Om hun ble obdusert osv. Ble hun det, oppdaget de graviditeten, og i såfall er din far informert allerede.

Til slutt vil jeg si, at hvis du tror dette er noe som vil gnage på deg gjennom årenes løp. Dette at du vet hun var gravid, men ikke har fortalt pappaen din - da skal du snakke med ham nå uansett. Dette er det bare du som vet. Og du kan jo nærme deg temaet forsiktig. Begynne med å snakke om mammaen din, det som skjedde, sorgen, tapet.

Jeg håper du finner ut av det. En utrolig trist situasjon for dere begge. Og selv om det er 2 år siden, vil jeg si at jeg føler med deg i sorgen. Tapet av en mor er fryktelig tungt, og viten om at du også mistet et kommende søsken gjør ikke tapet lettere å bære. Sender deg varme klemmer og håper du finner en måte å snakke med pappaen din på, hvis det er viktig for deg.

[Gjest Apophis]

Eg trur ikkje eg hadde fortalt det om det var meg i den situasjonen. Det er gått TO ÅR og strengt tatt trur eg det vil gjøre vondt verre og sorgen tyngre. Om det skulle komt fram, burde det komt fram mye tidligere.

[Husfrua]

Jeg hadde ikke sagt noe. Det har gått for lang tid, og vil ikke gjøre noe fra eller til uansett.

[Gjest Marianne]

Jeg antar at han vet det, men ikke har villet si noe til deg pga at han ikke vil at du skal vite du har mistet både en mor og ett søsken.

Om du skal snakke med han om det eller ei kommer egentlig helt an på om du har behov for å snakke om det med noen syns jeg. Han har mistet konen sin, men du har mistet moren din og trenger du å snakke med han så gjør du det uavhengig av hvor lenge det har gått siden dette skjedde.

Jeg hadde syns det var ekkelt at jeg var den eneste som viste og hatt behov for å si "det er litt rart å tenke på at jeg kunne hatt en bror eller søster på x antall år nå" osv. Det med at han var så sur ville jeg derimot ikke sagt noe om, men jeg ville sagt det som om jeg antok at han visste og heller sagt "å hun ville vel ikke fortelle det på telefon da" om det viser seg at han ikke vet det.

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men du har mistet moren din og faren din er først og fremst faren til ett sørgende barn før han er sørgende enkemann og blir det hardt for han å høre det hvis du trenger å snakke om det, så gjør det det.

*Klem*